Sannheten er pragmatisk

Hans Rustad

Stor­tings­kan­di­dat for SV, Mor­ten Drægni, har hatt som­mer­jobb hos Poli­ti­ets Utlen­dings­en­het, PU, og deler erfa­rin­gene med Aften­pos­tens lesere. At en SV-politiker vel­ger over­skrif­ten: Asyl for lett å utnytte, gjør inntrykk.

For noen er det tegn på at Drægni har falt for instink­tene og ikke vist nok “mot­stand”. Dette er fak­tisk en vel­kjent dyd på venstre­si­den: i møte med fris­tel­ser skal man vise seg sterk. Paral­lel­len til kristen-pietismen er slå­ende. Fris­tel­sene er i dette til­felle vir­ke­lig­he­ten, skjønt den lar seg også opp­heve hvis troen, dvs. idea­lene er sterke nok. Det går an å lage en ideo­logi som gjør dette til en dyd. Det sier seg selv at da fjer­ner man seg ikke bare fra vir­ke­lig­he­ten, men også van­lige men­nes­ker. Neste skritt er å herse med dem.

Skal man leve i den mate­ri­elle ver­den må man være prag­ma­tisk. Prag­ma­tisme vil si til­pas­ning, evne til å lære av sine erfa­rin­ger. Drægni har den evnen: Han tar det han ser inn over seg:

I løpet av to måne­der har jeg opp­levd flere per­soner som kom­mer med slipte fingre for å unngå fin­ger­av­trykk­s­ma­ski­nen, avslørt asyl­sø­kere som har prøvd å lyve på seg poli­tiske akti­vi­tet med doku­men­ter som er pro­du­sert på en inter­nett­kafé kvel­den i for­veien, og “mindre­årige” menn som kom­mer med juk­se­lap­per i lom­men for å huske et fik­tivt fød­selsår 16 år tilbake.

Drægni har også opp­levd møte med men­nes­ker som vir­ke­lig har lidd, og flyk­tet fra undertrykkelse.

Dette til­sva­rer det bil­det folk flest har dan­net seg av asyl­sø­kere: hum­mer og kanari, vir­ke­lig tren­gende, og folk som kom­mer for å skape seg et godt liv, enten som kri­mi­nelle eller lov­ly­dige borgere.

Men så pre­sen­te­rer Drægni to momen­ter som sty­res­mak­tene må ta stil­ling til og svare for:

Det ene er til­strøm­min­gen. Vil Norge noen­sinne kunne ta imot alle som vil komme hit? Hvis sva­ret er nei, hvor­dan siler man og på hvilke kriterier?

Det andre er; Hvis silin­gen ikke fun­ge­rer, hvis kra­vene blir sabo­tert, da er silin­gen en illu­sjon, og Norge vil bli over­svøm­met av “asylanter”.

Hvil­ken vei går utvik­lin­gen? Utvik­lin­gen går helt klart i ret­ning av mindre kon­troll, sva­kere kon­troll og størst mulig åpen­het. Det skjer reelt, dvs. at man ser bort fra at kon­troll ikke fun­ge­rer, og for­melt: dvs. man mot­ar­bei­der all til­stram­ming, og går tvert imot inn for til­tak som vil øke til­strøm­min­gen, jfr. for­sla­get om adgang til å ta seg arbeid uten­for mot­ta­kene fra dag én.

Drægni har sett tra­fik­ken på nært hold, og kan kon­sta­tere hva en hver oppe­gå­ende sam­funns­bor­ger kan se:

Det kre­ver res­sur­ser å reise over halve klo­den til det lille lan­det Norge langt i nord. Asyl­in­sti­tut­tet er i dag blitt mil­li­ard­in­du­stri. Kyniske bak­menn tje­ner seg søkk­rike på å love men­nes­ker gull og grønne sko­ger bare de blir med på fer­den til Europa. Igjen sit­ter mil­lio­ner av for­tvilte men­nes­ker i flykt­ninge­lei­rer uten pen­ger og kon­tak­ter til å ta seg til Europa. For ikke å snakke om de som har brukt 10.000-20.000 dol­lar for å komme seg hit og som står igjen med skjeg­get i post­kas­sen. Det er naivt å tro at den store for­skjel­len utgjø­res ved hvor mange Norge tar imot som asylsøkere.

