Det kom ikke ett negativt ord fra Norge da Ugandas president Yoweri Museveni i fjor gikk til innkjøp av ett av verdens mest eksklusive privatfly. Flyet koster 48,2 millioner dollar (rundt 335 millioner kroner), noe som tilsvarer nesten hele summen Stortinget har bevilget i bistand til Uganda for 2009.
Årlig satser Norge cirka 400 millioner kroner på å hjelpe Uganda økonomisk:
65 av millionene går rett inn i det ugandiske statsbudsjettet. Stortinget har bestemt at bevilgningen fra Norge skal gå til å fremme utvikling og bekjempe fattigdom. De er på ingen måte ment brukt til å finansiere luksus for landets statssjef.
Allikevel kom det ikke ett eneste negativt ord fra Norge da president Yoweri Museveni kjøpte ett av verdens mest eksklusive fly i privatjetklasssen, en Gulfstream, som han nylig har fått levert fra USA. Flyet kostet Ugandas slunkne statskasse den nette sum av 48,2 millioner dollar (ca. 335 millioner kr.) Det er ikke langt unna den sum Stortinget har bevilget til Uganda for i år.Taust
– Nei, det ble ikke fremført kritikk fra Norge eller andre givere som vi er kjent med, sier ambassadør Bjørg S. Leite i Kampala til Aftenposten.
– Flykjøpet i seg selv fikk heller ingen direkte følger for den norske budsjettstøtten, da saken dukket opp for litt over ett år siden, sier ambassadøren videre.
Man anslår at over 40 prosent av Ugandas statsbudsjett består av bistandshjelp fra utlandet. Høyreleder Erna Solberg er opprørt over den norske tausheten i forbindelse med flykjøpet, mens statssekretær i UD, Håkon A. Gulbrandsen (SV), begrunner den uteblitte kritkken med at giverlandene aksepterte argumentene for å kjøpe nytt fly.
–Men la det være helt klart at Norge vil vurdere Ugandas prioriteringer i en større sammenheng. Jeg vil dessuten vurdere å ta dette opp med myndighetene når jeg besøker landet i mai, sier han til Aftenposten.
Gulbrandsen sier at Norge ved flere anledninger har kuttet i budsjettstøtten fordi landet ikke har overholdt sin del av avtalen når det gjelder godt styresett, Han hevder også at Norge har tatt opp kritikkverdige forhold med president Museveni. Norge er opptatt av at pengene brukes fornuftig, understreker Gulbrandsen, som bemerker kryptisk at «det er mange utfordringer i et land som Uganda.
Utviklingsminister Erik Solheim (SV) presenterte forøvrig nylig en stortingsmelding, der det heter "budsjettstøtten har bidratt til å prioritere innsatser som er viktige for de fattigste". Videre heter det at en evaluering skal ha påvist at slik støtte "kan være en effektiv, formålstjenlig og bærekraftig metode for å støtte nasjonale strategier for fattigdomsbekjempelse". Uganda er blant de fem landene som får særlig rosende omtale i den aktuelle stortingsmeldingen.
I motsetning til tausheten fra giverlandene, skal Musevenis flykjøp ha blitt kraftig kritisert av opposisjonen og medier i Uganda:
–Hvorfor skal en leder i et fattig land bruke et privatfly når ledere i mange av de industrialiserte land han ber om penger fra bruker rutefly, het det på lederplass i The Weekly Observer da planen om kjøpet ble kjent for vel ett år siden.
Presidentens bruk av fly har flere ganger vakt oppsikt i Uganda. I 2003 sendte han sin datter med sitt daværende fly til Tyskland for å føde. Det kostet statskassen 30.000 dollar (vel 200.000 NOK).
Epost avsendt til Erik Solheim:
Til: erso@md.dep.no
Emne: Gulfstream G550.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
Nå som president Yoweri Museveni i Uganda har kjøpt seg en Gulfstream G550 for 335 millioner kroner, regner jeg med at du allerede har gitt ham beskjed om at han fra nå av kan glemme å få de 65 millionene du hvert år bruker av fellesskapets midler på budsjettstøtte til hans land. Hvis du ennå ikke har rukket dette: når kan det være gjort, tror du? (Å ikke stoppe støtten kan ikke være et alternativ når du nå ser at du – og Norges befolkning - blir utsatt for svindel).
Aftenposten skriver: ”I en fersk stortingsmelding som utviklingsminister Erik Solheim stolt presenterte for en knapp måned siden, kan vi lese at «budsjettstøtten har bidratt til å prioritere innsatser som er viktige for de fattigste»”. En skulle anta at det å få seg en flytur i et Gulfstream G550 står temmelig langt nede på prioriteringslisten til de fattigste, også i Uganda, men nå som innkjøpet er et fait accompli, er jo dét det eneste de har å håpe på. De 65 millionene er jo brukt opp, ikke sant?
