... merrily, merrily, merrily, life is but a dream.
Dirty Harry ble stemplet som vigilante og bad guy av venstresiden på 70-tallet. Han var for tydelig politisk ukorrekt (dette var før ordet var oppfunnet). Men et gjensyn med Callahan 30 år senere gir en helt annen opplevelse: Nå er det Europa som minner om California på 70-tallet, og vi ønsker oss at noen var som Callahan. Det som den gang var macho-stereotyp, er i dag savnede kvaliteter: individualitet, ansvar, handlekraft.
Er Europa 30 år etter USA? I den første filmen får Callahan beskjed om å samarbeide med en spanskættet som har tatt sosiologi på universitetet. Callahan har en replikk om at han håper sosiologien ikke vil drepe både ham og kameraten.
Callahan sier han ikke liker noen, og ramser opp alle grupper han kan komme på (også jøder og negre). Også latinamerikanere, spør partneren. -Særlig dem, svarer Callahan.
Men det er Callahan som alltid blir bedt om å gripe inn, eller han gjør det på eget initiativ, og det får partneren til å utbryte: "Men det er jo du som gjør alle drittjobbene".
I en brutal verden nytter det ikke å være bløt. På 70-tallet så vi bare mannen som sa: Come on, make my day, og egget forbryteren til å prøve å ta våpenet som lå ved hans føtter. Vi trodde han bare drømte om å blåse hodet hans "clean off". Men det sosiale spillet er mer komplisert enn som så: Callahan prøver å få ham til å forstå at leken er slutt.
Callahan bruker vold i et voldelig samfunn, men det er lovlig vold. Han går ikke utenom rammene. Når noen unge politijyplinger forsøker å ta loven i egne hender, såkalte "rookies", går han etter dem.
Dirty Harry, Die Hard- Bruce Willis, - USA har alltid produsert helter som ryddder opp. Ser man nøyere etter er det også et element av Den gode hyrde i karakteren, en som vokter flokken mot ulvene.
I dagens Europa er det mange ulver og få voktere som passer på fårene. Den politiske og kulturelle eliten har gjort volden fredløs, også den legitime, og har dermed invitert ulvene på besøk. Det ser vi rundt oss hver eneste dag.
Row your boat er sangen som voldspsykopaten i den første Diry Harry-filmen tvinger barna på den kaprede skolebussen til å synge.
Et statlig voldsmonopol har kun moralsk legitimitet dersom staten faktisk utøver den nødvendige grad av vold for samfunnets stabilitet.
Gjør ikke staten det, så har den sviktet sin viktigste oppgave.
Den der "Skyt først og spør etterpå"-stereotypen er faktisk ikke så enkel. Hvis en tar seg bryet med å lese de lovene som regulerer voldsanvendelse, ser en at den friheten amerikanerne nyter godt av i så henseende, er en frihet under ansvar.
Et lite utdrag her fra Texas Penal Code §9.04:
Threats as justifiable force.
The threat of force is justified when the use of force is justified by this chapter. For purposes of this section, a threat to cause death or serious bodily injury by the production of a weapon or otherwise, as long as the actor's purpose is limited to creating an apprehension that he will use deadly force if necessary, does not constitute the use of deadly force. (min uthevning)
kilde: http://www.texaspolicecentral.com/penal_code.html
Det vil si at selv om du har lov å true med bruk av dødelig vold, er det ikke det samme som at du uten videre har lov å faktisk gjøre det.
Hvis vi overfører det på den scenen over med politioffiser Callahan, har han lov å true med våpen, og faktisk gjøre det hvis arrestanten forsøker å gripe fatt i våpenet. Men han har ikke lov å skyte han så lenge den mistenkte ikke motsetter seg arrestasjon, eller forsøker å true tilbake med dødelig vold, dvs. forsøker å gripe våpenet(I grenseland er den scenen over med "Make My Day", dvs om han har lov til å provosere den mistenkte til å forsøke å motsette seg arrestasjon ved å gripe våpenet - dette er finjus.....)