Det var en vakker kveld ved havet, og hun spurte hva mon det var som gjorde ham taus. Ingenting er vakrere enn så se ut over sjøen, hvor himmelen over vannet får en helt egen kraft. Noe i oss banker sammen med dette store tablå. Og likevel var han nedstemt.
Han visste hva det var: En dansk venn hadde en gang sagt om svenskene, et folk han holder meget av, spesielt Skåne: "De holder på å miste sitt land". Det var en forferdelig setning. Den sank inn, og han gikk og ruget på den uten å vite det. Den var for alvorlig til å kommentere. Det er ikke slikt man gir seg til å diskutere. Han visste at den som sa det, visste mer om Sverige enn ham.
Nå kjente han den samme følelsen. Den stammet ikke fra en stor og dramatisk hendelse, men noe så prosaisk som SSBs befolkningsfremskrivning for Oslo og Akershus frem til 2030. En trenger ikke være statistiker for å kunne se hva dette betyr: et helt annet land, en helt annen virkelighet.
Det som gjør det virkelig uhyggelig, er at politikerne i Oslo og Akershus og SSB-forskerne, sammen med resten av samfunnsforskningen - til sammen mange tusen mennesker - nå har svart på hvitt at Oslo-regionen vil bli et de facto flerkulturelt samfunn i løpet av 20 år, og likevel ikke diskuterer det. Det er denne mangel på debatt som er uhyggelig.
Det minner om klimakrisen: Man vet at noe forferdelig er under oppseiling, men greier ikke gjøre noe med det.
Det kjennes ut som om det vi har opplevd til nå, bare er et forspill. I fjor kom det 35.000 asylsøkere og gjenforente til Norge. 15.000 søkte asyl og 20.000 kom på familiegjenforening. Det som ble fremstilt som en engangstopp, har bare fortsatt i år. Det er tall som er helt hinsides samfunnets absorpsjonsevne, både myndighetenes og lokalsamfunns ressurser.
Med slike tall kan vi snakke om en rask kolonisering av Norge. SSBs tall viser at det vil skje: I 2030 vil rundt halvparten av Oslos befolkning være av utenlandsk opprinnelse. Det SSB ikke kan forutse er hvordan dette vil påvirke den innfødte befolkningen. Barnefamilier flytter ut av Oslo, og trenden vil trolig forsterkes.
Hvorfor? Fordi myndighetene ikke har kontroll. De oppfører seg som om de står overfor et naturfenomen: Folk bare kommer, vi må ta imot. Godhetsindustrien som lever av innvandrere, forsøker å gjøre mottak til en idealistisk oppgave, til en samfunnsplikt.
Mangel på grenser er gjennomgående: Det er ingen grensekontroll, det er ingen grenser for hvor mange Norge kan ta imot, og det er ingen grense for hvor fort samfunnet kan endres og hvor mye de som bor her må tilpasse seg.
Prosessen er så omfattende, kvanitativt og kvalitativt, at vi kan snakke om at innbyggerne mister landet sitt. I Sverige er prosessen kommet så langt at den er selvdrivende. Kun meget drastiske skritt, fullstendig stengning av grensen, utvisninger, krav om sosial funksjonsdyktighet osv. vil kunne rette opp situasjonen, og det finnes ingen tegn til det.
I Norge står befolkningen og ser på det som skjer med oppspilte øyne, det er som å se en katastrofe i slow motion. Blikkene er preget av vantro: Det er vårt eget land det skjer med, våre egne lokalsamfunn, byer og offentlighet.
Dokumentarprogrammer tar for seg forsvunne sivilisasjoner. Store kulturer har forsvunnet på noen få generasjoner. Det er mulig Gud elsker nordmenn, men som det heter i ordtaket: Den gudene vil ødelegge, gjør han omtåket av suksess.
Den viktigste kapitalen er ikke olje, ikke penger, men mennesker. Det er de erfaringer menneskene har gjort seg, og det de har skapt sammen.