Et land på 4,7 mil­lio­ner inn­byg­gere som lig­ger på top­pen av all vel­stands­po­li­tikk vil være en hon­ning­krukke i en glo­ba­li­sert ver­den. Det er et enkelt inn­ly­sende fak­tum. Drægni har sett det i virk­so­met på nært hold. Men noen insis­te­rer på den huma­ni­tære drøm­men og trygg havn og asyl lenge etter at til­strøm­min­gen har end­ret karak­ter og blitt en del av et gene­relt migra­sjons­møns­ter: fra de kor­rupte (ikke all­tid fat­tige, dvs. folk er fat­tige, ikke eli­ten) til de rike, utjev­nede, vel­fun­ge­rende samfunn.

Spørs­må­let er: hvor­for er lan­dene rike? God­hets­re­gi­met vil ha oss til å tro at det er fordi vi bærer på “the white man’s bur­den”, en his­to­risk skyld som ikke lar seg sone, som er inn­gra­vert i våre ansik­ter, i vår hud­farge. Denne god­hets­ra­sis­men klin­ger sta­dig mer skin­ger og hul.

La oss bruke fan­ta­sien og inn­sik­ten og se tin­gene for hva de er: Vi er rike fordi vi lever i retts­sam­funn, i for­nufts­ba­serte sam­funn, med ytrings­fri­het og sann­hets­sø­king. Det er det pri­mære. I lan­dene asy­lan­tene lever i fin­nes en elite som gir blaf­fen i om fol­kene deres dør. Også asyl­strøm­men er for dem en kilde til beri­kelse, både trans­por­ten, og kon­tak­tene inn i den rike verden.

Det Kjell Drag­nes site­rer fra EUs avtrop­pende ambas­sa­dør i Moskva, Marc Franco, tar dette på kor­net. Det er ikke bare mus­limske land som er korrupte!!

- Jeg er ikke sik­ker på at man tren­ger et fullt utvik­let demo­krati for å eks­por­tere olje, gass og nik­kel, men man tren­ger det for å bygge opp en kunn­skaps­ba­sert økonomi i det 21. århundre. Det er umu­lig uten at loven over­hol­des, sa Franco.

Når utvik­lin­gen har pas­sert visse punk­ter er den vans­ke­lig å snu. Det er det som kal­les tip­ping points i klima­ana­ly­sene: De kor­rupte lan­dene sty­res av eli­ter som nek­ter å gi fra seg gull­eg­gene. Det samme gjel­der i Midt­østen, Nord-Afrika og land som Pakis­tan: eli­ten er del av pro­ble­met, ikke løs­nin­gen. Hvor skal løs­nin­gen komme fra?

Den Store Bekymringen

Glo­ba­li­se­rin­gen ser ut til å ha født en offi­si­ell ideo­logi i Norge som er en svuls­tig idea­lisme. Den lar oss slippe de vans­ke­lige val­gene, den hol­der vir­ke­lig­he­ten ute, enten det er falske asyl­sø­kere, inves­te­rin­ger i Russ­land eller bistands­pen­ger til Sudan, Tan­za­nia og Afgha­ni­stan i mil­li­ard­klas­sen. Vi vil ikke høre, men klyn­ger oss til et selv­bilde, og det er blitt vik­ti­gere å for­svare det enn kor­ri­gere kursen.

