Av ASLE TOJE
Come gather 'round people
Wherever you roam
And admit that the waters
Around you have grown
And accept it that soon
You'll be drenched to the bone.
If your time to you is worth savin'
Then you better start swimmin'
Or you'll sink like a stone
For the times they are a-changin'.
Bob Dylan
Mai 2009. Man kan nesten lukte det i luften, føle det under føttene. Det er noe på gang i Norge. Et væromslag, et stemningsskifte. For mange – de fleste – føles dette frigjørende. Vi puster litt lettere. Vi trenger ikke lengre å skamme oss over våre meninger. For enkelte – den kulturradikale elite – er det en verden som raser sammen. De har mistet agendamakten, makten til å definere hva som er godt, sunt, riktig og viktig.
Siden 1970-tallet har ordet «intellektuell» i Norge vært synonym med «venstreintellektuell». Høyresiden hadde verken de rette spørsmålene eller de riktige svarene. Over tid ble de kulturradikale stemmende stadig mer dominerende til et punkt da Dagbladet i 2006 stolt erklærte at de ikke fant tegn til tenkende liv på høyresiden i Norge.
Tre år senere er Dagbladet i ferd med å gå under. De fleste vil se sammenhengen, selv om Akersgata ikke gjør det. Mitt poeng er at kulturradikalerne stadig oftere har gått tapende ut av de store debattene. Det går en rød tråd fra muhammedkarikaturene, via Pisa-studien til hijabstriden.
Det kjempes om sannhetene. Noen kaller det verdidebatt, andre kaller det idékamp. Selv fortrekker jeg kulturkamp. Mest fordi den kjempes mot en kulturell overklasse. Jeg skal ikke artsbeskrive denne eliten. Det har Rune Lykkeberg alt gjort utmerket i sin bok om den danske kulturkampen.
Den norske kulturkampen utkjempes langs fire hovedakser: justis, utdanning, utenriks og kultur. Det er her det kulturradikale dannelsesideal har slått mest gjennom. Multikulturalisme er debattens episenter fordi det ligger i skjæringspunktet mellom disse fire. En brokete allianse av gamle og nye motkulturer går nå i striden mot de herskende tanker og i forlengelsen av dette – mot de herskende.
Som Nina Witoszek påpeker i sin nye bok har kulturradikalerne – uten å se de selv – kommet stadig mer ut av takt med sin samtid. For i stedet for å argumentere for sitt syn la de seg til vanen å stenge den folkelige høyresiden ute gjennom å definere den som moralsk mindreverdig og således ikke meningsberettiget. Mediene forsatte å utfordre regjeringen fra venstre – også etter at SV/Ap kom i regjering.
En ubalanse oppstod. Mens avisenes debattsider resirkulerte den slags meninger som går godt sammen med papegøyeøredobber, erobret høyresiden internett. Her var tonen kvassere, mer polarisert. Mens venstresiden ble statsstøttede, konsensusdyrkende og makt-ukritiske, var høyresiden i haibassenget. Det er ikke tilfeldig at de viktigste unge stemmene i Norge i dag er liberale og konservative.
Det er en gammel historie, men den er alltid ny. Det intellektuelle landskapet i Norge er dominert av en generasjon som slipte tennene under kampårene på 70-tallet. Med tiden har entusiasmen tørket inn. Kulturradikalerne er blitt middelaldrende, forsiktige og moderate. De tror på dialog og kompromiss. De ser seg selv som bedrevitende, uinteresserte i massepolitikk.
Kto Kovo? Bolsjevikenes gamle spørsmål – hvem dominerer hvem? Den intellektuelle elite glemte at ledere også må følge. Den sminkede forakt som statsmediene viser overfor «frp-eren», reflekterer en dypfølt forakt for folk flest og deres meninger. Når makthaverne i et demokrati ringakter mannen i gata, gjør de det på eget ansvar.
I dag er det tause flertallet i ferd med å gjenfinne sin stemme etter å ha blitt umyndiggjort av en elite som har forvekslet sin ledende stilling med moralsk overhøyhet. Bob Dylan fanger kulturkampens fynd. Han maner fram bildet av de grånende makthavere som tror seg å være eviggrønne. Som simpelthen ikke forstår hva de unge snakker om.
For tiden er moden. Mens Europa har beveget seg mot høyre, har det norske politiske konsensus blitt stående fast i 90-tallets tankegods. Med unntak av ett parti. Det er verdt å merke seg det symbolske i at det var Anders Fogh Rasmussen som ble valgt til leder i NATO, ikke Jonas Gahr Støre. Danske Venstre er Frps søsterparti.
Det er all grunn til å tro at striden vil bli like hard i Norge som det den var i Danmark. Det kulturradikale hegemoniet gjennomstrømmer nesten hver eneste blodåre i velferdsstatens legeme. Det er all grunn til å tro at det norske organisasjons- og forskningsmiljøet vil gå i striden for venstrehegemoniet. Slik de gjorde i Danmark.
Kulturkampen kan allikevel vinnes og tapes raskere enn ventet. Erfaringene fra Frankrike og Danmark viser at det gikk overraskende fort fra de kulturradikale var usynlige og allestedsnærværende til de svant hen som Gollum uten ringen. Det tok kort tid fra «hele» den franske intelligentsiaen støttet venstresiden, til redaktøren i Le Monde Diplomatique, Ignacio Ramonet, heiste det hvite flagget og sa «idékampen er over, og vi tapte». For intellektuelle er som folk flest – når flommen kommer, lærer de seg å svømme.
På trykk i Klassekampen lørdag 30. mai.
Også på Tojes egen blogg:
http://asletoje.blogspot.com/2009/05/kulturkamp-na.html
Den satt. Spörsmålet er hvor mange fanebärere som behövs. Jeg forsökte meg med en ministerliste FrP-H og satt igjen tomhendt på postene utdanning og forskning. H-folk plasseres i ufarlige poster som utenriks, handel og kultur.
Håper virkelig Calle og Siv er kalde nok til å ikke selge ut for mindre enn fullt mandat over 4 år. Siv er bare 40 og kan ta en periode til i eksil.
Betydelige utfordringer gjenstår for å få rensket ut misvekstene til kulturradikalerne.
For å ta et par andre punkter enn invandring:
1. Skolevesenet
Dette er kjørt i grøfta, gjennom den følelsesmessige utpressing at "de svakeste" må integreres i normalskolen.
Det vil si, venstresida har fullstendig fjernet fokus fra hva skolen egentlig er, eller snarere optimalt KAN være, nemlig et sted for intensiv kompetansebygging og ferdighetsmåling.
For at dette skal oppnås, må de elever som ikke evner/ønsker å følge skolens lokale standarder kunne sjaltes ut. Og myndigheten for slik utsjalting må ligge lokalt på skolen (evt. i samråd med foreldrene)
2. Fengselvesenet.
Her er venstresidas feilfokus "rehabilitering".
