Rabbinere boikottet EU-dialog pga radikale muslimer

Konferansen av europeiske rabbinere trakk seg fra et tillyst møte i EU-regi der man skulle diskutert veier ut av den økonomiske krisen, fordi det ikke var moderate muslimer som var invitert.

Den danske overrabbiner Bent Lexner og flere andre spidsfigurer fra det jødiske samfund i Europa blev i går væk fra et EU-møde i Bruxelles, hvor repræsentanter fra Europas tre store religioner skulle give deres bud på en etisk vej ud af finanskrisen. Den jødiske boykot er ifølge Konferencen af Europæiske Rabbinere, CER, “en protest mod deltagelsen af islamiske organisationer og individer med tætte bånd til det internationale Muslimske Broderskab”.

Det er blandt andet Shakib Benmakhlouf, formand for Foreningen af Islamiske Organisationer i Europa, FOEI, som organisationen beskriver som “meget ekstremistisk fundamentalistisk”, samt den omdiskuterede schweiziske intellektuelle Tariq Ramadan, som rabbinerne ikke vil sidde i stue med.

- Der var ikke inviteret nogen moderate organisationer. Vi kunne ikke tale med dem – det ville bare ikke give nogen mening, sagde CER-leder Aba Dunner til det tyske telegrambureau DPA som forklaring på afbuddet.

Lexner beklaget at ikke muslimene var representert av mer moderate stemmer.

- Både fordi der er grænser for, hvem man skal sidde og tale med, og ikke mindst fordi det ikke er rimeligt, at den muslimske befolkning skal være repræsenteret af en minoritet, fordi man ikke har forstået at invitere moderate muslimer, siger Lexner og tilføjer, at han ser sig selv som en “moderat rabbiner” og derfor vil sidde sammen med ligesindede.

Tariq Ramadan, der er professor i islamiske studier og leder af tænketanken European Muslim Network, afviser de jødiske bekymringer og understregede i går, at enhver form for antisemitisme var “uacceptabel” fra et muslimsk synspunkt.

- Antisemitisme er anti-islamisk pr. definition, sagde den schweiziske professor og påpegede, at de religiøse lederskikkelser ikke var kommet til Bruxelles for at tage en politisk diskussion med hinanden.

- Det, vi gør her, er at gå sammen med hver vores etik og værdier for Europas fremtids skyld, sagde Ramadan.

EU-Kommissionens formand, Jose Manuel Barroso, der ledte gårsdagens møde, begræd overrabbinernes beslutning.

Jødisk boykot af EU-dialog

Sorle S. Hovdenak

Dette betyr med andre ord at de kristne representanter ikke har kommet med ett eneste pip av kritikk. De synes åpenbart at det er helt greit å sitte sammen med Det muslimske brorskap. Det kommer jo dessverre ikke som noe sjokk i og med at man har blitt vant med den offisielle appeasementholdning til Den norske kirke. Det er mer og mer som tyder på at kirkeledernes dømmekraft er alvorlig svekket. De offisielle kirkestrukturene begynner å bli en del av problemet snarere enn en del av løsningen.

Dessuten: hvorfor i all verden skal man høre på råd fra rabbinere, imamer og prester når det gjelder den økonomiske krisen? Dette er resulatet av den nye type politisk-religiøse surreideologi som de siste tiår har spredt seg verre enn pesten. Akk og ve.

SSH
Christian Skaug

Dessuten: hvorfor i all verden skal man høre på råd fra rabbinere, imamer og prester når det gjelder den økonomiske krisen?

Tja, var man riktig heldig, kunne det hende de hadde børstet støvet av Rerum novarum og Quadragesimo anno. Særlig den første encyklikaen fra 1891 var jo et nærmest profetisk dokument, hvor det ble tatt et helt nødvendig oppgjør med laissez faire-kapitalismen, og hvor kommunismens elendighet ble spådd lenge før den slo ut i full blomst. Økonomien avhenger som alt annet av moralen, og gitt dagens situasjon kunne man med fordel ha tatt en ny titt på denne kirkens økonomiske doktrine, som neppe står noe særlig tilbake for de bortkastede ideene fra det tjuende århundret, det mest forbannede av dem alle.
Sorle S. Hovdenak

Godt poeng. Men mon tro om det ikke er en viss kvalitetsforskjell på Vatikanets A-Team og et religionsdialogfinanskrisesupperåd i regi av EU der imamer uten allmenndannelse skal komme med etiske finansråd basert på sharia?
Argus

@sorlesh: Du skriver “Det kommer jo dessverre ikke som noe sjokk i og med at man har blitt vant med den offisielle appeasementholdning til Den norske kirke. Det er mer og mer som tyder på at kirkeledernes dømmekraft er alvorlig svekket.”

Den norske kirke (Dnk)er jo temmelig uklar størrelse. Jeg kan ta kontakt med partiskretariater, avisredaksjoner, stortingsrepresentanter og statsministerens kontor.

Men hvor er “postkassa” til Dnk? Har kirket satt opp et apparat for å ta i mot reaksjoner fra sine medlemmer, unntatt via den lokale prest. Det er jo ikke han som driver politikk – det er jo en eller annen “body” _ trolig et sted over skyene.

Hvor går en for å gi uttrykk for sin misnøye?- så det kommer heeeeelt frem?
Sorle S. Hovdenak

Argus – Jeg tror faktisk at det beste er møysommelig å bygge opp sterke holdninger blant de som faktisk befinner seg på kirkegulvet, og det er ikke så få som mange ynder å tro. De som sitter på toppen har inverstert alt for mye i feil hest og de holder krampaktig fast i vinnerloddet sitt selv om de kanskje innerst inne ser at det går mot ruin og bittert tap. Jeg kan ikke se at noen av toppfigurene har motet som skal til for å tale Roma midt i mot. Men bygger man nettverk og holdninger på grasrotplanet så vil det etterhvert gro opp en trassig tue som velter hele lasset. Man får snakke sammen, ikke være redd for å si hva man mener. Så skal man heller ikke undervurdere samtalene man kan ha med de lokale prestene. En prest skal ideelt sett ikke tilbringe så mye tid på kontoret, men heller være rundt omkring og høyt og lavt. Jeg tror egentlig ikke det er mange yrkesgrupper som kommer i kontakt med et så vidt spekter av mennesker og liv som det prester gjør. Mange vet svært godt hva folk er opptatt av. Hvis man ikke har gehør og den dypeste respekt for folk flest og livet i sin alminnelighet, så blir man heller aldri en god prest. Det er også lettere å bringe ting inn i det kafkaske kirkeslottsystem når man har en bred og kraftig base å tale på vegne av.
Ultron

Donald:
Fremfor å klage deres nød over hvor håpløse tingene er, kan dere finne konkrete eksempler på denne “lekefilosoferingen”?

Her ser det ut som du har fortolket svaret mitt til sorlesh til å gjelde det du selv sa og tar det personlig opp. Det var kun en kommentar til at Vesten generelt og Europa spesielt har fått en tradisjon med å fylle akademia med intellektuelle dverger, hvis fremste gjøremål har blitt å grave den verste ondskapen som finnes opp igjen fra historiens søppelbøtte, for så å forsvare at dette egentlig er flotte og prisverdige greier.