Hva foregår i justisdepartementet?

Hans Rustad

I følge to oppsiktsvekkende bekymringsmeldinger Dagbladet har fått tilgang til, forsøker justisdepartementet å begrense det uavhengige kontrollorganet Rettsmedisinsk kommisjon. Årsaken skal være at departementet vil ha slutt på brysomme mediautspill fra den uavhengige kommisjonen, slik at justisminister Knut Storberget skal slippe å bli satt i offentlig forlegenhet.

Bekymringsmeldingene kommer fra henholdsvis avtroppende leder for Rettsmedisinsk kommisjon gjennom 26 år, Randi Rosenqvist, og nestleder for kommisjonens rettspsykiatriske gruppe, Synne Sørheim. Rett før påske ble Sørheim tilbudt lederstillingen etter Rosenqvist, men ble svært bekymret for kommisjonens uavhengighet etter et uformelt møte med underdirektør Brita Mellin-Olsen i justisdepartementet:

Etter et uformelt orienteringsmøte i justisdepartementet 19. mars var hun rystet — og skrev et bekymringsbrev til Rosenqvist.

- Slutt på mediautspill

For ifølge brevet hadde ikke departementet stilt ett spørsmål om rettsmedisinske utfordringer. Derimot hadde underdirektør Brita Mellin-Olsen «manet til forståelse for» at den nye kommisjonslederen skulle benyttet seg av departementets medierådgiver.

«Dette ble begrunnet med at man ønsket at ny leder i DRK ikke satte statsråden i forlegenhet», skriver Sørheim.

Departementsledelsen «understreket videre at man så det som vesentlig at påtroppende leder i større grad utviste forsiktighet med presseutspill.» Man måtte alltid gå «via tjenestevei» og utvise «tålmodighet og forståelse for at byråkratiske prosesser er tidkrevende og sammensatte».

- Jeg hoppet i stolen da jeg hørte uttrykket «statsråden i forlegenhet», sier Sørheim til Dagbladet.

Rosenqvists avgang som en respektert og kontroversiell leder for Rettsmedisinsk kommisjon har vært planlagt lenge, men straks hun gikk av ble lederstillingen kraftig redusert og flere oppgaver ble overført til jurister i justisdepartementet.

- Departementet har vingeklippet kommisjonen, innført juristenes byråkrati og i praksis kuppet Rettsmedisinsk kommisjon, sier Rosenqvist til Dagbladet.

- Kommisjonens kvalitetsikring av enkeltsaker vil fortsette som før. Men muligheten til å trekke generelle konklusjoner, påpeke systemfeil og komme med offentlig kritikk vil bli vesentlig redusert, sier hun.

- Ny barneombuds-sak

I forrige uke sendte hun en bekymringsmelding til justisdepartementet.

«Jeg ønsker å si ifra om hva jeg mener har vært en prosess som har minnet om tilsetningen av barneombudet i fjor. Departementet ønsker tydeligvis at et uavhengig kontrollorgan likevel skal organiseres slik at lojaliteten til statsråden ivaretas, noe som også etter sigende er blitt formidlet til begge lederkandidatene. Dette finner jeg meget bekymringsfullt»,skriver Rosenqvist.

Etter Rosenqvists avgang ble kommisjonslederstillingen redusert fra 90 prosent fast stilling til et verv uten sosiale goder og et som honoreres eller lønnes etter timer. Stillingen skal nå utgjøre maksimalt 50 prosents årsverk. I tillegg har deler av jobben til det uavhengige kontrollorganet blitt overført til jurister underlagt justisdepartementet. Da den påtenkte nye lederen Sørheim hadde innvendinger, skal hun i møtet gjentatte ganger ha fått til svar at “politisk ledelse” uttrykkelig ønsket å begrense lederstillingen:

Dessuten skulle deler av jobben overføres til jurister underlagt departementet. Sørheim innvendte at blant annet DNA-reformen ville føre til en markant økning i arbeidsoppgaver, og at det derfor er paradoksalt å redusere lederstillingen. Juristene i sekretariat har dessuten ikke kompetanse til å besvare faglige spørsmål.

- Hver gang jeg stilte disse spørsmålene, fikk jeg samme svar: «Politisk ledelse» hadde utrykkelig uttalt at de ønsker å begrense ledervervet, sier Sørheim til Dagbladet.

