Trykkefrihedsselskabet og Islam-kritisk nettverk arrangerte seminar i Landtingssalen på Christiansborg lørdag 26. september under tittelen: The Fate of Infidels in Muslim-dominated Societies. Flere av foredragsholderne kunne ikke filmes etter fotograferes av sikkerhetsgrunner. Her følger et referat, noe lapidarisk på visse punkter, men like fullt et riss av problemstillingen som er enorm i sine implikasjoner:
Åpning ved Lars Hedegaard: Ytringsfriheten har aldri vært under større press.
Patrick Sookhdeo: The Fate of Christians under Islam:
Nylig ble 60 Dinka drept i Sør-Sudan. En major i SPLA antydet at det kunne være vold som var initiert av Khartoum: De bruker Noor-stammen for å destabilisere regionen før folkeavstemningen om Sør-Sudan skal bli selvstendig.
Drap på kristne i Egypt og Pakistan.
I Nigeria var jeg nylig på synoden i den anglikanske kirken i landet: det er en intensitet i volden. Mange er blitt drept. I min egen hjemby ble presten halshugget.
Ett gjennomgående trekk er et økende voldsnivå mot kristne.
Vi kan definere fem områder:
Samtidens islam har gjennomgått en massiv forandring siden 1979. Klassisk islam trengte en fornyelse, og den fikk man ved å gå bakover i tid. Den prosessen skjøt fart samtidig som den muslimske verden gikk inn i sitt 15. århundre. Mange muslimer mener at det vil bli det siste: at islam vil gå seierrik ut og det ligger eskatologiske forestillinger til grunn: om mahdiens gjenkomst og de siste ting og tider.
Den islamske verden er delt mellom Iran og Saudi-Arabia Det er en indre konkurranse/rivalisering. Men det forhindrer ikke at de deler antiamerikanske og antiisraelisme. Disse anti-følelsene fungerer som katalysatorer for deres egne motsetninger og fyller helt bestemte funksjoner. Antipatiene går langt ut over konkrete ankepunkt eller klagemål. USA og Israel inngår så og si i disse landenes verdensbilde, de er tildelt en rolle, og hvordan den muslimske verden reagerer på en konkret sak har like mye å gjøre med disse interne faktorene som selve saken: man kan si de interne faktorene har større betydning. Det gjør det vanskelig å drive politikk og diplomati. Vesten må regne med et antall x-faktorer som er helt uforutsigelige.
Vesten er så og si utlevert til prosesser til det har liten innflytelse på og forstår lite av.
Eksempelvis: Tidligere er kristne og jøder blitt klassifisert som Bokens folk, men i økende grad blir de omtalt som vantro, og som sådan kan de drepes.
Mens disse tektoniske forandringer mot økende religiøsitet har foregått i den muslimske verden har Vesten hengitt seg til en materialisme uten sidestykke. Vesten har vanskelig for å ta åndelige verdier og utfordringer alvorlig. Det gjør Vesten ute av stand til i det hele tatt å forstå en religion som er noe mer enn en religion i vanlig forstand, som mer ligner et system, at altomfattende system i likhet med de totalitære ideologiene i det 20. århundre.
En kompliserende faktor: USA og Vesten engasjerte seg i muslimske land etter 9/11. Muslimene oppfatter og påberoper seg at de blir angrepet. Vesten er vankelmodig, tafatt, og kan ikke bestemme seg og mister momentumet.
Nasjonalisme
Det foregår nå en massiv reaksjon på globaliseringen. Det er en tilbakeskuende reaksjon, man griper tilbake til fortiden.
De fleste kriger vil i fremtiden bli interne; kultur- og religionskriger.
En kjent britisk politiker har spådd at Europa i 2030 vil være i konflikt både internt og eksternt.
Muslimske land kvitter seg med vestlig påvirkning. Irak har vedtatt en grunnlov som ikke tar utgangspunkt i borgerne og deres rettigheter, men i gruppen. Ikke bare det – visse grupper er ikke med, som de kristne: man definerer folk ut fra etnisitet – kurder, araber, og religion – shia og sunni. Det skaper noen helt bestemte samfunn der minoritetene er ubeskyttede, og de må flykte.
Nasjonalismen antar juridiske former: I fjor endret Indonesia grunnloven og fjernet visse rettigheter. Samme prosess foregår i Malaysia. Flere og flere land gjør det samme: hvis vi skal bevare våres egen identitet, må vi foreta oss noe for å beskytte den.
Religiøst motivert vold. En advarsel jeg kom med i 1991 om fare for islamsk terror ble avfeid: det var ikke noe som het islamsk terror.
Vesten er engasjert i kriger, men ikke opptatt av å beskyttee minoritetene i disse landene. Amerikanerne har ikke foretatt seg noe for å beskytte de kristne i Irak mot angrep med katastrofale konsekvenser for de kristne.
Det samme skjer i mange andre land: Pakistan, Malaysia, Nigeria – og Vesten løfter ikke en finger, heller ikke kristenheten og kirken I Vest.
Vi ser dobbeltmoralen: vestlige misjonærer utstyres med sikkerhetsopplegg, men det er ingen omsorg for de innfødte kristne.
Denne svikten vil få store konsekvenser.
Vi ser allerede tegn til at terroren mot de kristne blir støttet av staten: våpen som er brukt har vært militære.
Samtidig vet vi at sharia er diskriminerende overfor ikke bare kristne og annerledestroende, men også kvinner og barn.
Jeg vet hva jeg snakker om. Jeg ble selv født muslim, og omvendte meg da jeg studerte arkitektur.
I mitt hjemland Nigeria har 12 av 19 stater erklært sharia.
Diskriminering:
Vi lever i et rettssamfunn som beskytter alle. I muslimske land ser man ikke noe behov for å ha lover som omfatter og beskytter kristne. I Pakistan er vitnemålet til en kristen verdt halvparten av en muslimsk manns.
Disse menneskene er under press og må spørre seg selv: kan vi overleve?
Det sekulære begrepet ”borger” forsvinner, og menneskene defineres i religiøse termer. Det blir svært vanskelig for de som ikke tilhører en bestemt religion.
Dette er en forverring man kan konstatere I mange land og det er viktig at vi tar den alvorlig. Det handler om langt mer enn økonomi.
Bat Ye’or:
The Experience of Dhimmitude; the concept and its manifestations.
Slik som det 20. århundre ikke kan forstås uten å kjenne kommunisme, nazisme og fascisme, kan det 21. ikke forstås uten å forstå betydningen av ordet dhimmitude.
Dhimmitude er en struktur som er bygget inn i islam, den er forbundet til det sosiale, økonomiske, religiøse – og er permanent.
Dhimmitude er forbundet med jihad, man må kjenne den ene for å forstå den andre.
Bibelen består av flere bøker satt sammen over tid. Koranen derimot er final, endelig, Allahs ord, og kan hverken kritiseres eller endres.
