Denne uken er det 250 år siden Georg Friedrich Händel døde. Det burde kanskje markeres med et stykke musikk som bare er hans eget, men det har seg slik at det er så stråleden vær i Oslo i dag, og da liker jeg å høre på Brahms’ variasjoner over temaet hentet fra suiten i B-dur (HWV 434). Jeg vet ikke hvilke assosiasjoner andre har til dette stykket, men jeg ser alltid for meg den friske vårbekken risle nedover i skogbrynet mens solen lokker frem grønne skudd på trærne. Og den saftige fugen til slutt markerer gjenopprettelse av harmoni i naturen og at sommeren definitivt er på vei.
Her hører vi Wilhelm Kempff fremføre variasjonene:
