En trussel mot hele verden

Hans Rustad

27.03.2009 kl. 18.33

En selvmordsbomber detonerte inne i en fullpakket moske i byen Jamrud i Kyber-regionen, ikke langt fra grensen til Afghanistan fredag. Minst 48 mennesker ble drept.

President Barack Obama la frem sin Afghanistan-Pakistan-strategi i Washington:

The Pakistani central government has relatively little control in some areas bordering Afghanistan and has tolerated or even ignored the creation of Taliban and al-Qaida havens inside Pakistan.
In a direct challenge, Obama said Pakistan must show a commitment to hunt down the extremists within its borders.
“We will insist that action be taken one way or another when we have intelligence about high-level terrorist targets,” Obama said.
Obama called the mountainous border region of Afghanistan and Pakistan “the most dangerous place in the world.”
“This is not simply an American problem — far from it,” Obama said. “It is, instead, an international security challenge of the highest order. Terrorist attacks in London and Bali were tied to al-Qaida and its allies in Pakistan, as were attacks in North Africa and the Middle East, in Islamabad and Kabul. If there is a major attack on an Asian, European, or African city, it, too, is likely to have ties to al-Qaida’s leadership in Pakistan.”
The president added: “The safety of people around the world is at stake.”

Obama: Taliban and al-Qaida must be stopped

grace

@ Hårstad, Rustad, anyone – hjelp… Det smeller bomber igjen og igjen, – midt i menneskemengder, i Pakistan, Irak, Afghanistan.
Jeg mener folk som gjør dette er syke, og i sykdommen inngår en form for islam. En dødskult – oppstått i en blanding av allah og koranvers, offermentalitet, egenrettferdighet, hat, autopilot.

Og her trenger jeg hjelp, for jeg heller til en hjelpeløs kjøkkenbenkløsning:
Jeg syns Vesten skal trekke seg ut asap fra disse landene (militært og økonomisk). La landene gå totalt føyken, – dvs vi må gi blanke, la de finne ut/bygge opp/rive ned selv.

Vesten kan bruke pengene på egen grensekontroll, overvåking av fundamentalistmoskeer m.fl., oppsyn m folk som drar til “suspekte” områder (jeg vet de drar ad omveier, så ingen enkel oppgave), pluss konkrete pinpointede raid (á la Osirak ´81).

Kanhende Kina og Russland rører på seg, – hvis de vil bruke folk og mrd på disse bunnløse søkkene.
Men er det ikke viktigere for Vesten å bygge seg selv sterk? Enn å endre, kontrollere, “hjelpe” deler av verden som hverken fortjener el ønsker hjelp?

Jeg vet det er noe som heter geopolitikk. Men jeg er lut lei. Jeg forventer ikke lenger noe bra fra f.ex. en by som heter Islamabad. Fra et land som har 25 000 madrasaer. Som har drevet inngifte i tusen år. Som har beholdt en eldgammel stammementalitet. Som flyter over av analfabetisme, morderisk kvinnesyn, narkovirksomhet, kalashnikover, og ja – har atombomber. Det er så flott at….

Jeg vil påstå at ingen, ingen kan slå afganerne – selv ikke om de ble bombet tilbake til steinalderen.
Irak er en kunstig stat – og kommer til å splittes i sine 3 regioner kurdere, shia og sunni.

Hvorfor blande seg?
Belisarius

“Obama på kollisjonskurs med Europa i Afghanistan”

“USA vender på mange måter tilbake til det som var president George W. Bushs strategi de første par årene, mener seniorforsker Kristian Berg Harpviken” http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=561319

Nå har jo Harpviken god greie på hva som skjer nede i Afghanistan, men har han like god greie på Euro-Atlantisk politikk?

Eller er dette en oppkonstruert problemstilling fordi den nye strategien ikke passer inn i Hartvikens bilde av hva som burde foregå?

I alle fall så er det min oppfatning at det er på tide at det politiske kartet med dets målsetninger bringes i overenstemmelse med livets realiteter og hva som er oppnåelig i Afghanistan.
Utvikling av den lokale styringsform er det neppe andre enn afghanerne selv som kan gjøre. Så får vi hjelpe dem med sikkerheten, men selv det har en ende når afghnanerne har såpass kontroll over landet at vi unngår nye treningsleirer for terrorister som kan ramme Vesten.
Jan Hårstad

@Grace: hvis du skal ta inn over deg altfor store mengder av det nåværende barbariet, kan det slite ned sinnet i negativ forstand. Når nå påsken kommer foreslår jeg at du legger fra deg document og politiske bøker og prøver å nyte tilværelsen – om det er mulig? Iallfall kan du oppnå at hjernen ikke mottar så mye vold. Jeg forstår deg meget godt. Husk: du er ikke alene med slike tanker. mvh jan
Jan Hårstad

Belisarius: det har jo vært krangel mellom USA og Tyskland/Frankrike om dette i årevis, og en rekke andre spørsmål og: Russland. Det som nå skjerper spenningen er at partene nå også er dypt uenig i hvordan man skal løse den økonomiske verdenskrisa. I øyeblikket begynner Østblokken å dra seg nærmere Berlin/Paris.

Jeg har ikke et så lyst syn på den afghanske framtiden som deg, dessverre. Når man har en norsk sikkerhetspolitisjef som tror at terrorisme ikke har noe med religion å gjøre, da har man også tapt i Afghanistan. Da skjønner man rett og slett ikke hvem man har med å gjøre og du
vet hva Sun Zi sa om denslags.
Belisarius

@grace
Svært godt spørsmål. Jeg mener det er kun en eneste grunn til å blande seg inn – nasjonale sikkerhetsinteresser.

Beklageligvis har godhetregimet i fremme av dialogismen (ja, det har godt så langt at det er blitt en isme, ref Solheim i dagens Dagbladet http://www.dagbladet.no/kultur/2009/03/27/569888.html) kun uttalt dette ca 1 gang. Umin Støre til Dagsavisen i (feb?) 2008. Beklageligvis glemmer dialogistene at vi også trenger venner når dialogen slår feil – som overfor Kreml i Telnor-saken.

Ellers har det blitt mye humanitært pølsevev for å fremme illusjonen av fredsnasjonen. Når vi dreper Taliban og andre opprørere i Nord-Afghanere og drepte arabere/palestinere i Libanon, så bør vi stort sett slutte med det høymoralske pratet.

