Bergen Skolemuseum
Den som gikk på folkeskolen en eller annen gang i tiden frem til ca. 1980, vil ganske sikkert huske de store rullegardinkartene og de instruktive plansjene med illustrasjoner av alt fra insekter og damplokomotivets virkemåte, til birkebeinerne og Jesu triumferende inntog i Jerusalem (en flyktig popularitet). Som følge av den pedagogiske eh... utviklingen har disse siden vært sjeldnere å se. Henvist til skolenes loft som de ofte er, i verste fall til dynga i forbindelse med innflytting i nye lokaler, må man betegnende nok begi seg til et museum for å finne dem i dag.
Det konkrete og praktiske lærestoffet som en gang fungerte såvel allmenndannende som yrkesforberedende, har i mellomtiden veket plass for pjattet, prosjektarbeidene og informasjonsteknologien (PPI) som etter sigende skal forberede elevene på det såkalte kunnskapssamfunnet, og det er således fristende å spørre seg hvor mange elever som i dag går ut av skolen med en klar forståelse av egenskapene til konvekse eller konkave linser og speil. For snart ti år siden kritiserte Clifford Stoll denne utviklingen, og en av de første skolene i New York som pådyttet elevene hver sin laptop, gav ham for et par år siden i realiteten rett, da de droppet det kostbare påfunnet i fravær av positive erfaringer med det.
I en tid hvor det er vanskelig å skaffe dyktige håndverkere eller andre fagpersoner som på tilfredsstillende vis er i stand til å løse praktiske problemer for en, og hvor man etterhvert innser at industrien som skapte velstanden i det moderne Vesten langt på vei er utflagget, var det kanskje en tanke å bringe både det substansielle skolestoffet og de yrkesrettede videreutdanninger til heder og verdighet igjen. En som har tenkt i disse baner er amerikaneren Matthew Crawford, en filosofiutdannet tidligere universitetsmann og tenketankansatt, som i en ny bok blant annet beskriver hvordan hans arbeidsglede økte da han tok farvel med skrivebordet for å begynne å reparere motorsykler.
Pedagogikk er vel utsatt for motesvingninger som alt annet i dagens samfunn - ikke for at de ikke gjør det i beste mening, men de er vel bare mennesker de og?
Ellers kunne man løst noe av problemet enkelt og greit ved å gå tilbake til det gamle systemet hvor de sterke elevene ble forfremmet til et høyere klassetrinn, mens de svake elevene havnet i "dumpeklassen"?
Men det vil jo være det samme som å innrømme at det er forskjell på folk, og det kan man jo ikke gjøre?
Jeg har prøvd å diskutere litt med en gammel AP-veteran nede på puben, men har innsett at han er så inngrodd at argumenter biter ikke på ham.
For sosialister har byttet bort hjernen sin mot trygd i ung alder eller fast jobb i det offentlige:)
Kom også til å tenke på den episoden med fatter'n og kompisen som moret seg med å lage nitroglyserin hjemme på kjøkkenbenken. Folk blir imponerte når de hører en sånn røverhistorie, for de misforstår og tror dette er kjempevanskelig. Det er det ikke, det er faktisk veldig enkelt hvis en bare vet hvordan det gjøres, og får tak i de rette ingrediensene.(Den gangen ble slikt klassisifert som guttestreker, men hadde det skjedd i dag hadde de vel fått PST på døra regner jeg med....)
For kunnskap er sosialistenes verste fiende, fordi folk som mangler kunnskap er lette å manipulere.
"Pedagogikk er vel utsatt for motesvingninger som alt annet i dagens samfunn "
Nei.
Prøv å komme med begrepet "motesvingninger" i genuine, kunnskapsbærende fagkretser som matematikk og fysikk.
Du vil bli ledd ut.
Tilsvarende med skikkelige håndverkstradisjoner.
Motesvingninger preger de disiplinene som ikke har noen genuin kunnskapsbasis, dvs innen tøysefag og tulleforskning. Som pedagogikk..
Matematikken er ikke utsatt for motesvingninger i den forstand at det som var sant igår er usant idag. Men akkurat hva slags matematiske emner mange i bransjen undersøker, samt i hvilken retning, er i høyeste grad utsatt for endringer.
Av og til er det helt rimelige endringer som skyldes at omstendighetene er annerledes, andre ganger er det vanskelig å oppfatte oppmerksomhetens vekst og fall som annet enn nettopp mote. Tenk f.eks. på fraktaler. En periode var de voldsomt i skuddet. Noen år tidligere var mange opptatt av såkalt katastrofeteori, et emne som siden er blitt henvist til skyggenes dal.
Også matematikkdidaktikken har vært gjenstand for motehysteri, som new math. Plutselig en dag fikk man den ugeniale idé at mengdelæren skulle være innfallsporten til faget, og geometrien som hadde holdt standen siden antikken ble nesten helt borte.