Dette er reelt sett det MINST viktige aspekt ved straffen.
Vi har ingen mulighet til å titte inn i andre folks hoder, derfor har vi ingen plikt til å generere internalisering av moralnormer i forbryteren. Det er faktisk hans egen plikt, og ingen andres.
Vi har muligens et ansvar for at forbryteren sosialiseres, men først og fremst har vi et ansvar for at resten av samfunnet føler seg trygge, og at ofrene føler at de blir tatt på alvor.
Forbryteren har gjennom sine ugjerninger stort sett mistet retten til å bli tatt hensyn til, og det er utelukkende hans egen feil.
Marte Michelet får stryk i Aftenpostens leder lørdag 30.mai.
-------
"Politisk dysleksi"
"Den svenske skribenten Ali Esbati anklager Klassekampen for å ha bidratt til et islamofobisk debattklima, mens Dagbladets Marte Michelet - som forøvrig har oversatt Esbatis artikkel i Samtiden - med løftet pekefinger spør om Aftenpostens kulturredaktør støtter konspirasjonsteoriene om Eurabia. Klassekampen er i stand til å svare for seg selv, og avisen trenger ikke ta det ille opp om vi har stor forståelse for at redaktør Bjørgulv Braanen finner kritikken mot hans avis både urimelig og bygget på gale forutsetninger. Det samme er Michelets kritikk. Den underliggende tonen synes å være et ønske om å fortie vesentlige problemstillinger av frykt for å nøre opp under den muslimhets som med jevne mellomrom kommer opp til den norske samfunnsoverfladen. Etter vår mening er det en totalt forfeilet strategi i bekjempelsen av holdninger som vi også sterkt misliker. Vi lar oss dessuten overraske over at nettopp det en gang så liberale Dagbladet hisser seg opp over at andres meninger tas på alvor. For selvsagt betyr ikke en drøfting av amerikaneren Bruce Bawers "norske" observasjoner at Aftenposten eller avisens kulturredaktør bekjenner seg til hans mildt sagt spesielle konspirasjonsteorier. Det vet Dagbladet utmerket godt forutsatt at avisens skribenter ikke lider av politisk dysleksi. Eller at advarslene mot "islamofobi" bevisst brukes som en hersketeknikk for å utdefinere viktige diskusjoner. Det er i såfall mer trist enn opprørende."
Når man leser Arild Norbys innlegg er man fristet til å foretrekke en venstreside uten hjerne enn en høyreside uten hjerte.
En gruppe engasjerte mennesker startet en gang i tiden en studiesirkel, men blant dem var en jente som de så på som 'lettere tilbakestående'. Dette førte til problemer med hensyn til studiets naturlige fremdrift, men etter endeløse diskusjoner fant de ut at de ikke skulle gå videre før den 'tilbakestående' også forsto det disse glupe hjernene 'plukket opp i forbifarten'.
Så skjedde litt av et mirakel. Jenta ble kvitt sine problemer, og endte opp som professor. De andre hadde fått en lærdom de anså som minst like viktig - de hadde lært noe om livet.
Mens høyresiden alt har tilbudt dødshjelp til denne kvinnen, befinner venstresiden seg ennå i debatten om hennes skjebne. De vet hva de vil gjøre, men ikke hvordan det skal gjøres.
Et annet eksempel. I en nær fremtid står vi overfor to valg. Enten kan vi la gamlingene (som er oss) seile sin egen sjø, og ende sine liv som 'avgrunnens folk' (Jack London, Avgrunnens folk), eller vi kan si som så, at de rike ikke lenger kan bruke de samme ressursene på sin fritid, og at middelklassen ikke lenger kan forvente halvtomme kafeer for sin kaffekopp eller butikker på hvert hushjørne.
Samfunnet må dreies mot eldreomsorg, og med det mot livet som mer verdt enn forbruk. Foreløpig er venstresiden taus om dette absolutte spørsmålet. Faren med en slik dreining er alltid et totalitært samfunn, men det motsatte er ikke til å holde ut.
Men den dagen må jo komme, at dette spørsmålet tas opp i fullt alvor, og at man bestemmer seg for å ta de gamle (oss) med på laget. Den dagen vet vi at vi atter har en venstreside.
Som jeg har sagt dusinvis av ganger er ikke Eurabia en "konspirasjonsteori" i det hele tatt. Det er en meget godt dokumentert teori som jeg per i dag vil betrakte som bevist. Bat Ye'or har beskrevet dette i detalj i hennes bok Eurabia: The Euro-Arab Axis. Marte Michelet fremstiller henne omtrent som Adolf Hitlers nesten like onde lillesøster. Faktum er at Bat Ye'or er en hyggelig, belest og godt voksen jødisk dame som er noe av det minst fanatiske man kan tenke seg. Hun minner først og fremst om en eldre lærer eller bibliotekar. Jeg vet det ettersom jeg er en av ganske få i dette landet som har møtt henne opptil flere ganger.
Jeg hadde faktisk problemer med å tro det selv første gang jeg leste hennes skriverier om Eurabia. Jeg har derfor brukt ganske store deler av min fritid uten betaling de siste årene på å sette meg inn i materialet og lese svært lange, byråkratiske og tilsynelatende kjedelige dokumenter. En del av dem finnes tilgjengelig på nettet på engelsk, selv om det utvilsomt finnes mer på fransk og mye informasjon som er unndratt offentligheten. Jeg er kommet til at alt hun har skrevet faktisk stemmer, og EUs ledere har selv sagt at EU skal utvides til å inkludere det muslimske Nord-Afrika. Jeg har skrevet om dette og mer til i min bok Defeating Eurabia, som er tilgjengelig i papirutgave og også offentlig på nettet. Jeg jobber med å få utgitt en tyskspråklig utgave nå i sommer. Hele boken kan oversettes og publiseres gratis på norsk av de som måtte ønske det, utenom Rødt, Vigrid og lignende folk.
Jeg har skrevet før at vi rett og slett bør forlange at mediene skriver om den godt organiserte muslimske erobringen av Europa, og at europeiske ledere bidrar aktivt til dette. Hans Rustad kalte meg da stormannsgal, men så lenge mediene later som om de oppfyller en viktig samfunnsmessig funksjon med opplysningsplikt må vi kunne ta dem på ordet. Det betyr at medier som VG, Aftenposten, NRK og TV2 kort og godt PLIKTER å skrive om Eurabia og den muslimske koloniseringen av Europa og skal målrettet sparkes bak inntil de gjør dette. Jeg bidrar gjerne. Det er femte året jeg skriver som Fjordman og jeg har ingen planer om å forsvinne med det første.