Hvis man strukturert og realpolitisk ut fra nasjonale sikkerhetsinteresser og koordiner med våre anglosaksiske venner (det er jo ikke så veldig mange), hadde analysert dette, så er jeg rimelig sikker på at vi hadde kommet frem til hva som tjener oss og hva vi bør holde oss langt unna.
Belisarius

The White House blog on the subject can be found at
http://www.whitehouse.gov/blog/09/03/27/A-New-Strategy-for-Afghanistan-a
nd-Pakistan/
I bloggen ligger det et pdf dokument hvor målsetningene er:

“Objectives
Achieving our core goal is vital to U.S. national security. It requires, first of all, realistic and achievable objectives. These include:
•
Disrupting terrorist networks in Afghanistan and especially Pakistan to degrade any ability they have to plan and launch international terrorist attacks.
•
Promoting a more capable, accountable, and effective government in Afghanistan that serves the Afghan people and can eventually function, especially regarding internal security, with limited international support.
•
Developing increasingly self-reliant Afghan security forces that can lead the counterinsurgency and counterterrorism fight with reduced U.S. assistance.
•
Assisting efforts to enhance civilian control and stable constitutional government in Pakistan and a vibrant economy that provides opportunity for the people of Pakistan.
•
Involving the international community to actively assist in addressing these objectives for Afghanistan and Pakistan, with an important leadership role for the UN.”

Tilbake til Harpviken, hva er problemet mellom USA og Europa?
Charles Martel
@grace: Det første vesten må gjøre er å ta et valg på hva som er viktig her i verden. Hvilke verdier er vi villige til å forsvare inntil døden? Når er det vi sier “hit, men ikke lenger”?

Skal vi komme noen som helst vei i denne “krigen mot terror” må vi som sivilisasjon vite hvem vi er og hva vi vil.

Problemet er at vi ikke vet det lenger. Vi svimer forvirret omkring. Det finnes ingen grenser for hvor tøyelig den moralske og etiske strikken er for nåtidens relativister og multikulturalister. Det er ingen klare grenser, kun vage konturer i en grå tåkeheim. Vi har mistet kontakten med vår egen sjel.

Vi er i skikkelig trøbbel, Grace.

Derfor trengs snarest en åndskamp på hjemmebane før vi effektivt kan vinne krigen mot det store X. Jeg skriver det store X fordi vi tydeligvis ikke vet hvem eller hva som er fienden.

Så prosessen er altså:
- Først må vi finne ut hvem er vi er og hva vi vil
- Deretter må vi identifisere hvem og/eller hva som er fienden(e)
- Og helt til slutt går vi til kamp
SpacemanSpiff

Jeg tror nok løsningen i Afghanistan, selv om det ville høstet store protester fra “Godhetsindustrien”, å overlate Afghanistan til Dostum eller noen av de andre krigsherrene i Afghanistan med en beskjed: Du rydder opp her for oss og vi lar deg være i fred. Dette er et folk som ikke har hverken forutsetninger eller kultur for å ha et demokrati, ihvertfall ikke når islam har påvirket landets befolkning i århundrer og vridd sinnet dems til det ugjenkjennelige. En ting er å erobre et land slik de gjorde for noen år siden, en annen ting er å få dem til å forstå at de må bidra litt selv i oppbyggingen av dette landet.

Dette er jo ikke politisk korrekt å si siden vi er oppdratt til å tro at alle er like og har like forutsetninger men jeg er ganske overbevist at det er mye mye bedre med en sterk diktator enn et skjørt demokrati som rakner så fort fremmede makters militære nærvær forsvinner.
Jan Hårstad

@Charles Martel: jeg slutter meg fullt ut til dine bemerkninger overfor.

Erfaringer fra Romerrriket var at de mektige der skjønte at Rom ikke hadde ressurser nok til å holde på det enorme Imperiet de hadde kriget seg til, men den erkjennelsen kom for sent og Romerriket forsvant.

Operasjon Barbarossa sendte den tyske hæren fra Murmansk til Svartehavet og Kaukasus: det ble altfor mange og fjerne områder å krige på.Det tyske riket forsvant.

Den siste talen til Obama om Af-Pak vil gå inn i historien som den definitive begynnelsen til slutten på USA som militær supermakt. Og dette skyldes mange av momentene som Charles nevner.

Det finnes 130 millioner pakistanere hvorav bare noen millioner kan betraktes som pro-vestlige, interessert i sekularisme,demokrati og denslags. Det finnes rundt 30 partier som betrakter seg som islamistiske Jihadister med
Baituallah Mehsud som sjefer Pakistan-Taliban.
Pakistan-Taliban har tiår på tiår med krigserfaring fra Kashmir og stammebeltet i nord.
Hvis USA skal begynne å ombygge, forandre, omkalfatre Pakistan er det høyst realistisk at de får 100 millioner pakistanere imot seg.

Det aller mest fantastiske med Obamas tale og kommentarene i dagens Aftenposten, 28 mars, er at INGEN, INGEN, INGEN bemerker at her er det
dar al-Harb (krigens hus) som angriper dar al-Islam.(islams hus)

Da er det innen ALLE RETNINGER AV ISLAM et religiøst påbud, eller rett og slett PLIKT, overfor ALLAH at kafir-inntrengere skal fordrives fra hellig islamsk jord.Påbud, plikt!

Om man ikke har forstått eller fått med seg dette må man avstå fra å angripe en islamsk militær stormakt som har atombomber, flyvåpen og verdens 6 største hær.

Det USA gjør her nå er ikke noe annet enn et
militært selvmord som i essens handler om at de begriper ingenting av fienden, de har ikke studert hans tenkemåter og religion. I sannhet en historisk tale av Obama. Heretter vil de bare gå en vei for USA og Pentagon.
Belisarius

@SpacemanSpiff
Afghanisten er fragmentert og Dostum er et av de små fragmentene med en liten maktbase. Jeg ser ingen krigsherre som vil være i stand til å utøve en innflytelse som sikrer et Afghanistan som ikke skaper problemer for øvrige land.

US målsetning innen styre:
“Promoting a more capable, accountable, and effective government in Afghanistan that serves the Afghan people and can eventually function, especially regarding internal security, with limited international support.”

Dette bør være oppnåelig når en bygger på afghanernes oppfatning av styreform og hjelper dem med å bygge ut denne til noe som har støtte i befolkningen. Godhetsregimets ambisjoner om innføring av demokrati oppfatter jeg som skrinlagt.
Belisarius

@Jan Hårstad
Jeg håper jo de allierte på begge sider av Atlanteren kan legge striden bak seg og komme frem til en samlet strategi.

