Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanens omfavnelse av president Mahmoud Ahmadinejad er bemerkelsesverdig. Det klare standpunktet for Iran og mot Vesten, er neppe noe store deler av venstresiden liker. Men Braanen gjør som talsmenn for det muslimske milijøet: ekstremistene fører an og drar de andre med seg.
Den tendens til mykere politikk og bredere perspektiv som Klassekampen er blitt rost for, er ikke til stede i denne saken. Et forsøk på å bagatellisere Ahmadinejads uttalelser og forsvare Irans atomprogram - som Braanen også gjør - er ikke en biting. Det slår ihjel sympatiske standpunkt i andre sammenheng, som positiv attityde til obligatorisk underlivsundersøkelse av jenter.
Klassekampen har skaffet seg en korrespondent i Kairo, som finner frem til talsmenn som bekrefter Braanens versjon. I den viktige kampen mellom modernisering og fremskritt og religiøst diktatur, er dette en skjebnesvanger allianse. Klassekampen havner på parti med de mest fanatisk-religiøse kreftene.
Er virkelig venstresiden bekvem med en slik utvikling?
Denne alliansen kommer til syne i fullt monn etter mandagens Durban-II-møte:
Braanen skriver på lederplass. Han sår tvil om Ahmadinejad er riktig sitert.
* I saker der «Vesten» (les USA og/eller Israel) har sterke interesser, har det vist seg at dominerende internasjonale medier opererer med svært lave krav til sannhetsgehalt og dokumentasjon. Når for eksempel Irans president Mahmoud Ahmadinejad uttaler seg, siteres det svært sjelden fra det han konkret sier. I stedet påstås det på generelt grunnlag at han fornekter Holocaust og vil feie alle jøder på sjøen. Denne ukas oppstandelse etter Ahmadinejads tale på FNs rasismekonferanse i Genève følger i det samme mønsteret, i det de færreste medier har referert hva Irans president faktisk sa.
Dette er ren manipulering og forfalskning. Merk uttrykket "dominerende internasjonale medier", som "opererer med lav sannhetsgehalt". Braanen sår tvil om Ahmadinejad virkelig har sagt det som tillegges ham om Holocaust. Til tross for at talen gikk live på flere TV-stasjoner. I ettertid ble det kjent at Ahmadinejad også hadde en passus hvor han benektet Holocaust, som ble droppet. Ahmadinejad liker å fremføre denne revisjonismen. Han vet han har et publikum. Revisjonismen er selvsagt brysom for Braanens omfavnelse av Ahmadinejad. Når han benekter benektelsen blir han selv en del av problemet.
Det er Braanen som er uetterrettelig og generaliserende. Han later som om Ahmadinejads beskrivelse av staten Israels opprettelse befinner seg innenfor det som er et internasjonalt slingringsmonn. Alle som hører Ahmadinejad har en helt annen oppfatning. Ahmadinejad fremstiller det som om staten er et kriminelt foretak, grunnlagt på en forbrytelse - mot palestinerne, mens den påståtte forbrytelsen mot jødene er tvilsom, for ikke å si et falsum. Eneste løsning: forbrytelsen må vekk, staten på utraderes.
* Ahmadinejads uttalelse, slik vi har forstått den, var at den israelske staten var etablert på okkupert palestinsk jord av settlere fra USA og Europa og at staten var rasistisk. Dette står det jo strid om. Alle israelske statsborgere har formelt sett de samme politiske rettighetene, men staten forutsetter likevel en etnisk undertrykkelse av palestinerne. Deres jord har for det meste blitt konfiskert for å brukes til israelsk bosetting og grensene er stengt for millioner av palestinske flyktninger fra tidligere kriger. Det er historiske grunner til at det er slik, men at en muslimsk statsleder påpeker dette på en FN-konferanse om rasisme, må være blant de største selvfølgelighetene innen internasjonal politikk og diplomati.
At denne kriminalisering av Israel er "en av de største selvfølgeligheter", sier noe om hvor langt Braanen har beveget seg.
Da gjenstår det å påpeke at det var Ahmadinejad som ble krenket av EU-diplomatenes utmarsj.