Utviklingen går nå så fort at "overbygningen", den såkalte kulturen, ikke henger med. Det som omtales som "kulturkamp", foregår som om verden av igår fortsatt eksisterer. Men vi lever allerede i en helt annen verden. Foreløpig er alle som er kommet hit umælende, de kjenner ikke kodene i offentligheten, men de kommer heller ikke til å bry seg om å lære dem. De lever et helt annet liv. Alt det vi har tatt for gitt, vil opphøre å eksistere. Det blir "vi", de innfødte, som må tilpasse oss for at det i det hele tatt skal gå. Den opparbeide sosiale kapitalen vil bli brukt til å få samfunnet sånn noenlunde til å fungere. Den vil være kapitalen i den overgangssituasjonen vi en stund har befunnet oss i. Hva den munner ut, hva slags samfunn vi vil få, aner vi ingenting om.
Dette er viktig: Den sosialt opparbeidede kapitalen vil bli brukt til å ta imot alle de nye og få samfunnet til å fungere - på et vis. Men hva det ender opp som - når alle de nye unge har vokst opp og skal overta - aner vi ikke. Det blir neppe det nye fellesskap som Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg proklamerer.
Han som stirret ut over havet, nedstemt over alt som går tapt, tenkte i natt: Humanitet, menneskelighet, er ikke "humanismen" som sak, noe vi kan sette på programmet eller læreplanen. Humanitet betyr å ivareta vår menneskelighet, og det kan kun gjøres ved en anstrengelse, hver eneste dag. Humanitet betyr sannhet, et forsøk på å leve i sannhet, med alt det innebærer. (Det handler ikke om å være syndfri.). Første bud er å være sannferdig, mot seg selv, mot andre. Det var dette Vaclav Havel og de østeuropeiske dissidentene bitterlig lærte. Vi står foran noe av den samme prosessen, og det koster.
Du virker dogmatisk i klimaspörsmålet. Klimakrisen er eksakt den omvendte av den fortsatt rådende oppfatningen : Vi får en ekstrem kald periode 2030 - 2070. Dette er statistisk stilt utenfor enhver tvil iom at Solsykel 24 er mer enn to år forsinka. Det stilles höye krav på kjerringa mot strömmen. Jeg tror document.no bör holde seg til det statsvitenskapelige/kulturpolitiske og avstå synsinger innen andre områder som business og industripolitikk der redaksjonen ikke har sine sterke sider.
Du trekker opp tragisk-episke dimensjoner. Det er ingen overdrivelse. For dette handler ikke om en politisk ubeleilighet, et blott irritasjonsmoment i en travel hverdag, men om intet mindre enn et «blodløst folkemord», sanksjonert og iverksatt av våre egne. Det er igrunnen helt ufattelig at dette er iferd med å skje rett foran øyenene våre. Ikke rart man føler et behov for å sette seg ned ved en strand og la blikket gli formålsløst ut mot evighetens horisont.
Men sammenligningen med klimakrisen er ikke helt treffende. Denne krisen kan vi ikke gjøre noe med. Intet. Den kommer hvis den kommer, helt uavhengig av våre sprikende forsøk på anti-CO2-tiltak. Det blodløse folkemordet, derimot, kan vi i aller høyeste grad gjøre noe med. Vi kan stanse det på dagen - hvis vi bare vil. Det eneste som kreves er at tilstrekkelig mange makthavere reiser seg og sier: Stopp!
Det ubegripelige at ingen ansvarlige er i nærheten av en slik åpenbar handling, men tvertimot etter beste evne forsøker å bagatellisere det pågående folkemordet - som om det er folkets last og byrde at det stiller seg tvilende til sin egen undergang - er den egentlige grunnen til depresjonen og det derpåfølgende behovet for å kaste seg på havet.
Det norske folk ønsker dette. Vanskelig å se det annerledes så lenge valgresultatene blir som de blir. Det vi ser er et langsomt men sikkert kollektivt selvmord. En nasjon befolket av slike individer har rett og slett ikke livets rett. Det er naturens orden at andre mer levedyktige folkeslag tar over.