Et av problemene i Afg er jo at mange allierte er hjertlig tilstede, og det er det. Når de så blir minnet om dette så fyker de opp og er forurettet. Obama har vel nå innsett at dette ikke går å presse mer saft ut av sitronen, og øker derfor innsatsen fra US på alle saksområder. Forøvrig er Karzai godt fornøyd med strategien. http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=561395
grace

@ Hårstad – takk for varme :)) Du er en underlig skrue. Du er den eneste i hele universet som har fått meg til å lytte til en kommunist. Det er viktig å få rystet opp inni seg, selvom jeg fremdeles er totaltavholdsmenneske mht diktatur/totalitære -ismer. Jeg har en teori om at kunsten har ledet deg (som den har gjort m meg), pluss at du har vært dyktig til å skape “god jord” inni deg. Uansett – jeg hører “levd liv” inni ordene dine. Det er godt :))

Ang. all vold og galskap i verden – jeg er nesten immun (med unntak av terror i Israel – jeg syns de har fått mer enn nok for to evigheter). Problemstillingen min er at visse land kan få gå sin skjeve gang. De har valgt sitt livsgrunnlag. Selvom munnen sier demokrati, sier øynene deres noe annet. Og handlingene.

Ingen kom og løftet oss under svartedauen. Det gikk fryktelig mange kuler varmt under 30- og 100-årskrigene. Verdenskrigene òg. Aldri kom en Solheim/Bush/guru fra et utopia-land, midt i krigene, og hjalp oss. Yes, vi fikk Marshall hjelpen. Men vi får ikke Marshallhjelp hvert år!

Vi må gjerne sende nødhjelp i mengder når behovet er der, – men ikke fast årlig bistand. Ikke soldater og mineryddere og leger etc i årevis.
Vi kan lære folk å bore brønner, dyrke mat, legekunnskap mm. Men ikke GJØRE dette. Ungene mine lærte ikke å lage mat og skjære grønnsaker før jeg ga dem en kniv. Litt blod, og så var alt ok.

Folk kan også få en innføring (vi kan sende dem et bibliotek for den saks skyld) om demokrati og sivile institusjoner – men ikke Hercules, og B52 og unggutter og full pakke.
Og – hvordan kan demokrati funke når folk lever i år 800? Med mr. Mo malt utover halve hjernebarken? Og andre lite hyggelig skikker?
La folk og land være ifred. La dem krige og drepe. La dem finne ut selv!
Så kan vi alliere oss (som Belisarius sa), men lengst mulig unna.

Hmm – kanskje jeg skal ta påske, som du sier… Det er fælt å være uten document og fagbøker, da… Skal tenke LITT på det :)
Men det er ikke volden som er problemet – det er vestlig stupiditet og snillisme…

I sinte stunder setter jeg på Eminems “mosh” – den gutten kan få sagt det.
grace

@ carles martel – takk!!! Du satte ord på det. Lundberg har også nevnt det flere ganger.
Det er jo ikke mulig å komme noen steder, hvis man ikke vet hvor, hva og hvem man er, og hvor man vil.

Hvordan dra igang en “Norge/Vesten; kjenn deg selv/vit hvor du skal”-kampanje? – når motsetningene våre innad er så store?

Kan Litteraturhuset brukes? Kunne vi satt opp en tema-plan?
Èn gang i måneden, med tema innen vestlig kultur/filosofi?
Og med fokus på quo vadis…
Det er noen veldig dyktige folk her på document.
Jan Hårstad

@Belisarius. Ordet HÅP har sikkert sin relevans i mange av livets sammenhenger, men når nå også du begynner å bruke det på verdenspolitikkens utvikling da mister jeg etthvert håp. Både du og jeg hadde kommet mye lenger såfremt vi la bort det ordet når vi diskuterte høyere politikk.
I det godhetsindustrielle Norge er det HÅP i hver eneste lederartikkel, mens det vi hadde trengt flere doser av nå er mere tradisjonen som utgår fra Machiavelli, Carl Clausewitz, og idag Martin van Creveld og William S. Lind – folk som er ubønnhørlige realister. Du skjønner retningen på tenkningen min.

Det blir ingen samlet strategi mellom Europa og USA. Og jeg tenker nå i helhet, ikke i en enkeltsak: på en rekke områder ser vi at partene drifter fra hverandre gjennom de siste 15 årene. Ja, en må heller ikke se bort fra at EU- prosjektet som sådan kan gå i stampe av indre motsetninger. Det kan dele seg i en pro-amerikansk blokk ledet av England og en pro-Russland blokk ledet av Tyskland.

Diplomater og politikere lever jo av å glatte over slike saker og alle som er så fryktelig opptatt av politisk retorikk snakker sjelden om politisk økonomi, hvor investeringene går, hvor energien( gass/olje) skal hentes og slike saker som er the real thing. Skal bare ta det eksemplet med Iran som i det siste tiåret har vært utsatt for så mye aggressiv retorikk fra Vesten. I den tida har Tyskland bygget seg opp til å bli den tyngste vestlige partner i Irans økonomi.
Tysklands handel med Russland er eksplosivt stigende,etc Mere økonomiske og materielle fakta og mindre retorikk om håp, så blir alt så mye bedre.
Belisarius

@Jan Hårstad
Der ser du, jeg sterkt påvirket jeg også :-) Jeg må nok ha hatt et svakt øyeblikk.

Mitt håp her var at man ut fra samme realpolitisk forståelse kunne enes om en felles strategi.

Men tilbake til virkeligheten. Du har selvfølgelig rett i de forholdene du påpeker. I tillegg kommer et annet problem og det er at Tyskland er lang mer postmodernistisk enn mange andre land, og forståelsen for å bruke militærmakt i Afghanistan for å nå de strategiske målene til NATO er ikke-eksisterende.

En annen faktor er at demokratiunderskuddet i EU er i ferd med å bli et alvorlig problem. Prof John Gray er ikke spesielt optimistisk når det gjelder EUs overlevelsesmuligheter når det utvikler seg i retning til å bli noe det ikke er befolkningsstøtte for – en ny stat. Se John Gray: al Qaeda and what it means to be modern.