* Alle henvisninger til Israel og sionisme er tatt ut av forslaget til sluttdokument for konferansen. Likevel valgte en rekke land, som USA, Canada, Israel, Nederland, Tyskland, Polen, New Zealand og Australia boikott, mens Sverige og Storbritannia bare sendte embetsmenn. Det disse landene i praksis forsøker å drive igjennom er en fullstendig ny folkerettslig situasjon, der land man er uenig i rett og slett ikke skal få delta eller komme til orde på internasjonale konferanser i FN-regi. (red.s uthevelse) Dette er et grovt angrep på selve ideen bak De forente nasjoner, som er at land med ulikt system og ståsted skal komme sammen og samarbeide.
Det er en fantastisk fremstilling, bokstavelig talt. Vestlige land marsjerte ut. De ville markere at de ikke godtar synspunkter som fremstiller Israel som en kriminell stat. De kastet ikke egg. De rev ikke Ahmadinejad ned. Iran har formannsvervet for konferansen. Ahmadinejad var det enste statsoverhodet som ville tale på konferansen, og han demonstrerte tydelig hvorfor de andre hold seg unna.
Dette blir i Braanens hode til at det er Vesten som forsøker å sensurere og bestemme hvem som får slippe til. Braanen er som et ekko av fascismens og stalinismens forsvarere på 30-tallet. De snudde også verden på hodet. Jo, større aggresjon, jo mer var de offer.
I Geneve er det muslimske land som ønsker å kneble ytringsfriheten. Braanen tar deres parti. Det er oppsiktsvekkende, selv etter 40 år med maoisme. Når det kommer til stykket lever den fortsatt.
Boikott
Dagens leder
Bjørgulv Braanen
bjorgulvb@klassekampen.no
Onsdag 22. april, 2009
Tja...
http://www.guardian.co.uk/world/2009/apr/21/mahmoud-ahmadinejad-holocaust-speech
http://image.guardian.co.uk/sys-files/Guardian/documents/2009/04/21/speech.pdf
Legg også merke til:
Bra av Braanen. Svært få siterer presidenten direkte og det er jo noe snodig når man ser nivået man er i stand til å hisse seg opp til.
Vi burde alle være tjent med at korrekte sitater bruker så ofte som mulig når man har tenkt å synse noe om mannen og regimet.
"Omfavner Ahmadinejad" er forøvrig så smått og dumt at du ber om å ikke bli tatt på alvor.
@ Ny runde med vold i Danmark. jeg skal ikke gå i detaljer om all drap og vold som har funnet sted i Danmark siden onsdag på Nørrebro og i Christiania fristad hvor en håndgranat lemlestet fire personer.
Det jeg finner interessant er at AFA, Antifascistisk Aksjon som er en europeisk organisert bevegelse, fortsetter å opptre som fascismen inkarnert. De plukker ut sine ofre,fotfølger disse til et terreng uten altfor mye offentlighet, og rundjuler ofre med jern og flasker. Fra århus meldes det nå at flere ofre for anti-fascistene, er sydd sammen på hospitalet.
Og i Danmark er det kjent at det er Enhedslisten - som er søsterpartiet til norske Rødt - som har det tetteste samarbeidet med AFA.
Jeg personlig syns det er å viktig å forstå disse sakene, at jeg herved lager en reprise på en anbefaling jeg gjorde for kort tid siden.
Det er "Anti-fascism is the new fascism" av Dr.Aidan Rankin som handler om britiske erfaringer, men som er påfallende likt med den nordiske utviklingen. Viktige saker.
http://www.cesc.net/radicalweb/scholars/rankin/ar2.html
Den store italienske kunstner Pier Paolo Pasolini omtalte på 60-tallet studentopprørerne som ventrefascister. Han så det som at studentene, som representanter for det velsituerte borgerskap, kjempet mot proletariatet forkledd i politiuniform.
Denne observasjonen om at sannheten ofte er forkledd under sin egen motsetning er et eminent stykke korsteologi.
