Vettuge minoritetsungdommer har de siste dagene advart mot bruken av lekespråket kebabnorsk, fordi det kan gjøre det vrient å få seg et betalt arbeid. Det later nemlig til at språklige uvaner ikke akkurat appellerer nevneverdig til arbeidsgivere og sånn, ass.
Dette velkjente faktum oppgis som en av årsakene til at det diskriminerende og undertrykkende Søndre Holmlia aktivitetssenter ikke en gang tillater barn og ungdom å snakke kebabnorsk mens de er der:
– Det er ekskluderende, for det er ikke alle som forstår språkbruken, forklarer Ømer Simsker, leder av klubben.
– Dessuten mener jeg barna vil bli dårligere i norsk dersom de bare snakker kebabnorsk. De glemmer ord og begreper de har lært på norsk, fordi de er så vant til å bruke andre, sier han.
Dette har åpenbart de tre tenårings-kompisene Ershad Meradi, Ilias Benmoussa og Ali Ballo også skjønt, så de advarer derfor andre mot å benytte seg av kebabdialekt:
– Det blir en dårlig vane som man etter hvert ikke klarer å legge fra seg, forteller Ali.
– Og da vil man få det vanskelig i arbeidslivet, legger Ilias til.
– Mange barn snakker sånn fordi de synes det er kult, men det er ikke kult når du ikke får jobb, fortsetter Ershad.
…
Guttene på Holmlia synes ikke noe særlig om kebabnorsk.
– Hadde det vært opp til meg, hadde jeg forbudt det, sier Ershad.
Kameratene Ilias og Ali forstår godt hvorfor:
– Da jeg bare snakket kebabnorsk, opplevde jeg at det ble vanskelig å skrive norskstiler. Jeg måtte bruke ekstra tid på å formulere meg korrekt, forteller Ali.
– De små barna synes det er kult å snakke slik, men de kommer til å slite senere, sier Ilias.
– Det verste er om man fortsetter å snakke kebabnorsk som forelder. Da lærer ikke barna å snakke korrekt, og da har vi et problem, sier Ershad.
De får støtte av arbeidslivsforsker Hanne Kavli ved Fafo, som mener at ungdom som legger til seg kebabnorsk bør være bevisste på hvordan andre oppfatter dem. Med “andre” sikter muligens Kavli til noe så irrelevant og uvesentlig som for eksempel resten av samfunnet:
– De fleste arbeidsgivere vil se negativt på slik språkbruk, fordi det oppfattes som ukorrekt norsk. Og da minsker også sjansene for å få seg jobb, sier hun.
Men Søndre Holmlia aktivitetssenter, Meradi, Benmoussa, Ballo og Kavli tar selvfølgelig feil, for det ser absolutt ut til at kebabspråklige blant annet kan få jobb som språkforskere – alternativt studieobjekter for språkforskere – hos Språkrådet. Der er man simpelthen begeistret:
Språkforsker Bente Ailin Svendsen er ikke enig med henne. Hun mener kebabnorsk er en naturlig del av den norske språkutviklingen.
– Når befolkningsgrunnlaget blir så heterogent som for eksempel på Holmlia, er det helt usannsynlig at det ikke skal vokse fram nye varianter av norsk. Jeg mener det er veldig viktig å åpne for kebabnorsk, sier hun.
– Men bør ikke ungdommene legge det fra seg etter hvert som de blir voksne?
– Hvorfor skal de det? Vi må ikke se på kebabnorsk som noe ungdommer bør legge fra seg. Vi bør heller tenke at det er en del av norsk og akseptere det, sier hun.
Det kan for øvrig virke som om Svendsen allerede har en jobb og derfor ikke trenger å bekymre seg om intervjuer og slikt med det første, men det er jo ikke noe Søndre Holmlia aktivitetssenter, Meradi, Benmoussa, Ballo og Kavli bør bry seg med. Ikke vi andre heller, antagelig.
Direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet er forresten ordentlig superenig med Svendsen, da han mener at det viktigste ær å gjørra seg forstått, ikke sant – ikke åssen man liksom snakker ass. Det er sikkert dæffor atte han jobber i nettopp Språkrådet, ær`e ikke det`a liksom?
– Det kan hende at noen arbeidsgivere setter pris på slik aksent, mens andre ikke gjør det. Det må man bare regne med i et fritt og demokratisk samfunn, sier han.
Lomheim må på sin side ha glemt – enda han også alt har fått jobb – å gjøre regning med Liksomstillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås da han kom med denne noe overilte uttalelsen. For hvis du er arbeidsgiver og ikke liker kebabaksent, så er det slett ikke noe du kan handle fritt og demokratisk etter. Tvert i mot; det kan være direkte straffbart:
Beate Gangås forteller at urimelige språkkrav kan være i strid med diskrimineringsloven:
– Det kan hende arbeidsgivere har kamuflerte fordommer mot folk som snakker kebabnorsk, derfor er det viktig at de har en saklig grunn når de ikke vil ansette noen som snakker på den måten, sier hun.