Ellers bør noen snart punktere pressens oppblåste selvbilde. Det er lett å avvise blogger som støy. Faktum er at diskusjonen omkring innvandrings- og islamrelaterte spørsmål spesielt på blogger befinner seg bokstavlig talt mange år foran dinosaurmediene, som er altfor opptatt av å skrive om Britney Spears mangel på truser. Det er vi som er smultringen og dere som er hullet.
Halvorsen:
"En gruppe engasjerte mennesker startet en gang i tiden en studiesirkel, men blant dem var en jente som de så på som 'lettere tilbakestående'. Dette førte til problemer med hensyn til studiets naturlige fremdrift, men etter endeløse diskusjoner fant de ut at de ikke skulle gå videre før den 'tilbakestående' også forsto det disse glupe hjernene 'plukket opp i forbifarten'.
Så skjedde litt av et mirakel. Jenta ble kvitt sine problemer, og endte opp som professor. De andre hadde fått en lærdom de anså som minst like viktig - de hadde lært noe om livet."
Eksempelet er irrelevant, siden
a) en "studiesirkel" er en frivillig sammenslutning av individer som selvsagt bestemmer selv hvem de inkluderer/ekskluderer i sin sirkel. Det vil si, de HAR den myndigheten over sin læringssituasjon som norske skoler er frarøvet. Det å pålegge en gitt skole å ha en bestemt elev gående på den skolen, er oftere ødeleggende for læringsmiljøet, enn fremmende.
Det er imidlertid politikken idag, hvor rektorer og lærerkollegium er vingeklippet på faglig grunnlag til å avgjøre hvilke elever som passer inn, og hvilke som ikke gjør det. Dette umuliggjør skolens evne til å skape det læringsmiljøet de selv ønsker.
b) Hvor i all verden har du det fra at alle skoler vil velge nøyaktig samme lokale profil??
En langt mer sannsynlig modell er at skolene utvikler seg til distinkte, spisskompetanse-byggende atskilte institusjoner.
Det å få fordypet spesialkunnskap er langt mer attraktivt for fremtidige elever enn å måtte gulpe i seg den intetsigende suppa de nå for servert på enhetsskolen.
Det vil si, GENUIN valgfrihet for elever vil ikke dukke opp uten at man har genuint forskjellige skoleløp å velge blant.
Hvordan den enkelte skolens mål skal utformes og settes ut i praksis, og hvilke krav som settes til elevene der, bør imidlertid ligge under den lokale skolens myndighet, snarere enn under uvitende byråkrater eller enda verre, under elevenes myndighet.
http://www.ansamed.info/en/news/ME01.@AM71962.html
MEDITERRANEAN UNION: CAIRO AND PARIS TO RE-LAUNCH ALLIANCE
(ANSAmed) - PARIS, MAY 29 - France and Egypt, the co-president of the Union for the Mediterranean, which is dormant almost a year after its creation in Paris, intend to relaunch the alliance on a "technical and sectional basis", said Egyptian Foreign Minister Ahmed Aboul Gheit after a meeting in Paris with counterpart Bernard Kouchner, who last week said that the current state of the UM is due to the Israeli-Palestinian conflict and the dramatic situation in Gaza. "We must realise the original idea of the UM, which was not created to resolve conflict in the Middle East or conflict between two countries, but to strengthen the fabric of relations between countries bordering the Mediterranean Sea," said the head of Egyptian diplomacy. He added that a UM meeting will take place in Paris on June 23 on sustainable development. (ANSAmed).
2009-05-29 20:23
Siden Fjordman reklamerer for boka si igjen, så tillater jeg meg å komme med en kommentar jeg skulle ha gitt for lenge siden.
Jeg har faktisk lest boka til Fjordman. Hovedinntrykket som satt igjen var dessverre at dette var skrevet av en politisk agitør uten troverdighet. Hvorfor? Jo, fordi boka er fullstendig blottet for referanser. Det kryr av formuleringer som "På et møte i en EU-komite høsten 2002 sa en fremtredende italiensk kommisær ...". Det første jeg sier til meg selv er ikke "Det skal bli spennende å lese hva han sa" , men heller "Hvilket møte? Hvilken komite? Dato? Hvor har Fjordman dette fra?" Den fullstendige mangelen på referanser gir et inntrykk av at Fjordman har sittet og diktet opp alt selv, eller at gjengivelsene er halvsannheter.
Jeg er ute av stand til å forstå at dersom det er sant som Fjordman sier, at han har sittet og bladd seg igjennom alle disse møtereferansene, at han ikke gidder å fortelle oss hva disse referansene er.
Dette er veldig synd, fordi resultatet blir at bare de som allerede sluker alt Fjordman sier greier å tolke denne boka som "bevis", mens ingen andre blir overbevist. Og det var vel neppe tanken bak boka - å kun "preach to the choir"?
Håvard
Hans Rustad kalte meg da stormannsgal
Vel, det kunne i det minste forklare den selvopptattheten og forfengeligheten og forurettetheten som ustanselig ledsager den førtiende eller femtiende eller sekstiende ordrike og nær ordrette gjentagelsen av ting du har skrevet før, hvilket er en forferdelig slitsom og irriterende tålmodighetsprøve selv for lesere som i store trekk er enig i innholdet.
Halvorsen, jeg må si meg enig i det du skriver, men vil bare bemerke at en professortittel ikke er noe bevis på at jenta kan noe.
Det tror jeg vi har sett tydelig med et par tilfeller av en "Post Doc" i en høyskole på østlandet og en annen professor på UiO som ikke har helt kontroll på hva de prater om.
Jeg er likevel hjertens enig i den røde linja i innlegget ditt: Venstresidens hjernedødhet er absolutt å foretrekke fremfor høyresidens mangel på hjerterom.
Ja, ja, her skal det åpenbart demoniseres, både fra SpacemanSpiff og Halvorsen...
Det har ingenting med å ha et stort hjerter å bruke hundretalls millioner av kroner til ingen nytte på elever som er for dumme til noensinne å få bruk for akademisk kunnskap.
Uansett hva dere to måtte mene om den saken.
Christian Skaug: Dette temaet er svært viktig for Europas fremtid. Det MÅ skrives om, kort og godt. Dess mindre de store mediene skriver om det, dess mer må de få som skriver om temaet gjenta seg selv. Jeg gleder meg til jeg ikke lenger behøver å skrive om dette temaet igjen og igjen, men det er tydeligvis nødvendig så lenge store aviser slipper unna med å kalle dette en konspirasjonsteori. Jeg mener helt oppriktig at dersom selv halvparten eller en tredel av dette er riktig, og det er det, så har mediene plikt til å omtale det. Dersom jeg må mase hull i hodet på pressekorpset om saken så er ikke det spesielt lystbetont, men jeg vil gjøre dette om det er nødvendig, ja. Den politikken som føres i dag vil rett og slett ødelegge vår sivilisasjon. Dersom noen synes jeg "maser" når jeg advarer mot noe slikt så får jeg heller leve med det. Jeg har hørt langt verre ting før.