Da blir vi selv inn­ve­vet i de kor­rupte struk­tu­rene som ska­per umen­nes­ke­lige sam­funn. Merk: Noen for­kyn­ner Euro­pas (Nor­ges) under­gang. Tja. Under­gang i for­hold til hva?
Det vi har trodd Norge var, er alle­rede i ferd med å for­svinne. Men sam­fun­net går ikke under, det for­and­res fra et fun­ge­rende lov og rett­sam­funn til et mer kor­rupt, uover­sikt­lig, dog-eat-dog sam­funn. Ikke akku­rat my cup of tea. Det har selv­sagt ingen­ting med fel­les­skap å gjøre, slik vi for­står ordet. Det grup­pe­nes til­hø­rig­het, kol­lek­ti­ve­nes. Det er det fel­les­ska­pet vi får. Til­bake til stamme­fel­les­ska­pet. Mange land i ver­den fun­ge­rer slik. Men det vil være et annet land. Det min­ner mer om en jun­gel enn et sosial­de­mo­krati. Det er rov­dyr­sam­funn, den ster­keste (best con­nected, mest vol­de­lige, smar­teste) vinner.

Det er det debat­ten om asyl­strøm­men og inves­te­rin­gene i Russ­land hand­ler om.

Infor­ma­sjo­nene er fritt til­gjen­ge­lig, men det går an å koble hodet slik at inn­sikt blokkeres:

Det heter at asy­lan­tene som smug­les til Norge har trau­mer og har lidd mye. De har blant annet lidd av den pro­ses­sen som smulger­nett­ver­ket repre­sen­te­rer: tyning, utnyt­ting, umen­nes­ke­lig behand­ling, og lok­king om å komme til Europa. Den samme ruta som pro­du­se­rer asy­lan­ter bru­kes i neste omgang i Norge som bevis for at til til­strøm­mende må få asyl! Jo, flere som kan melde til­bake at man i Norge får bli og blir tatt hånd om, jo fler vil satse alt.

95 % av de som kom­mer har ikke doku­men­ter. Der er kas­tet før møtet med norske myn­dig­he­ter. Dette er de instru­ert til. Myn­dig­he­tene stram­met fra januar inn kra­vene til arbeids­til­la­telse. Asyl­sø­kere må doku­men­tere hvem de er for å få arbeide. Men det for­hind­rer ikke SV, Venstre og NOAS å kreve at asyl­sø­kere må få arbeide fra dag én, og nå sier man at kra­vet om doku­men­ter “vil ramme asylsøkere”.

-Det vil hindre inte­gre­rin­gen, sier gene­ral­sek­re­tær i NOAS, Mor­ten Tjessem. Det samme mener Abid Q. Raja.

Tid­li­gere i som­mer krevde blant annet bis­kop Riks­aasen Dahl at også avviste asy­lan­ter måtte få en sjanse til jobb og et ansten­dig liv.

Sys­te­met lek­ker i begge ender: Alle må få slippe inn, hel­ler ikke de avviste skal sen­des ut. Man reg­ner med at det er 30.000 der ute som man ikke aner hvem er. Tal­let er tro­lig langt høy­ere, dvs. de lever under ny identitet.

Dette er ikke poli­tikk i god tro, det er en vil­let poli­tikk. Når strøm­men øker, ønsker man å fjerne alle hindringer.

Med de pro­ble­mene som fin­nes ute i ver­den er det det samme som å gå inn for en kolo­ni­se­ring av Norge.

Håpet er at bla. unge men­nes­ker som Drægni skal våkne og si: Stopp! Dette vil vi ikke ha. Det er vi som må betale reg­nin­gen. Mot­stan­derne er mange og sterke: Det er nok å kaste blik­ket over på mot­stå­ende side av Drægnis artik­kel der Aften­pos­tens leder nik­ker for­nøyd til for­sla­get om å la asy­lan­ter arbeide. “Vi tror det er en kon­struk­tiv vei til en bedre inte­gre­rings­po­li­tikk.” Man for­sva­rer ikke asyl­in­sti­tut­tet, men et kolo­ni­alt pro­sjekt. God­hets­ra­sis­men logiske ende­punkt. Det eneste som kan opp­heve “skylden”.


Russ­land visner




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.