Alternativet til blokkdannelse kan derfor bli full fragmentering.
bencruachan.myopenid.com

Hvordan dra igang en “Norge/Vesten; kjenn deg selv/vit hvor du skal”-kampanje? – når motsetningene våre innad er så store?

Kan Litteraturhuset brukes? Kunne vi satt opp en tema-plan?
Èn gang i måneden, med tema innen vestlig kultur/filosofi?
Og med fokus på quo vadis…
Det er noen veldig dyktige folk her på document.

Det med tenketank har vært luftet gjentatte ganger her inne, og det kunne hatt noe for seg gitt at det er stemning for det. Litteraturhuset går an, men til å begynne med kan det være så enkelt som at man møtes i “garasjen” holdt jeg på å si – det kan være så enkelt som at noen møtes et sted på en kafe eller hjemme i stua hos noen, tar en uformell og uforpliktende prat og blir litt kjent F2F før man bestemmer seg for om man skal gjøre noe mer ut av det.
En må begynne i en ende, heter det……

Personlig kunne jeg tenke meg å fått forsket litt på hvordan det tenkes i et land som Finland rundt dette med integrering og islam. For jeg har gjennom hele oppveksten og fram til nå ikke fått høre annet av kjenninger med finske foreldre enn at finnene tar inn svært få innvandrere, og jeg kan ikke huske å ha hørt at de har fått noe pariastempel av den grunn?
“How did hey do it?”…..
Belisarius

The Suicide of Reason, Radical Islam’s Threat to the West av Lee Harris er en interessant bok i denne diskusjonen idet den berører både oss og fienden. Riktig nok er perspektivet amerikansk, men det gir derved et god inniskt i hva de oversjøiske vestlige samfunn har bidratt med til den Vestlige sivilisasjonen. Men som enkelte, bla bencruachan har vært inne på – hvem er vi, og da mener jeg vi som bor i Norge spesifikt, det er naturlig nok ikke berørt.

Fienden er kort og godt islamske fanatikere, hvor de tror at ved å ødelegge Vesten kan de oppnå en ny æra av lykke.

Den vestlige sivilisasjonen må forsvares på to fronter – det idemessige, dvs i samfunnet og den andre er med våpen i hånd. Begge deler er like viktige, og begge deler er under angrep.

Den første delen er under angrep av de som driver dekonstruksjon av det norske samfunnet. Den andre deler angripes av de som undergraver og demoraliserer de som med våpen i hånd er villig til å ofre livet og ta andres liv i forsvaret av sivilsamfunnet.

Så, hva er løsningene i stort?
For det første må vi forsvare oss og idegrunnlaget vårt – det forsvaret begynner i skolen med undervisning i både menneskerettigheter, demokrati og hva dette gir oss som mennesker og som samfunn. MKS – Multikulturelt samfunn blir her en utfordring, slik promotørene av dette fantasiproduktet driver på i skoleverket og media. Til og med tidligere statsminister Blair skal ha innrømt at dette har lite for seg, men det har ikke gått hjem her i Norge – enda.

For det andre må vi støtte opp om de er villig til å forsvare oss. Ref diskusjonen mellom prof Matlary og Fmin Strøm-Erichsen om krigerkulturen.
I tillegg har vi en konstruksjon som heter “fredsnasjonen” som forvansker begge forsvarsprosjektene. Det er en illusjon – vi bruker like mye militærmakt – om vi må – som andre.

Når det gjelder finnene så tror jeg ikke de driver integrering, de driver assimilering. Årskaken til min påstand er at svensk er på retur i Finland, om noen 10år så er det bare finsk igjen.
Frostbitt

Det er ikke noe som er egnet til å kalle på smilet i denne saken, så skadefryd får gjøre nytten. Den brutale sannhet er i ferd med å demre for våre meningsdiktatorer: Obama er først og fremst amerikaner. Enda verre: han er en amerikansk patriot. Dette, som har vært innlysende for alle oss i den gemene hop, kommer tydeligvis som et sjokk, en skuffelse blant de som så gjerne vil rettlede oss.

Hvem kan glemme begeistringen og de tindrende øynene til damene Tove Bjørgås & Anette Groth da de dekket valget i USA i fjor? Obama var rett og slett ikke av denne verden! Tenk, en svart mann som kunne bli – ja, som ble! – president! (”Han er svart, følgelig er han bedre enn den hvite John McKain”. At de dermed bedrev en snurrig form for rasisme, streifet dem nok ikke.)

I fjor sommer var Obama i Berlin og holdt tale for en ekstatisk menneskemengde. Filmopptakene viste noe som liknet på scener vi har sett fra Elvis’ glanstid (eller da Chuck Berry fortsatt hadde ungdommens kraft!). Folk var helt fra seg, helt til noe skrekkelig skjedde: Obama kom inn på ”kampen mot terror”. Det bredte seg en forskrekket, vond stillhet da de gikk opp for folk at dette ikke var show, men blodig alvor: Yes, there have been differences between America and Europe. No doubt, there will be differences in the future. But the burdens of global citizenship continue to bind us together. A change of leadership in Washington will not lift this burden. In this new century, Americans and Europeans alike will be required to do more – not less.

Allerede da burde det ha ringt en bjelle hos journalister og kommentatorer – at Obama ikke var en snill, amerikansk variant av Kristin Halvorsen, men en politiker som selvfølgelig setter ”America first”. De skjønte ikke at han ikke hadde hatt nubbesjanse til å bli valgt om han virkelig var slik de drømte om. De skjønte ikke at amerikanerne aldri ville hatt en slik mann som president.

Men som sagt, nå demrer det. Senest nå i dag er Kristian Berg Harpviken på NRK og snakker med sørgmodig stemme om at Obamas strategi i Afghanistan og Pakistan ”ikke vil være musikk i europeiske ører”. Musikk! Så det var det man ventet på, trodde på!

Bakrusen vil bli fryktelig. Rekk opp hånden, de som tror at våre besserwissere har lært noe som helst.
Belisarius

@Frostbitt

Frostbitt fra det ytterste Thule, antar jeg. Enkelte situasjoner må fryses ned for analyse. Og her har vi en.

Du har løst min undring, det er ikke Harpvikens statsvitenskaplige analyse av Obamas Afg-strategi som er i fokus her, det er Harpvikens indermedesinske ILLUSJON.