Karaktertrekk:
Jihad føres mot ikke-muslimer, som ikke har rett til liv. Budet – Du skal ikke drepe, gjelder bare muslimer.
Jihad blir ført for å erobre og beseire ikke-muslimer: Ikke-muslimer innrømmes retten til liv bare hvis de underkaster seg og aksepterer muslimenes herredømme. Da omfattes de av den muslimske toleranse, som er et annet ord for underordning. Dette er dhimmitude. En klar rangordning.
Når vi aksepterer og sier at islam er tolerant, så har vi underhånden akseptert rangordningen, for det finnes ingen likeverd eller likebehandling innen islam: toleranse forutsetter underordning. De politikere og andre som gjentar at islam er tolerant er med å spre en myte: de har aksepterte de omvendte verdiene, og toleranse på islams premisser.
Bassam Tibi sier det slik: rettigheter finnes bare mellom muslimer. Toleranse eksisterer bare overfor ikke-muslimer, hvis de underorder seg.
Skyldfølelsen: Hvis vestlige stater går til krig mot eller i muslimske land blir det oppfattet som om de har provosert krig ved å krenke Allah. Ikke-muslimer som motsetter seg erobring er skyldige per definisjon. De motsetter seg Allahs vilje.
Tester
Det finnes tester på dhimmitude som viser om man godtar underordningen. En effektiv test er blasfemi: å angripe ytringsfriheten har sendt sjokkbølger gjennom vestlige samfunn. Få ting har skapt mer frykt, især blant dannede lag. Uansett hva man måtte mene så har alle fått med seg muslimenes vrede, og at det ikke-muslimske samfunn risikerer å utløse dette sinnet hvis de foretar seg noe som muslimene ikke liker.
Spørsmålet som ligger i alles bakhode enten man er sivil borger eller profesjonell på jobb: ”Er det verdt prisen?” (Når man tenker på bråket etter Muhammed-tegningene, fatwaen mot Sataniske Vers og attentatet på William Nygaard, rettssaken mot redaktør Kristin Moody fordi hun våget å bruke bildet av en sint muslimsk demonstrant på forsiden av bladet Memo, og uttallige andre stor og små hendelser, så vet man svaret: folk tenker seg om mer enn en gang. Det er plassert en renneløkke rundt halsen på hver og en av oss, og den kan strammes etter forgodtbefinnende.)
Det er denne dynamikken som Bat Ye’or kaller dhimmitude, vi tilpasser oss og sklir umerkelig over I en underlegen posisjon. Denne selv-dhimmifisering er et frapperende fenomen: den skjer mens man tilsynelatende står ”stille”.
Jizya
Dhimmier betaler en skatt til muslimske myndigheter. Det er i virkeligheten snakk om beskyttelsespenger. De kristne I Irak har betalt jizya. Kravene har vært så høye at menighetene har satt seg i gjeld. En biskop sa omsider nei. Han ble kidnappet i februar 2008 og funnet halshogd.
Vestlige regjeringer har gjennom årene betalt store beløp til feks. palestinske organisasjoner og mye tyder på at de oppfatter dette som en form for beskyttelsespenger. Dette blir enda tydeligere når man vet at flere vestlige regjeringer inngikk avtaler med palestinske terrorgrupper om at de skulle få være i fred hvis de unnlot å aksjonere på deres territoriuim. Feks. Frankrike gjorde en slik avtale.
Talende tauhset
Obama og Peres lovpriser arabisk-muslimsk sivilisasjon. Men vi hører aldri at muslimske ledere hyller den jødisk-kristne kulturen.
Tvert om forsøker Konferansen av islamske stater (OIC) å få definert kritikk av islam som en forbrytelse mot menneskeheten.
Ondskapen – Det Onde - finnes bare i Vesten.
Ydmykelse
Det er ikke nok med underkastelse, ikke-muslimer må også ydmykes. Den stadige fremhevelsen av hvor mye Europa skylder araberne og islamsk sivilisasjon skal vise europeerne at deres bedrifter skyldes islam. Islam må til syvende og sist være øverst.
Dhimmitude fordrer et kulturelt hukommelsestap: ikke bare skylder Europa araberne mye, i det islamske verdensbilde er Bibelen en forfalsket utgave av Koranen.
Selv om islam kom 600 år etter kristendommen så har islam begreper om at alle mennesker egentlig er muslimer, de ikke-troende vet det bare ikke. De må bringes tilbake til folden. Slik er også Bibelen en falsk utgave, og Abraham er egentlig muslim.
De som sier at de samme skikkelsene forekommer I Bibelen og i Koranen har ikke fått med seg dette punktet: den kristne misjonsbefalingen overgås langt av den islamske verdensanskuelsen som er retroaktiv: Den opphever alle andre profeter og frelsere og fortolker dem inn i en islamsk åpenbaring.
Alle mennesker må kalles tilbake til den opprinnelige religonen – og den endelige: islam.
Et spørsmål fra salen om det arabiske språkets betydning for islam.
Sookhdeo:
Det skjedde en islamisering av språket i takt med religionens utbredelse og med språket kulturen.
Malaysia: muslimer hogg hodet av en ku og paraderte den gjennom et hindu-område.
Islam skiller ikke mellom sivilsamfunn, kultur, religion, territorium, borger, stat - disse distinksjonene gir ingen mening innen islam.
Spørsmål fra salen: hvorfor når ikke nyheter om forfølgelse av kristne opp?
Sookhdeo:
Nyhetene finnes, men når som du sier ikke opp. De kan jo ha negative konsekvenser. Bestemte nyheter er blitt sensitive, og må behandles ut fra mange hensyn. Det reiser spørsmål om selvpålagte begrensninger på ytringsfriheten i Vesten. Vesten fører feks. for tiden krig i muslimske land, det rommer faren for negative koblinger.
Når det gjelder ”hensyn” så må jeg si at det som skuffer meg mest er kirken i Vest: Den opptrer rasistisk.
Kirken ofrer de kristne i muslimske land på alteret til den interreligiøse dialogen.
Bat Ye’or:
Språk er viktig for å spre dhimmitude. Den jødisk-kristne kulturen fremstilles nå som bare ett element i Europa. Arabismen settes på samme nivå som den kristne kulturen, og dette er det samme som å slå dørene på vidt gap for sharia.
Denne prosessen vil akselerere hvis Tyrkia får bli medlem av EU.
OIC har som sitt program å forene alle verdens muslimer i en ummah. Denne reislamiseringen pågår over alt.
Sookhdeo:
Landene i Midtøsten har tjent enormt på oljen, og har brukt rikdommen ikke til utvikling, men til å spre islam: til å bygge moskeer og misjonering.
De må hele tiden vurdere hvordan de skal investere rikdommen. De kan omgå renteforbudet ved å investere i eiendom og aksjer.
