Interlude: Passacaglia – Halvorsen

Christine Mohn

Det er norsk uke her på bloggen, og her er et av de mest kjente norske klassiske musikkverkene – “Passacaglia” av Johan Halvorsen, basert på temaet fra sjette sats av Händels suite i g-moll, HWV 432. Vi hører Jascha Heifetz på fiolin og William Primrose på bratsj.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.

  • Therion

    Denne versjonen er heller ikke å forakte.

    http://www.youtube.com/watch?v=Z3vQWvRNeps

    Og den innledende samtalen pa’jevrejskij er litt av en godbit.

  • http://www.document.no Christine Mohn

    Theorin,

    jeg liker også Perlman-Zukerman-versjonen, men Heifetz er en bedre fiolinist enn Perlman, så da valgte jeg som jeg gjorde.

    (Forøvrig mener jeg Pinchas Zukerman er en bedre bratsjist enn fiolinist…)

  • Therion

    La oss si det slik at den ene interpretasjonen ikke på noen måte kansellerer den andre. Jeg er en stor beundrer av alle fire, blant annet på bakgrunn av min tid som fusker i faget.

    Jeg var så dum å lære meg C-nøkkelen en gang i steinalderen – med det resultat at det var jeg som måtte slite med det håpløse instrumentet, som er for stort til å låte som fele, og for lite til å ha den vidunderlige bærekraft en cello har i det høyeste og dypeste felles register.

    Det er lettere å spille halvgodt på en bratsj enn på ei fele – men for å bli en god bratsjist, må du være ein übermensch. Celloen ist eine andere Welt.

    Men om du tillater meg å gjøre et forslag – kan du være så inderlig snill å inkludere Kirsten Flagstads Vaaren (Enno ein gong…) i din norske uke? Den ligger på Youtube, den også.

  • Therion

    La oss si det slik at den ene interpretasjonen ikke på noen måte kansellerer den andre. Jeg er en stor beundrer av alle fire, blant annet på bakgrunn av min tid som fusker i faget.

    Jeg var så dum å lære meg C-nøkkelen en gang i steinalderen – med det resultat at det var jeg som måtte slite med det håpløse instrumentet, som er for stort til å låte som fele, og for lite til å ha den vidunderlige bærekraft en cello har i det høyeste og dypeste felles register.

    Det er lettere å spille halvgodt på en bratsj enn på ei fele – men for å bli en god bratsjist, må du være ein Übermensch. Celloen ist eine andere Welt.

    Men om du tillater meg å gjøre et forslag – kan du være så inderlig snill å inkludere Kirsten Flagstads Vaaren (Enno ein gong…) i din norske uke? Den ligger på Youtube, den også.