Saken er biff, som Stutum antas å ha ville sagt. Du får ingen håndsopprekking av meg.
Jan Hårstad

@Belisarius: du kan jo åpenbart mye om forsvarspolitikk og det er til glede for alle. Så med største respekt for dine kunnskaper, har jeg noen bemerkninger:
Når du snakker om strategiske mål i Afghanistan, tenker du da på hva du kan finne på forskjellige celebre geopolitiske tenketanker i USA, eller tenker du på det som er offisiell retorikk? Altså: det siste en virkelighetsbeskrivelse for masseforståelighet og massekonsum eller tenker du på tenketankanalysene? Og jeg går også utfra at du er kjent med at Zbigniew Brezinski har skrevet bøker om hvordan han tenker seg omkalfatringen av den Euroasiatiske aksen.

Det tyske militæret har enormt kostbare opprustningsprosjekt, ikke minst en storhavsflåte og moderne marine. Tallene om dette tror jeg du lettere enn meg kan finne fram til.
Det er etter mitt ringe skjønn en feillesning av situasjonen å tro at Tyskland har lagt seg på noe postmodernistisk pasifistisk eller annet merkelig noe. Problemet Tyskland har er at deres geopolitiske tenkning ikke matcher USAs, de vil ikke gjøre det på den måten, de har andre ideer og framfor alt andre metoder.

Dette så vi tydelige allerede i 1990, under den første Irak-krigen, hvor selveste Willy Brandt begynte å fly verden rundt for å gjøre Tysklands vei og måte gjeldende.

Det samme gjentok seg under andre Irak-krig hvor Rumsfeld ble så forbanna på Joschka Fischer at han delte inn Europa i det nye og gamle.

Tyskland er ikke begeistret for noen av de amerikanske krigsprosjektene. Ikke fordi de ikke kan og vil krige for sine interesser, men fordi Tyskland og USA begynner å rivalisere på en rekke områder – ikke minst energisektoren som alltid har vært Tysklands hodepine og mareritt.

Tyskland har heller ikke noe annet valg enn å forsøke å melde seg på som en tung aktør i kampen om resurssene i Arktisk. Her er det fra min side ikke ett gram moralisme; jeg bare fastslår hva Tyskland MÅ gjøre for å få den industrielle fabrikken sin til å fungere.
Jan Hårstad

@ Katastrofalt selvbedrag. Det aller siste lederskribentene i de israelske storavisene vil finne på er å opptre uhøvisk eller fornærmende overfor en sittende amerikansk president. Men
allerede nå har Obama gjort så mye, i forhold til Iran, Hamas og Taliban at det koker på de elektroniske kommentarspaltene. Og der er det ikke mye kosesnakk.

Derfor er det nærmest oppsiktsvekkende at Jerusalem Post kommer med en lederartikkel 27 mars 09 som er spiss og syrlig mot Obama. Det er ikke hverdagskost fra det hold:

“If the new Obama administration takes the easy road counseled by these wonks,
(her siktes til Haagmøtet kommende tirsdag)
willfully ignoring the implacable nature of Islamist extremism, it will have embarked on a
JOURNEY OF DISASTROUS SELF-DELUSION.”

Dette er noe å merke seg; advarsler som i siste instans rettes mot presidenten selv.
Høyst uvanlige toner i Jerusalem Post.
Skolopender

Frostbitt.
Besserwissere mangler læreevne. Men når orgasmene omkring Obama har begynt å ebbe ut, møter våre mediefolk et problem: De har ikke lenger Bush å skylde på.

Da er det min gjetning at de i stedet for å gi Obama sin dose Amerika-hat, vil man konvertere det meste av det europeiske USA-hatet til jødehat og Israel-herpetisering.

Ser vi det ikke allerede i de truende undertoner i EUs advarsler til Israel? Bare europeernes behov for ryggdekning vil jo snart kunne få dem til å gå til krig på Hamas sin side?
Belisarius

Jan, dette er et avsindig godt innlegg! Jeg måtte bare svar på det i stedet for å lage middag. (utsatt)

Jeg tenker først og fremst på den offesielle strategien. Zbigniew Brezinski inflatering av eget ego ifm den amerikanske Afghanistan strategien etter Sovjet innmarsjen har skaffet meg store utfordring i diskusjonen rundt den Sovjets innmarsj i 1979 på Adebatt. Men jeg er av den oppfatning at H Kissinger er en større premisslevrandør enn Brezinski i det nåværende US regime, ref http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2009/02/25/AR2009022503124.html

Når det gjelder europeisk og spesielt tysk postmodernisme og pasifisme så baserer jeg meg på:
“European Union Security Dynamics
In the New National Interest
Janne Haaland Matlary”

Jeg leser tyske aviser på nett og holder ett tysk militært tidskrift. Det er imponerende å se utviklingen av den tyske militærteknologien, spesielt marinen, samtidig som jeg ser mangel på vilje til bruk av den samme militærmakten. Som en Der Spiegel journalist skal ha uttalt, det er uproblematisk at en tysker blir drept i Afg, problemet oppstår om en tysker dreper noen.

Når det gjelder Artisk så har Norge og Tyskland svært gode forbindelser. Jens fikk titte ned i Angelas utringning under hele Opera-premiæren – og det må være tilfredstillende nok? Tyskland opplever jeg på samme måte som du, østvendt- med foræderen Schørder i spissen. Vi andre er bakre echelong, og leverer gass så fort vi kan produsere.

Det er EU som ikke er med i Arktisk råd som har meldt seg på.
Donald

En mulighet for å komme ut av uføret er å lese seg litt på på hvor kulturen vår begynner: Platon, Aristoteles og Sokrates som faktisk legger grunnlaget for vår kultur.

Disse tre stilte alle de vesentlige spørsmålene og refleksjonen over hvem vi er, hva vi, hva vi ønsker og hvor vi eventuelt skal, må begynne der.

Dette er ikke vanskelig: problemet begynner der man forsøker å kombinere politiske ambisjoner samtidig som man skal holde fast på sine idealer, for et eller annet sted på veien, selges idealene ut på bekostning av manipulering på vegne av ambisjonene.

Som vi i lys av vår nevrofysiologiske innsikt for lenge siden har konkludert med: “Det kunne vært verre”, og det kunne faktisk vært verre. Det er en fattig trøst, men all den tid tilstanden ikke er verre, er det håp.

Dette er ganske enkelt: enten ønsker man å gjøre noe med elendigheten og gjør hva man kan eller man ønsker ikke det. Så lenge det ikke gir økonomisk eller politisk gevinst ved å holde idealer i hevd og slåss for dem, er jo kabalen lagt.