Jan Hårstad: Og de rabiat voldelige fascistene i AFA er svært aktive i Sverige, der de blant annet rutinemessig banker opp medlemmer av Sverigedemokratene. Det er desto mer hårreisende at den statsstøttede organisasjonen Antirasistisk Senter her hjemme i Norge linket til dem blant sine anbefalte linker så sent som i fjor, da jeg omtalte dette her på Document. Den statsstøttede organisasjonen Expo i Sverige gav til og med ut en bok sammen med AFA, med informasjon om svenske "nasjonalister". Denne informasjonen om et lovlig, rivaliserende politisk parti ble siden delt av Expo med de svenske sosialdemokratene, det norske Arbeiderpartiets søsterparti.
Stieg Larsson var grunnleggeren av Expo. Ja, han Stieg Larsson. Han som har skrevet de bestselgende bøkene om Lisbeth Salander, inkludert Menn som hater kvinner som er filmatisert og går på kino nå. Jeg kan opplyse om at den samme Larsson i Expo samarbeidet med Tobias Hübinette, som har tatt skriftlig til orde for folkemord på alle hvite mennesker. Etter eget utsagn fortsatte han å jobbe for Expo etter dette. Dette kan dokumenteres. Jeg har selv gjort det. Likevel har jeg ikke sett en eneste avis omtale dette faktum. At Nordens bestselgende forfatter samarbeidet med en person som tok til orde for folkemord på innfødte mennesker i Norden er så uvesentlig at VG, Dagbladet eller Aftonbladet ikke finner det nødvendig å opplyse om dette. Samtidig letes det under enhver stein etter innbilte hvite rasister.
Jeg har skrevet før at AFA har stilltiende godkjennelse av svenske medier og myndigheter til å hetse innvandringskritikere og politiske dissidenter, noe som gjør Sverige til en blondere utgave av Mugabes Zimbabwe. De kan umulig ha fått holde på så åpenlyst (de publiserer skrytelister på nettet) i så mange år om ikke dette var tilfellet. AFA er den militante vingen av det flerkulturelle establishment, og viser tydelig at multikulturalismen er en totalitær, anti-vestlige hatideologi som fungerer som erstatningskommunisme for deler av den radikale venstresiden.
"Ahmadinejad er rå" er tittel på en streng på dette forum: http://www.desi.no/forum/forum_posts.asp?TID=1944&PN=1
Mao, det er nok flere tilhengere enn vi liker å tro.
Belisarius: Det mest interessante med kommentarene er hvordan de hater "Vesten", selv om de bor i Vesten og har et langt bedre liv her enn de ville hatt i sine egne hjemland. Det er dessverre store sjanser for at en del av de som skriver der aldri noensinne vil kunne passe inn i våre land.
@ Braanen som sosialdemokrat. Etter at redaktør Braanen i Klassekampen skrev hyllest til globalistanfører Gahr Støre på lederplass i avisa,har han tonet flagg som sosialdemokrat. Om han har partiboka iorden vites ikke, men da Braanen som en slags kandidatmedlem nærmest er turist inn i Arbeiderpartiet, skriver han prospektkort må vite.
Etter at han hadde kritisert Magnus Marsdal for å ha saumfart den store norske bidragsyter for en ny verdensorden,Støre, har senere Braanen bekymret seg for at Ja til EU-ungdommen i AP seiler opp i maktposisjonene. Den såkalte venstresida er svak, ifølge Braanen.
Det kan fortone seg som om Braanen har minimale kunnskaper om hvordan livet og makt-,fraksjonskampene utspiller seg inni Arbeiderpartiet.
Idag dikter han ihop på lederplass en svart-hvitt cowboyfilm om AP som er på lik linje med Harald Stanghelles ledere om Midtøsten. Det er ikke sannhetssøking, det er Borges Literatura Fantastico.(28 april 09)
Jens Stoltenberg hadde ifølge Braanen gjort noe uhørt på siste landsmøte: først hadde han hyllet GRO, som får godkjent av Braanen, men så hadde han i samme slengen vært så ufin å hylle Haakon Lie som var en fæl "høyrelinje" i partiet med grenseløs lojalitet til USA og CIA.
Dette var usmakelig og udannet,ifølge Braanen.