-Oppfattet du at politisk ledelse i justisdepartementet ønsket å bringe en ubehagelig kritiker til taushet?

-Ja. Jeg kan ikke se at det kan oppfattes på noen annen måte.

På et oppklaringsmøte med statssekretær i justisdepartementet Astri Aas-Hansen (Ap) – som forøvrig var sentral i utarbeidelsen av den kontroversielle blasfemi-paragrafen før jul – avviste Aas-Hansen alle Sørheims bekymringer som et resultat av angivelige misforståelser:

I et oppvaskmøte med justisdepartementets statssekretær Astrid Aas Hansen og departementsledelsen 30. mars, skal Sørheims versjon ha blitt avvist. Alt kom angivelig av formalia og misforståelser.

Etter møtet var Rosenqvist derfor overbevist om at Sørheim ville få et akseptabelt tilbud: på 60 prosents årsverk, med mulighet til å jobbe mer. Få dager senere ble imidlertid Tarjei Rygnestad, leder av kommisjonens toksikologiske gruppe, tilbudt lederjobben.

Rygnestad er til daglig professor ved NTNU i Trondheim. Norges nye kommisjonsleder arbeider fra denne måneden under betingelsene Rosenqvist og Sørheim har karakterisert som vingeklipping: 30 prosents årsverk — med kontordag to dager annenhver uke.

«Jeg kan ikke unngå å sette dette i forbindelse med utspill kommisjonen har kommet med: svakheter ved DNA-analyser, mangler ved organisering av rettspsykiatriske tjenester og ved omsorgen for farlige psykotiske personer, behov for forskrifter om mandat og innsendelsesplikt med mer», skriver Rosenqvist til departementet.

Hun avslutter brevet med å avlyse en planlagt avskjedsmiddag.

Den politiske ledelsen i justisdepartementet ønsker ikke å svare på Rosenqvists og Sørheims påstander om at departementet forsøker å vingeklippe et uavhengig kontrollorgan, men både Høyre og Frp karakteriserer saken som særdeles alvorlig:

Høyres justispolitiske talsmann, André Oktay Dahl, sier han i dag vil be partifelle Per Kristian Foss engasjere seg i saken. Frps justispolitiske talsmann Jan Arild Ellingsen vil be partifelle Lodve Solholm, leder av komiteen, gjøre det samme. Begge partier vil til bunns i hva de karakteriserer som en særdeles alvorlig sak.

- Alle kortene skal på bordet. For denne saken stinker. Vi ser tydelig konturene av et forsøk på å kneble en varsler som er opptatt av rettssikkerhet og kvalitetskontroll.

Han mener det er en regelsrett skandale hvis det Rosenqvist og Sørheim skriver i sine bekymringsmeldinger stemmer.

Dagbladet: – Storberget må ikke settes i forlegenhet i media

Dagbladet: – Denne saken stinker

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.

  • arildnordby

    Denne regjeringen vi har er pill råtten, helt inn i det kriminelle.

    Juksefanteriet rundt Killengrens utvidete åremål var til nå det groveste eksempelet på ulovlig politisk styring i ansettelser; denne saken er om mulig enda verre.

  • kallek.myopenid.com

    arild nordby skriver: “Denne regjeringen vi har er pill råtten, helt inn i det kriminelle.”

    Kommentar: Det er ikke bare regjeringen som er pill råtten, hele det norske samfunnet er tvers igjennom korrupt helt inn til margen.

    Men nå må jeg nesten be Dagbladet om unnskyldning. Jeg har ønsket Dagbladet død lenge, men her har de faktisk gjort en god jobb.

  • Jens Terje

    RIKSADVOKATEN REFSET STORBERGET

    Her er en sak som tilsynelatende er gått upåaktet hen i media. (Den fins i VGs nettarkiv: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=535283)

    12. august i fjor så Riksadvokat Tor-Aksel Busch seg nødsaget til å sende brev til justisministeren. Han refser justisminister Knut Storberget for politisk innblanding i etterforskning av straffesaker gjennom utspill i mediene:

    «Det er grunn til å understreke den prinsipielle betydningen av påtalemyndighetens uavhengighet og dessuten tilliten til at påtalemyndigheten faktisk er uavhengig av politiske myndigheter i enkeltsaker.»

