FN som garantist mot Frp?

Nina Hjerpset-Østlie

Den rødgrønne regjeringen legger frem et lovforslag om å innlemme kvinnekonvensjonen i menneskerettighetsloven og dermed gi den forrang fremfor norsk lov. – Vi vil verne kvinner mot Frps likestillingspolitikk, sier Knut Storberget, som vil gjennomføre løftet fra Soria Moria før et eventuelt borgelig regjeringsskifte finner sted:

— Vi ønsker og styrke kvinners rettigheter som en mørkeblå side prøver å bryte ned. Vi vil verne kvinner mot Frps likestillingspolitikk, sier justisminister Knut Storberget.

Lover mer bråk

— Hvilke områder av Frps politikk tenker dere spesielt på da?

— Vi snakker om generelle regler i samfunnet og i politikken, for eksempel 40 prosents-regler. De kan fjerne regler i likestillingsloven med et pennestrøk, og de kan fortsatt gjøre det etter at konvensjonen er inkorporert. Men det vil bli vanskeligere, og det vil bli mer bråk, både nasjonalt og internasjonalt, mener Storberget.

Dagbladet: Vil beskytte kvinner mot Frp

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.

  • Halvorsen

    Jeg ble lettere nervøs da jeg hørte Storberget på dagsnytt 18.

    Her var han ute med en ny lov, som attpåtil innebærer å gi fra seg suverenitet til noe så suspekt som FN.

    I kjent stil proklamerte Storberget at dette hadde vært en vanskelig sak, som hadde krevd mye debatt før den kunne komme til en avslutning – en debatt jeg ikke har hørt om!

    Det sier seg selv at noe så alvorlig som å gi fra seg deler av selvråderetten (og det i verdens mest likestilte land) burde behandles med større alvor enn i en debatt unntatt offentligheten, men slik er vel venstresiden – folket er noe herk.

    Her er det ugler i mosen, tenker jeg, idet jeg hører Storbergets engasjerte stemme. Og ikke sant – dette kan være føljetongen ‘burka i politiet’, episode x.

    Spørsmålet vil være om et forbud mot ‘begrensinger på kulturell eller hvilken som helst annen måte’ (artikkel 1) innebærer at burkaen er et uttrykk for likestilling på samme måte som det motsatte?

    I møtet med Storberget bør man vente det verste, og jeg spør meg; er dette en uthuling av likestillingsloven, som innebærer menns rett til å definere kvinners frihet?

  • Jonas Haugsvold

    Dette oppslaget er en historie om arroganse og folkeforakt. Den er dessverre ikke enestående. Norsk senter for menneskerettigheter bruker i dag FN-systemet til å få utformet Norges Grunnlov slik de selv ønsker.

    Norsk senter for menneskerettigheter er en ekspertgruppe som skal forstå menneskerettsreglene i Norge og bidra til at hensynet til menneskerettighetene blir ivaretatt. Senteret omtales som et nasjonalt organ og er tilknyttet Universitetet i Oslo. Senteret er også nasjonal høringsinnstans i saker som omhandler menneskerettigheter og skal i følge sine engne vedtekter overvåke menneskerettighetssituasjonen i Norge.

    I forbindelse med opprettelsen av FNs Menneskerettighetsråd ble det besluttet at alle FNs medlemsland skal underlegges plikt til hvert fjerde år å rapportere og la seg eksaminere av de andre statene om gjennomføringen av det enkeltes lands menneskerettighetsforpliktelser. Ordningen har fått navnet Universal Periodic Review (UPR). På hjemmesiden til Norsk senter for menneskerettigheter heter det at den er en av de viktigste nyskapingene ved opprettelsen av Menneskerettighetsrådet.

    Norsk senter for menneskerettigheter har nylig gitt sin vurdering av de menneskerettslige forholdene i Norge til FNs høykommissær for menneskerettigheter. Rapporten vil danne grunnlaget for den etterfølgende eksaminasjonen av Norge når det gjelder statens etterlevelse av menneskerettighetene.

    I rapporten dukker det opp en merkelig kritikk. Og i et demokratisk perspektiv fortjener den mer oppmerksomhet enn den til nå har fått.

    Saken gjelder spørsmålet om hva slags verdigrunnlag Norge skal være tuftet på, noe man skulle tro skulle være et nasjonalt anliggende. Stortinget har da også gått inn for å endre Grunnloven § 2 uten først å spørre FNs høykommissær for menneskerettigheter eller FNs Menneskerettighetsråd. Det såkalte Kirkeforliket innebar en avtale mellom de politiske partiene representert på Stortinget om at statens verdigrunnlag (fortsatt) skal være den kristne og humanistiske arv. Ny § 2 har etter avtalen fått følgende forslag til ordlyd: ”Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.” Folkeflertallets syn har utvilsomt vært avgjørende for avtalen og utformingen av ordlyden i § 2, men Norsk senter for menneskerettigheter (NCHR) synes ikke å kunne forsone seg med dette faktum.

    I sin rapport skriver de:

    ”The Government has purposed a new formulation of the Constitution § 2 articulating basic values. It mentions humanity and Christianity specifically, with no reference to other religions or beliefs. This may not be in conflict with any human rights conventions; it might however exclude groups of the population. The same problem arises in the statements of objectives in the law on both schools and kindergartens. NCHR finds the principle of inclusion to be highly relevant in this debate. NCHR recommends that Norwegian authorities reconsider whether there is a need for explicitly highlighting the Christian belief in the constitutional values and in the statement of objectives in the laws on schools and kindergartens.”

    Norsk senter for menneskerettigheter skriver selv at en referanse til kristendommen i Grunnloven § 2 ikke er problematisk i forhold til menneskerettighetene. Problemet er likevel at bestemmelsen ikke er inkluderende nok, og det er etter senterets mening altså nok til å overse den forutgående demokratiske prosessen – avtalen i Stortinget. På bakgrunn av innspillet fra Norsk senter for menneskerettigheter skal norske myndigheter eksamineres i regi av FNs menneskerettighetesråd i desember 2009. Der må myndighetene kunne forsvare at Norges verdigrunnlag fortsatt skal baseres på en kristen arv og tradisjon.

    Foruten at den viser total mangel på forståelse for Grunnloven som idéhistorisk dokument, reiser rapporten en annen og viktigere problemstilling: Det er om Norsk senter for menneskerettigheter har hevet seg over en nasjonal, demokratiske prosess i et sentralt konstitusjonelt spørsmål.

    Rapporten til FNs høykommissær for menneskerettigheter fra Norsk senter for menneskerettigheter finnes på:

    http://www.humanrights.uio.no/nyheter/2009/upr.html

    Informasjon om eksaminasjonen i FNs menneskerettighetsråd finnes på:

    http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/aktuelt/nyheter/2009/mr_upr.html?id=555124