I noens hoder er det nå islams tur: De ser på finanskrisen og sier: marxismen slo feil, kapitalismen slo feil. Det eneste som gjenstår er en sharia-basert økonomi.
Kirkens store svakhet er at den ikke kan formulere noe alternativ til denne utfordringen/trusselen.
Vi er gisler av vår egen energi-avhengighet. Behovet for olje går foran vår moralske verdier.
Flemming Rose:
Noen muslimer i Vesten ”ser” ikke de andre rundt seg, men ser dem som
De andre, og betrakter seg selv som majoritet – med rett til å bestemme. De har vanskelig for å akseptere rollen som minoritet.
Ye’or:
De ser ned på de kristne og har en plikt til å underlegge seg den ikke-muslimske verden. Flertallet forstår ikke sekulariseringen.
For muslimer må politikk og religion utgjøre et hele, det samme gjelder lovene, det finnes ikke noe som heter ”rett” i seg selv.
Det finnes ikke likhet mellom religioner og mennesker.
Kulturene må derfor underordnes sharia og religion.
Sookhdeo:
Islam er en flertallsreligion, basert på kommuniteter, på gruppen, ikke individer.
Muslimene i Europa sier: ja, vi vil la oss integrere, men som kommuniteter, som gruppe, ikke som individer. Vi vil utvikle parallellsamfunn og det må dere akseptere for hva det er.
Men de muslimske samfunn I Europa er fragmenterte – det finnes et stort meningsspekter. Den virkelige kampen utkjempes innen islam og blant muslimer. Hvilken vei skal de velge?
Det finnes en voksende skare som sier: ”Vi ser fordelen av et sekulært samfunn”.
Det er viktig ikke å skyve dem fra seg.
Takk for dette, kjempefint at det dekkes.
Bat Ye'or har skrevet dette om dhimmitude:
"The civilization of dhimmitude does not develop all at once. It is a long process that involves many elements and a specific mental conditioning. It happens when peoples replace history by myths, when they fight to uphold these destructive myths, more then their own values because they are confused by having transformed lies into truth. They hold to those myths as if they were the only garantee for their survival, when, in fact, they are the path to destruction. Terrorized by the evidence and teaching of history, those peoples prefer to destroy it rather than to face it. They replace history with childish tales, thus living in amnesia, inventing moral justification for their own self-destruction. "
http://www.dhimmitude.org/archive/LectureE1.html
Og jeg synes dette er så talende, fordi det beskriver så godt dhimmitude som den mentale tilstanden den faktisk er. Vi ser ut til å være på full fart inn i denne holdningen.
"... Slik som det 20. århundre ikke kan forstås uten å kjenne kommunisme, nazisme og fascisme, kan det 21. ikke forstås uten å forstå betydningen av ordet dhimmitude."
Dette er en riktig observasjon, og det er meget prisverdig at det holdes konferanser av dette slaget, hvor almennheten kan få relevant og viktig informasjon om hvilken fremtid den er tiltenkt. Jeg håper vi får direkte tilgang til innleggene etterhvert.
Et viktig tiltak for å skape forståelse for betydningen av det engelske ordet "dhimmitude," er å gi det en norsk oversettelse som folk vil kunne begripe og anvende med de rette assosiasjoner. På tysk bruker man ordet Dhimmitum som er en direkte oversettelse, men varianten "dhimmidom" klinger ikke tilsvarende bra på norsk.
I det lille som finnes av offisiell oversettelse til norsk av Bat Ye'ors arbeider, har man brukt varianten dhimmitrelldom som treffer meget godt, og som gir forklaring på hva det er man faktisk snakker om.
Å la være å oversette "dhimmitude" til forståelig norsk er litt uheldig. Det virker omtrent like slapt som journalistenes bruk av ordet "resesjon" fordi de ikke har forstått at det er engelsk for "nedgangstid."
"Ondskapen – Det Onde - finnes bare I Vesten."
Dette er holdningen til de som lever i dikotomien Vestlig versus ikke-Vestlig. Det vil si en stor del av Europas åndsarbeidere. På samme måte som Sookhdeo sier at den største kampen for muslimene står internt i islam, står kampen om det åpne samfunnet internt i Vesten.
Når all ondskap er plassert i Vesten, er det fritt spill for alle slags former for fascisme utenfor Vesten. Dekket bak alt som kan brukes som symbol på ikke-vesten blir det skapt en adgang til det offentlige rom, som ellers er godt sikret mot slike strømninger. Resultatet er at selv høyt utbasunert nasjonalsosialisme blir kategoriskert som "det gode", i krig med det åpne samfunn, som er "det onde".
USA og Israel, spiller en rolle som karakterer i en mytologi, sies det i referatet. Men den mytologien er utbredt også i Vesten. Det er derfor Hamas kan sende 12.000 raketter mot barnehager uten at noen løfter et øyenbryn. Rakettene kom fra "det gode" og landet midt i "det onde". Hvem vil fordømme det?
Det vil de som ikke ser verden delt mellom Vestlig og Ikkevestlig. De som skiller mellom åpne og lukkede samfunn og mellom frihet og tyranni. Vestlig-ikkevestlig opererer ikke med slike skiller i det hele tatt. Det er ikke lenge siden man hørte europeere argumentere for at Menneskerettighetene er "en kristen oppfinnelse" man ikke skal "tre ned over hodet på andre". Å gjøre det vil være "imperialisme". Men å ikke gjøre det er i så fall også imperialisme, ettersom Vesten er kategorisk "imperialt" i alt det består av. Språkene, tenkningen, arkitekturen, økonomien - alt er "imperialt", alt er Ondt. Denne holdningen går noen steder under navnet "postmodernisme". Men det er villedning og forfengelighet. Under den politiske "postmodernismen" (ikke den kunstneriske) ligger oppdelingen i Vestlig - Ikkevestlig.
Likeledes er det mange som sier at Ikke-vestlige land aldri kan bli demokratiske. Det "ligger ikke i kulturen", osv. Men også den "sannheten" ligger forankret i det samme dogmet. En god grunn til at det ikke selv skiller mellom autoritært og liberalt, er fordi hele denne tankegangen, eller dette perspektivet, er tvers igjennom autoritært.
Hvorvidt det åpne samfunnet vil bevare sine institusjoner står og faller på om det kan få bukt med dikotomien Vestlig, ikke-vestlig.
Ett skritt i riktig retning for de som skiller mellom åpent og lukket er å følge anvisningen til sist i referatet:
"Det finnes en voksende skare som sier: ”Vi ser fordelen av et sekulært samfunn”.
Det er viktig ikke å skyve dem fra seg."
Mer enn det, det er viktig å slutte seg til dem og vise tydelig at man gjør felles sak. På det punktet har selv det åpne samfunnets tilhengere feilet i stort monn ved å slenge liberale og autoritære i én og samme sekk, dvs. den fundamentalistiske religionens.