Mvh

Donald
Jan Hårstad

@Belisarius: nå skal jeg ikke grave meg altfor dypt ned i historien, men allerede på 1700-tallet hadde Tyskland og Russland nære og tette handelsrelasjoner.

Det var Tysklands Universitet som opprettet de første fakultet for studier i Russland. Eliten i Tyskland har gjennom hundreår vært delt mellom de Vestvendte og de Østvendte. Selv etter at boljevikene i 1917 kom til makten var det en blokk av eliten som mente at Tyskland ikke hadde noe annet valg enn allianse med Russland.

Denne blokken var så sterk at de fikk istand en militærallianse Tyskland-Sovjetunionen fra 1920-1933. Da nazistene kom til makten var allerede Blitzkrigen uteksperimentert på steppene i Kazan og andre steder i samarbeid med Røde Armeen. Russiske og tyske piloter møttes igjen i luftkamper over Spania.

Det som fungerte på 20-30-tallet var det økonomisk-militæret samarbeidet Tyskland-Sovjet.
Stalin likte bare tyskere som var Østvendte.
Det betød at han hatet sosialdemokrater som var Vestvendte, da var det bedre med nazister som hatet Vesten. Trotskij sa: Sosialdemokrater og kommunister må gå sammen mot nazistene.
Stalin sa: Sosialdemokrater er sosialfascister.
Vi vet hva den linja førte til.

Det var verken Egon Bahr eller Willy Brandt som fant opp dette med OSTPOLITIK. Det kom fra de samme tungindustrielle firmaene som i 1920 ivret for samarbeid med Sovjetunionen: stål og rør-industrien. De sa noe sånt: hvis vi ikke får åpnet opp markedene i ØstEuropa, bryter vi sammen. Bahr og Brandt åpnet.

USA var dengang som nå rasende på Tysklands OSTPOLITIK. Men en kommer helt på villspor, 100% og, om man begynner å psykologisere eller moralisere problemene – “forræder Schrøder” etc

Schrøder-linja er mange hundre år gammel. Det er den østvendte delen av tysk industri,bank,finans. Og som jeg har skrevet i flere år nå: Frau Merkel tar seg av de riktige ordene i forhold til USA og EU, politikkens verbal-kosmetiske side. Herr Schrøder tar seg av the real thing: Iran, Kina og Russland.

Dette er igjen en reprise fra 1960-70 årene hvor Willy Brandt tok seg av retorikken mens Franz Josef Strauss tok seg av forretningene.

Om noen skulle ha behov for å fordype seg i det temaet jeg har laget en skisse av her, anbefaler jeg prisvinnerboken til Manfred Zeidler: Reichswehr und Rote Armee 1920-1933.
Og: Rolf-Dieter Müller: Das Tor zur Weltmacht.
SpacemanSpiff

@Belisarius “@SpacemanSpiff
Afghanisten er fragmentert og Dostum er et av de små fragmentene med en liten maktbase. Jeg ser ingen krigsherre som vil være i stand til å utøve en innflytelse som sikrer et Afghanistan som ikke skaper problemer for øvrige land.”

Nei, de skulle kanskje prøvd å gripe anledningen når nordalliansen fremdeles stod rimelig samlet men etter at de lykkes med attentatet denne karen jeg ikke husker navnet på rett før 11. september kan jeg vel være enig i at de har vært mer fragmenterte. Poenget mitt var likevel:

Å prøve å innføre et demokrati er ganske umulig når de ikke har noe tradisjon, kultur eller forståelse for dette. Demokratiet er en skjør konstruksjon og demokratiet kan til og med være sin egen værste fiende slik det nesten var i Algerie når “fundamentalistene” holdt på å vinne valget på ærlig vis.

Hvilken løsning som er den beste skal jeg ikke uttale meg om. Så godt kjenner jeg ikke til Afghanistan, men det finnes vel knapt muslimske land som har demokratiske tradisjoner som ikke er i ferd med å bikke over. Pakistans valg har jo bare bekreftet at folket heller mot ideologien islam fremfor noe fremmed og uforståelig som demokrati. Dermed er det kanskje for oss i vesten å foretrekke et diktatur som i det minste holder islam under kontroll. Ikke ulikt i Egypt som hadde falt i Muslimsk Brorskap sine klør om de hadde hatt frie valg i dag.
Jan Hårstad

@SpacemanSpiff: hvis det er riktig som Peter Bergen sier så har Taliban-ledelsen blitt Al-Qaidaisert. Det betyr at vestlig demokrati er HARAM, og en dødssynd!!! Det aller største innen Qaidaismen er Sayyed Qutb og hans tese er at muslimer som ikke insisterer på Allahs herredømme og den guddommelige Sharia i statsstyrelse, ikke er muslimer, dvs de kan teoretisk sett drepes. Talibans spesialitet var jo å kutte halsen over på lærere for jenter: de forbrøt seg på deres fortolkning av Shariaen og kunne derfor drepes.

Under Gazakrigen laget både Hizballah,Iran og Hamas mye bråk om Egypt og Jordan. Khaled Mashaal (Hamas) ville ha en Tredje Intifada i regionen. Helt åpenbart trodde strategene i Beirut, Damaskus og Teheran at Gazakrigen skulle frambringe oppstander i Egypt og Jordan. De demonstrerende ble klubbet ned så fort de viste seg på gata i Mubarak-land.

Det aller siste fra Al-Qaida er å mane til opprør i Jordan. Det virker som det Globale Jihad mener at både Egypt og Jordan er modne for en islamistisk maktovertagelse.

Skulle noe sånt skje, er dette den israelske generalstabens mareritt nr. 1. Den egyptiske hæren på rundt en kvart million mann har moderne amerikanske tanks og fly. Hele maktbalansen i Midtøsten ville være totalendret om islamistene i Muslim Brotherhood fikk makta i Cairo. Da kunne de støtte brødrene i Hamas maksimalt med kadre og våpen.

Tida arbeider så til de grader mot Israel.
Som jeg skrev tidligere idag: Jerusalem Post advarer Obama-administrasjonen om ikke å bedra seg selv med illusjoner om islamismen.
Erik Gifford

Jan Hårstad skriver at tiden arbeider mot Israel.
Det tror jeg er riktig.

