Jeg har nettopp sett Aleksandr Solzjenitsyns Nobelpristale på film, lest av Tom Courtenay, den han aldri fikk holdt. Mot slutten sier han: hvis det skjer noe i en intellektuells, en forfatters eller kunstners, land, så hefter han for det. Hvis stridsvognene ruller inn i et annet land, så bærer han et ansvar. Hvis en mann blir hengt i et fengsel, så er også hans hender blodige.
Denne plikten til å si fra gjelder ikke bare kommunismen eller nazistenes forbrytelser. Det gjelder over alt der løgnen biter seg fast og sprer seg. Det gjelder også våre egne samfunn.
Det er ikke tvil om at kulturmøtet er et område som roper på intellektuelle som tør å bearbeide de vanskelige tingene, før andre gjør det.
Morten Uhrskov Jensen sier noe som har vært snakket om lenge, men som folk kvier seg for å ta opp.
Det er et merkelig gap: først den revolterende følelsen når man leser avisstories om voldtekter. Så stopper det opp. De ledetråder man har hatt til å forfølge saken, se et mønster, drøfte fordomsfritt hvorfor, blir ikke fulgt opp.
To eksempler. Først en sak fra 2005, som jeg tilfeldigvis kom over. Sju kurdere var tiltalt for å ha voldtatt en 16-åring.
Det brutale overgrepet skjedde i en leilighet på Skullerud i desember i fjor. 16-åringen ble med en av de siktede, som hun bare så vidt kjente fra før. I leiligheten skal jenta ha blitt voldtatt av til sammen syv menn inntil 12 ganger i løpet av kvelden og natten.
I går kunne TV 2 Nyhetene fortelle at til sammen syv kurdiske menn i alderen 20 til 27 år er siktet i saken. Fem av de syv ble i løpet av januar og februar pågrepet og siktet for voldtekten. Torsdag ble de fem fremstilt for forlenget varetektsfengsling.Politiet kjenner identiteten til den sjette personen og han er nå etterlyst i hele Schengen-området. De vurderer nå å etterlyse vedkommende med navn og bilde gjennom media. .
..
En av de syv er også siktet for å ha deltatt i en ny, lignende forbrytelse - kun ti dager etter den første serievoldtekten. Vedkommende ble utvist fra Norge i 2002, men har oppholdt seg i landet siden den gang.
Dette har skjedd så mange ganger at det har dannet seg et mønster: en gjeng menn fra Nord-Afrika og Midtøsten velger seg ut en ung jente.
Den andre historien er fra Danmark, og er fersk: fra februar i år.
VORBASSE: Stemmen knækkede flere gange, da en mor til en 14-årig pige ved retten i Kolding fortalte om, hvordan hendes datter sent fredag aften den 18. juli sidste år blev voldtaget flere gange, da hun var gæst på Vorbasse Marked. Fire unge irakiske mænd i alderen 17 til 22 år er tiltalt for gruppevoldtægt. De står tiltalt for at have tvunget den mindreårige pige til samleje plus en del mere. Den 14-årige pige var sammen med nogle veninder gæster på Vorbasse Marked. Jeg skulle hente dem, og jeg ringede klokken 21.30, men min datter fortalte, at de andre ville blive i Vorbasse til klokken 24, fortalte moderen i retten. Hun mistede kontakten til pigerne. Klokken 23.40 ankom hun til festpladsen i Vorbasse, hvor hendes datter sad sammen med samaritterne og en politibetjent. Hun var helt ude af den. Hendes øjne var panikslagne, fortalte moderen i retten. Da den 14-årige så sin mor, stak hun af. For moderen måtte ikke vide noget om, hvad der var sket. Pigen gemte sig og blev først fundet lidt senere. Først på dette tidspunkt begynder det langsomt at gå det op for moderen, hvad der er sket: Der er nogle drenge, der har gjort noget ved hendes datter. Den grådkvalte mor oplyste i retten, at hendes datter aldrig har haft en kæreste. Hun var af sted til fest i Vorbasse i sine andendagsbukser fra konfirmationen få måneder tidligere. Bukserne var revet itu i forbindelse med voldtægten. I første omgang bliver mor og datter sendt til sygehuset i Esbjerg, hvor man imidlertid ikke ved, hvad man skal stille op med et voldtægtsoffer. Så gik turen tilbage til hjemmet, der ligger i en by i omegnen af Grindsted. Her blev mor og datter hentet af en politipatrulje tidligt lørdag morgen den 19. juli og kørt til undersøgelse og afhøring i Kolding. Den ene af drengene havde min datter kysset lidt med. De gik ud, hvor han tvang hende til at lægge sig, fortalte moderen om hændelserne. Herefter slæbte gruppen på fem unge irakere pigen 500 meter væk til en p-plads ved en tennisbane, hvor flere af de unge mænd tvang sig til forskellige former for sex med den 14-årige pige. I forbindelse med voldtægten mistede den 14-årige sin mobiltelefon og sygesikringsbevis, så hun var i månederne indtil fire af de fem irakere blev anholdt og fængslet skrækslagen for at være alene hjemme. Det var nødvendigt at installere alarm. Det hjalp, da de fire i løbet af oktober og november blev anholdt og fængslet. Men pigen har det stadig meget dårligt. Hun har været til 27 psykologsamtaler og skal videre til psykiatrisk udredning. Hun har det meget skidt, fortalte moderen i retten.