Odd Buhund Jacobsen
@Buhund:
Enten har du rett i din zapffeske konklusjon, eller så skyldes valgresultatene at folk ikke er klar over hvor ille det faktisk forholder seg, eller det skyldes at folk forveksler drøm og realiteter: De tror at de illevarslende tallene er «fascistisk» skremselspropaganda, og at det Stoltenberg og alle de andre forteller dem er den rene og uforfalskede sannhet. I første tilfelle kan intet gjøres, og det norske folk vil om kort tid være en saga blott. Men dersom det er et spørsmål om oppvåkning og opplysning, er slaget kanskje ikke tapt ennå.
Buhund : Det norske folk skjønner ikke hva som skjer. Hver gang det trekkes frem at vi er i ferd med å bli i mindretall i eget land, kommer det en rekke politikere og forståsegpåere på TV og avviser dette blankt uten å ta nærmere tak i dette. Ikke så veldig ulikt som når NHO sa at hvis vi ikke fikk orden på integreringen ville vi tape verdier tilsvarende et helt oljefond. To dager etter dette utsagnet var debatten helt stille og vi har fremdeles ikke fått orden på integreringen.
Så da sitter Ola Nordmann og er sånn passe fornøyd. Han tror ikke det er så galt som noen varsler om og selv kjenner han en pakistaner på jobb som er veldig grei. Ola Nordmann kjenner derimot IKKE alle de som sitter hjemme eller på et annet vis ikke bidrar til samfunnets beste.
Valg sier lite om hva folk vil, men det sier veldig mye om hva folk veit.
Ser kanskje ikke helt for meg at om somaliere renner ned nasjonen, så blir den mer levedyktig men jeg ser jo helt klart poenget ditt med tanke på vår selvdestruktive holdning til eget land.
Meget bra artikkel av Hans Rustad, det eneste som her mangler er den endelige konklusjonen: Vi innfødte nordmenn mister hjemlandet vårt og kulturen vår, det er på tide at vi gjør som andre urbefolkninger som har opplevd liknende forlengst har gjort; vi organiserer oss som den urbefolkningsminoriteten vi på rekordtid blir, og fører vår rettferdige frihetskamp fra en slik minoritetsposisjon.
Til Buhund: Dagens folkevandring er forlengst hinsides den politiske debatt og folkets vilje. Dagens folkevandring er en revolusjon styrt av interne vestlige eliter som hviler all sin makt på "internasjonale forpliktelser og avtaler".
Og dette folkevandringsløpet vil de kjøre helt i mål, og i stadig økende tempo.
oppvåkning
Det snakkes så mye om dette, men jeg ser ingen tegn på at den er forsteående ennå, ihvertfall ikke i en form som får noen praktisk betydning. Selv i Danmark, som liksom har "våknet", har vel masseinnvandringen ganske nylig passert de gamle rekordnivåene igjen etter noen år med innstramminger (korriger meg hvis jeg tar feil).
Og selv om opplysning er nødvendig for å snu utviklingen, tror jeg ikke det er tilstrekkelig. Det må harde maktmidler til, hjemlet i fornuft, for de som styrer Norge i dag har nemlig så gode intensjoner at de sannsynligvis aldri igjen kommer til å bli villige til å høre på noe annet enn sin egen rasefikserte dødskult-ideologi.
JarleJ, ja det er lite som tyder på at noen vil tørre å si høyt at disse "internasjonale forpliktelsene" ikke lengre er bærekraftige for våre nasjoner og innvandringen vil først få sin naturlige stopp når våre samfunn er brakt like langt ned som de samfunn de flykter fra.
@Internasjonale forpliktelser og politisering av begreper
Det voldsomme sinnet mot innvandring og misnøyen mot politikere og EU-byråkrater får meg til å tro at ordet "internasjonale forpliktelser" er et av disse ordene som ikke betyr spesielt mye for stadig flere av oss. Innlegget ditt er i seg selv en indikasjon på det.
Det minner meg litt om utviklingen av begreper som rasisme, toleranse, inkludering eller menneskerettigheter.
I utgangspunktet er dette honnørord som det har tatt tid å bygge opp verdien av, men de politiseres og trekkes ut til det destruktive, slik at de mister kraften og ødelegges gjennom misbruk.
Kan dere som er eldre enn meg si om det var noe slikt som skjedde med ordet solidaritet?
