Alle vet at det jobber mange svensker i servicenæringene i Norge. Nå forteller Jobzone og Manpower at norske arbeidsgivere foretrekker svensker fremfor nordmenn, og det kan de gjøre for det er mange nok å velge i.
Det er nå 75.000 registrerte svensker i det norske skattesystemet. Det er offisielt 70.000 arbeidsledige nordmenn, skriver Dagsavisen, som om den norske ledigheten kunne avskaffes hvis svenskene dro hjem.
Avisen burde heller spørre: hva er det som gjør at arbeidsgiverne foretrekker svensker?
Svenskene er mer motiverte: ledigheten i Sverige er på 9,8 prosent, og blant unge mellom 15 og 24 år er den nå nesten 30 prosent.
Svenskene er mer motiverte og innsatsvillige. Skyldes det bare arbeidsledigheten?
– De har en annen arbeidsmoral som gjør at de vinner fram på arbeidsmarkedet. De er lojale, vant til å jobbe ulike steder og fleksible i forhold til bransjer. De er innstilt på å jobbe hardt, sier Ljøterud i Manpower.
Men i svenskeflukten til Norge - og Danmark - ligger også noen andre elementer: Sverige er et land og et system i krise, og den økonomiske krisen har synliggjort det. Arbeidsledigheten er bare en målestokk. De virkelige problemene går mye dypere. Sverige har i enda høyere grad enn Norge gått foran for å bli verdens største godhetsland: en trygg havn for alle verdens lidende. Sverige er blitt en junkie av den masochistiske tilfredsstillelsen over å være det mest ettertraktede landet i verden. Det spiller ingen rolle om båten om synker. Norge går i samme spor, og kan utsette krakket mye lenger pga oljeformuen. De store industrielle foretakene som Sverige utgjort ryggraden i svensk økonomi, er symptomatisk nok også i krise.
Svenskene er preget av krisen, de kommer med en ydmyk holdning. Det sies i artikkelen i Dagsavisen at de er de nye polakkene. Det er en bitter ironi. Svenskene var for ikke så mange år siden kongen blant de nordiske land. Svenskene hadde et storebrorkompleks i forhold til nordmenn, og nordmenn følte seg underlegne. Nå er rollene byttet om, og det offisielle Norge vil ikke vite hvorfor.
I resepsjonen på Svenska Föreningen i Oslo står unge svensker i kø foran disken som hjelper dem med bosted i Oslo. I forhold til i fjor har tallene på svensker i Norge økt med 13.000.
Sverige forfaller ja, her berettes det om "fartyg kapat utanför Öland":
http://www.expressen.se/Nyheter/1.1656222/fartyg-kapat-utanfor-oland
Ingressen har to påstander:
1. "Heter du «Calle Svensson» har du større sjanse for å få jobb enn om du heter «Ola nordmann»."
Det er vel ikke mange månedene siden denne saken ble omtalt:
http://www.document.no/2009/03/falske_soknader_for_a_identifi.html
2. "Norske arbeidsgivere spør spesifikt etter svensker når de skal ansette nye arbeidstakere."
Jeg synes jeg hadde sett for meg reaksjonene om noen spesifikt hadde bedt om norske arbeidstakere?
I begge disse tilfellene hadde man vel vært ute og ropt om diskriminering. Det er greit så lenge det skjer mot majoriteten?
Ikke verst:
"Ulovlig å be om svensk arbeidskraft" - http://www.dagbladet.no/2009/07/31/nyheter/arbeidsliv/innenriks/diskriminering/7443254/