Håvard: Det du påpeker der er en innvending mot boken som jeg skal ta seriøst. Kort fortalt så er den egentlig en veldig lang webpost som tilfeldigvis er trykket på papir. Hele innholdet ligger også online, ord for ord, og online versjonen inkluderer i de fleste tilfeller hyperlinker til de aktuelle dokumentene og artiklene. Dersom man er usikker på et spesielt sitat eller hvor det er tatt fra kan man konsultere online-versjonen av boken eller ganske enkelt skrive inn det aktuelle dokumentet (som ofte er omtalt ved navn i selve teksten) og på noen få sekunder finne det med en vanlig søkemotor. Jeg er selv enig i at dette ikke nødvendigvis er ideelt, men før jeg bestemte meg for å gjøre dette om til en bok var stoffet allerede stort sett skrevet i webformat. Publiserer jeg en bok nummer to eller tre, noe som er sannsynlig, så skal jeg inkludere fotnoter som i en vanlig bok, men det har jeg altså ikke gjort her.
Dersom det er noe spesielt sitat du lurer på så kan du komme med det, så skal jeg se om jeg kan oppgi kilden.
Arild Nordby:
Noen får mer utbytte av noe enn andre. Der noen er sterke er andre svake og på andre felt er det helt sikkert motsatt. Det er gjerne bare en måte å finne ut av dette på: Å prøve det ut. Jeg ser ikke helt poenget i å ta unger ut av skolen fordi de ikke er gode nok. (Selv om det er i samråd med foreldre) Da er det vel viktigere å prøve å få dem med istedetfor å skape tapere ut av dem? (Selv om man kan si at SV/AP-skolen bare skaper tapere, så er en taper en taper for mye om man kan unngå det)
Husk på at det å få folk i arbeid, uansett om de er professoremner eller ender sine dager i kassa på super'n, viktig oppgave. Alternativet er at samfunnet må finansiere dem, og det er vel ikke noe mål i seg selv?
Kanskje man heller burde prøve å kombinere den borgerlige sidens mål med skolepolitikken med venstresidens ønske om at alle skal få være med. Enhetsskolen har tross alt klart å dyrke frem folk til et samfunn som tross alt går veldig bra i dag, og selv om det har gått fryktelig galt de siste 15 årene eller der omkring, så betyr at hele idèen må forkastes.
En stor grad av likhet for folk er viktig for å holde en viss orden og ro i et samfunn. Dette gjelder ikke minst på det sosiale plan og der er skolen et viktig grunnlag. Ved for store skiller vil det gå ut over samholdet.
"Det har ingenting med å ha et stort hjerter å bruke hundretalls millioner av kroner til ingen nytte på elever som er for dumme til noensinne å få bruk for akademisk kunnskap."
Nei, si det til Røkke. Han skulle kanskje bli kastet ut av skolen og bli forvist til et liv på super'n han også?
Og hvorfor skal det "å prøve ut" ferdigheter hos unge være monopolisert i skolesituasjonen??
Det vil være langt bedre at det åpnes opp for reell fortjeneste for bedrifter å ansette ufaglærte, og instituere lærlingeplasser.
Mennesker lærer på forskjellige måter, og ulike institusjoner/virksomheter er mer egnete læresteder for noen enn andre.
Skolesituasjonen er en institusjon som kan være optimal i preparerende kunnskapstilegnelse, og det er ett viktig læringsløp!
Men, det følger ikke fra dette at alle vil passe inn i det spesielle miljø en skole må være, for å produsere gode resultater.
"Nei, si det til Røkke. Han skulle kanskje bli kastet ut av skolen og bli forvist til et liv på super'n han også?"
Røkke droppet ut av skolen og begynte sitt eget liv som 15-16-åring.
Han er et stjerneeksempel på folk som bør trekkes frem for å ødelegge myten om at alle "må" gå på skolen for å lykkes.
For det har gått ganske bra med ham, ikke sant?
Skolen burde være mer tilpasset ulike elevers ferdighetsnivå. Noen er gode i matte, andre i engelsk. Man kan så dele opp elevene i ulike nivå i hvert fag hvor man kan gå opp eller ned basert på tester. Jeg mener de har denne løsningen i England.
"Nei, si det til Røkke. Han skulle kanskje bli kastet ut av skolen og bli forvist til et liv på super'n han også?"
Den forstod jeg ikke.
Røkke er vel akkurat ett eksempel på at det kan gå en vel her i livet uten akademisk utdannelse.
Og han er vel rundt 50 år nå, og gikk altså på barneskolen i en periode da SV'erene ennå ikke hadde fått ødelagt skolesystemet helt.
Nå vil nok ikke alle kunne ende opp som Røkke, men gjør det noe?
Det vil alltid være behov for ufaglært arbeidskraft også, og kompetanse innen håndverksfag.
Jeg syns det blir fokusert altfor mye på mantraet om at man "må ha en akademisk utdannelse".
Hvilket signal sender dette til de som etter 10 års grunnskole, av forskjellige grunner ikke vil mer?
buchanite:
"Skolen burde være mer tilpasset ulike elevers ferdighetsnivå. Noen er gode i matte, andre i engelsk. Man kan så dele opp elevene i ulike nivå i hvert fag hvor man kan gå opp eller ned basert på tester. Jeg mener de har denne løsningen i England.
"
Opplæringslova forbyr permanent inndeling i grupper etter evnenivå.
Dette er ett av de mest ødeleggende styringsprinsipper i dagens norske skole; det må være opp til den lokale fagekspertise (lærerstab+rektorat) å avgjøre hvorvidt en evneinndeling bør være permanent eller ikke-permanent i de enkelte saker.
Dette fordi det er de som sitter med empirien, samt fagkompetansen til å vurdere dette.
Selvom noen kan trekke enkelt-læreres kompetanse til dette i tvil, så er automatisk befolkningsgrupper som foreldre, elever, og byråkrater i Brynsveien nødvendigvis inkompetente i å kunne foreta slike avgjørelser:
i) Foreldre fordi de har en for sterk følelsesmessig tilknytning til sitt eget barn.
ii) Elever fordi de av naturlige grunner ennå ikke vet, eller kan vite, hva som er objektive fagkrav (til det kreves inngående kunnskap og mestring av fagområdet selv!)
iii) Byråkrater, fordi de ikke har tilgangen på empiri, og heller ikke kan få den.
Et annet punkt, buchanite:
"Skolen burde være mer tilpasset ulike elevers ferdighetsnivå. "
Dette er grunnleggende feilaktig tenkning.
ELEVENE skal tilpasse seg det læringsmiljøet skolen tilbyr, ikke omvendt.