Sakene er omgitt av frykt, og man kan sagtens avlede mye av hva som ikke står, og hvordan ting omskrives.
I de fleste redaksjoner er det nå en frykt for å identifisere gjerningsmennene. Man vet det er sensitivt og går som katten rundt grøten: Fyns Stiftstidende omtalte de fire som fynboere! Lengst går man i Sverige der man gir mistenkte utlendinger svenske navn.
Mennene går etter spesielt unge jenter. Gjengen som ble dømt i Södertälje for en serie voldtekter hadde tatt jenter så unge som 12 år. Det er ressussvake jenter, som ellers påkaller vår oppmerksomhet. Men trenden ties ihjel, fordi en protest vil havne i klinsj med mektige interesser: man vil tråkke på ømme tær hvis mannsidealet fra Midtøsten viser seg å være disponert for voldtekt av vestlige jenter.
Men ved vår taushet forråder vi jentene, både den sosiale underklassen de fleste kommer fra, og idealet om kvinnens frihet i samfunnet, både som menneske og kvinne.
Man kan bare spekulere: hva ville skjedd om det var en muslimsk jente/kvinne som var blitt voldtatt, og det av en gjeng innfødte menn. Det ville blitt et ramaskrik uten sidestykke. Sannsynligvis også hevndrap. Machokulturen i Midtøsten opplever at de nordiske sosialdemokratiene ikke er villig til, eller i stand til å forsvare sine kvinner. Det er en konsesjon og en ydmykelse med store konsekvenser.
Det er merkelig at multikulturalistene, som ellers er så opptatt av å forstå kulturene, lukker øynene for denne siden av kulturen: kvinner som bytte, frie dvs. enslige kvinner som there for the taking, og ydmykelsen, den symbolske voldtekten av mennene og samfunnet som ikke greier forsvare dem. I deres kultur utløser dette hevndrap. I vår kultur meget milde straffer.
Fler av voldsmennene og voldtektsmennene skulle vært utvist. Myndigheter og autoriteter bærer et stort ansvar. Direkte og indirekte.
Retssag om fynsk gruppevoldtægt i gang i Kolding
Deler av innvandringen til Norge er import av kriminalitet. Kriminaliteten er en del av omkostningene ved innvandringen. Dersom vi vil ha mindre kriminalitet kunne vi kartlegge hvilke innvandrere som står bak ulike typer kriminalitet, og begrense innvandringen deretter. I et samfunnsperspektiv er dette nyttig. Men fordi det fortsatt er for mange spesialrådgivere à la Ingrid Vik (Oslosenteret for fred og menneskerettigheter) forblir slike vurderinger "nasjonalistisk grums".
http://www.dagsavisen.no/meninger/article416485.ece
Som jeg tror jeg har nevnt før her, så er Farsund nå i en situasjon der de må "ta friheten tilbake" som det så fint het på NRKs nettsider. (lokalavisa skrev ikke et ord om det så vidt jeg veit) Dette har skjedd relativt kort tid etter at det dukket opp et asylmottak i byen (?) og nå har situasjonen blitt så ille at foreldrene kjører sine døtre over alt og jeg tror ingen har samvittighet til å la være.
Det var til og med tilløp til brann på asylmottaket. Avisen berømmet asylsøkerne for å slukke brannen raskt og effektivt, men de tørte ikke spekulere i hvorfor det brant. Den opplagte sannheten er for smertefull.
@Ira
Det at mange innvandringsentusiaster og politikere på venstresiden prøver å endre begreper som menneskerettigheter, dialog, mangfold, toleranse og forståelse er i mine øyne uheldig.
