I Storbritannia forsøker små grupper av radikale islamister å krisemaksimere motsetninger mellom majoritet og minoritet. Bandekrigen i København er bekymringsfull, det samme er Rosengård. Noen får panikk og mener det er budbringerens skyld. Hvordan håndterer vi radikalismen? Bidrar vi til den ved å fokusere på den? Kan det bli for mye oppmerksomhet?
Noen betraktninger:
1. Noen vil helt sikkert mene at document.no er for ensidig opptatt av islam og muslimers problemer. Men det er delvis som resultat av de andre mediers selektive omgang med temaet. Det står mye også i norske aviser, men det er ikke en kritisk tilnærming.
2. Det finnes helt klart en undertrykt opinion i forhold til islamisering, noe som viste seg under hijab-debatten. Når motsetningene skjerpes kan noen oppleve at de "får rett". Det kan være en holdning med mange fallgruber.
3. Det er nettopp når motsetningene øker at det er viktig å innta en nøktern holdning. Man må ha en klinisk, undersøkende, granskende tilnærming, og suspendere ønsket om å felle dommer og komme til konklusjoner. Vi befinner oss i en situasjon der begivenheter galopperer: å holde følge og registrere og reflektere er mer enn nok.
4. Folk er svært ambivalente til alt som skjer, dvs. det er en underliggende frykt. Det kan slå tilbake på budbringeren. Budbringeren må vokte seg for å legge for mye av egne meninger i budskapet. Det som skjer, bla. i København er så sterkt at det overhodet ikke trenger nærmere dramatisering. Jeg tror folk lytter hvis de føler at ting ikke tres ned over hodene deres.
5: Folk misliker misjonering. Selv om man skulle vise seg å få "rett" misliker folk misjonering. Venstresiden og kulturalistene taper oppslutning fordi spranget mellom ideal og virkelighet bare vokser. Men selv de som mener å kunne bevise at deres dystre spådommer slår til, møter motstand. Hvorfor? Fordi folk ikke liker å bli fortalt hva de skal mene. De vil gjerne gjøre seg opp en mening selv. De setter pris på informasjon, ikke propaganda.
6. Hva er propaganda? Folk som mener de sitter med fasit på historien. Det orker ikke folk. AKP (M-L) og tilsvarende grupper var nok. Folk som i dag forkynner borgerkrig blir ikke spesielt godt mottatt.
Folks motstand går langs to linjer: de reagerer med frykt på folk som forkynner voldelige motsetninger, fordi det implisitt ligger en oppfordring om å ta stilling og parti. De reagerer også på dogmatiske oppfatninger: folk som vet hva islam er, som triumferende forkynner at det ikke finnes en moderat islam, bare moderate muslimer, men også disse forsvinner i skråsikkerheten. De fleste oss har nok med å kave og få med oss hva som skjer i vår samtid. Noen sitter med fasit både til samtid, fortid og fremtid. Det blir litt mye. Av en eller annen merkelig grunn har de ikke spesielt stor tiltrekning.
7. Advokatur: Sammen med misjoneringen går advokaturet: man oppfører seg som om man befinner seg i en rettssal der det skal legge frem bevis. Muslimer som forsøker å si noe møtes med en bevisbyrde som er så voldsom at det kan skremme vannet av noen og enhver. Så fort noen åpner munnen får de slengt en dynge i hodet. Det er visse standardargumenter som går igjen: Muhammeds forhold til Aisha feks. Men må det nevnes i enhver sammenheng?
Det pluralistiske samfunn forutsetter Fingerspitzgefühl. Første spørsmål er ikke: -Hvor kommer du fra? Man må ikke si alt på én gang, til enhver tid.