Ved at man har et mangfold av ulike skoletyper, så kan eleven på forhånd velge ut den skolen som ser ut til å passe best for ham/henne.
SpacemanSpiff:
"Da er det vel viktigere å prøve å få dem med istedetfor å skape tapere ut av dem? "
Det er VENSTRESIDA som skaper "tapere" av folk som mangler evne/holdning til å gjennomføre en høyere skolegang i ten-årene.
Ved å presse igjennom at ALLE skal ha "rett", og i praksis plikt, til å ha 12 års skolegang, ja da vil disse gå på ¨kontinuerlige nederlag.
Dersom høyere skole aktivt begrenses til 15-20% av årskullet, derimot, mens resten raskt kommer inn i konstruktive yrkesopplæringsformer, ja da vil IKKE majoriteten av disse 80% føle seg som tapere.
Istedet vil de utvikle en fagstolthet, på lik linje som den man finner i Tyskland.
Så nei, det er ikke jeg som er ute etter å skape tapere, det er det AP og SV som produserer gjennom sin vettløse skolepolitikk.
Dersom noen synes jeg "maser" når jeg advarer mot noe slikt så får jeg heller leve med det
Det virker som om du stilltiende antar at gjentagelsene er effektive: Jo flere ganger den samme identiske meddelelsen kommer, desto flere personer er det som lytter til den og finner den riktig og viktig.
En slik antagelse holder neppe vann, for selv blant dem som har hatt tilgang til større eller mindre deler av den samme informasjonen og langt på vei er saklig enige, er det kun et lite mindretall som er av den oppfatning at eksakt dette temaet er og forblir det ene store og eksepsjonelt overordentlig viktige som fortjener uavlatelig gjentagelse, ganske enkelt fordi det bare er en blant flere biter i et puslespill vi ennå ikke har full oversikt over.
"Det er VENSTRESIDA som skaper "tapere" av folk som mangler evne/holdning til å gjennomføre en høyere skolegang i ten-årene."
Hva gjør det om vi gir folk en sjanse til å begynne på høyskolen? Hvordan skal du kunne sile vekk de som ikke klarer seg? Jeg tror faktisk karakternivået fra grunnskole/Videregående er et dårlig utgangspunkt. Selv sleit jeg grundig med noen allmenfag i sin tid, men når jeg begynte på HiA hadde jeg et utgangspunkt som gjorde at jeg lå over 2. studenter på andre året på den linja. Alt takket være interesse for faget. Jeg tror det største problemet med dagens høyskole er at de surrer for mye tid bort. Det går bort i den ene festen etter den andre og skolen har vært en arbeidsplass der middelmådig er greit. Man trenger ikke anstrenge seg bare man klarer å unngå å havne helt på bunnen. Motivasjonen er fraværende, derfor er det stadig flere voksne som vurderer å ta opp igjen fag... Det er mange andre ender å starte i enn å begynne å nekte folk adgang fordi man skal spare penger.
"Ved å presse igjennom at ALLE skal ha "rett", og i praksis plikt, til å ha 12 års skolegang, ja da vil disse gå på ¨kontinuerlige nederlag."
Hvordan man velger å organisere skoledagen er også en sak. Det er allment kjent at det har blitt mer og mer teori de siste årene. Spesielt gjelder det videregående. Det er jeg enig i at skaper tapere, men igjen, skal man nekte dem adgang eller skal man gjøre noe med systemet?
I praksis er skolesystemet pillråttent. Så gjør noe med systemet og ikke begynn å behandle folk som mindreverdige. Hvis behovet er at 50% tar høyere utdanning, så er det vel dumt å nekte over 80% å prøve seg? Jeg kan være enig i at mye som er høyskoler i dag fint kunne vært videregående, kanskje med et år eller to til, men nå er det sånn at høyskole gir status som igjen skal gi lønn... Mange jobber i dag er praktiske, men likevel så må man ha teori og atter teori. Mange kan gjøre jobben om bare skolen kuttet ned på det uvesentlige så de klarer å komme seg gjennom kverna. (Selv ble nynorsk min bane...)
"Hva gjør det om vi gir folk en sjanse til å begynne på høyskolen?"
Da får vi vekk folk som skaper inproduktive kafekulturer og dårlige holdninger til studiet.
"
Hvordan skal du kunne sile vekk de som ikke klarer seg?"
Gjennom tester. De som mislykkes, skyfles ut.
"Jeg tror faktisk karakternivået fra grunnskole/Videregående er et dårlig utgangspunkt"
Korrekt. Inntaksprøver er en langt bedre utsilingsmekanisme.
" Det er allment kjent at det har blitt mer og mer teori de siste årene."
Feil. Tøysete og VERDILØS teori har det blitt mere av enn tidligere.
Genuin faglig fordypning er skåret vekk, fordi dette er umulig for storparten av dagens elever å henge med på.
"Mange kan gjøre jobben om bare skolen kuttet ned på det uvesentlige så de klarer å komme seg gjennom kverna"
Enda bedre:
Forholdene kunne legges slik til rette at de kan komme seg i jobb med en gang, snarere enn å sløse bort tid på skolen.
" praksis er skolesystemet pillråttent. Så gjør noe med systemet og ikke begynn å behandle folk som mindreverdige"
Det er DU som insinuerer at folk som ikke har evne/vilje til å gå på høyere utdanning er "mindreverdige", ikke jeg.
Det virker som du er bitt av den politisk korrekte basillen som sier at BARE akademiske yrker har verdi, og at det å ikke "få lov" å tre inn i akademia er et mindreverdighetstegn.
Jeg har ikke lov til å praktisere som lege.
Er jeg mindreverdig av den grunn?
Jeg er en kløne rent fysisk, og ville vært en elendig fotballtrener eller bilmekaniker.
Er jeg mindreverdig av de grunnene?
Jeg er relativt utålmodig/lite service-innstilt, og ikke spesielt billedskjønn, så jeg ville passe dårlig som selger i en butikk.
Er jeg mindreverdig av den grunn?
Hadde jeg satt mine føtter innenfor en kokkelinje, eller elektrikerkurs, så ville jeg raskt blitt skyflet ut igjen. På faglig grunnlag.
Er jeg mindreverdig av den grunn?
Christian Skaug
” En slik antagelse holder neppe vann, for selv blant dem som har hatt tilgang til større eller mindre deler av den samme informasjonen og langt på vei er saklig enige, er det kun et lite mindretall som er av den oppfatning at eksakt dette temaet er og forblir det ene store og eksepsjonelt overordentlig viktige som fortjener uavlatelig gjentagelse, ganske enkelt fordi det bare er en blant flere biter i et puslespill vi ennå ikke har full oversikt over.”