Det som naturligvis står nokså fast er den grunnleggende logiske tankegangen og stringente tilnærmelsen faget ikke kan være foruten. Her kunne nok mange andre fag ha ett og annet å lære, selv om mennesker ikke er hydrogenatomer.
Du har helt rett i, Christian, at vi ikke bare er hydrogenatomer.
Vi består også av oksygen, nitrogen, jern, svovel, fosfor og en lang rekke sporstoffer.
Og, that's about it!
Og hvis du lurer på det:
JA, selvfølgelig er menneskelig psykologi i PRINSIPPET utledbart av molekylære interaksjoner og andre fysiske prosesser.
"Matematikken er ikke utsatt for motesvingninger i den forstand at det som var sant igår er usant idag"
Det er imidlertid tøys-og-tullefag som pedagogikk utsatt for, og det var det jeg henviste til.
"Tenk f.eks. på fraktaler. En periode var de voldsomt i skuddet. Noen år tidligere var mange opptatt av såkalt katastrofeteori, et emne som siden er blitt henvist til skyggenes dal."
Au, au, au. Feilaktige analogier i fleng her!
En bedre ville vært:
"Dersom noen har utviklet et nytt redskap, hvorfor ikke prøve å se om det kan brukes på gamle, uløste problemer?"
Dette er en rasjonell anvendelse av et genuint kunnskapstilfang, ikke noen pompøs postulering av en ny teori man ikke har dekning for er riktig, slik som foregår innen tøse-og-tullefagene.
Redskapene fraktaler og katastrofeteori er like gyldige matematiske størrelser som de alltid har vært, i motsetning til det teoretiske fjaset innen pedagogikk.
Og, videre:
Matematikkdidaktikk er et PEDAGOGIKK-fag, hvis du ikke visste det.
Dama øverst til høyre på plansjen.
Jekaterina vtoraja (Katharina II)?
Visstnok en beryktet dame.
Det skal være sikkert og visst. Kjerringa var nymfoman. Det var ikke uten grunn at franskmennene refererte til henne som Katherine le Grande(le er hankjønnsartikkelen på fransk istedet for la som er grammatisk korrekt...)
Har jo hørt noen anekdoter, men spørs om det ikke er litt for grovt til å ta dem her?:=)
@Bencruachan
..."kjerringa var nymfoman"....?!
Beklager, men utsagnet stinker.
Jag kjøper vanligis ikke feministers jamring over menns holdninger og tingenes tilstand, men denslags utsagn gjør meg flau på mitt kjønns vegne.
I realiteten er det et problem at kvinner vanligvis er for selektive (dette betyr underskudd på tilgjengelig sex for ET FLERTALL av menn).
Men når det endelig dukker opp noen som er villig til å leve opp til det som mange menn faktisk ønsker, blir de altså karakterisert med negative karakteristikker...!?
Det er litt som en standardterm i pornografi: SLUT. Hvis en nøkternt vurderer hva menn EGENTLIG ønsker, er det mer "offensiv seksuell aktivitet" (fortrinsvis i betydningen lyst/tilgjengelihet). Men når noen faktisk er i stand til å leve opp til det ønsker blir de stemplet!?
Cassanders
In Cod we trust
Tradisjonen forteller oss at dama likte sex.
Og damer som liker det - og ikke minst innrømmer det - er en gave fra Ha-Schem, hva enten du tror på Ha-Schem eller ikke.
Bare å taqkke og ta imot - om du ikke har forpliktelser på annet hold.
Det skjer ikke noe verre enn at du i verste fall havner umiddelbart innenfor porten med innskriften som ender med:
Lasciate ogni speranza, voi che entrate.
Jeg ser ingen grunn til å være fordømmende.
Sex er en av maktens gleder, bare se til Italia. At dette i dagens mediabilde ikke er like come il fait er en anne sak.
Hun hadde en utmerket elsker i Potekim som var mye mer enn skaperen av kulissene.
http://www.levendehistorie.no/levende/boktips/fyrst_potemkin_styrte_mye_av_katarina_den_stores_politikk
Hvis man går norsk historie litt nøyere etter i sømmene så ville det forundre meg om alle fruentimmerne med makt har vært like dydige.
Ok. Jeg skal moderere meg: Dama var nymfoman. Forøvrig er ikke "kjerring" i utgangspunktet noen negativ betegnelse da det er utledet av "Kjær + ing", dvs. en man har kjær.
Førovrig var det ikke i min mening å ta stilling til om dette er en god eller dårlig ting.
I gamle dager var rådde det en gjengs oppfatning om at kvinner ikke hadde noen seksualdrift(bakgrunnen for at loven mot homofili ikke gjaldt kvinner), og i Katharinas tilfelle kan det godt ha vært en form for "vulgar display of Power". Det spilte ingen rolle hvordan de med makt oppførte seg. Det var de som bestemte uansett.
Men at dama var spektakulær, er hevet over enhver tvil....