Som sagt vil jeg gjerne vite det når du har informert president Yoweri Museveni om at budsjettstøtten opphører. Hvis du ikke har til hensikt å gjøre dette, må det forstås som at du mener at også andre land, Norge inkludert, bør kjøpe et slikt fly til landets statsoverhode. (Men kong Harald ville blitt flau.)
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2975149.ece
Jeg har lenge interessert meg for de ulidelige feilslåtte resultater som u-hjelpen har resultert i. Bengt Nilsson har skrevet en bok som heter ”Sveriges Afrikanska Krig” og går riktig på klingen til denne elendigheten som ”godhetsindustrien” i vesten dessverre skaper. Axess WebbTv hadde et meget interessant foredrag med forfatteren som dessverre ikke lenger er tilgjengelig. Men en liten snutt fra et annet foredrag ligger her: http://www.youtube.com/watch?v=i66DqtUcvh4
Det samme skjer i vesten, penger bare øses ut uten noen krav og betingelser. Avlaten skal betales selv om den gjør situasjonen værre for dem som den skal hjelpe.
Dette er bare ett av Gud vet hvor mange eksempler på misbruk av norske bistandspenger. Vi som betaler regninga vet ihvertfall fint lite om hvordan pengene blir brukt fordi bistandsapparatet er et av de mest ugjennomsiktlige i den norske stat. Paradoksalt nok vet vi mer om hvordan penger brukes i for eksempel forsvaret og politiet enn i bistand. Det burde jo være omvendt fordi bistand til fattige har ingen sikkerhetsmessig betydning og skulle være grunn til stolthet og skryt.
Det får meg til å mistenke at det er en annen dynamikk enn den tilsynelatende på gang her. Nordmenn innehar en uforholdsmessig stor andel toppstillinger i internasjonale organisasjoner, særlig i FN-apparatet. Det krever en viss grad av støtte blant FNs medlemsland. Har de innsett hvor usedvanlig flinke nordmenn er? At det er noe helt spesielt med disse nordboerne til tross for at de knapt kan snakke engelsk?
Vel, språkferdigheter spiller liten rolle fordi money talks.
Enig med Sverres her. Jeg har også forundret meg lenge over hvorfor det ikke blir tatt noen grep i bistandsindustrien når så mye bistand er bortkastet. Faktisk forverrer bistanden i mange tilfeller forholdene i u-landene. Man mistenker at den offisielle begrunnelsen for bistand, nemlig å hjelpe u-landene, bare er et skalkeskjul for andre motivasjoner som ikke tåler dagens lys.
Den mest sannsynlige motivasjonen for bistand er den som Sverres er inne på, nemlig at politikerne kjøper seg toppstillinger i internasjonale organisasjoner ved hjelp av bistandspengene. Tidligere var avdankede norske politikere fornøyd med en skarve fylkesmann-stilling etter at de hadde gjort seg umulige som politikere. Nå holder ikke det: Nå krever politikerne toppstillinger i internasjonale organisasjoner etter karrieren.
Man skal heller ikke undervurdere lobbyvirksomheten til bistandsorganisasjonene. Norsk bistand er nå på rundt 25 milliarder kroner, og dette er forferdelig mye penger uansett hvilken målestokk som brukes. Bistandsorganisasjonene er selvfølgelig interessert i å beholde, eller helst øke, denne pengestrømmen, og kjemper med nebb og klør mot enhver som foreslår reduksjon av bistanden.
Dersom man begynner å regne på bistand, kommer man til noen interessante konklusjoner.
Afrikas befolkning er på omtrent en milliard mennesker, hvorav halvparten er barn.
Røde Kors skriver:
”Antibiotics to treat pneumonia can cost less than 30 cents. Oral rehydration salts needed to prevent a child from dying of diarrheal dehydration cost less than 50 cents. A one-year dose of vitamin A costs just 4 cents. A long-lasting mosquito net to help prevent
malaria costs less than $5. A child can be immunized against six major childhood diseases for as little as $17. And providing a recommended package of newborn health interventions would cost only 96 cents per capita.”
Dersom man summerer opp dette, kommer man til US $ 23,80 for å hjelpe et barn. Og dersom man ganger opp dette med 500 millioner, kommer man til US $ 12,9 milliarder for å gi all denne hjelpen til 500 millioner barn.
Men nå er det et faktum at det allerede er gitt omtrent US $ 600 milliarder til Afrika - altså nesten 50 ganger mer enn det som det ifølge Røde Kors skulle være nødvendig for å hjelpe alle Afrikas barn.
SÅ HVORFOR ER DET FORTSATT SYKE BARN I AFRIKA????
Bare Norge har gitt omtrent US $ 25 milliarder til Afrika - altså mer enn dobbelt så mye som de US$ 12,9 milliarder, som ifølge Røde Kors skulle være tilstrekkelig til å hjelpe alle Afrikas barn. Og dette har ikke bedret situasjonen i Afrika - snarere tvert imot.
Den triste sannheten, folkens, er at vi blir rundlurt. Av våre egne politikere.
Erik Solheim skal megle fred igjen:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3659886.ece