Det er åtte år siden 9/11. Mange kloke og dyktige mennesker har arbeidet intenst med terror, demokratiets problem, globalisering, rettigheter som kolliderer og hvordan vi skal leve sammen. Fremfor alt med islam og muslimers forhold til Vesten. Representerer bøker som Christopher Caldwells et erkjennelsesmessig gjennombrudd? I Norge tror man folk kan holdes i age med stygge ord som rasisme, innadvendt nasjonalisme og nasjonalsjåvinisme. Men det preller av. Informasjonsmengden er for stor, og krever helt andre spørsmål og helt andre svar. Den politisk korrekte tungetalen virker irrelevant.
Det å sette navn på ting er noe av det viktigste intellektuelle og kunstnere kan gjøre. Det er det kampen om Muhammed-tegningene, kunst og satire handler om: frykten for at kunsten skal utfoldes i full frihet, for da kan den komme til å sette navn på noe som er beklemmende, ikke bare for innvandrere, men også for eliten som presenterer en solskinnshistorie.
Caldwell våger å si at den fjernkulturelle innvandringen skjedde nærmest som en arbeidsulykke, og at europeerne er i ferd med å våkne opp til en realitet som ikke vil forsvinne. Vi aner begynnelsen på et oppgjør med 40 års politikk.
At dette oppgjøret kommer fra høyre, sier noe om hvor svak venstresiden er.
Boken er kommet ut i Storbritannia som paperback, og kommer i juli i USA i hardcover.
Reflections on the Revolution in Europe: Immigration, Islam and the West by Christopher Caldwell (Paperback – 7 May 2009) 10,89 pund.