Et tanke-eksperiment: Kan det være at oppdelingen i Vestlig, Ikkevestlig ble innført sammen med oljekrisen i 1973? At det er begynnelsen på "dhimmitude"? Man fremstiller den som "en krise", nærmest en naturkatastrofe. Men det var en oljeembargo rettet mot Vesten for å straffe de landene som sympatiserte med Israel under krigen samme år. En krig som skulle gjøre kort prosess med det jødiske samfunnet. Å stå opp for Israel den gang var naturligvis en moralsk plikt, og ikke noe Vesten kunne unngå uten å miste seg selv.
Men embargoen hadde en sterk virkning på økonomien. Danskene betaler fortsatt, den dag i dag, av på de enorme statslånene de måtte ta opp fordi produksjonen kollapset. På mange måter var embargoen en krigshandling. Ved ikke å snakke om den er den nesten blitt glemt. Men kanskje spiller den likevel en betydelig rolle i dagens situasjon. Foruten rent økonomiske bidrag kan det være snakk om "en politisk avgift" som må betales for å holde hjulene i gang, sikre stabilitet - og gjenvalg.
Dette var ille...
Mon tro om vi kunne fått Bat Ye'or eller enda bedre Robert Spencer til Norge også. Begge disse burde fått delta på Skavlan eller noe. Nå som han sendes både i Sverige og Norge burde han treffe bredt. Det ville vært en brannfakkel.
På en eller annen måte må seriøse og tunge aktører komme frem i lyset. TV2 klarte jo å vise frem denne David Irving, så da burde det jo være mulig å få andre figurer på TV også?
Hvis dette stemmer, hvorfor har vi ikke hørt om det før? Norske aviser og norske intellektuelle er BLANDT VERDENS BESTE.
Ok, jeg føler at jeg fikk valuta for hundrelappen jeg spyttet inn...
Stor takk til Hans.
” Her følger et referat, noe lapidarisk på visse punkt, men like fullt et riss av problemstillingen, som er enorm i sine implikasjoner:”
For en fyldigere utredning om de samme forhold og mer til anbefales Lars Hedegaards og Mogens Camres nylig utkomne bok: ”1400 ÅRS KRIGEN, islams strategi, EU og frihedens endelig.”
Denne boken burde være obligatorisk lesning for alle kirkelige og politiske ledere i hele vesten. Uvitenhet om islam (…islam er jo så mangt…) er den viktigste årsak til at Europa, med EU i spissen, kjører mot stupet. Dhimmitude er neste, om ikke noe drastisk uventet skjer.
Var oljeembargoen i 1973 en form for krigshandling? spør Xebeche. Det er vanskelig å svare på dette, men effekten ble stor, ikke bare på de områdene som Xebeche nevner.
I tillegg kommer den innflytelse The Princes of Darknes fikk i kjølvannet av oljekrisen. Walid Phares i Future Jihad mener at saudierne kjøpe seg inn i US akademika. Derved fikk de avgjørende innflytelse på hva det ble forsket på og at akademikere som hadde kritiske syn på den religiøse oppvåkning i Midt-Østen ikke kom til orde. Phares hevder at dette kan være en av forklaringene på at akademika ikke var i stand til å varsle US befolkning og statsadministrasjonen på hvor den religiøse trenden ville føre hen - 11 sep 01.
Andrew J. Bacevich har i dagens Washington Post en artikkel "Let's Beat the Extremists Like We Beat the Soviets"
http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2009/09/25/AR2009092502011.html
Her skriver han bla: "The essential problem is a dispute about God's relationship to politics. The proposition that the two occupy separate spheres finds particular favor among the democracies of the liberal, developed West. The proposition that God permeates politics finds particular favor in the Islamic world."
Han foreslår en annen overordnet strategi enn den US følger for øyeblikket - en oppdemmingsstrategi som under den kalde krigen: "such a strategy should emphasize three principles: decapitate, contain and compete. An approach based on these principles cannot guarantee perpetual peace. But it is likely to be more effective, affordable and sustainable than a strategy based on open-ended war."
For de av oss som deltok under Den kalde krigen, så hadde oppdemmingsstrategien mange aspekter fra den rent militære til den ideologiske fronten.
Konferansen i København vil jeg plassere i den siste kategorien. Men klarer vi å få Regjeringen til å diskutere en slik strategi åpent? Det vil som minimum fordre at Andrew J. Bacevich beskrivelse av kjernen i problemet aksepteres. Det kan sitte langt inne.
Disse temaene er jo uansett ikke viktig for storpolitikken. Europa er et lite område geografisk sett i forhold til antall land Europa består av. Uansett hva som skjer med islam, så vil Europas rolle økonomisk, politisk og militært svekkes kraftig i årene fremover etter som industraliseringen av Asia og Latin-Amerika pågår med full styrke.
Europa blir om få år mer og mer irrelevant. Maktens korridorer forskyver seg fra Nord-atlanteren til Stillehavsregionen, som vil være det økonomiske maktsentrum i verden.
Demokrati, menneskerettigheter, kapitalisme, likestilling, sekularitet vil i enda større grad holdes i hevd ved et fortsatt sterkt Nord-Amerika, samtidig som landene i Latin-Amerika og de fremvoksende landene i Asia i enda større grad vil være preget av de samme verdiene. Utenrikspolitisk vil selvsagt landene i både Latin-Amerika og Asia ha sine egne interesser å ta hensyn til, og de vil ikke nødvendigvis samsvare med menneskerettigheter, det gjør det heller ikke for USA i dag, som støtter bl.a. Saudi-Arabia, et land som er den rake motsetning til alt som har med menneskerettigheter å gjøre.
@Belisarius
Den erkjennelsen... Hva er det som står i veien for den? Hva er den egentlige modellen som svirrer rundt i hodet på Støre og hans like?
Hvorfor erkjenner mange ikke problemene i islam? Da tenker jeg på kontrollbiten og det som går på samfunnsorganisering. Støre er til og med sitert på at vi ikke må si at det er noe galt med den troen.
Av de som ser at det er problemer, hvorfor holder de tyst? Hvorfor tror de at parallellsamfunn skal løse problemene? Klarer de ikke å se at disse bygges på verdier som vi aksepterer for oss selv? At man dermed tillater undertykkelse og adskillelse?
Hvorfor er reaksjonen til mange ettergivelse og sensur av kritikk? Hva er det som gjør at blasfemilover har blitt forsøkt presset gjennom i Norge og England? Hvorfor reageres det ikke på vold fra AFA? Hvorfor kalles de som kritiserer islam for nazister (om enn ikke ordrett) av nestlederen i Høyre?
Er de låst til et verdensbilde som har forsvunnet? Mangler de dømmekraft? Er de ikke sikker på hva de egentlig står for? Frykter de erkjennelsen eller frykter de hva den vil kunne kreve?
