En fremmed i sin egen by

Den laveste politiske fellesnevner er menneskenes egen opplevelse. Det spiller ingen rolle hva politikerne sier hvis det strider mot individets egen sanseopplevelse og erfaring. Den svenske forfatteren Thomas Nydahl har noen interessante observasjoner om Malmø, den byen han ble født og vokste opp i. Det er ikke lenger hans by. Det skyldes ikke frykt for forandring eller det fremmede. Nydal har reist i Midtøsten og Nord-Afrika. Men det er ikke det han opplever i Malmø: det er en by i oppløsning, der menneskene ikke utgjør noen helhet, der det ikke finnes noen bånd mellom det som var og det som er.

Den samme polaritet finnes i dagens Oslo: I sørøst forvandles forstedene til innvandrerbydeler. Også sentrum endrer karakter. Hva gjør den politiske eliten? Den bygger nye byer hvor problemene ikke eksisterer: et besøk i Nydalen er et besøk i fremtiden. Her er pene parker, anlegg langs elven, og unge, ambisiøse mennesker på BI, og i media- og it-bedrifter. Det er “far from the madding crowd”: ikke noe av den uroen og oppløsningen som preger bybildet i sentrum.

Oslo skal øke med over 200.000 mennesker de nærmeste år. Det tegnes fjordbyer og museer. Men hva med menneskene og byen? Det ligger noe drømmende virkelighetsfjernt over disse visjonene. Nydahls beskrivelse av Malmø virker mer presis:

Malmö är nu en global by, genomblåst av de “ideal” som tror att människor kan bygga ett liv på socialbidrag, som låter traditioner och arv monteras ner därför att de inte passar tidens krav på lydnad och likriktning, en global by som kring Arbetets ära skapar en fyllecell, en narkotikaklassning och en ångestcentral, som tror att framtiden kan skrivas i neon när allt blivit svart-vitt, och som med tunga vapen och sprängmedel låter den ena maffian bekämpa den andra, samtidigt som centrifugalkraften förminskas av de dunkande diskotekrytmerna… ack nej, Malmö finns inte ….

Hvordan reagerer de innfødte når de blir fremmedgjort i sin egen by? Trekker de seg tilbake, inn i seg selv og søker sine? Flytter de ut av byen? Oslo er Norges eneste storby. Det vil være vanskelig å skjule hva som foregår. Nydahl gir oss en idé om et språk som kan beskrive den nye virkeligheten.

Finns Malmö? Eller er det bara en f.d. skånsk hägring i den allt vidara öknen?

Av THOMAS NYDAHL

Kan man åka till sin födelsestad och bli glad över återseendet? Jag kan det inte. Malmö är en stad som jag för alltid stötts bort av – och som jag i min tur stött bort. 1982 lämnade jag Malmö efter trettio år. Jag föddes på Sevedsplan där min familj bodde i en påver enrummare, kom 1958 till det nybyggda förortshuset på Lorensborg och stannade där till 1969 då jag med bästa vännen flyttade till egen lägenhet på Gamla Väster. Familj bildade jag 1972 och bodde under åren fram till 1982 på Lindängen, Nydala och Bellevuegården.

Idag vandrade vi från Värnhemstorget till Möllan och tillbaka upp till Centralen. Det tog fem timmar med fikapauser och lunch på Restaurang Nyhavn på Möllan. Jag befann mig i det arabiska Malmö, vattenpipornas och den svarta ekonomins Malmö, slöjornas, hamas och om-gud-vill-Malmö.

Jag trivs inte där. Jag är en främling där men saknar främlingens nyfikenhet, den jag hade under resorna i Israel/Palestina och Libyen. I Malmö vill jag inte vara en främling. I Malmö vill jag vara jag. Det är jag inte i Malmö. Malmö är inte en stad ens. Malmö är en vistelseort. Det är en atomiserad och sönderslagen husmassa och en folksamling som tänjs ut i sina egna beståndsdelar, där individerna är främmande för varandra, parallellt lever och befinner de sig i livet men ändå i osynlighet, beslöjade, bakom ridåerna och murarna, inneslutna, inkapslade…

Bussarna, skriken, spektaklen, människomassorna, tingel-tanglet, mobilringningarna, de sammanpackade anhopningarna av kroppar, det motbjudande och det bortstötande.

