Signaler fra folkedypet

Nina Hjerpset-Østlie

Hva mon er det vel­gerne rea­ge­rer på når de går mot høyre? Hva betyr det? Ralf Pit­tel­kow gir et kon­kret eksem­pel i Jyllands-Posten: Gjen­inn­før grense­kon­trol­len. Det er prak­tisk, kon­kret og sier like­vel en hel del om hva som er feil med dagens politikk.

I Dan­mark har ingen rin­gere enn Social­de­mo­kra­tene gitt sig­na­ler om en slik omlegning.

Dansk Folke­parti er mod­stan­der af unio­nen. Men par­ti­ets styrke i valg­kam­pen har ikke lig­get i store ord om, at vi skal ud af EU. Den har lig­get i at tage fat på områ­der, hvor mange dans­kere fryg­ter, at EU går for vidt. På den måde har par­ti­ets mar­kante spids­kan­di­dat, Mor­ten Mes­ser­sch­midt, også sat de bærende par­tier i dansk EU-politik under pres.

Såle­des er Social­de­mo­kra­tiet i valg­kam­pen begyndt at tale om at genop­ruste grænse­kon­trol­len. Det er udløst af Dansk Folke­par­tis krav om at få den gamle grænse­kon­trol til­bage, som har bety­de­lig opbak­ning i en tid, da det danske sam­fund mær­ker en strøm af kri­mi­nelle, våben og narko over grænsen.

Den kon­ser­va­tive Bendt Bendt­sen har ført valg­kamp på at afvise tyr­kisk med­lems­kab af EU - en anden af Dansk Folke­par­tis mær­ke­sa­ger med stærk fol­ke­lig tilslutning.

Spørs­må­let om grense­kon­troll sier mye om dyna­mik­ken i dagens poli­tikk, som har brakt oss dit vi er idag: man har ikke vært inter­es­sert i hva pol­liti og toll­etat måtte mene om kri­mi­na­li­tets­be­kjem­pelse og sik­ker­het. Avskaf­fel­sen av grense­kon­trol­len har vært poli­tisk topp­styrt. Resul­ta­tet er ikke til å under­slå: østeuro­pe­iske kri­mi­nelle og ille­gale asyl­sø­kere som man ikke aner hvem er. Van­lige folk for­står at dette er full­sten­dig uholdbart.

Hvis ett land går foran og snur, vil det kunne bli et eksem­pel for andre. Slik sett har utvik­lin­gen i Dan­mark mye å si.

24-årsregelen har ført til dras­tisk fall i hente­ek­te­skap. Hva hvis det skulle vise seg at grense­kon­trol­len fører til mindre kri­mi­na­li­tet og færre ulov­lige inn­vand­rere? Eksem­pe­lets makt er stort.

Spørs­må­let om tyr­kisk EU-medlemskap er også en type spørs­mål som folk for­står er kom­plekst og gjen­nom­gri­pende. Man kan ikke redu­sere det til enkle sjab­lon­ger om “inn­ad­vendt nasjo­na­lisme” vs. inklu­de­ring. Disse hon­nør­or­dene er ved å tøm­mes for mening.

Ralf Pit­tel­kow i Jyllands-Posten: Klart møns­ter i EU-valget




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.