Kjenner Braanen historien om Gros karriere,fra Studentiden og oppover via fraksjonskampene i partiet? Bortsett fra at Gro dro inn mange kvinner i toppverv, hva skulle være divergensen mellom henne og Haakon Lie i forholdet til USA? Hva skulle være divergensen i forholdet til "venstre" i partiet? Hva skulle være divergensen i effektiv fraksjonskamper og maktteknikker? Var Gro et kontinuitetsbrudd med Haakon Lie?
Braanen koker opp helt fiktive og kunstige motsetninger som aldri har eksistert. Målsettingen med dette er naturligvis en forlengst startet valgkamp i Klassekampen hvor poenget går ut på at avisas lesere skal finne et sunt "venstremiljø" i Apartiet - som Gro er en del av, men ikke han Haakon.
Det som er interessant er at dette med "venstre" i Arbeiderpartiet også lar seg knytte opp til guru Gahr Støre som er globalismen inkarnert. Da får man i Klassekampen en redaktørlinje som forsøker å lansere en slags venstreglobalisme. Avisas storinnsats har vært gjort innen euroarabismen og Euroarabia.
Såfremt en nydikting om Arbeiderpartiets indre historie tjener denne saken så pytt,pytt.
En har da vel lært noe av islamsk politisk kultur? Tunger til invortes og utvortes bruk.
@ Iran-USA allianse? Av og til kan man få den tanke at vendepunkter i verdenshistorien går fullstendig ubemerket hen. Kanskje fordi mange ikke skjønner situasjonen eller rett og slett er likegyldige.
Vi her på document skal iallfall ikke beskyldes for manglende interesse for dette temaet: logistikken har vært Natos akilleshæl i krigen i Afpak. Anslagsvis 400 trucker går hver dag fra havnebyen Karachi med drivstoff og våpen,mat og klær, til Nato-styrkene i Kandahar og Kabul. Utallige av disse konvoiene har blitt angrepet, satt fyr på, plyndret - det har ikke avtatt.
Helt siden Obama kom til makten for 100 dager siden har han hatt stor prioritet med samtaler med Iran, noe som har fått sindige israelske redaktører til å be han besinne seg.
Det har han ikke gjort for nå forteller Debka idag at det bare er et tidsspørsmål for at den iranske havnebyen CHABAHAR (som også er base for irans ubåter) erstatter Karachi som innskipningssted for Nato-logistikken. Det som ligger implisitt i en slik framforhandlet løsning er naturligvis at motytelsen er at USA ikke skal presse Iran for mye med atomvåpnene.
En kan ta et land som UAE (De forente emirater) som ligger i selve Hormuzstredet som kjøper våpen til astronomiske summer vel vitende at den nye krigen vil ramme dem som et øksehogg der de ligger tett inntil Iran.
Situasjonen er nå den at Dennis Ross fra 28 april skal innom ALLE arabiske hovedsteder for å forklare at samarbeidet med Iran ikke skal skje på bekostning av den arabiske verden. Arabere vil gjerne doublecrosse selv, her skal Ross få det tungt.
For Israel har Obamas Midtøstenpolitikk vært et sammenhengende mareritt og israel sender en stor og topptung delegasjon til Washington i begynnelsen av mai. Alt tyder på at israel ber USA om å få grønt lys til å ta ut iranske atomanlegg før Russland har fått levere sitt avanserte rakettforsvar. dette sier Obamaadministrasjonen nå høyst sannsynlig nei til og da har man en historisk krise mellom USA og Israel.
Om vi starter med Balkankrigene, Irak,Afghanistan og deretter Pakistan, har vi jo vendt oss til å leve med kriger som nærsagt det daglige brødet. Men etter mitt skjønn er krisa mellom Israel-USA en enorm opptrapping. Kongen
av Jordan uttalte for et par dager siden at såfremt det ikke foreligger en palestinsk statsdannelse med ØstJerusalem som hovedstad innen 18 måneder, ville det komme til en ny større krig i Midtøsten.
Vel, da er det slett ikke sikkert at verken han eller Mubarak sitter ved makten lenger og Tyrkia-Syria-Hizballah har overtatt Libanon.
Skulle ikke tiden være moden for å bygge et forsvar i Norge nå?