De burde debattere problemer, men i stedet håper de å vinne en form for moralsk debatt ved å ta eierskap til honnørord.
Dette gjennomskues med det resultat at begrepene får nytt innhold. Mangfold blir kaos, toleranse blir ettergivenhet, dialog blir avmakt og så videre. Hvilket innhold tror dere ordet menneskerettigheter vil få på folkemunne om 5-10 år om dette fortsetter?
Myndighetene, MSM og ideologene bak multikulturalistene har blod på hendene når de fornekter, tillater og igjennom sin innvandringspolitikk aktivt bidrar til denne åpenbare krigføringen mot våre kvinner. Tilgi dem ikke, de vet hva de gjør.
Aesop, jeg er enig i at spørsmålet om menneskerettighetenes eventuelle status i fremtiden er interessant. Særlig fordi vi i dag opplever at stadig flere "menneskerettigheter" blir oppfattet å være regler som gjelder detaljspørsmål i relativt ubetydelige enkeltsaker. Denne utviklingen er etter min mening problematisk. For det første fordi den fjerner konsentrasjonene om det opprinnelige idégrunnlaget bak de viktigste og mest fundamentale rettighetene. Det skjer fordi man, som i Norge, inkorporerer konvensjoner, og gjør et reglesett basert på ideer til en del av den positive rett. I Norge har man ikke tatt noen faglig diskusjon på om dette er heldig eller ikke, menneskerettighetene har vært udiskutabelt hellige, unasett hvilke av rettighetene man snakker om. En grunn er nok at det juridiske miljøet er lite og derfor utsatt for vane- og autoritetstro tenkning. For det andre ligger det et demokratiproblem i at organisasjoner, såkalte eksperter og utenlandske domstoler skal avgjøre innholdet av et sett regler som er gitt forrang i Norge. Makt- og demokratiutredningen tok opp dette som et problem og Regjeringsadvokaten gjentar det, så langt for døve ører. I tillegg er menneskerettighetsregelverket vagt og ufullstendig, det er rett og slett ikke utformet med tanke på at det skal andvendes slik man gjør i dag. Dette åpner for misbruk, og eksempler på dette mener jeg i dag kan dokumenteres i deler av virksomheten til Norsk senter for menneskerettigheter. Jeg mistenker at de bruker menneskerettighetene bevisst til å nå bestemte politiske mål som, etter min oppfatning, har lite med de opprinnelige menneskerettighetene å gjøre.
http://www.document.no/2009/05/fn_som_garantist_mot_frp.html#comment-283864
Ira Rafetaplo: "I Norge har man ikke tatt noen faglig diskusjon på om dette er heldig eller ikke, menneskerettighetene har vært udiskutabelt hellige, unasett hvilke av rettighetene man snakker om."
Vi har en tradisjon for å sette menneskerettigheter forran sunn fornuft. Jeg synes ikke menneskerettighetene i prinsippet er noe onde, men når de blir misbrukt må det være lov å ta konsekvensen av dette og justere kursen noe istedetfor å fortsette å bli rent i senk av stadig flere asylsøkere som utnytter smutthullene i systemet. Vi er ganske ivrige når det kommer til å legge til ting vi mener er bra, som kvinnekonvensjonen som nesten får samme status så vidt jeg forstår jussen. Likevel er vi ikke villige til å gå motsatt vei å ta et skritt tilbake fra det vi ikke liker. Hva om Organization of Islamic Council hadde fått gjennomslag for sitt syn på Durban II-møtet? Hadde vi likevel stått inne for menneskerettighetene?
Jeg er redd svaret på det er ja, spesielt i lys av vinterens iherdige forsøk på å tre noe ned over våre hoder.
Satt i perspektiv, så kan det se ut som en asylsøker har større rett på å beslaglegge samfunnets midler gjennom asylinstiuttet enn våre egne borgere har til fundamental helsehjelp på sykehuset. Vi bruker nå over 9 mrd bare på UDI. På 4-5 år hadde vi betalt ned hele sykehusgjelden med et slikt beløp. I mellomtiden blir folk avvist ved våre sykehus i utide.
Nå er jeg ikke først og fremst opptatt av den økonomiske siden av dette, men dette synes jeg danner et litt grovt bilde av hvordan myndighetene er mer opptatt av hvordan de tar seg ut i FN og andre lands øyne enn i Norges egne borgere sine øyne.