Offentlige ansatte gir fra seg hemmelige opplysninger om mennesker på flukt fra familien. Nav skal være blant etatene der ansatte lekker opplysninger om personer som har fått tildelt ny identitet og lever på hemmelig adresse:
- Offentlige ansatte med samme etniske opprinnelse som jenter med sperret adresse, har røpet opplysninger om dem, sier politioverbetjent Gunnar Svensson i Oslo politidistrikt til Vårt Land.
Han sier at opplysninger fra for eksempel politiet, UDI, folkeregisteret og Nav er blitt lekket fra ansatte.– I det siste har dette skjedd ofte nok til at det er grunn til å påpeke det, sier Svensson, som også sitter i Integrerings- og mangfoldsdirektoratets (Imdi) kompetanseteam mot tvangsekteskap.
Politioverbetjent Gunnar Svensson forteller også at jenter som lever på hemmelig adresse er livredde for drosjesjåfører, da disse ofte bidrar med opplysninger som kan sette familien på sporet av jentene.
På grunn av risikoen for å bli avslørt, har Svensson inntrykk av at jentene vegrer seg mot å møte offentlige tjenestemenn med samme etniske bakgrunn.
– De stoler ikke på dem, med mindre noen kan gå god for dem, fastslår han.Det er viktig at offentlige kontorer følger retningslinjer for oppbevaring av personlig informasjon nøye, understreker Svensson.
Også Lånekassen skal ha sendt purringer på studielån hjem til familien som den unge har flyktet fra. Men i følge Svensson skal purringene ha hatt vedkommendes nye navn på konvolutten som ligger ved purringen:
– Det må være en vandrehistorie blant politiet. Dette skal være et vanntett og sikkert system, sier seniorrådgiver Wenche Merli i Lånekassen
Lånekassen har i underkant av 250-300 brukere med hemmelig adresse. Det er kun to personer som har tilgang på opplysninger om disse personene. Dersom det for eksempel skal sendes ut en purring på studielånet, sendes dette i en nøytral konvolutt til Skatt øst.– I datasystemet vårt står navnet på vedkommende med beskjed om at personen har hemmelig adresse. Det er ingen saksbehandlere som kan se gammel eller ny adresse på personen, sier Merli.
Skatt øst har hatt ansvaret for alle med hemmelig adresse de siste to årene. Før hadde Skattedirektoratet dette ansvaret.
I mars i år ble det for øvrig minoritetskvinner er særlig utsatt for snoking i sine pasientjournaler. De fleste ofrene er nære eller fjerne bekjente, familie eller kolleger av snokeren. 7 sykehusansatte har mistet jobben som en følge av snoking i pasientjournaler og ytterligere 12 har fått advarsler eller krass kritikk for snoking de 3 siste årene:
– Dette er trolig bare en liten topp av et isfjell, sier seniorrådgiver Cecilie Rønnevik Hun får støtte i denne beskrivelsen av avdelingsdirektør Gorm Grammeltvedt i Statens helsetilsyn.
Flertallet av dem som er avslørt, er helsesekretærer eller sykepleiere. Et par av snokerne er leger. De fleste av ofrene er nære eller fjerne bekjente, familie eller kolleger av snokeren. Kjente personer er også spesielt utsatt. Det samme er kvinner fra minoritetsmiljøer, ifølge VG.
Vårt Land: Staten avslører forfulgtes identitet
ABC Nyheter: Sju mistet jobben etter journalsnoking
19 sykehusansatte har i løpet av de tre siste årene fått advarsler, krass kritikk eller er blitt oppsagt på grunn av snoking i pasientjournaler. Minoritetskvinner er særlig utsatt for snokingen.
Et viktig og oversett problem som denne artikkelen tar opp. Ideer om personvern, det private, individualisme osv. er vestlige ideer som er fremmed tankegod i de fleste kulturer og for de fleste av menneskene på Kloden. Det samme gjelder tankegangen om byråkratiet som en "civil service, dvs. som et nøytralt regel- og saksstyrt og ikke personstyrt tjenesteapparat.
I de fleste kulturer er adgangen til statsmakten også adgang til å kunne bruke statsmakten til å sikre seg tilgang på goder, til personlig vinst, til å begunstige sin familie, venner og flokk når det gjelder økonomi, stillinger og status. Kommer man til den politiske makta og unnlater å grafse til seg det man kan gjennom de ervervede stillingene, blir man sett på som en idiot i slike kulturer.
De fremmedkulturelle som havner i byråkariet i Norge, vil ofte ha beholdt mye av hjemlandets forståelse av styre og stell. Den vestlige forestillingen om et personnøytralt og saksorientert byråkrati, er fremmed for dem. For em er en posisjon i byråkratiet altså til for at man kan skaffe seg personlige fordeler. Med en slik innstilling er veien kort til korrupsjon og brudd på taushetsplikt osv.
Jeg ser for men situasjon der for eksempel flertallet av landets leger er muslimer og deres forskjellsbehandling av folk. Det er lite lystelige tanker. Vi har brukt generasjoner for å få de overklassepregede legene "ned på jorda" til den vanlige mann og kvinne. Nå står vi igjen foran en situasjon der legene som gruppe er en slags småkonger som ut fra personlige preferanser bestemmer hvem som skal få god og dårlig behandling. Jeg har allerede merket denne tendensen på kroppen og gruer til fortsettelsen.
Suprafon:
Fint at du fremhever det A-typiske med vestlig tenkning omkring staten!
I lettvint politisk korrekt tenkning tror man gjerne at selvfølgelige spilleregler i egen kultur også er selvfølgelige i andre kulturer ("de er jo akkurat som oss, ikke sant?")
Dette tøvet er minst like ille som etnosentrisk grums av typen: "Vi har ingenting til felles med De Andre, de er knapt som mennesker å regne"
Staten er i svært mange kulturer ikke noe som fordrer en lojalitet overordnet klans-eller familietilknytningen, slik som det har utviklet seg i Vesten; snarere er "staten" en av mange arenaer der man kan vinne prestisje og/eller forbedre livsvilkårene for ens egne, om så det måtte skje på bekostning av andre.
Enevoldstida i Europa er på mange måter historisk unik, i at det i en uhørt grad ble slik at embedsmannen var "redusert" til et tannhjul i statsmaskineriet, hvor egen families vinning gjennom embedsmannens posisjon effektivt ble kriminalisert snarere enn å bli ansett som en naturlig, og ikke spesielt beklagelig, følge av embedsmannens maktstilling.