Premiesau: Åshild Langved – Dagsavisen

Nina Hjerpset-Østlie

Det sprenges og drepes i kampen mot Taliban i Pakistan. Er det verdt det? spør Dagsavisens Åshild Langved. Hun legger premisser som bare kan munne ut i én konklusjon: nei, det er ikke verdt det, trekk soldatene ut.

I neste setning skriver hun at vi har ansvar for skjebnen til de sivile. Hun sier samtidig at Taliban ikke lar seg nedkjempe. Konklusjonen er klar: overlever dem til Taliban. Men det tør hun ikke sette på trykk.

Vi merker oss ellers hvem som har bedt Pakistan drepe Taliban-soldater – det er selvsagt USA. Ikke et ord om at de holdt på å løpe landet over ende.

Vi merker oss også at droner er et fy-våpen, og i strid med folkeretten.

I det naturskjønne landskapet lurer nå farene bokstavelig talt bak hver fjelltopp. Pakistanske myndigheter har fått i oppgave av USAs president Barack Obama å drepe Taliban-sympatisører i landet. Det snakkes sjelden om hva som må ofres i kampen for fred og stabilitet i Midtøsten, men jakten på talibanere har selvsagt en pris. Den koster uskyldige menneskeliv, og den har ført til millioner av internt fordrevne flyktninger i Pakistan. Hæren har drept mange talibanere, men angrepene har trolig også vært en velsignelse for Taliban. Etter at over to millioner mennesker begynte å rømme fra Swat-dalen i april, har hundretusener søkt tilflukt i provisoriske flyktningleirer i Peshawar i nordvestprovinsen. Her har talibanere kommet for å sikre seg nye rekrutter – unge gutter med tom mage og lite framtidshåp.

I juni angrep USA gravfølget til en lokal Taliban-leder i Makeen i Sør-Waziristan, nær grensen til Afghanistan. «De fleste av de drepte og sårede er Taliban-medlemmer», sa en pakistansk sikkerhetskilde i området. Amerikanske droneangrep, ubemannede fly, strider mot folkeretten, men er blitt et legitimt våpen mot Taliban i Pakistan. Flere ganger månedlig bomber disse dronene i stykker hus som de mener tilhører sentrale skikkelser i islamistbevegelsen. Ingen vet hvor mange sivile som er drept etter 11. september. I krigen mot Taliban er det slik at målet helliger midlene.

Hvor mange uskyldige mennesker må dø før Pakistan, USA og NATO ser seg fornøyd med situasjonen? Og er det realistisk å tro at man noen gang vil bli kvitt Taliban-opprørere? Norske soldater deltar i «krigen mot terror» i Afghanistan, og vi har derfor også et ansvar for skjebnen til sivile kvinner, barn og menn i Pakistan. For det er jo den samme krigen som føres, bare i to ulike land.

Målet helliger ikke midlene
Små barn sprenges i lufta i krigen mot Taliban i Pakistan. Spørsmålet er om det er verdt det.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.