    Hva Storbergets svar må ha vært, vites ikke. Ingen medier har så langt forsøkt å følge opp justisministerens skandaløse opptreden.

  • Jonas Haugsvold

    @Jens Terje: Saken du viser til er prinsipielt interessant. Det er imidlertid langt fra selvsagt at Riksadvokaten har rett i denne saken. Påtalemyndigheten er en del av regjeringens forvaltningsapparat, og Justisministeren leder et politidepartement. Påtalemyndigheten kan ikke påberope seg samme uavhengighet som domstolene, selv om de ønsker det.

  • Jens Terje

    TOTALITÆRT LIGHT

    Mitt ærend er å peke på justisminister Storbergets mangel på respekt for domstolenes uavhengighet når det gjelder samfunnsmaktenes ansvarsområder. Jeg ser det ikke akkurat som min oppgave å forsvare Riksadvokatens kommentarer. Han burde nok heller formulert seg i retning av ”domstolen” enn ”påtalemyndigheten”!

    Det som imidlertid skremmer meg er hvor villig flere statsråder, stortingspolitikere og ombudsmenn er til å påvirke rettsavgjørelser ved slike udemokratiske innspill.

    Det toppet seg selvfølgelig i saken mot ambulansesjåførene i Sofienbergparken. Konklusjonen i et vedtak i Likestillings- og diskrimineringsnemnda var at sjåførene verken diskriminerte på bakgrunn av etnisitet eller hudfarge. Tvert i mot rettet nemnda kraftig kritikk mot sitt eget ombud, Beate Gangås,:

    «Nemnda finner det svært kritikkverdig at Ombudet kom med en slik uttalelse uten at de personene uttalelsen var rettet mot, hadde blitt hørt.»

    Både finansminister Kristin Halvorsen (SV), helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap), nærings- og handelsminister Sylvia Brustad (Ap), eksstatsråd Manuela Ramin-Osmundsen (Ap) og KrF-leder Dagfinn Høybråten kunne med den største frimodighet avgi bastante uttalelser om at sjåførene opptrådte rasistisk! I ettertid har vi jo vært vitne til hvor unnvikende og feigt de samme personene har opptrådt.

    Men dette ble jo en sammenblanding av statsmaktene, og de ble innklaget til Sivilombudsmannen. I sitt svar viser han selvfølgelig til bestemmelsen i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen om at enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal anses uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. Konklusjonen blir likevel feil og like feig som de innklagedes reaksjoner: «Jeg er kommet til at det er vanskelig å rette kritikk på rettslig grunnlag mot de statsrådene som uttalte seg til media. Det vil være mest i samsvar med ytringsfrihetens idé – i lys av det som har skjedd i ettertid – å overlate til de statsråder som du har klaget på å trekke de konsekvenser som de i tilfelle måtte finne riktig».

    Tilbake til Storberget så visste han etter noen døgn – utrolig nok! – hva som var motivet i den såkalte heimdalssaken i fjor høst. Dette ansporet flere til aksjon, for Adresseavisen kunne f. eks. 21.10 i fjor melde at ”SOS Rasisme knytter rasisme-demonstrasjonen i kveld til heimdalsdrapet selv om det ikke er bevist at drapet var rasistisk motivert.”

    Avslutningsvis er det grunn til å nevne Benjamin-saken der til og med statsminister Stoltenberg hadde synske evner! Lenge før politiet hadde pågrepet eller siktet noen og etterforskningen knapt nok begynt, uttalte statsminister Stoltenberg dette i en pressemelding snaut to døgn etter drapet på Benjamin Hermansen:

    - Derfor må drapet på Benjamin også virke som en vekker og motivere alle krefter mot rasisme, nynazisme og intoleranse.

    Hverken paroler eller appeller i fakkeltoget et par dager etterpå levnet noen som helst tvil om skyldspørsmål eller motiver.

    ”Mette-Marit og prinsesse Märtha Louise valgte også å bli med for å markere sin klare avsky mot rasismen som førte til drapet på Holmlia fredag kveld,” het det i VG.

    - For oss er det viktig å markere at vi ikke kan tolerere rasismen, sa kronprins Haakon. Også andre samfunnstopper uttrykte sin bekymring for ”hverdagsrasismen”.