Det er vanskelig å følge logikken her. Er det altså ingen vits i å gjenta til kjedelighet en viktig melding i håp om at flere skal oppfatte den? I og med at det bare er ganske få som syns tema fortjener gjentagelse bør Fjordman tie?
Hr Nordby,
er du klar over hvor mye poster???
Denne sangen får meg til å smile og tenke på nettsteder som Document.no.
Small axe, Bob Marley:
http://www.youtube.com/watch?v=OnGBJAnYA9E
Christian Skaug: Jeg har aldri trodd eller sagt at EU er det eneste problemet vi står overfor. Det er ganske riktig mange biter i dette puslespillet, men for Europas vedkommende er EUs planer og nettverk den største enkeltbrikken. EUs eurabiske nettverk og europeiske lederes medvirkende til disse må bli gjort noe med før man i det hele tatt kan tenke på å løse en del av de andre problemene. Folk må forstå at det faktisk finnes langsiktige planer for økt islamsk innflytelse i Europa og at dette ikke er bare "noe som skjer". Dersom du vet dette er det fint, men da er mine kommentarer ikke beregnet på deg ettersom du tilhører mindretallet som forstår i alle fall noe av det som foregår.
Ellers stiller jeg meg uforstående til at det "ikke hjelper" å gjenta et budskap ofte. De som lager reklame for Omo color mener tydeligvis noe annet. Faktum er at den eneste måten å spre et budskap på er å gjenta det ofte. Dessverre gjelder dette også for løgner. Hvordan tror du multikulturalistene har spredt sin ideologi? At "mangfold" er økonomisk lønnsomt for samfunnet er ren, skjær løgn som gjentas igjen og igjen for å hjernevaske befolkningen. Det eneste man kan gjøre når noen lyver igjen og igjen er å si sannheten igjen og igjen, hvilket er hva jeg gjør. Det kan godt hende at min strategi ikke er perfekt, men jeg har i alle fall en strategi, og inntil noen finner på noe bedre følger jeg den.
Artig å se at dette ble til en skoledebatt.
Det at en så stor del av dagens ungdom faller utenfor utdanningsløpet, skyldes flere faktorer, men la meg peke på én i særdeleshet: Mangelen på konsekvenser. Mange barn skjønner ikke at deres handling/innsats har sammenheng med konsekvenser, og det er ingen som lærer dem det.
Mennesker er både bevisst og ubevisst rasjonelle. Grunnen til at Norge har den høyeste andel uføretrygdede i verden skyldes ene og alene at våre ytelser til uføretrygdede er de høyeste i verden. En 'skoletaper' har valget mellom et slitsomt, lav-status lavtlønnsyrke eller uføretrygd. Forskjellen i disponibel inntekt er liten.
Jeg har nære venner i skoleverket som har overhørt friske elever diskutere hvordan man kan få seg uførhetsdiagnose og leve en zombie-tilværelse som en sopp på samfunnets verdiskapning.
Anbefaler forøvrig følgende glimrende artikkel i Dag og Tid:
http://dagogtid.no/nyhet.cfm?nyhetid=1504
----
Vil forøvrig legge til at Arild Nordbys tre teser mot 'medbestemmelse-skolen' applauderes fra min lærer-kone.
--
En liten kommentar til hjerne-vs-hjerte-diskusjonen: når rasjonalitet står mot følelser, kan et godt menneske la nåde gå for rett og vende det annet kinn. Et samfunn som gjør det samme fremstår med to ansikter. Da forsvinner troverdighet og myndighet på et blunk.
Arild Nordby: "Gjennom tester. De som mislykkes, skyfles ut."
Gjennom tester... Hvilke kriterier skal legges til grunn?
Jeg kjenner til et tilfelle der en kar ikke kom seg gjennom første året på videregående. Nå er han i ferd med å gjennomføre ingeniørstudiene. Strengt tatt har vi allerede en slik testing som du er inne på i dagens karaktersystem. Man kan selvfølgelig alltid argumentere for at det er et dårlig utgangspunkt for å vurdere elevene for deres egnethet i forskjellige yrker og jeg regner ikke med at det var et sånt system du så for deg, men kanskje du heller kan fortelle meg hva vi skal gjøre om vi trenger f.eks 3000 sykepleiere i året, mens de som er skikket OG har kvalifikasjonene i henhold til testene bare teller 2000. Vi vil gå på en smell en dag, men det er kanskje verdt det bare vi ikke får noen som er under en satt grense inn på studiene?
Testing av personer er en ganske ubrukelig affære. Det er så mange faktorer som spiller inn at det grenser mot det hinsidige. Som en jeg kjenner som jobbet i et vikarbyrå sa en gang: Personlighetstester er nesten farlige. De ser seg blind på den.
Skal se om jeg kan komme tilbake til resten seinere.
Jeg vil også legge til at menneskets NATUR dessverre er slik at et "gode" alle har tilgang til, stort sett mister sin verdi.
"Jeg kjenner til et tilfelle der en kar ikke kom seg gjennom første året på videregående. Nå er han i ferd med å gjennomføre ingeniørstudiene."
Sukk.
En skole gjennomfører tester for å avdekke hvorvidt de elevene de har er kompetente der og da til å følge det opplegget skolen har utformet.
Dette står selvfølgelig ikke i noen motsetning til at enkelte elever på et senere tidspunkt har utviklet den modenhet som er nødvendig for å gjennomføre studiet.
Dette trivielle faktum kan bedre tas hensyn til gjennom å oppmuntre til etterutdanningskurs/kveldsskoler, snarere enn den tåpelige modellen vi har idag som forutsetter at all "utdanning" skal foregå innenfor tenåringsstadiet/tidlig 20-årene.
moennes, jeg forteller ingen hva de bør gjør eller ikke gjøre, jeg gir uttrykk for en oppfatning, og så står enhver fritt til å ta notis av den eller la være, det skulle da bare mangle.
Fjordman, det er en interessant sammenligning du gjør med reklame. Nå er det alltids en forskjell mellom det å skaffe seg en markedsandel innenfor en bransje hvis produkter folk må ha og hvor det knapt spiller noen rolle hvilket av dem man velger, og det å oppnå gehør for kontroversielle ideer. Hva reklamen angår, pakker vaskemiddelprodusentene likevel budskapet sitt inn på en ny måte med jevne mellomrom. Likevel er det neppe noen som tillegger reklamen stor troverdighet, og det er lett å gå lei av den eller ofre den til fordel for en tur på dass eller i kjøleskapet. Så ønsker du å bli oppfattet som en som driver politisk reklame? Tror du det påkaller stor begeistring hos den som gir deg en plattform?
Om man nå likevel skulle akseptere at det er antall gjentagelser som gjør susen, vil man gitt mediesituasjonen kjempe Davids kamp mot Goliat, dog uten slynge. Og det hjelper ikke stort å forlange at de store mediene skal skrive om dette eller hint. Det eneste sanksjonsmiddelet man har er jo å la være å kjøpe. Det er det heldigvis en del som gjør, men det er ikke til å komme forbi at vi må leve med Aftenkampen og andre som dominerende aktører lenge ennå.