Før eller senere vil islamistene ta over makten i Egypt og Algeri. Det tror jeg også vil skje i Irak, Pakistan og Afganistan. Kanskje det vil komme flere steder også. Hvis dette skal skje er det vel bedre at det skjer før USA og vesten forøvrig har bevæpnet disse landene med moderne vestlige våpen? Jrg blir litt skremt når jeg ser at USA bevæpner land som kan bli potensielle fiender omtrent på øyeblikket etter at det kommer fler muhammedtegninger. Nå skyver vi bare problemene under et teppe, men dette vil dukke opp igjen mye værre etter at USA har lagt igjen så mye våpen etter seg. Dette har vel gjort sitt til at tiden arbeider mot Irael.
Dessuten, ingen islamske land vil noensinne bli demokratiske.
Belisarius

@Jan Hårstad
Når det gjelder tysk østvendt historie så er din fremstilling korrekt. Når jeg omtaler Schrøder på en negativ måte så er det mer en refleksjon av tysk omtale, enn av realitetene, Schrøder har som du påpekter opptrådd som lille-kansler østover.

Når det gjelder fremveksten av det litt mindre krigerske Tyskland, så ser jeg av leserinnlegg i the Times, London (tror de var 2008) at det er vi øvrige europeere som får ansvaret for det.
Trenden var tydelig allerede i 1990/91 ifm fakkeltog mot krigen i Gulfen. Det er naturlig nok vanskelig å skape noe i et folk som det ikke er grobunn for fra før, slik at jeg ser ingen grunn til at vi andre europeere skal ta på oss ansvaret for pasifismens utbredelse. Preussen ble nedlagt ved dekret i 1947 og da nedla man samtidig det som var den åndelige basis for tysk krigføring og lot småborgeren og byråkraten overta. Jeg var i nærkontakt med det tyske forsvaret i 1995 og i 2004, og forskjellen var slående. I 1995 var det en ånd av manøverkrigføring, i 2004 var det totalbyråkratiert.
Belisarius

@Donald
“Så lenge det ikke gir økonomisk eller politisk gevinst ved å holde idealer i hevd og slåss for dem, er jo kabalen lagt.”

Det har du jo helt rett i. Basis for at vi har et postmodernistisk Europa, en postmilitær øy i verden er at krig ikke lønner seg. Vi lever i overflod av alt.

Krigens årsaker om en operer med det afghanske – eiendom – gull – og kvinner, eller med det noe forenklet – ressurser og sex, forsvinner ikke.
Det vi diskuterer er vel å forsøke å mobiliser før det er kommet så langt?
Belisarius

@SpacemanSpiff
Jeg er enig i at demokrati nok er å gå et skritt for langt, det er derfor jeg snakker om å ta utgangspunkt i den styringstradisjon som som afghanerne har og utvikle den videre. Eide tror jeg har forstått dette i motsetning til enkelte i godhetsregimet her hjemme.

Masood ble drept av bin Laden for at tadsjikerne ikke skulle være et en tilgjengelig alliert for US etter at angrepet på tvillingtårnene hadde gått inn. Jeg fikk bange anelser da Masood ble drept med selvmordangrep, idet at den typen angrep ikke var vanlig i Afg på den tiden. At det var et tidskifte som var i ferd med å skje var det få forundt å spå noe om.

Russland sonderer terrenget for å revitalisere Nord-Alliansen, antagelig for å sikre seg et buffer i Afganistan til radikal islam om det kommer til kollaps når NATO trekker ut. Men foreløpig satser også de på sentralmakten i Kabul.
Jan Hårstad

@Erik G: nå er det såpass sent på kvelden at jeg orker ikke løpe rundt etter kilder. I Foreign Affairs for ett eller to år siden dukket det opp en artikkel skrevet av to høytstående amerikanske politikkutformere for den islamske verden: herrene så for seg et perspektiv hvor USA framtrådte som selve hegemonimakten over den muslimske Ummahen.

Slik som Obama-administrasjonen allerede har tedd seg, ser det ut som om den linja gjelder.
Israelsk presse lurer på hva som foregår.

Professorer i USA som har greie på Islam har opprettet egne websider som er laget nettopp for politikere og journalister, for som en slik webredaktør sa: eliten av amerikanske politikere vet absolutt ingenting om Islam. Bush visste ikke engang at det fantes to rivaliserende retninger innen Islam.

Så disse våpenleveransene til Egypt og Jordan pågår som om det ikke skulle eksistere en religiøs islamsk vekkelse (al-sahwah) i det hele tatt. Og om Muslim Brotherhood i Egypt/ Jordan kommer til makta på vekkelsesbølgen, tror USA at de skal komme til en forståelse med dem!!
Dette kan bare bety at USAs politikere aldri har studert tenkemåten til Muslim Brotherhood og hvis de var i tvil kunne de ha studert Hamas praksis i Gaza fra sommeren 2007.

Storavisene i USA forteller at det var enorm høy temperatur i Det Hvite Hus forut for Obamas Afghanistan-tale: Biden og Steinberg ville lavprofilere Afghanistan/Pakistan og ble nedkjempet av Holbrooke-Petraeus-Clinton.

Et annet sted her på document idag har jeg framlagt mitt syn på hvordan det vil gå USA framover i Afg-Pak så jeg skal ikke gjenta det.
For hver gang USA/NATO trapper opp kriging i islamske land er Al-Jazeera på plass og sender 24 timer med blod. Har man mange kameraer er det ikke vanskelig å lage mere tv-blod enn det er i virkeligheten. Det skjedde sist på Gaza.

Effekten er at den muslimske ungdommen, enten den skulle befinne seg i Lahore, Birmingham, Cairo, Oslo, Marseilles, Karachi koker opp i Jihadsinne og sprer antallet krigssoner over hele verden. Det har vi nylig sett i Luton med provokasjoner.

Zawahiri fra Qaida kommer til å få oppfyllt
sin oppfordring av 5 feb 2005:

“De unge muslimske menn må spre kampen mot jøder og korsfarere så langt det er mulig på denne jord.
De må framvise en trussel mot disses interesser overalt og ikke gi dem noen form for ro eller stabilitet.”

(His own Words, oversatt av Laura Mansfield)
Belisarius

@Jan Hårstad
Så vidt jeg kan se er din analyse korrekt. Palestinerne er helt avhengig av å bruke en av de store nasjonalstaten, helst flere som slegge for å demontere Israel. De strategiske tankene sees ikke her hjemme hvor man kun ser lidende barn. F.eks Kåre Willoch som ikke ser fiendeforholdet og forveksler en avtale mellom Isr – Egypt med det svensk-norske forholde.

