De borgerlige fikk flest stemmer

Nina Hjerpset-Østlie

Stemmene til årets Stortingsvalg er ferdig talt opp, og de borgerlige partiene fikk 49.070 flere stemmer enn den rødgrønne regjeringen. Likevel får de ikke flest representanter på Stortinget.

- Forklaringen på det merkelige utfallet ligger i innbakte skjevheter i valgordningen vi har i Norge, sier valganalytiker Svein Tore Marthinsen til VG Nett.

- Dette er et utfall som vil skape mer debatt knyttet til valgordningen, håper Marthinsen, som legger til at de borgerlige også fikk flest stemmer ved forrige stortingsvalg. Den gangen fikk de borgerlige 22.000 flere stemmer.

Skjevdelingen skyldes to forhold:

- Arealfaktoren gjør at stemmene til velgere i store fylker som Finnmark eller Sogn og Fjordane teller mer enn stemmene i små fylker som Oslo, Akershud og Vestfold.

- Utjevningsmandatene kompenserer ikke for at mandatfordelingen på Stortinget gjenspeiler det faktiske valgresultatet.

Marthinsen mener at dette fører til en svekkelse av legitimiteten som ligger i bunnen, fordi det ikke blir samsvar mellom det velgere stemmer og det som blir utfallet. Han understreker at han hadde ment det samme om de borgerlige partiene fikk stortingsflertall.

- Hver stemme burde telle like mye, uavhengig av om man bor i et stort eller lite fylke. Nå har vi en regjering som vil sitte i åtte år uten å ha flertall blant velgerne, sier Marthinsen.

Han trekker paralleller til presidentvalget i USA, da Bush ble president for første gang.

- Mange her hjemme gikk høyt ut og mente det var uhørt at George W. Bush kunne bli president, når han fikk færre stemmer enn Al Gore. Kanskje det er på sin plass å feie for egen dør her hjemme, foreslår Marthinsen.

Professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen forklarer at i henhold til dagens valgordning kan en politisk blokk ha så lite som 46 prosent av stemmene, og likevel få flertall på Stortinget.

- Det skyldes valghistorien, der man har hatt forskjellige partipolitiske interesser og gjort forskjellige forandringer på valgordningen, forteller han og fortsetter:

- Man kan spørre om det er udemokratisk, men så lenge alle partiene er med på det, er det greit. Man går jo inn i valget med bevissthet om spillereglene. Det er jo ingen som nekter Høyre og Frp å slå seg sammen, og dermed få styringstillegget, fremholder Aarebrot.

PS: Selv om man teller med partiet Rødt som støtteparti til de rødgrønne, får de borgerlige partiene 12.972 flere stemmer totalt.

VG: De borgerlige fikk flest stemmer – tapte valget

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.

  • Charles Martel

    I Norge er distrikspolitikk er viktigere enn demokrati.

    Dette er en meget urettferdig ordning som man snart burde ta opp til vurdering. Det er helt urimelig at areal eller geografisk beliggenhet i et land skal ha noe som helst å si om hvor mye din stemme skal telle.

    Det burde være opplagt at en person = en stemme.

  • arildnordby

    Er “arealfaktoren” mer rettferdig enn for eksempel, innbetalt skatt, der de som betaler mest inn får sterkest stemmemessig uttelling?

    Jeg vil si at differensiering etter skatteytelse er mer rettferdig, men fremdeles blodig urettferdig..

  • TD

    Jeg vet ikke om det er en god idé å endre på nåværende valgordning. Vi vet at befolkningen i Oslo-området vil vokse kraftig i årene som kommer, og dette kan medføre betydelige endringer i stemmesammensetningen i hovedstaden.

    Jeg mener dagens valgordning er med og skaper en grei korreks mot komplett Oslo-dominans.

  • Jarle J

    Grunnen til at Finnmark er så lite befolket, er jo nettopp at folk med utdanning derfra er blitt sluset til Oslo gjennom hele etterkrigstiden.
    Skulle Finnmark hatt samme folketallsutvikling som Oslofjord-området i etterkrigstiden, ville de hatt over 200.000 innbyggere, og ikke 70.000 som nå.

    En bedre politisk løsning blir derfor heller å systematisk desentralisere Norge, og særlig flytte maktelitene ut av Oslo og gi makten tilbake til distriktene. Da vil befolkningen følge etter.

    Flytt etatene ut av Oslo, flytt departementene ut av Oslo, flytt Høyesterett ut av Oslo, flytt børsen ut av Oslo, flytt høyskolene ut av Oslo.

    I USA ligger feks noen av verdens beste universiteter langt ute i småprovinsene, og hovedstaden Washington er bare en liten småby i amerikansk målestokk.
    Bra for maktfordelingen, bra for demokratiet, etter min mening.

    Norge er nå blitt en altfor sentralisert nasjonalstat, der all økonomisk, kulturell og politisk makt er samlet i Oslo.
    Et Oslo som i nær framtid vil bli en by med fremmedkulturell majoritet.

    Dvs også bli en hovedstad med et fremtidig kommunalt og statlig byråkrati av fremmedkulturell majoritet.
    Disse byråkratene vil styre resten av Norge suverent, om Norge fortsetter som dagens sterkt sentraliserte nasjonalstat med all makt samlet i Oslo.

  • Stalker72