Høyre mener at norske byråkrater hindrer iverksetting av en streng asylpolitikk, og ønsker å frata Utlendingsnemda (UNE) dets selvstendige posisjon.
Reaksjonen kommer etter at det ble kjent at asylstrømmen til Norge har økt på tross varslede innstramninger, og at nesten alle søkere får innvilget opphold. I tillegg skal UNE – til tross for regjeringens instrukser om det motsatte – ha omgjort avslag på opphold i Norge for 50 somaliere og etiopiere fordi UNE frykter at de aktuelle foreldrene vil omskjære døtrene sine dersom de blir returnert til hjemlandet.
I dag har nemda mulighet til å overprøve anker på vedtak fra Utlendingsdirektoratet, som er direkte underlagt regjeringen. Hvis en asylsøker vinner gjennom og får opphold, kan vedtaket ikke omgjøres.
Morten Tjessem i Norsk Organisasjon for Asylsøkere er ikke enig i forslaget fra Høyre.
- Instrukser kan være av mer tilfeldig karakter og et resultat av krisemaksimerende oppslag, sier Tjessem og viser til dagens overskrift i Aftenposten, «Nesten alle får asyl-ja».
Direktør i Utlendingsnemda, Terje Skjeggestad, ønsker ikke å mene noe om det politiske utspillet fra Høyre.
- Vi ønsker å kunne instruere Utlendingsnemda i generelle saker som landspørsmål om problemstillinger som omskjæring, sier Høie.
- Du mister ikke nattesøvnen når du tenker på at somaliske jenter kan bli sendt tilbake til Somalia og kjønnslemlestet?
- Nei, jeg mener omskjæring er et alvorlig problem. Men det som er utfordringen med måten UNE praktiserer dette kan man like godt kan oppleve, er at en familie får opphold på grunn av en skjult trussel. De kan få opphold og fortsatt bli omskjært.
I fjor høst sendte Utlendingsdirektoratet (UDI) ut et rundskriv der de foreslo endringer i forvaltningens håndtering av kjønnslemlestelsessaker. I rundskrivet heter det blant annet: «Søkerne skal informeres om at fremtidig risiko for kjønnsrelatert forfølgelse i enkelte tilfeller kan gi grunnlag for asyl dersom myndighetene i søkernes hjemland ikke har vilje eller evne til å gi effektiv beskyttelse.»
Imidlertid satte Integreringsminister Dag Terje Andersen foten ned for forslaget og instruerte UDI om at kjønnslemlestelse ikke automatisk gir rett på asyl.
Men Utlendinsnemda har som et politisk uavhengig organ bestemt seg for å se bort fra retningslinjene fra departementet.
Får opphold
Nesten alle asylsøkere fra Somalia får opphold, til tross for at regjeringen har instruert UDI om at frykt for kjønnslemlestelse i seg selv ikke er grunnlag for opphold.
- I mange av sakene dreier det seg om jentebarn som er født etter at det er søkt om asyl eller etter at UDI fattet vedtak i saken. Jentene fra de land UNE behandler saker fra, vil normalt bli kjønnslemlestet i perioden fra 0 til 10 år. Det er i den perioden risikoen for kjønnslemlestelse vil være størst, sier seniorrådgiver Jan Olav Barstad i UNE til NTB.
Siden innstrammingen har bare sju somaliske asylsøkere fått avslag. 91 prosent har fått opphold av UDI. Før innstrammingsplanen ble lagt fram fikk 84 prosent opphold. Av eritreiske asylsøkere får 93 prosent innvilget opphold.
Heller ikke Ap er enig i UNE`s praksis:
- Ikke fordi vi ikke er opptatt av å beskytte barn mot kjønnslemlestelse, men fordi vi er avhengige av et fungerende kontrollapparat, sier Rieber-Mohn. Hun viser til at det ikke finnes hjemmel til å pålegge helseundersøkelser av barna, eller snakke med barna uten foreldrenes samtykke, sier Rieber-Mohn til NTB.
- Vi mener derfor at forutsetningene for en praksisendring ikke er til stede, sier Rieber-Mohn.
Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen vil nå vurdere en forskriftsendring for UNE:
- Vi kan ikke ha det sånn at alle som kommer fra et land, eller deler av et land, hvor det forekommer kjønnslemlestelse automatisk skal få opphold i Norge. Vi vil nå se på de aktuelle sakene som er omtalt i media, og på bakgrunn av det vurdere om det kan være aktuelt å foreslå en forskrift som gjør det nødvendig for UNE å endre praksis, sier han til Aftenposten.
Direktør i UNE, Terje Skjeggestad, sier i midlertid til VG at Norge må følge menneskeretttslige forpliktelser, og at disse står over norsk lov dersom det skulle være motstrid.
Hittil i år er det kommet 3900 asylsøkere til Norge, noe som er en vekst på 60 prosent i forhold til samme periode i fjor. 96 prosent av asylsøkerne har ikke pass, hvilket fører til lengre saksbehandlingstid. UDI og politiet bruker enorme ressurser på å finne frem til riktig identitet, og siden 2005 har det til sammen kommet 33000 asylsøkere til Norge som har søkt asyl hos politiet uten identifikasjonspapirer som f.eks. pass. Dette tilsvarer folketallet i Stovner eller Grorud bydel. De fleste av dem befinner seg fremdeles i Norge.