En saklig grunn er selvsagt ikke at du synes det er temmelig ukult eller i overkant risikabelt å ansette vordende kundebehandlere som er troendes til å si ting som Hva skjer`a Bagheera? i stedet for Kan jeg hjelpe deg?, Trenger De Flysykepose? eller lignende, ultrakjedelige greier. Mest sannsynlig kan du like gjerne melde deg hos Antirasistisk Senter og tilstå din ubevisste rasisme med èn gang. For det kan alltid være…, vet du. Alltid.
Nå tenker du kanskje at Heisan, her er da enda en potensiell arbeidsplass for kebabspråklige!, i og med at Beate Gangås stadig utmerker seg med å ikke ha fordommer mot andre enn heterofile, funksjonsfriske og hvite menn mellom 40 og 50 år? Siden Gangås synes det er fordomsfullt å ikke like kebabnorsk, så kan hun vel bare ansette i vei, og gjerne etterlyse kebabspråklige spesielt – i likhet med private seksuelle preferanser – i stillingsannonsene?
Å, nei du. I stedet for å utlyse stillinger, anbefaler Beate Gangås minoritetsungdom å ta kontakt med Likestillings- og diskrimineringsombud Beate Gangås hvis de føler seg ekskludert fra arbeidslivet fordi de snakker for eksempel kebabnorsk.
Hvorfor det, egentlig? Tja, helt uten grunn kom vaffal jeg plutselig til huske på at jeg 29. mai i år leste denne artikkelen i Dagbladet, skrevet av noen som kan minne ørlite grann om en vordende – Bill. Merk.: Uten kebabdialekt – arbeidssøker:
Fremskrittspartiet satt likestilling på dagsorden på helgens landsmøte. Det er viktig og det fortjener stor plass i den kommende valgkampen. Partiet sier i sitt program at det ikke vil akseptere diskriminering på grunn av kjønn, religion eller etnisk tilhørighet. Men så er det bråstopp.
Frps politikk vil tømme verktøykassen for likestilling. De ønsker blant annet å fjerne likestillingsloven og Likestillings- og diskrimineringsombudet. Det er omtrent som å si at de er imot kriminalitet og samtidig fjerne straffeloven og legge ned politiet. Partiet ønsker at rettsapparatet og ikke Likestillingsombudet skal avgjøre om en handling er diskriminerende.
Auda!
Regnestykket blir følgelig noe alà dette: Mer kebabnorsk + mindre interesserte arbeidsgivere = færre arbeidsplasser til kebabspråklige + mer arbeidsledighet blant ditto = flere klager = flere arbeidsoppgaver + Likestillings- og diskrimineringsombudet = tilfeldigvis Beate Gangås` egen stilling og arbeidsplass.
Så kjære gutter og jenter på Søndre Nordstrand generelt og Meradi, Benmoussa og Ballo spesielt; vennligst avslutt deres samfunnsnedbrytende virksomhet umiddelbart. Kebabspråklige genererer nemlig forferdelig mange arbeidsplasser for ikke-kebabspråklige. Kebabspråklige kan for eksempel forskes på av språkforskere, og etterhvert av arbeidsledighetsforskere, sosialstønadsforskere, bomiljøforskere, ganske sikkert aktivitetssenterforskere hvis det finnes noe sånt og integreringsforskere samt obligatoriske kriminalitets- og voldsforskere. Dessuten skal jo politi, forsvarsadvokater og tilsynsverger tjene til mat på bordet, og det finnes sikkert mange som forsker på disse yrkesgruppene igjen.
Og sist, men langt fra minst: Det er svært mange arbeidsplasser i statsbedriften Norsk rasisme- og diskrimineringsindustri AS. Ansatte i denne bedriften trenger tross alt også noe å drive med til daglig.
Derfor bør vi først og fremst huske på at selv om kebabspråklige kanskje ikke får jobb, så øker i det minste kebabspråkliges klager over at de ikke får jobb på grunn av kebabaksent sjansen for at blant andre Likestillings- og diskrimineringsombud Gangås får beholde sin. Når det kommer til stykket er jo alle klar over at dette på ingen måte er til Likestillings- og diskrimineringsombud Gangås` personlige fordel, men utelukkende til de kebabspråkliges:
For hvem skal kebabspråklige ellers klage til når de ikke får jobb i f.eks. Språkrådet bare fordi de har blitt offisielt oppmuntret til å tilegne seg et ubrukelig språk i det diskriminerende, norsktalende Norge?