Ali Khamenei smiler forlegent da Mahmoud Ahmadinejad kysser ham på venstre skulder under presidentseremonien i nasjonalforsamlingen onsdag. Seremonien ble ikke overført live på TV, det var for mange tomme plasser i salen og på podet som signaliserte misnøye eller opposisjon. Utenfor var også t-banestasjoner og butikker stengt.
Det klossede kysset uttrykker dagens situasjon: for fem år siden kysset Ahmadinejad hånden til Khamenei, som den første president. Det fikk han ikke lov til denne gang. (Khameneis høyre hånd er lemlestet etter en bombe på 80-tallet). Forholdet mellom de to har den siste tid vist tegn på spenninger, til tross for at Khamenei har forlatt sin rolle som øverste dommer, og tatt åpent og klart parti for Ahmadinejad.
Ifølge tradisjonen skulle den forrige presidenten, Khatami, ha deltatt i seremonien, men både han og Rafsanjani uteble.
Til venstre sees presidenten for nasjonalforsamlingen, Ali Larijani, som heller ikke ser komfortabel ut.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre lot kringkaste at han ikke gratulerte Ahmadinejad. Men så kom det frem at den norske chargé d'affaires var til stede, den høyeste diplomatiske representanten i Teheran. Gahr Støre forsvarte seg med at man anerkjenner stater, ikke regjeringer. Andre land uteble fra seremonien. Gahr Støre innkalte imidlertid den iranske chargé d'affaires til UD og uttrykte bekymring for menneskerettssituasjonen i landet, og nevnte Shirin Ebadis senter spesielt.
@Fatah-kongressen. Tatt i betraktning at det norske venstre,anført av Klassekampen, faktisk var en tung spiller i israel-palestina-konflikten på Arafats og Fatahs side, er det oppsiktsvekkende at Klassekampen idag ikke har sendt en jounalist til å dekke Fatahs kongress i Betlehem. Det er tyve år siden noe sånt ble avholdt, men Rødts omfavning av PFLP skulle kanskje indikere at en har gitt opp både Fatah og Hamas.
Faktum er at disse to gangsterorganisasjonene knapt driver med noe annet enn å torturere og fengsle hverandres medlemmer.Gjerne til døde.
Ett av de sentrale punktene for å svartmale Israel har vært vanskelighetene ved grenser og checkpoints. Det tror jeg også - i likhet med Klassekampen,etc - er ydmykende og fornedrende saker, men hvor blir avisa/avisene av når Hamas nekter hundretalls Fatah-medlemmer utreise fra Gaza for å komme på Fatahkongressen? Ikke ett ord og for en skjensel,for en skam!
Telegrambyrået Maan har åpenbart et ønske om å skrive positivt om kongressen,det blir litt Pravdajournalistikk, men Hamas har naturligvis sine spioner og folk der som forteller om graden av politisk brutalitet:
Hovedrollen på kongressen spilles - ikke uventet - av Abbas personlige bodyguards som opptrer som Security i kongresshallen. Hamas webside forteller at da begge Fatah-størrelsene Hossan Khader og Tawfiq al-Tirawi forsøkte seg med hard kritikk av prosedyrerer og politikk, beordret Abass bodyguardene til å fjerne dem fra salen.
Personlig tror jeg ikke Hamas overdriver det aller minste. Selv under Arafats diktatur i Fatah var det slik at politiske uenigheter med løst med likvideringer,tortur og fengsling.
Min medfølelse går til den lille fattige palestiner som er fullstendig omringet av to rivaliserende politiske gangsterorganisasjoner hvor ingen av bandene nekter seg noe som helst for å ødelegge motstanderen. Som mere enn en palestinsk journalist bemerker: Hamas og Fatah hater hverandre langt sterkere enn de hater Israel.
Det politiske liv i Palestina er som en stinkende søppelfylling. Faktisk er det slik at høyere embetsmenn i Fatah i ramme alvor holder pressekonferanser om at Abbas og Mohammed Dahlan i samarbeid med Israel intrigerte for å drepe Arafat.
Men for den som orker å lese historien om kalifene innen islam, maktkampene på toppen helt fra Muhammeds tid,så er faktisk slike palassmord helt normalt og vanlig.
Den som vil ned i dette dynnet,finner mere stoff på Hamas webside:
http://www.palestine-info.co.uk/