Det er snakk om en holdningskamp som har vedvarende tradisjon i Norge tilbake til unionstiden. Du får neppe makthavere med på det, men så er jo de snarere en del av problemet enn av løsningen.
Bat Ye'or (Gisèle Littman) var i Norge både i fjor og i forfjor under sommerarrangementet på Hedmarkstoppen til Den internasjonale kristne ambassade i Jerusalem. Hun holdt forelesninger om både dhimmitrelldommen og om Eurabia-prosjektet til EU.
Hennes mann, David Littman foredro om problemene for menneskerettighetene i FN. Det er allerede bygget opp betydelig årvåkenhet om dette innenfor kristne forsamlinger i Norge, men det trengs mere, særlig på sekulær side, hvor kunnskapsmangelen er omfattende og tilsynelatende villet.
@Spiff
Jeg var inne i en av de to største bokhandlene i Oslo på lørdag og reflekterte litt over utvalget av bøker.
Der var noen nordiske bøker som problematiserte innvandrings- og ikke minst den feilslåtte integreringsfilosofien til de europeiske sosialdemokratene og beskyldte dem for å svikte sine gamle idealer. Tilsvarende bøker på andre språk så jeg ikke.
På området islam derimot var det spesielt tamt. De bøkene som selger best på Amazon som Robert Spencer sine, er ikke å oppdrive. Det tyder på en form for sensur. Om den er selvpålagt grunnet frykt eller skyldes andre vurderinger, vet jeg ikke.
Så tittet jeg innom filosofi for å få et overblikk. Enkelte bra bøker som Potter sin kjente var der. Det var Russel med sin religonskritikk og det var litt Marx, Satre, Derrida og den kjente kyniker Machiavelli.
Det var generelt knapt med asiater der. Militærfilosofen Sun Zi var plassert sammen med karate og jeg kunne heller ikke se Konfucius, Lao Tze eller andre. Det kan ha vært fordi jeg ikke så godt nok etter eller at de lå i avdelingen for religion.
Etter det var det en tur bort i militærhistorie og politikk. Det var korstogene sett fra arabernes side, men ingen tilsvarende om islamsk imperialisme. Så var det en hel del bøker om andre verdenskrig og et par generelle om verdenshistorien. Det var også et par bøker om Russland.
Jeg streifet også så vidt over avdelingen for tredjeverden. Der var det en av Chavez om Simon Bolivar, mannen som ledet uavhengighetskampen mot Spania. Utover det la jeg ikke merke til så mye.
En del på siden av denne tråden, egentlig, men noen nevnte tidligere at det skulle holdes muslimsk fredagsbønn ved Lincoln Memorial for noen dager siden.
http://townhall.com/columnists/RobertKnight/2009/09/25/what_i_saw_at_the_muslim_prayer_revolution
Her er en liten reportasje fra begivenheten...
Author and Islam scholar Robert Spencer, who I saw at the rally, described the prayers, said in Arabic, as ultimately about Islamic superiority. While they may not sound threatening, the message they send to those who understand the language is that “our time has come.”
Radical Muslims want to recruit moderate Muslims by convincing them that the day of Sharia is right around the corner, not in the distant future.
Along with Obama’s recent conduct, that might be why Moammar Gadhafi referred to Obama as “my son” in his 95-minute speech at the United Nations on Wednesday. It’s partly why Obama himself received a huge ovation as he came to the UN podium even before he took shots at Israel while gently chiding radical Muslims, and apologizing yet again for America.
Man kan jo spørre seg hvor USA går under Obama...
@Aesop, mange relevante og gode spørsmål. De setter igang min refleksjon rundt temaet. Kan hende vi debattantene her på Document.no er i stand til å svare på dem tilsammen?
Hva med å begynne med akademika? Det har jo vært stilt spørsmål ved hvorfor kan ikke de som vet noe om dette komme med klare svar, endten de blir spurt eller ikke?
Når forfatteren av Architect of Global Jihad, Brynjar Lia svarer så tåkete som han gjør i norsk offentlighet, kan det ha med at Forsvarets forskningsinstitutt er devis oppdragsbasert og at han ikke ønsker å ødelgge for fremtidig finansiering?
Da kommer vi tilbake til den debatten som går i bla Aposten; er politikerne i ferd med å kvele akademika ved den måten de organiserer finaniseringen på?
Når norske kvinnelige forskere ikke vil snakke om de problematiske sidene ved Islam, er det fordi de vet at gjør de det, så kan de si farvel til all fremtidig forskning i arabiske miljøer?
Det at forskerne tenker på sin personlige sikkerhet forstår jeg, men er det andre muligheter?
Men vi er inne i en uheldig loop hvor politikere "bestiller" og får "som betalt". På den måte ender vi opp som like overrasket som US 11. sept 01.
@Belisarius
En tidligere statssekretær og næringslivsleder ga meg en gang en bok til lån. Den het "omringet av løgnere" og beskrev hvordan sjefer ofte havner i en situasjon der de rundt dem forteller dem det de vil høre og ikke det som er sannheten.
Når det gjelder forskning, så vet jeg hvor frustrert den norske forskningseliten er over finansiering og fra mine foreldres venner så har jeg hørt uro over at de som tar over dem er karrieremennesker.
Da jeg hørte den første frustrasjon var jeg faktisk pinlig berørt. Jeg har ikke lyst til å fortelle det offentlig, men om du kontakter Spiff så kan han gi deg mitt nick i et annet forum og vi kan prates der.
Da jeg hørte det andre, mine foreldres gammelkommunistiske venner referert, så tenkte jeg at skal bli godt å bli kvitt disse AKP-ml'ere, men jeg ser nå ikke bort fra at de har et poeng for det.
I England skal de nå regulere hva det forskes på, for å bli kvitt unyttig forskning. Dette fikk the Telegraph til å linke til "best of IgNoble awards" og beklage seg over hva man kunne miste, men det er likevel alvorlig, for det åpner opp for politisk overstyring.
En av mine bestefedre var professor og var veldig prinsippiell rundt dette med vitenskapelig uavhengighet. På svært mange omeråder, men ikke alle, var han et fantastisk eksempel.
Sannsynligvis var han del av en tradisjon, for det var jo faktisk også en kjempemobilisering blant vitenskapsfolken, sammen med oss her og etterhvert også mange redaktører, i forbindelse med forsøket på å innføre ny blasfemilov i vinter.
@Belisarius
Nå logger jeg av for i dag. Det var for mange stavefeil i forrige innlegg og de kommer oftere når jeg er trøtt.
Skal jeg først drive med næjmdråpping og oppbygging av eget ego, så bør jeg i hvert fall klare å stave riktig. ;-)
@aesop: du kaster opp så mange spørsmål og temaer at du gjør debatt vanskelig for deg selv.
