Politisk korrupsjon er et økende problem i Norge. Toppen av samfunnet vårt er blitt mer elitepreget og står fjernere og fjernere fra folk flest. Dette bør være et hovedtema for politisk debatt i valgåret, skriver tidligere statssekretær Trygve Tamburstuen i Dagsavisen.
I Norge ser vi klare tegn på en forvitring av samfunnsstrukturen, som skaper et betydelig behov for å sette et skarpt søkelys på både demokratiet, markedet, byråkratiet, rettsvesenet og media. Og ikke minst forholdet mellom disse maktsystemene. En tilnærming kan være å se på hovedtrekkene ved ledere og ledelse i vårt samfunn. Da framkommer en del interessante fellestrekk:
Svært mange ledere i politikk, bedrifter, organisasjoner og forvaltning har nesten identisk bakgrunn; de har gått på de samme skoler, bor i samme områder, og omgås hverandre i sitt eget mentale univers. De premierer hverandre og sirkulerer i posisjoner. De beskytter en maktstruktur som premierer egne privilegier. Oppdragsgiverne er så svake og splittet at muligheten for å øve kontroll er liten. Lederne i næringslivet skyr egentlig konkurranse og bruker alle midler for å forhindre andre aktører; det er nok å se på alle de sakene Konkurransetilsynet har hatt de senere årene. Og få ledere tar ansvar for sine mistak lenger; ansvaret uttrykkes i beste fall ved at de går av, men med store fallskjermer og/eller nye jobber.Toppen av vårt norske samfunn blir altså mer og mer elitepreget og står fjernere og fjernere fra folk flest. Dette er en utvikling som er direkte antidemokratisk. Ledere også i Arbeiderpartiet og SV inngår i elitenettverk som sirkulerer mellom politikk, næringsliv, sterke organisasjoner og lobbyvirksomhet.
Og på grunn av fristillingen og markedsinnretningen av offentlige verk, de personlige nettverkene og den norske modellen for statlige overføringer og internasjonal bistand, har vi fått en utbredt elitesirkulasjon der personlig makt institusjonaliseres, – med økte muligheter for gjensidige tjenester. Dermed er vi også inne i problemstillingen rundt politisk korrupsjon. Det er liten tvil om at vi økende grad opplever påvirkningshandel; at folk som kjenner hverandre, utveksler tjenester, eller at det utøves utilbørlig påvirkning som ikke tåler dagens lys.
Den tidligere statssekretæren for Arbeiderpartiet, Trygve Tamburstuen, skriver: "Svært mange ledere i politikk, bedrifter, organisasjoner og forvaltning har nesten identisk bakgrunn; de har gått på de samme skoler, bor i samme områder, og omgås hverandre i sitt eget mentale univers."
Ja, og så begår de den samme type lovbrudd: Korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet - begge deler bidrar kraftig til å bryte ned samfunnet. Det vet nok også Tamburstuen endel om, ettersom han selv er dømt for nettopp det.
http://e24.no/boers-og-finans/article1811893.ece
Unnskyld, men jeg visste ikke at dette var noe nytt?
Slik har det alltid vært. Eneste forskjell nå, er vel gjerne at dem som i prinsippet var mot slik elitisme, les arbeiderbevegelsen i den forstand den fortsatt eksisterer, nå er en del av maktstrukturen.
Man dekonstruerer ikke den stigen man selv har brukt til å nå maktens tinder.
Hvorenn man snur og vender på det vil det være noen som styrer og mange som styres. Hiarkiet kan endres for all del, men mekanismene for å gå opp i hiarkiet vil forbli konstant.
Det ligger i vår menneskelige natur.
I beste fall må man jobbe for god bris på toppen, regelmessig utskifting. Å jobbe mot maktstrukturen i sin helhet blir litt som å velte vindmøller. Man kan gjerne prøve, for all del, men suksess er ikke nødvendigvis gitt.
Tamburstuen sier:
Ledere også i Arbeiderpartiet og SV inngår i elitenettverk som sirkulerer mellom politikk, næringsliv, sterke organisasjoner og lobbyvirksomhet.