Det er 30 år for avtalen mellom Egypt og Israel, men regimet i Egypt unngår feiringer ref: http://www.israelnationalnews.com/ Cold Peace: Cairo Shuns Celebration of Treaty with Israel
Nisan 1, 5769, 26 March 09 09:40
by Tzvi Ben Gedalyahu and Hillel Fendel
Jonas Haugsvold

Sunniteologen Al-Qaradawi er ute igjen. Forrige gang var det Hitler som skulle hylles, nå er det i islams interesse at araberne skaffer seg masseødeleggelsesvåpen.

Informasjonstjenesten MEMRI skriver på sin nettside at Qaradawi nylig har uttalt at araberne må skaffe seg atomvåpen, kjemiske- og biologiske våpen. Dette for å spre “terror i hjertet på sine fiender”. Uttalelsen kom i forbindelse med en seremoni som ble kringkastet på Quatar TV.

http://www.memri.org/bin/latestnews.cgi?ID=SD229809

Dersom det MEMRI skriver er riktig, bør Senter for menneskerettigheter, i samråd med Islamsk Råd Norge, snarest rykke ut til teologens forsvar (slik fredsforsker Cecilie Hellestveit gjorde i Morgenbladet 27. feb). Da kan Det norske folk få oppklart nye misforståelser når det gjelder fredsteologens hederlige motiver.
Belisarius

@Ira Rafetaplo
Så spørs det hva fred er? Marxist-Leninistene hadde en definisjon og demokratene hadde en, dermed var det mulig å være enig uten å ha forstått hva man var enig om.

Nå er det jo mange som er godt skolerte innen islam som debaterer her på document.no, men kan det være slik at dar el Islam er per definisjon fred fordi mulimene ikke har lov til å føre krig med hverandre? Derimot i dar el harb (krigens hus), kan det per definisjon ikke være fred?

I alle fall er dette godt indoktrinert, fordi man støter på fredsoppfatningen på ulike steder, også ut over det vi oppfatter som retoriske grep på den hjemlige arena. Et eksempel i omtale av denne moskebomben:

Suicide bomb’s death toll of 50 heightens anti-US feelings in Pakistan
Saeed Shah in Islamabad
The Guardian, Saturday 28 March 2009
Utdrag
“Everybody says that a Muslim could not have done this,” said Tariq Hayat Khan, the chief administrator of the region. “This is the work of kaffirs (infidels).”
Jan Hårstad

@Belisarius: det blir ikke fred før dar al-islam har seiret over dar al-harb. Av den grunn er det en plikt og et pålegg fra Allah å kjempe for dar al-Islams utbredelse hvor du enn måtte befinne deg i verden.

Sayyid Qutb har skrevet en hel bok om dette som heter Islam og universell fred fra 1951. Et lite forfriskende utdrag som jeg har oversatt fra engelsk:

“Islam pålegger menneskene å være utholdende i sine anstrengelser for å utbre Allahs ord på jorden.
Fiendene til Islam har tre alternativer:
de kan anta religionen, eller de må betale skatt,eller kjempe…

Hvis fienden forkaster religionen og derved også nekter å betale skatt, må muslimene erklære krig mot disse stivsinnede som står mellom menneskene og islams rettferdige og fredelige prinsipper.

Hvis fienden blir nedkjempet er de forpliktet til å betale den skatten som innlemmer dem i den islamske staten og derved har de krav på den beskyttelse og de samme rettigheter og forpliktelser som tilkommer muslimene.”

ifølge islam blir det ikke noen universell fred før hakimiyyat Allah, Allahs herredømme, er opprettet i verdensmålestokk.

Muslim Brotherhoods klassiske parole var:
siyadat al-dunya som de selv oversatte til engelsk med : Our mission,world domination.
For øyeblikket har de tonet ned den parolen for å leke moderate.
Belisarius

@Jan Hårstad
Det er en konklusjon jeg kan støtte helhjert opp om. Spørsmålet blir jo hvorledes de øvrige i dar al-harb kan vekkes til dåd før det er for sent? Det gjelder spesielt sikkerhetstjenesten og politiet forøvrig. De som forstår alvoret holder vel på å pisse på seg? I alle fall holder de munn. MKS gjengen gjør jo ikke dette noe lettere.

Selv om Koranen ikke er i min bokhylle så har jeg nok om Jihad.
For de som lurer på hvorledes islamistene kan sprenge seg selv og andre muslimer i luften eller føre krig mot hverandre og fortsatt være rettroende, så har de behendig konstruert Takfir-doktrinen. Den går kort og godt ut på at den rette hersker eller legitim lærd kan erklære en person eller gruppe som kafir – og opp i luften går de. Kjempehendig! Her er det ingen omfattende diskusjoner om rettferdig krig ovs.

Forøvrig er Norge av de stater som tildelt status som førstefiende når kalifatet er opprettet. Sverige og Finland har status som fremtidige fiender. Ref s 209 i Walid Phares; Future Jihad.

Forøvrig; Obamas strategi for Afpak har fått en god mottakelse i Tyskland, både av pressen og Umin Steinmeier. Så får vi se hvardan det går når diskusjonen starter i NATO til uken.
Jan Hårstad

@Belisarius: det er vel det at også politiet og sikkerhetstjenesten er underlagt det korrekte tankediktaturet. Jeg er overbevist om at det er masse folk i de miljøene som kan og forstår mye av det som foregår – det som faller under sekkebegrepet narko-islamismen f.eks – men som er blokkert på hender og føtter av de politiske kommisærene.

Fru Killengren hadde en kronikk i Dagbladet, tror jeg, som var rene spaceflight, og jeg fikk nesten ikke sove om natta etter at etterretningssjef Holme hadde uttalt at terrorismen ikke hadde noe med religion å gjøre.

Dette tiltross for at en av de mest berømte setningene i Koranen forordner å “strike terror into their hearts” og “drep og bli drept” for Allahs sak.

Hvis bare Vesten hadde klart å knuse narko-islamismen hadde man rettet et fryktelig slag mot det Globale Jihads krigsfinansiering, men da måtte man gå inn på Balkan pånytt og det er det vel ingen som tør lenger? For ikke å snakke om Nørrebro. Vi trenger ikke gå så langt lenger. Hallo Grünerløkka.