Det er uholdbart at vi ikke kontrollerer egne grenser. Internasjonale avtaler som fører til slike alvorlige konsekvenser bør sies opp. Man kan også ignorere krav fra EU, medlemmene gjør det stadig vekk.
Spacemantiff, i UK har de konservative som tør.
http://www.guardian.co.uk/politics/2006/may/12/immigrationpolicy.immigration
David Cameron has said the Conservatives would "scrap, reform or replace" the Human Rights Act unless the government can reach a memorandum of understanding to enable foreign criminals to be deported to their countries of origin.
Ultron har et poeng i at det er mange som ikke har våknet ennå og at debatten ennå ikke har ført til tiltak som gir vesentlig mindre innvandring.
Jeg er likevel ikke helt pessimist av den grunn. Når man innen markedsføringen snakker om produktsykluser, så ser man gang på gang et fenomen som kalles s-kurve. Det går i korthet ut på at veksten til nye produkter ofte ser ut som en S som er strukket lik i de to endene slik at alle deler av den går fra venstre mot høyre. Med andre ord tar det tid før en sak får momentum og blir populært i massemarkedet, men når den først får det så kan det gå veldig fort.
Som et praktisk eksperiment har jeg lyst til å spørre Nina og Hans om de har sett en lignende utvikling i sine besøkstall?
SpacemanSpiff: Jeg tror at maktmiddelet "Norges internasjonale forpliktelser" kun kan trumfes av at vi kjører fram andre av disse "internasjonale forpliktelsene" i vår kamp.
Dersom det som nå skjer i dagens norske og europeiske samfunn kan defineres som en folkevandring, utløser dette enorme urbefolkningsrettigheter til den delen av den opprinnelige befolkningen som vil holde fast på sin kultur og sine verdier.
Urbefolkningsrettigheter er også en del av Norges "internasjonale forpliktelser".
Dersom dagens masseinnvandring fører til at mange etniske nordmenn organiserer seg og krever etniske minoritetsrettigheter i Norge, slik de 15.000 samene allerede har gjort med stor suksess, så vil rett stå mot rett. Asyl og familiegjenforeningsrett mot urbefolkningsrett.
I dag derimot står rett mot feil, der de som er imot innvandring ingen rettigheter har og har kun har feil, feil, feil etter internasjonal lov og rett.
Buhund:
"Det norske folk ønsker dette."
Nei.
" Vanskelig å se det annerledes så lenge valgresultatene blir som de blir. Det vi ser er et langsomt men sikkert kollektivt selvmord."
Overhodet ikke. Det vi ser er et langsomt drap, ikke et selvmord.
For at noe skal kalles selvmord, må den som begår selvmord være klar over at det er det han gjør.
"
En nasjon befolket av slike individer har rett og slett ikke livets rett."
Dersom det HADDE vært et selvmord, ville du selvsagt hatt rett.
Presisering:
Av ordene jeg listet var det første, rasisme, selvfølgelig aldri et honnør-ord. At det ble stående slik skyldtes at jeg kom på flere ord som ble ødelagt og de siste av dem var postivt ladet.
Anti-rasisme kunne det selvfølgelig stått i stedet. Et i utgangspunktet positivt begrep, men som er er blitt koblet til en vettløs innvandringspolitikk. Når så ordet rasisme brukes som hersketeknikk mot de som enten tar til motmæle mot innvandringen eller som påpeker en del reelle problemer av sosial eller kulturell art, ja da skjer det noe med valøren.
Aesop: i tillegg til de ordene du nevner som er kidnappet og monopolisert av våre meningsdiktatorer, kommer dialog og dugnad. Senest i går snakket UDI-direktør Ida Børresen om at det trengs en ”nasjonal dugnad” for å ta hånd om de omfattende problemene dagens innvandringspolitikk fører med seg.
Interessant nok nevnes ofte manglende vilje til å delta på nettopp dugnader som en av grunnene til at det oppstår gnisninger mellom innfødte nordmenn og deres nye naboer. Vi ser vel her enda et eksempel på at det gjelder ett sett med standarder for oss som allerede bor her, et annet for immigranter.