Da Obama i FN sist onsdag holdt en av sine retoriske oppvisninger ble Støhre og Stoltenberg intervjuet av Dagbladet og lovet 101% støtte til Obaismen,hva nå det er? Solheim har tidligere skrevet en kronikk i Dagbladet om hvor forelsket han er i Obamas politikk,dvs hva de velger å tro er Obamas politikk.
Den almene oppfatningen er at Obama er et brudd med Bush. Jeg ser det motsatt: Obama Hussein er Bushismen på et høyere utviklingsnivå,krigsprosjektene bare vokser og vokser,McChrystal vil ha 500 000 soldater i Afghanistan om noen år. Det ventes at USA vil gjøre seg mere gjeldende i LatinAmerika.
Når da Obama snakker om multilateral solidaritet og denslags tror naive folk på lederplass i Dagbladet at det handler om et slags norsk sosialdemokratisk kultur som nå skal innføres i verdenspolitikken. Innholdet i det Obama sier er at USA skal LEDE,men dere må vise større loyalitet,offervilje med soldater og penger. Bravo sier globalistsosialdemokratene og tror dette er veien til "fred" og "miljø".
Obaismen bruker klimaspørsmålet som et redskap for å lage den nye globalistiske verdensorden.
Den internasjonale solidaritetsretorikken handler om å delta i de krigene som USA finner viktige for å opprettholde sitt geopolitiske og oljestrategiske HEGEMONI.
Prosjektet med USA som den suverene SUPERMAKT i verden har stoppet opp fordi både Irak og Afghanistankrigene er fullstendig feilvurdert. Faktisk syns jeg at de utallige artiklene jeg skrev her på document for ett og to år siden er leselige saker da mye har vært riktig prognostisert.
Problemet vi har her i Norge er at den USA og Nato-loyale pressen avskyr ubehagelige fakta og ubehagelige innsikter. En velger heller sosialdemokratisk ønsketenkning som er offisiell statsfilosofi i Norge. I både sjakk,fotball og politikk er det slik at hvis du leser situasjonen feil, må du betale for det. Støhre,Stoltenberg og Solheim leser systematisk feil til store fare for Norge.
USA er et økonomisk katastrofeområde. Som en økonom i USA sa nettopp; det virker som om det finnes to analysemodeller av økonomi for USA nå.
Den ene handler om tallene i banker,forsikring og det som er igjen av industri.Høgøkonomien.
Den andre handler om økonomien blant amerikanere flest. Dette er to vidt forskjellige verdner, noe Homeland Security og Pentagon godt har forstått da de har utplassert militære avdelinger i storbyene.
Som canadisk analytiker Matt Gurney skriver på Frontpagemag: med det svekkede USA stormer både Kina og Russland fram på verdensarenaen.
Innholdet i Obamas tale er et nødhjelpsskrik fra en person som er iferd med å drukne.
Men en person som har fått dødsangsten i seg er også vanskelig å redde,om han kan reddes i det hele tatt, noe både venstre og høyre i USA begynner å tvile på.
Tankegangen til Obama er at den muslimske Ummahen skal være en komponent i hans nye USA-ledete verdenskonsept. dette reflekters i Europeisk politikk så det svir.Her i Norway og.
Denne siten er en god start for å komme inn i situasjonen: www.antisharia.com
@ Rustad: "Uansett hva man måtte mene så har alle fått med seg muslimenes vrede, og at det ikke-muslimske samfunn risikerer å utløse dette sinnet hvis de foretar seg noe som muslimene ikke liker.
Spørsmålet som ligger i alles bakhode enten man er sivil borger eller profesjonell på jobb: ”Er det verdt prisen?” "
Spørsmålet mange av oss stiller seg er ikke hvilke reaksjoner muslimene disker opp med, men hvilke reaksjoner vi risikerer fra våre etniske norske kolleger og fagfeller. Det er der kampen står. Jeg opplever det iblant forfriskende å diskutere de samme tingene som debatteres her på Document.no med muslimer, og min erfaring er at det er langt vanskeligere og mer stigmatiserende å gjøre det samme med nordmenn. Noen ganger er det umulig ikke å oppleve det som et svik også mot våre minoriteter at innvandringen presenteres som en berikelse for vårt samfunn, og at det hevdes at nordmenn flest opplever det som sådan, med unntak av de svake sjeler som lar seg forføre av farlige demagoger som Siv Jensen. Hvordan kan vi klandre ambisiøse innvandrere, som gjerne sluttet å ha sosial kontakt med etniske nordmenn på videregående, at de svelger den fortellingen som serveres dem av alle medier og akademiske og politiske myndighetspersoner, om at folk og elite ønsker deres særbehov velkommen? Nå har jeg som enkeltindivid selvfølgelig en begrenset mengde empiri å trekke på i denne sammenheng, men vi mennesker bygger jo vår identitet i stor grad på fortellingene vi dikter oss som et fellesskap, og minoritetene våre kan jo ikke klandres for at de handler ut i fra de fortellingene de får servert ut i fra mediene enn så lenge de har begrenset tilgang til de øvrige norske fortellingene som deles over kjøkkenbord, pauserom på norske arbeidsplasser, bedehus eller puber. Fortellinger som står så sterkt i kontrast til offentlighetens fortellinger, som desverre mangler klangbunn i befolkningen. Fortellinger om engstelse for egen kultur, egen og ens families trygghet, for det sosiale sikkerhetsnettets fremtid, for at ens etterkommere skal vokse opp under dårligere kår enn en selv, at ritualer og tradisjoner som formidlet kontinuitet og mening skal bli nektet kommende slekter, og med det også ens følelse av å leve videre også etter ens bortgang.
Jeg synes denne var forfriskende. Dessuten er det alltid spennende å se seg selv gjennom andres øyne. Noen tør, der vi tier. Det er lov å le! Ikke mye dhimmi-trelldom her, nei.
http://www.youtube.com/watch?v=B7QeYntArfg
Mens man snakker om dhimmier: Debattmøte mandag i regi av IslamApologetRøkla(tm) vs Aslak Nore:
http://www.dagbladet.no/2009/09/27/nyheter/innenriks/debatt/politikk/islam/8311299/
(Blir nok "fair and balanced" Fox News style.)
SV fornekter seg ikke:
Mens Ap ønsker innstramming og kanskje et eget innvandringsdepartement, som trolig vil få i oppdrag å administrere en tøffere og strammere asyl-og flyktningpolitikk, vil SV myke den opp og reversere den. Senest i fjor tok SV dissens på den rødgrønne regjeringens forslag til innstramminger i asylpolitikken.
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article442300.ece
Har ikke SV forstått hvor galt det har gått til nå og er så til de grader virkelighetsfjerne at de ikke forstår hvordan dette tynger ned landet, folket og statsbudsjettet?
@ SpacemanSpiff: jeg stusser litt på det greiene der, spesielt når man leser: "Folk i SV gruer seg nå til å måtte gå på smertefulle tap der det gjør mest vondt." og at SV ønsker handlinger som "i større grad tar hensyn til FNs høykommissær".