Jeg vil derfor oppfordre deg (og alle andre her som brenner for noe: ingen nevnt, ingen glemt) til å satse mer på kvalitet enn på kvantitet. Et vel formidlet budskap blir oppfattet av den intelligente og innflytelsesrike leser, som direkte og indirekte sprer det videre til andre som selv ikke har lest det. Du har skrevet mye bra som har fungert nettopp på denne måten, og jeg synes derfor det ville være dumt om du skulle gå over på autopilot, for slik å miste den travle, opinionspåvirkende leserskare, som ikke prioriterer å lese det samme ti ganger, og som blir like lei som av Teletubbies hvis de skulle komme til å gjøre det. Det er en ulempe som ikke oppveies av den ekstra leseren eller fem som tilfeldigvis skulle få med seg gjentagelse nummer søtten.
Moralen i historien er vel at ethvert politisk budskap, uansett hvor viktig, må gjøres mest mulig presentabelt og velbegrunnet, foruten å finpusses, varieres, settes inn i aktuell sammenheng og oppdateres i lys av ny innsikt. I motsatt fall kjører man seg fast i et spor.
"Sukk"
Overbærenheten er til å ta og føle på, men du utdyper ikke hva slags tester du vil ha så jeg kan ikke si du har bidratt så veldig mye til å oppklare dette. antar mener du mener tester for alt kan utvikles. Isåfall er vi bare fundamentalt forskjellig her.
"snarere enn den tåpelige modellen vi har idag som forutsetter at all "utdanning" skal foregå innenfor tenåringsstadiet/tidlig 20-årene."
Her er vi faktisk ganske enige, og det er her jeg mener skolesystemet er har råtnet på rot. Forskjellen ligger i at jeg tror om man er moden nok er noe man ser best selv og noe man ikke alltid kan ta tester for. Om det er kunnskap i et fag som er avgjørende, så blir det jo litt fåfengt. Er det personlig utvikling som skal legges til grunn, eller en såkalt personlighetstest, så er de vel i beste fall begrenset bruk i det så langt jeg hører fra de som bruker disse.
TD: "Jeg har nære venner i skoleverket som har overhørt friske elever diskutere hvordan man kan få seg uførhetsdiagnose og leve en zombie-tilværelse som en sopp på samfunnets verdiskapning."
Ja, og det er vel problemet med dagens ungdom, tror jeg. Ser ut til at folk mister litt bakkekontakten om dagen, men er det en grunn til å hive dem på gata og gi dem en grunn til å søke seg til trygd og livslang rus? Tror noen at det blir lettere å komme tilbake etterpå?
Arild Nordy:
Samfunnet har behov for folk med varierende kompetanse og å sperre folk ute fra visse studier fordi de kanskje ikke holder elite-kvaliteten det søkes etter blir noe... Tja... bakvendt. Et eksempel på dette er kanskje Høyres forslag om en minimumskarakter i visse fag for å bli lærer. Er det bedre at skolen IKKE får lærere? I ytterste konsekvens kan det jo bli nettopp slik. Om man får 3 eller 4 i Norsk er kanskje ikke så fryktelig viktig når alt kommer til alt. Mye læres gjennom et yrkesliv og norsk-karakteren fra videregående er vel kanskje ikke det mest avgjørende for f.eks en naturfagslærer? Personlig mener jeg faktisk den beste og mest motiverende læreren jeg har hatt var en som ikke var utdannet lærer i det hele tatt.
SpacemanSpiuff:
Den beste måten å få høy-kvalifiserte lærere er å tilkjenne dem radikalt høynet MYNDIGHET og MAKT til å utforme læringsmiljøet etter deres egne prinsipper!
Folk med faglig stolthet rygger tilbake for klappedulling av umotiverte elever med minimalt utviklingspotensiale.
Det er ikke slik at total selvoppofrelsesvilje, samt lave kvalitetskrav til egen undervisningssituasjon er nødvendige, eller ønskelige, trekk hos en dyktig pedagog.
Det er derimot hva som systematisk legges opp til i skolepolitikken rundt "å ta hensyn til den enkelte elev" osv.
Derfor skygger dyktige fagfolk banen skolen som mulig arbeidsplass, fordi de ikke gidder jobbe med sutrete, selvsentrerte, uselvstendige individer som ikke har evner til å utvikle seg i en akademisk retning.
God aften!
Nå vet jeg ikke hvor mange av dere her som har erfaring fra skoleverket, men selv er jeg altså lektor med 6 års ansennietet og jeg er for evig og alltid ferdig med norsk skole.
Hvorfor?
1. Nivået både på elever, lærere og foreldre er for lavt. Elever gidder ikke yte en innsats og griner bare de blir irrettesatt, dvs. lærere har ikke autoritet eller sanksjonsmuligheter for uønsket oppførsel. Norsk skole makter rett og slett ikke å sette grenser og overholde dem.
Kolleger problematiserer absolutt alt mulig og gjør tilsynelatende alt i sin makt for å hindre dyktige folk (lektorer) å kunne legge undervisningen på det nivået vi mener er nødvendig.
Foreldre eier jo ikke oppdragelse og det såkalte samarbeidet mellom skole og hjem fungerer overhodet ikke. Foreldre tar konstant sine poder og pøblers parti.
2. Læreplanen er for uklar, hvor målene er runde, vage og ubrukelige. Når lektorer f.eks kommer med en tolkning som fører til at elever faktisk må anstrenge seg for å oppnå dette konkrete målet (lærere må idag selv definerer konkrete mål utfra det uklare våset lærerplanen utgjør)
3. Når karakterer skal settes og f.eks mangel på oppnåeles av lærerplanens mål legges til grunn, er det et evig sirkus å få gehør for egne karakterforslag, fordi norsk skole idag bedriver terapeutisk karaktergivning: de flinike bedømmes utfra hva de kan i forhold til lærerplanen, mens de svakere får karakterer utfra "deres egne forutsetninger", så karakterene ikke skal svekke selvfølelsen deres. Demokrati og terapi har overhodet ingenting med faglig utvikling å gjøre. Det vil alltid finnes noen som kan og noen som ikke kan og dette må norsk skole akseptere. Dette betyr selvsagt ikke at de faglig svake skal settes ut i skogen, om noen tror det.
4. Norsk skole bruker karakterskalaen uproporsjonalt, dvs. når prøver rettes, vurderes hva som er korrekt eller riktig uproporsjonalt høyt i forhold til hva som er galt.Man skulle jo tro at nettopp de faglig dyktige var de rette til å kunne vurdere elevers faglige utvikling, men nei, i så måte brukes kompetansen vår mot oss. At dete vil forplante seg oppover i karakterskalaen er det tydeligvis ingen lærer som ser.