Ellers er Jens Stoltenberg ute og tøffer seg i Dagbladet i dag:
”De som får avslag, skal sendes ut”.
http://www.dagbladet.no/2009/07/10/nyheter/innenriks/asylpolitikk/7137550
Det er ikke noe å bry seg om – det er valg om ni uker, og etter det har nok både han og resten av de snille & myke glemt hele greia.
@Ord og begreper
Det slo meg nå i sted at omtrent alle disse ordene som brukes og misbrukes politisk i Norge har en feminin klang. Jeg tenker på ord som toleranse, inkludering, dugnad, felleskap, menneskerettigheter og andre myke ord.
Selv om det er fullt mulig å gjøre tilsvarende med maskuline og harde ord, så ser en det ikke her i landet. Det er i hvert fall vært sjeldent at jeg har hørt politikere her i landet bruke ord som djervhet, visdom, årvåkenhet, mot, tapperhet, autoritet, patriotisme, kontroll eller fasthet.
Som svensk känner jag sorg och vrede över det som händer mitt land. Det land som varit Sverige i tusen år borta om en generation. När Mellanösterns och Afrikas folk flyttar in och tar över kommer också Arabvärldens och Afrikas problem att bli våra. Så är det redan i ett antal svenska förstäder. Etniska konflikter, som aldrig funnits tidigare, är nu en del av vår vardag.
Vreden gäller all lögner och mörkläggningar som vi tvingas stå ut med. Våra egna politiker sviker sin plikt att värna sitt eget folk. Arbetslösheten skenar, pensioner skärs, underskotten rusar i höjden med för folk från Somalia och Irak finns inga ekonomiska begränsningar. Där kan men ”inte tänka i ekonomiska termer” men det kan man tydligen när det gäller sjukvård eller skola.
Sverige är redan förlorat. Här bor redan så många invandrare att alla försök att begränsa inflödet eller till och med att bara diskutera invandringens problem tystas med argumentet att varje diskussion av det slaget hotar att leda till kravaller och bråk. Ju fler invandrare och ju sämre integration desto giltigare blir det argumentet.
Våra egna politiker och vår kulturella ’elit’ skrämmer och skämmer folk till tystnad. Vem vill bli utpekad som halvnazist genom att uttrycka tvivel på det mångkulturella samhället? Den officiella konformismen är total.
Även om ni norrmän lyckas få stopp på anstormningen från tredje världen kommer ni att drabbas indirekt via Sverige. Ju sämre mitt land fungerar desto mer lockande kommer det bli att ta sig över till er – om inte annat så för att ni kommer att kunna erbjuda en helt annan levnadsstandard och högre bidragsnivåer. Under tiden får vi svenskar så gott det går försöka överleva i resignation och bitterhet.
@Aesop, du treffer svært godt her!
Ord og begreper har betydning og her har vi mer enn nok av postmoderne ord og uttrykk. I det postmoderne er hard makt, som f.eks militærmakt forbudt, og jeg ville ikke bli forundret om noen synes at fysisk makt utøvd av politiet også er i meste laget. Beklageligvis er Europa en unik liten øy i verdenshavet hvor dette er gangbart. Resten av verden holder på som de alltid har gjort.
For mer om ord og uttrykk, se Morgenbladet:
"Kulturradikal krise
Grepet om den offentlige debatten blir svettere for hver dag som går. Hva skjer med kulturradikalerne? Av Frank M. Rossavik"
http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090710/OAKTUELT/208442155
JarleJ, det hjelper ikke med status og rettigheter som urbefolkning, om ikke maktapparatet respekterer det, men tvert imot undertrykker urbefolkningen. Det var denne gamle t-shirt'en som sa : "Indianerne gjorde ingenting med innvandringen, nå bor de i reservater."
Om vi kunne påberope oss rettigheter som urbefolkning er vel også tvilsomt, selv om vi havner i mindretall.
Om din tro på urfolksløsningen skulle slå til, så er det bedre enn min frykt for kaotiske tilstander i fremtiden. Slik vi har sett tilløp til i flere europeiske byer.