@Flere sjokk for Israel. Det er tidligere president Jimmy Carter som har drevet oppdragsreising for Washington i Midtøsten, som nå forteller at USA er "close to restoring full diplomatic ties " med Syria og at normaliteten med ambassader og denslags høyst sannsynlig vil være på plass i løpet av 2009.
En kan bare spekulere på hva journalister,politikere for den saks skyld, nå tenker i Beirut for rettssaken om drapet på Hariri er ennå ikke avholdt. Alle indisier går i retning Damaskus - ikke bare for dette drapet, men en anseelig mengde av Syria-kritikere.
Denne nye amerikanske politikken redder faktisk Syria ut av en internasjonal rettssak høyst sannsynlig og gir legimitet til et tungt syrisk nærvær av agenter og infiltratører i Libanon. Jeg vil anta at de bevegelsene som jobber for en selvstendiggjøring av Libanon nå er helt fortvilet.
Som om dette ikke var nok skriver Los Angeles Times at "the Obama administration has opened the door a crack to engagement with the militant group Hamas."
Dette har ført til at omjusteringer av Kongressens retningslinjer for Aid til Palestinerne som tidligere utelukket Hamas.
Men såfremt Hamas-Fatah lager en enhetsregjering
skal det være mulig å gi Aid selv om Hamas deltar.
Om dette har jeg skrevet følgende for kort tid siden: mye tyder på at det med største smerte blir en enhetsregjering selv om partene Fatah-Hamas hater hverandre dypere enn Israel.
Grunnen til dette er kun en ting: penger. begge organisasjonene er som hunder etter internasjonale penger som eliten i begge gangsterorganisasjonene tar godt vare på samt bygger noen skoler og sykehus for syns skyld.
Det var Atlantic review som nylig reiste spørsmålet om palestinerne i det hele tatt var interessert i en palestinsk stat, for politikerkastene har vel aldri noen gang hatt et så velstående godt liv med bankkontier i Qatar og Sveits. De lever strålende av internasjonal sosialtrygd og bekoster barna utdannelser på verdens eliteuniversitet. Hvis de da ikke har importmonopol i Palestina på sigaretter som Abbas(PA) sønn, mangemillionær Yasser Abbas har.
@ Bredside fra William S. Lind. Jeg holder militærhistorikeren William S. Lind som en av de mest intelligente personer som beskjeftiger seg med samtidskonfliktene i USA. Til tross for at han har brukt livet sitt til å undervise på USAs militærakademier, har han åpenbart kommet i unåde hos makten med sine teorier om at høyteknologisk moderne krig vil tape mot Fourth Generation Warfare,4GW.
Men leser man systematisk gjennom alle Linds artikler fra Irak-krigens begynnelse og til idag, ser man jo fort at mannen har fått rett i nær sagt alt han har skrevet.
For meg er det en storbegivenhet hver gang Lind leverer en ny artikkel og i den aller siste leverer han en fryktelig bredside mot Pentagon som har avdelinger som kontrollerer og siler den informasjon som soldatene skulle ha.
Linds tese er at "In 4GW, it is essential that everyone do intel, not just a few specialists." Enhver soldat er også en etterretningsoperatør, men USA taper for de står for det motsatte synet:
"Never could it be said more truly that we have met the enemy, and he is with us.
People om our own side are blinding our men..
Our defeats are less a product of what our enemy does to us than of what we do to ourselves."
Det er vel høyst tvilsomt om forsvarsminister Robert Gates etter dette ringer William S. Lind og sier at han nå skal opptre som rådgiver i AFPAK? Lind sier forsåvidt akkurat det samme undertegnede har gjentatt til det kjedsommelige: en kan ikke vinne noen krig uten et dypt og inngående studium av fienden.
http://original.antiwar.com/lind/2009/04/28/dod-cant-handle-the-truth/
@Sammenbrudd for rettssaken. Som jeg spådde for kort tid siden ville tøværet mellom Syria og USA føre til at den internasjonale rettssaken om mordet på statsminister Rafiq Hariri i Beirut 2005 blir henlagt.