Efter nio timmar var jag hemma igen. Hemma i hemlösheten och hemma i mig själv. Rotlös men med en rottråd, starkare, lite fastare förankrad…

Det kommer att dröja länge innan jag ens tänker tanken att Malmö finns. Och jag vet då att jag ljuger för mig själv. Igen. Malmö finns nämligen inte och har inte funnits på mycket länge. Den stad som hette Malmö är nu en global by, genomblåst av de “ideal” som tror att människor kan bygga ett liv på socialbidrag, som låter traditioner och arv monteras ner därför att de inte passar tidens krav på lydnad och likriktning, en global by som kring Arbetets ära skapar en fyllecell, en narkotikaklassning och en ångestcentral, som tror att framtiden kan skrivas i neon när allt blivit svart-vitt, och som med tunga vapen och sprängmedel låter den ena maffian bekämpa den andra, samtidigt som centrifugalkraften förminskas av de dunkande diskotekrytmerna… ack nej, Malmö finns inte.

Finns Malmö? Eller er det bara en f.d. skånsk hägring i den allt vidara öknen?

rogerh.myopenid.com

Mange blir fremmedgjort i dag. Vi blir presset ut av områder hvor landsmenn har bodd i århundreder. Nordmenn og svensker står måpende og iaktar forandringene, og virker ikke til å forstå noe av det som skjer.

Deriomot virker det som amerikanerne begynner å forstå hva som foregår. Ifølge en artikkel i Ammoland setter salget av våpen og ammunisjon i USA stadig nye rekorder. I august var det 1,074,757 bakgrunnsjekker på personer som kjøper våpen, og totalt 9,076,205 for hele 2009. Antall våpen solgt er enda høyere enn antall bakgrunnsjekker, fordi mange kjøper flere våpen.

Totalt er det nå 355,029,250 våpen i USA, eller 1,17 våpen for hver person. Interessant nok så faller også kriminaliteten i USA, samtidig med at tilgangen til våpen øker dramatisk.

Her er artikkelen:

Data released by the FBI’s National Instant Criminal Background Check System (NICS) reported 1,074,757 checks in August 2009, a 12.3 percent increase from the 956,872 reported in August 2008.

So far that is roughly 9,076,205 gun bought this year! The total is probably more as NICS background checks may cover the purchase of more than one gun at a time.

This latest jump in background checks show that Americans are solidly in-favor of keeping firearms in the hands of law abiding citizens and clearly shows that proponents claiming the USA wants more gun control are blatantly wrong.

Gun Owners Say No to Gun Conrtol with their Wallets
The increased trend of Americans buying firearms at a record pace was once thought to be a one time fluke caused by fears of the new Obama administration expressed lust for more gun control. But now 10 months in and the wrongly named “fear buying” has now become the norm as law abiding US citizen exercise their constitutional right to keep and bear firearms by the millions every month with no sign of slowing down.

1.17 Guns for Each Person
Conservative estimates of legally owned guns in the USA put the number at 355,029,250 million guns in the USA. That is 1.17 guns for everyone in the USA and if you listen to the liberal press they are all assault weapons. God bless anyone who tries to invade the USA…

Crime Rates Falling
The most stunning in all of this is that we have not seen an increase in crime, murder rates have fallen across most of the USA and Americans have shown that they can be trusted with firearms ownership. This is directly in contrast to what the national media and gun control supporters would have us believe.

http://www.ammoland.com/2009/09/04/1000000-guns-added-to-american-homes/
Jan Hårstad

@rogerh. Takk for opplysningene. Måtte de være opptakten til en debatt om hva som skjer inni USA for de som hamstrer våpen og ammo er hellig overbevist om at det snart vil bli bruk for dem.
US Army patruljerer nå gatene i mange av USAs byer.
AnteBergan

Apropos amerikansk kriminalitet,

i kapittel 4, Where have all the criminals gone, i bestselgeren “Freakonomics” skriver de to forfatterne om hvordan kriminalstatistikken på 90-tallet i USA gjorde en, for samfunnsforskerne, uforståelig usving.