5. Norske lærere lider av beslutningsvegring: de får aldri gjort noe som helst og alt skal debatteres ihjel der de skarpsynte av oss for lengst har sett en løsning og ønsker å skjære igjennom.
Selv er jeg drittlei av å bruke kompetansen min der den overhodet ikke verdsettes og jeg er drittlei av å være mer sosialarbeider enn lærer.
Mvh
Donald
"Derfor skygger dyktige fagfolk banen skolen som mulig arbeidsplass, fordi de ikke gidder jobbe med sutrete, selvsentrerte, uselvstendige individer som ikke har evner til å utvikle seg i en akademisk retning."
Jeg skjønner hva du vil frem til, men resultatet av en test er at du får 25% som er rimelig motivert (ja, desverre har jeg ikke mye større tiltro til dagens unge) mens man får 75% ledige plasser eller noe slikt. Jeg veit ikke om lærere synes det er mer spennende å lære opp en tom klasse enn en uinteressert en. For det kan jo være at noen av disse 75% har evnen, de bare er ikke motivert.
Donald her er jeg rimelig enig i. Jeg er langt på vei enig med deg også, det er bare det at jeg tror ikke du vil finne noen egnede tester som virkelig gjør jobben. Desverre tror jeg unger i dag blir ødelagt i barneskolen der det ikke skal jobbes med så mye annet enn Solhjells nye kreativitetsfag. Sånn blir det med litt for mange virkelighetsfjerne SVere i barneskolen. Og hvis de ikke lærer seg å jobbe der, hvordan skal de gjøre det seinere? Litt som imamen som mente at 6-7 åringer burde begynne å gå med hijab, for hvis de ikke gjorde det ville de nekte når de var 14-15.
Donald: "Dette betyr selvsagt ikke at de faglig svake skal settes ut i skogen, om noen tror det."
Nei, og det er mitt poeng. Det må være bedre å gi litt ekstra innsats på å få folk gjennom skolen istedetfor at de havner på trygd og rus eller hva alternativet måtte være. De trenger tross alt ikke være dumme selv om de ryker på en test. Det kan være veldig mye som spiller inn.
God aften!
Noe manglet og det kommer her:
"2. Læreplanen er for uklar, hvor målene er runde, vage og ubrukelige.
Når lektorer f.eks kommer med en tolkning som fører til at elever faktisk må anstrenge seg for å oppnå dette konkrete målet (lærere må idag selv definerer konkrete mål utfra det uklare våset lærerplanen utgjør)blir dette problematisert i hjel av både ledelse (som driver karakterpolitikk og reklame for skolen) og kolleger (så lektorers karakterer ikke skal avvike for sterkt fra deres elskede Gauss-kurve.
Når det gjelder elever og såkalt mangel på motivasjon, er dette også en årsak til at jeg forlot skolen: elever har i dag tilstrekkelig motivasjon for å skulle ønske å lære: å bli samfunngagnlige borgere som gjør nytte for seg og samtidig kan oppføre seg.
Idag, derimot, hvor svært få ser læringens sanne verdi, dvs. dannelsen kanskje mer enn utdannelsen, synes viktigere at alt skal være så himla morsomt at lærere får angst bare av tanken på å lage et undervisningsopplegg som kanskje ikke er tilstrekkelig gøyalt.
Idag er lærere elevers privat klovner hvor viktigere er å være "kul" og kompis med elevene fremfor å være en autoritetsperson hvis tyngste forte er fagkunnskap og hvor det å lære er viktigere enn å ha det så forbannet festlig til enhver tid. Det trengs å minnes om at ikke alt i livet er like gøyalt og at læring nettopp er frustrasjonen av ikke å mestre.
Når det gjelder tester for å måle elevers kunnskap er dette det minste problemet. Vi trenger tester som viser at elever behersker de ferdigheter som trengs for å bli produktive samfunnsborgere, og da er det bare å ta en rask titt på samfunnet rundt oss: hva er det som trengs for at hjulene skal gå rundt? (Vi holder de estetiske fag utenfor) Jo, elever må ha minst basisferdigheter i lesing, skriving, fremmedspråk (engelsk, tysk eller fransk) og solide naturfaglige kunnskaper og ferdigheter.
En ting er at ikke alle blir fysikere eller matematikere, men god faglig ballast utvider horisonten og er bra for allmennnutviklingen.
Mvh
Donald
Spiff: Ja, JEG tror det er lettere å lære folk sammenhengen mellom handling og konsekvens ved å innføre konsekvenser. Noen vil kanskje velge rus, men de fleste ville vel få seg en jobb, dersom alternativet ikke er til å leve godt av.
Det finnes ingen koherent doktrine som belønner latskap. Sosialismen har sin "gjør din plikt, krev din rett". Norsk venstreside glemte dette en gang på slutten av 60-tallet.
Norge som samfunn vil ikke kunne opprettholde eksisterende ytelser til sin befolkning. Alle utgifter i trygdesystemet øker, og de øker mest blant de folkegrupper som vokser raskest: ikke-vestlige innvandrere. Gå 20-30 år inn i framtiden, så finnes det knapt teoretiske modeller som vil holde liv i dagens velferdssystem. I så fall må skattenivået økes drastisk, noe som vil svekke oppslutningen om de rause ordningene.
Jeg må jobbe fordi jeg vil spise. Dersom du ikke VIL jobbe, får du heller ikke spise. Dersom du ikke KAN jobbe (er ute av stand til), vil samfunnet sørge for deg. Men dersom man sauser sammen KAN og VIL, og lar latskap og sykdom være likeverdige årsaker, vil velferdsstaten dø en snarlig død.
Dette er mitt syn, praksis viser at mennesker er overraskende rasjonelle når det kommer til å forstå sammenhengen mellom handling og belønning.
Dersom du har en annen teori på hvordan velferdsstaten kan overleve neste generasjon og neste bølge innvandring, er jeg både spent og interessert i å høre den økonomiske modellen.
Christian Skaug: Du er intelligent mann som stort sett er på riktig side, så jeg er mer villig til å lytte til din kritikk er for eksempel Lars Gules. Det kan hende du har et poeng, men jeg tror faktisk du overvurderer forskjellen mellom politikk og reklame. Ethvert budskap, galt eller riktig, må gjentas ofte inntil det synker inn. Kanskje bør man variere den ytre formen på dette budskapet tilstrekkelig til at det ikke ansees som repetisjon, men ellers må man faktisk gjenta og gjenta. Det er slik verden og menneskehjernen fungerer. Det vi skriver her har også en effekt, og motparten vet det. De innrømmer dette indirekte når de skriver med bekymret mine om "islamofobiske" blogger.