Ifølge Debka igår,29 april 09, har da også lederen for den, Daniel Fransen, umiddelbart gått til verket og løslatt fire pro-syriske libanesiske generaler som var tunge vitner som pekte på regimet Bashar Assad i Damaskus som hovedansvarlig.
jeg kan tenke meg at Bashar Assad har sagt noe sånt: den internasjonale rettsprosessen har skadet Syrias omdømme noe enormt. Vi framstår som et morderregime og det er helt feilaktig da vi er et fredelig folk som søker etter stabilitet. Hvis det er slik at USA ønsker å gjenopprette diplomatiske relasjoner med oss og sette opp en ambassade i Damaskus, må de være behjelpelig å avslutte dette internasjonale tribunalet. Vi i Damaskus ville se på en slik gest som et bevis på USAs velvillige intensjoner overfor Syria.
Yes, alt tyder nå på at dette rettssakstribunalet bare er historie og vil bli glemt så fort som overhodet mulig. Bashar Assad er så langt den store vinneren og jeg skulle tro anti-syriske libanesere skjelver av skrekk. Og de israelske generalene må holde seminarer hver uke for å følge den revolusjonerende omkalfatringen av Midtøsten som Obama står for.
Dødsstraff for å selge noen mål land:
http://www.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1239710821246&pagename=JPost%2FJPArticle%2FShowFull
Det klages over dødsstraff i USA men ikke i palestina hvor man henger folk som selger land til jøder.
@ Washington 18 mai 09. Det er verdt å sikte inn den dagen hvor israelske Netanyahu skal møte Obama for i sannhet historiske samtaler.
Alt det Obama-administrasjonen har gjort i Midtøsten i løpet av de siste 100 dagene har sjokkert og mishaget Israel, men ikke bare Israel; gamle USA-venner som Jordan,SaudiArabia og Egypt er i sjokk over vilke positive føringer som Obama har lagt overfor Iran-Syria-Hizballah og Hamas-blokken.
Skal man tro Debka 2 mai er USA manisk i den tro at såfremt palestinerne fikk en egen stat så vil det ordne seg i Afghanistan, Pakistan, Irak og Iran. Dette er naturligvis den rene galskap.
Her er hva USA har av planer om den nye palestinske staten som de ser på som en slags verdenspolitisk tryllestav:
1: settlementbygging på Vestbredden og ØstJerusalem må stoppes.
2: Israel må etterhvert forlate store deler av Vestbredden.
3: Få deler av Jerusalem under sin stat.
4: Israel skal godta en palestinsk stat selv om dens nye regjering er dominert av Hamas.
Dette programmet har Obama-administrasjonen bestemt seg for å kjøre gjennom okke som. Helt åpenbart ser de dette som en reprise på den balkanske Dayton-avtalen av 1995. Til det er å si at Islam spilte ingen hovedrolle dengang på Balkan.
Militant islam vil fortolke det slik at deres Jihad mot Vesten i hele verden har gitt resultater; USA presser fram en palestinsk stat for å gi konsesjoner til deres program.Mener de og blir inspirert til nye framstøt.
Det er altså den samme vanvittige feilvurderingen som den engelske eliten gjorde i siste halvdel av 1930 ved å appease Tyskland,gi bort Sudentenland,østerrike, og Tsjekkoslovakia.
Dess mere de fikk i appeasementgaver, dess mere blodtørstige ble nazistene.
Det går godt an å se samtalene mellom Israel og USA 18 mai på samme historiske nivå som Hitler-Chamberlaine-samtalene i 1938. Her vil det bli avgjort saker som vil styre historien.
Som Debka bemerker: Iran koser ikke med USA, de presser fram ettergifter på en rekke sektorer.
Det strategiske instituttet i Teheran har forlengst kommet fram til at USAs posisjon som hegemonimakt er drastisk på hell og at de derfor kan presses brutalt.
Noe så vanvittig som å legge Nato-logistikken til den iranske havnebyen Chabahar og frakte den gjennom Iran, framstår vel for Teheran som den totale kapitulasjon. De føler høyst sannsynlig at de har USA i lomma nå.
Det er høyst tvilsomt om Stanghelle i Aftenposten og Dagbladet kommer til å gripe alvoret i denne situasjonen og det ville være document til ære om vi løfter opp denne situasjonen til analyse og debatt.