Altså, er Norges egne interesser 2. prioritet, og andre land og deres problemer som de påfører verdenssamfunnet viktigere? Dette er jo hederlig sikkert, men isåfall burde vel SV da opphøre som nasjonalt parti og heller forsøke å bli en del av FN om de har sånne ambisjoner, evt jobbe for ideer ala One World Government.
Selvsagt har konseptet om politisk asyl en viktig funksjon, men hele systemet er vel iferd med å miste sin kraft om det lar seg bøye og tilpasses av politiske eller andre ideologiske ideer og agendaer. Det skal beskytte forfulgte mennesker, ikke utjevne sosial ubalanse, eller løse ressursproblemer. Disse utfordringene har man andre programmer og verktøy for å ta hånd om.
Jeg føler iallefall at de roter disse tingene sammen og så forsøker å legitimere det.
Capercaillie, det er ikke så mye å stusse over, for det ser ut som du har sett koblingen allerede. SV er mer lojal overfor FN og drømmen om at vi alle skal være venner og synge internasjonalen i pakt med naturen. (Med tog til leirbålet, selvfølgelig)
Tanken er det ikke noe galt med. Det er det derimot med realismen. FNs høykommisær for flyktninger står side om side med SV i innvandringsspørsmål og det er ganske langt ute på siden av hvor det politiske tyngdepunktet er i Europa. Enda værre blir det hvis man sammenlikner det UNHCR mener og folkeopinionen. Derfor er det ganske utrolig at AP gikk med på denne FN-linja i utgangspunktet. De burde visst at dette ville bli konsekvensene og at dette bare hadde hatt marginal støtte i befolkningen om de visste hvor venstrevridd FN-systemet faktisk er.
Capercaillie:
"... men isåfall burde vel SV da opphøre som nasjonalt parti og heller forsøke å bli en del av FN om de har sånne ambisjoner, evt jobbe for ideer ala One World Government."
Det har ingenting med FN å gjøre. SV er et sosialistisk parti som tror på den historiske materialismens dialektikk, slik den ble utlagt av Karl Marx for halvannet århundre siden.
SVs problem i Norge er at de mangler et proletariat som kan ledes til å diktere politikken ved hjelp av demokratisk sentralisme gjennom kaderpartiet SV. Det er dette proletariatet som det er om å gjøre for SV å få stablet på bena i Norge. Uten proletariat, har et marxistisk parti ingen eksistensberettigelse. Allere Finn Gustavsen erkjente dette problemet da han erklærte at han ikke lenger anså det som sin oppgave å bidra til at norske arbeidere kunne kjøpe seg en større cabincruiser.
Fordi marxistene tror at den historiske og dialektiske materialismen også gjelder for muslimer og somaliske analfabeter, blir det livsviktig for SV å få så mange som mulig av dem hit, slik at revolusjonen kan komme i gang med utgangspunkt i motsigelsen mellom verdens rikeste kapitalister og verdens fattigste proletarer.
Hårstad skriver: ''
USA er et økonomisk katastrofeområde. Som en økonom i USA sa nettopp; det virker som om det finnes to analysemodeller av økonomi for USA nå.
Den ene handler om tallene i banker,forsikring og det som er igjen av industri.Høgøkonomien.
Den andre handler om økonomien blant amerikanere flest. Dette er to vidt forskjellige verdner, noe Homeland Security og Pentagon godt har forstått da de har utplassert militære avdelinger i storbyene''.
En god beskrivelse av USA's økonomi. Jeg har sansen for Ron Paul's forklaring på problemene:
http://www.youtube.com/watch?v=MQ3JNcMDWwg
Se forøvrig denne bloggen om Austrian economics.
http://www.farmann.no/
Dhimmitrelldommen har vært her i Norge lenge, den heter velferdsstaten.
Skolopender: jeg bare nevnte FN som en større internasjonal organisasjon, ulikt våre primært nasjonal-orienterte sysler. Det er jo ikke mulig å gjennomføre ren sosialisme kun i ett land isolert; da må det jo gjelde alle som kommer dit, være åpent for alle og ikke bare de som var der fra før. Om det skal begrenses til noen så er det vel ikke fullt så sosialistisk lenger? Om det kun skal gjelde for det ene landet isolert, vil det til slutt kollapse under vekten av alle det skal være likt for, dermed må det også spre seg for å være bæredyktig. Altså, er det vel da per definisjon virulent.
@mikal13
Austrian economics er nyttig som et av mange rammeverk man kan ha til å analysere problemer og jeg har selv hatt glede og nytte av å lese artikler av blant annet Mike Shedlock og avdøde Richebacher.
Dessverre har austrian economics en del svakheter som gjør at jeg ikke synes at det henger tilstrekkelig på greip til at man kan basere politikken på den. Se for eksempel denne: http://economics.gmu.edu/bcaplan/whyaust.htm
Veldig ofte er også tilhengerne svært så markedsfundamentalistiske. Det er min oppfatning, at en statlig rolle ikke nødvendigvis er til hinder for vekst, ref. Japan og Korea. Statlige sikkerhetsnett har også den fordelen at det bidrar til sosial stabilitet og harmoni.
Det betyr ikke at dagens modell er uten problemer. Trygdeutbetalingene og ikke minst pensjonsforpliktelsene er blitt veldig store. Slik det er i dag er det mange som mener at de vestlige landene ikke vil ha nubbesjans til å klare å oppfylle dem.
Det er også svært mange som ikke jobber, samtidig som offentlig sektor synes å være inneffektiv på en del områder. Sist, men ikke minst, så har det vært ført en global politikk som har stimulert til voldsomme utlån og lån. Nå kommer regningen i form av finanskrise.
Tanker om hvordan islam skaper en global kulturkamp og hva det vil kreves for at vi skal vinner den, holdt meg våken i natt.
Jeg ser på islam som en blanding av religion og totalitær ideologi. Dagens bevegelse synes lik de som verden har opplevd fra den franske revolusjon og frem til Maos tid i Kina. Det er paralleller til nasjonalismen, fascismen, nasjonalsosialismen og kommunismen.
I bunn og grunn dreier kampen seg om å begrense skadene til disse bevegelsene og samtidig ta tak i en del av de tingene som gir dem støtte. I Europa og andre steder var det føydalsamfunnet, undertrykkelse av folkegrupper, klasseskiller og sosial nød som ga grunnlag for protest.
Disse årsakene var på mange måter materielle, men på et dypere nivå dreide de seg om verdighet. Selv om det vokste frem demokrati og velferdsstad til slutt, så ledet deler av bevegelsene verden dessverre ut i ny undertrykkelse, despoti, massedrap og krig.
Islam, som også er et gammelt og regressivt trossamfunn, har sine egne utfordringer, men mye av hatet mot det borgerlige bysamfunn er felles. Jeg skriver islam og ikke islamisme, for skillet mellom de to er ikke alltid så tydelige.