Artig! - det er vel dagens understatement!!
Jeg tenker vi kan si at AP i dag burde hete "Etablissementspartiet" som styrer over det meste i grenseflaten politikk/næringsliv og at SV representerer et slags gammeltestamentlig presteskap som har et klamt grep over "akademia" og media.
Sett fra deres ståsted all grunn til å være fornøyd: Kirkens menn er redusert til gele og journalister og forskere kappes om å oppføre seg pent. Hipp Hurra
Slik går det når man samler enda mer makt på færre og færre hender.
Synes artikkelen tar opp to ting. Korrupsjon og økonomenes tvangstak på den vestlige verden. Det siste er vel en "understatement" på godt norsk. Et fantastisk godt eksempel på det her i landet er vannkraften. Til kommunene som solgte ut sine andeler og satte det på børs.Til dagens krangling om hjemfallsretten og hvordan omgå de nye reglene for den slags. Da vannkraften ble bygget tittet samfunnet 40,50,60+ år fremover i tiden. Idag er man heldige om samfunnet og politikerne titter 5 år inn i fremtiden. Et herlig eksempel på det var det nye rikshospitalet. Der visste man i Statsbygg at bygget ville være for lite før det hadde forlatt tegnebrettet. Men i det hele tatt for å få et ja til bygging, vet Statsbygg som alle andre kontraktører at man må underdimensjonere og så ta kampen om ekstramidler når man er godt i gang og det har kommet politisk prestisje i saken. Slik er det også når det gjelder veibygging f.eks. Idag bygges et par ekstra km med 4-felts motorvei ved Sandnes, selv om man __vet__ (det ligger i kommunenes planer og fylkeskommunen sitt planverk) at fremtidens husbygging vil starte der man idag har planlagt avslutningen av de få km med vei. Snakk om talentløst planlegging og kort fremtidsvisjon.
I dette er det jeg kaller økonomenes tvangstrøye. Som man må bli kvitt. Dermed vil også en stor del av arenaen der korrupsjonen oppstår falle bort. Ikke alt selvsagt, langt derifra. Grunnen er at i presset for å vinne politikernes gunst med underprosjekterte oppgaver vil man måtte smøre for å få gunsten. Og det kan man gjøre fordi det er få som har makt. Og disse få sitter ikke slik til at det er noen gjennomsiktighet.
Eva Joly har sine mantra; deriblant deling av makt på flere og ikke minst gjennomsiktighet.
Dog, det som er viktig er ikke at dette faller inn i en tåpelig idologisk debatt om stat eller privat næringsliv. Disse to enhetene oppfører seg eksakt likt når de når en viss størrelse.
Korrupsjon&elite: @Zylark: regelmessig utskifting er et viktig moment. Da Victor D. Norman for noen år siden endret valgloven slik at partier utenfor stortinget måtte samle underskrifter før hvert valg og å heve grensene er det nettopp at de etablerte ikke vil ha konkuranse.
Partistøtten på mer enn 450 millioner i året er et av de viktigste element som preserverer og har fjernet behovet for medlemmer.
Da er det ikke store fantasien som skal til for å forstå at elitene ikke har behov for folket eller vil bli forstyrret.
Momsfritak og pressestøtte gir i realiteten en statspresse og mediene lever i symbiose med politikerne.
Det vi trenger er å kutte alle disse støtteordningene og atter på nytt la politikerne bli avhengig av medlemmene for å eksistere som partier.
Hvis det er lov å ha litt humor ....
se på oss fra Bidstrups synspunkt- her:
http://www.geocities.com/Paris/Arc/6990/speaker2.htm
http://www.geocities.com/Paris/Arc/6990/leader.htm
og litt av vår sans for rettferdighet og empati med offrene for vold:
http://www.geocities.com/Paris/Arc/6990/humanism.htm
Jeg glemte den viktigste...
kanskje ser man noen av våre ledere i dette bildet..
http://www.geocities.com/Paris/Arc/6990/humanism.htm