Frem til midten av 90-tallet så man en kolossal stigning i ungdomskriminaliteten. Kriminologer og sosiologer spådde Armaggedon i nær fremtid.

Men, i andre halvdel av tiåret falt tung ungdomskriminalitet dramatisk – tilbake til nivå man ikke hadde sett siden 50-tallet.

Ingen forstod noe. Hva hadde skjedd?

Stikkord: Roe vs Wade.

Ja, riktig. Abort. Hevder forfatterne.

Når abortretten ble en realitet tidlig på 70-tallet steg abortratene kraftig, og de som mest av alt tok abort, var den sosiale underklasse – nettopp den gruppen foreldre som produserer flest kriminelle barn.

Med andre ord, abortretten fungerte som et de facto eugenetisk redskap. Liberalerne fjernet kriminelle fra gata uten at de visste at de gjorde det.

“Nydal har reist i Midtøsten og Nord-Afrika. Men det er ikke det han opplever i Malmø: det er en by i oppløsning, der menneskene ikke utgjør noen helhet, der det ikke finnes noen bånd mellom det som var og det som er.”

Som konservativ er man opptatt av kontinuiteten i samfunnet. Det som skiller meg som konservativ fra meg som liberaler er nettopp at jeg ikke lenger anser en slik kontinuitet som en selvfølge.

Britene sier at det tar tre generasjoner å lage en bra plen og tre generasjoner å lage en gentleman. Det tar ikke tre generasjoner å ødelegge en plen. Det er den belastendende innsikt vi konservative må leve med.

Som liberaler var jeg platoniker. Jeg tegnet verden fra ideer og ned. Mao, jeg startet med det perfekte og ville reprodusere det på jorden.

Nå tegner jeg fra jorden og opp – med klar visshet om at til den idelle sfære kommer byggeren aldri. Dette er en langt mer organisk, en langt mer ydmyk posisjon. Langt mindre pretensiøs. Her er det ikke den menneskelige vilje som kontrollere og regisserer verden. Tverimot, må viljen innordne seg tyngdelover, ikke søke å oppheve dem.

Sponheim våkner i disse dager opp som en knust mann; den tragiske helten som prøvde å kommandere omgivelsene, men som tilslutt, som alle tragiske helter, blir gruset av et gjespende univers som ufortrødent maler videre.
SpacemanSpiff

Totalt er det nå 355,029,250 våpen i USA, eller 1,17 våpen for hver person. Interessant nok så faller også kriminaliteten i USA, samtidig med at tilgangen til våpen øker dramatisk.

Når folk begynner å kjøpe sitt andre våpen, så tror jeg ikke det er av den største betydning. Tross alt kan de fleste bare skyte med en av gangen. Den norske befolkningen er jo også relativt godt bestykket, men inntil nylig har vi ikke vært så veldig utsatt for alvorlig kriminalitet. Her behandles vi som har en kanon i klesskapet som kriminelle allerede og får tredd en ny våpenlov ned over hodet i disse tider som forbyr våpen som ser for militante ut, selv om våre myndigheter veit inderlig godt at de som tar livet av noen prøver å unngå å bruke sitt eget våpen.

Amerikanerne på sin side er sykelig opptatt av at våpnene ikke skal være registrert noe sted, fordi det kan hende de må gjøre militærkupp mot sine egne myndigheter. Har hatt gleden av å diskutere litt med noen våpenentusiaster fra USA og argumentet som vender tilbake var at når Hitler kom til makten så stod våpenkontroll høyt på lista. Dette skal ikke få skje i USA.

Det var en som sa en gang:

no one will come between me and my guns. Not now, not tomorrow. No one! og vi husker jo Charlton Hestons From my cold dead hands

En mellomting kunne gjort seg.