Islamismen baserer seg på gamle røtter og lovsystem og er inspirert av fascister, men til forskjell fra nazistenes tilsvarende leting i historien, så har det dessverre vært et større historisk og religiøst kontinuum innen islam.
Kampen må derfor føres på flere områder. Den som vi kjemper nå, er blant våre egne for å få frem hva islam er og hvordan det skal møtes. Med våre egne regner jeg kristne, humanister, buddhister og til dels sekulære muslimer, skjønt de siste har ofte en slags rar rolle.
Med rar rolle mener jeg at de ikke ønsker den tradisjonelle tolkningen, men de har strengt tatt ikke religiøs dekning for mange av sine synspunkter. I tillegg så merker de det vestlige presset mot islam.
Selvfølgelig er det også en kjempekamp for å få muslimer til å forlate troen, enten til ateisme eller over til kristendom. Det er på en måte rart, at vitenskapsfolk og misjonærer, på sett og hvis er på samme lag. Om nå målgruppene og argumentene som skal til er de samme, se det er en annen skål.
Parallellt med dette er det en annen og svært viktig kamp som skjer internt blant muslimene. Ønsker de å beholde islam politisk form eller bruke det mer? Det er betydelig grupper som vil bort fra islamismen eller holde den på avstands lengde. Disse er tallrike i blant land som Iran og Tyrkia.
Så kommer vi til neste nivå, som er diskusjonene blant de mange og ofte unge islamistene. Det er disse ungdommene som er på forum som ummah.com. Blant dem går diskusjonene om hva islam er og om ulike kulturelle skikker passer inn, om hvordan de skal forholde seg til ulike politiske og hverdagslige situasjoner.
Min tanke er at det er mulig å gå inn i flere av disse diskusjonene, på systematisk vis og på alle nivåer. Målene og midlene i de ulike nivåene vil avvike. Dels vil det være snakk om å finne felles interesser og dels vil det være et spørsmål om å finne de argumenter og metoder som gir best effekt i å løfte et menneske fra en gruppe til en annen.
Om en militant islamist blir mindre militant er det et pluss, om en islamist dropper islamisme så er det bra, tilsvarende om en troende muslim blir kristen og så videre.
Det er ikke alltid at det lar seg gjøre å få et menneske til å skifte ståsted, så da må en se på det nest beste. Selv i forhold til islamistene, så vil jeg se det som positivt om de gikk etter kulturelle uskikker fra den muslimske verden, som ikke kan forsvares innen islam. Det bør da være fullt mulig å gå inn og ta del i debatten, men da bør man må form og innhold også tilpasses publikum og dets premisser.
Aesop:
Spørsmålet er hvordan vi skal vinne en krig som aldri vil ta slutt. Dette spørsmålet og mange svar på det opptar israelerne. Her finner du en lesverdig bok som har noe å fortelle oss:
http://www.amazon.com/Saving-Israel-Jewish-People-Never/dp/0471789623/ref=sr_1_1?ie=UTF8&s=books&qid=1254261373&sr=1-1
@Skolopender
Krig som fenomen tar nok aldri slutt, men om islam skal vare er jeg ikke sikker på. Tror til og med at jødedommen i USA kan forsvinne, gitt tallene over antall jøder som gifter seg med ikke-jøder.
Kunne du forresten oppsummert noe av essensen av boken?
Islamiseringen av Gaza fortsetter:
http://www.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1254163537553&pagename=JPost%2FJPArticle%2FShowFull
Aesop:
Det er, som kjent, vanskelig å spå, især om fremtiden. På den linken jeg ga deg finner du en rekke anmeldelser og drøftelser av bokens budskap til jødene. Det er ikke pessimistene som kommer til å overleve.
Mye interessant i Telegraph i dag. Først ble Wilders nektet adgang til UK, nå skjer det samme med TV-evangelisten Benny Hinn.
Christian evangelist Benny Hinn, from Texas, has been refused entry to Britain after falling foul of new rules drawn up to combat hate crimes and extremism.
Thousands of evangelical Christians who had booked long weekend breaks to see the mission at the ExCeL centre were left waiting for Mr Hinn to appear at the free preaching event, not knowing why he failed to appear. Instead another pastor took his place.
...
Jill Masefield, who lives in Bristol, said she and thousands of other followers had been left waiting for Mr Hinn to appear at the free preaching event, not knowing why he had not appeared.
"He's been coming here for years and years," she said. "I think it is very unfair thaty they have blocked him now. It has cost me a fortune in hotel bills and I feel we have been led up the garden path".
http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/northamerica/usa/6257116/Christian-preacher-refused-entry-to-Britain-under-rules-intended-to-fight-extremism.html
Nettsiden hans har ikke fått med seg dette:
http://www.bennyhinn.org/events/eventdetails.cfm/eid/844
Litt biografi:
Toufik Benedictus "Benny" Hinn (Arabic: توفيق بندكتوس "بني" الحن, Hebrew: בני הין, born December 3, 1952) is a televangelist, best known for his regular "Miracle Crusades" – revival meeting/faith healing summits that are usually held in large stadiums in major cities, which are later broadcast worldwide on his television program, This Is Your Day.[2]
...
By far the most controversial aspect of Hinn's ministry is his claim to have the "anointing", the special power given to him by God to heal the sick. At Hinn's Miracle Crusades, he has allegedly healed attendees of blindness, deafness, cancer, AIDS, and severe physical injuries. Since 1993, however, investigative news reports by programs such as Inside Edition, Dateline NBC, the Australian edition of 60 Minutes, and several network affiliates in the United States have called these claims into question.
Hinn made a number of unfulfilled (religious) prophecies for the 90s, such as God will destroy America's homosexual community in 1995 or the death of Fidel Castro,[9] election of the first female president of the USA,[10] the East Coast of the United States will be devastated by earthquakes,[9] etc., all before the third millennium.
Hinn also appeared on the Trinity Broadcasting Network in October 1999 to claim that God had given him a vision that thousands of dead people would be resurrected after watching the network -- laying out a scenario of people placing their dead loved ones' hands on TV screens tuned into the station -- and that TBN would be "an extension of Heaven to Earth."
...
http://en.wikipedia.org/wiki/Benny_Hinn
Er det dette som gjør at han ikke slipper inn i England? Benny Hinn snakker om islam og Israel. Vær obs på at det er tre deler:
http://www.youtube.com/watch?v=10vVqhF_yO0
Her er han forøvrig i rollen som healer. Suggesjonene her er faktisk skremmende:
http://www.youtube.com/watch?v=t1onjU05OKA
Er det noen av dere som har lest boken ‘The Confrontation: Winning the War Against Jihad’ by Walid Phares ?
http://www.faithfreedom.org/2009/05/14/book-review-the-confrontation-winning-the-war-against-jihad-by-walid-phares/