8. Overtak. Det er problem at Vesten er i ferd med å dra i fra muslimer når det gjelder kunnskap om deres egen tro og kultur. I vestlige medier finnes mer kritisk kunnskap og informasjon om islams historie og situasjonen for muslimer i verden, enn det de selv er i nærheten av å produsere. Denne avstanden - som er økende - er i seg selv et betydelig problem. Vesten slår muslimer også når det gjelder kunnskap om deres egen religion. Det er opplagt at dette oppleves ydmykende, og kan utløse en motreaksjon. Jeg vil tro at det kan være en av faktorene bak en ny radikalisering. Muslimer kan føle seg trampet på: de har sin forklaring som ikke stemmer med storsamfunnets: enten det er hijab-debatten - som de mener ble ført på en krenkende måte - eller utenrikspolitiske forhold som krigen i Irak, Afghanistan og Pakistan, så har de en annen oppfatning. De får dem fra Al Jazeera og satellittkanaler. De forteller en helt annen historie.
9. Hva er løsningen? Noen merker avstanden og mener man må forstå og tilkjennegi at den ene oppfatning er like gyldig som den andre. Det er selvsagt tøv. Det er ikke like gyldig å forstå Taliban som å forsvare kvinners rett til utdannelse.
Med innsikt følger ansvar. Vesten har større ansvar fordi det har utviklet instrumenter for kunnskap og erkjennelse. Det er selvsagt et våpen som må brukes med forsiktighet. Man må vise at man forstår den andres situasjon. Det er ikke lett å forflytte seg fra en føydal virkelighet til en grenseløs modernitet. Det har omkostninger, også for oss.
10. Disse refleksjoner har visse konsekvenser for kommentarspalten: kommentarene er en del av documents profil, vi kan derfor ikke late som om det ikke angår oss. Hvis noen ikke får ut sine kommentarer så er det fordi:
de misjonerer, fører uavlatelig bevis som i en rettssal, er dogmatiske, ikke ser at de selv krisemaksimerer ved å benytte språk med uheldige ord og uttrykk, som å spå at det ikke er lenge før folk går ut på gatene og tar et oppgjør osv.
Det er en avveining: folk har behov for å uttrykke seg, men ikke på bekostning av det vi anser som oppgave: opplysning.
Tilbake på skolebenken var de vanlige ordene i stiloppgavene noe med "grei ut om", "drøft" og "diskuter". Man skulle samle argumenter for og imot en sak, og prøve å belyse begge sidene.
Det er kanskje dette man savner fra motparten i debattene og diskusjonene; mangelen på vilje til å erkjenne egne svakheter og ulemper, alt er bare kategorisk positivt. Og jo, jeg tror også at motparten savner dette fra oss også. Vi er ikke alltid så mye bedre selv.
Jeg tror å drive litt selvransakelse og være kritisk til det en selv sier og det andre sier kan være en god ting. Det er ikke dermed sagt at man har blitt en temmet pusekatt uten klør og tenner.
Et uansett interessant foredrag, enn om ikke direkte relatert, så er slutten der interessant, segmentet fra rundt 15 minutter:
http://www.ted.com/index.php/talks/jonathan_haidt_on_the_moral_mind.html
Flotte og relevante betraktninger, Hans.
Svaret er like enkelt som vanskelig:
Intellektuell etterrettelighet hvor man ydmykt tar høyde for at man kan ta feil kombinert med forståelsen av den moralske ryggmargsrefleks hvor man ikke i utide trer sine oppfatninger nedover hodene på folk.
Problemet er å bringe denne etterretteligheten til bordet og i en tid hvor mye er redusert til relativisme og maktkamp, ser det ikke videre lyst ut. All den tid svært få ser seg tjent med uhildet og kritiske undersøkelser, holdes kortene tett til brystet.
En annen mulighet er å innse at alle mennesker, uansett hvor overflatisk forskjellige vi er, likevel deler en felles natur og essens og at denne må danne utgangspunktet for samvær, organisering av politikk osv.
Dette nødvendiggjør frigjøring fra dogmer som gjerne knebler tankefriheten, og neste spørsmål blir da hvordan man får folk til å fri seg fra dogmene og møte verden med et åpent sinn snarere enn høl i huet.
En måte å gjøre dette på, er å overbevise de som er skeptiske til nytten av redelighet, at de selv også har mest å tjene på den i lengden. Man kunne hinte frempå slike ting som geopolitisk stabilitet i nåværende kritiske regioner og områder.
Dersom dette prosjektet viser seg umulig, må vi kanskje bare innse at vi sloss mot vår egen natur, med alt hva det måtte innebære, men så lenge det er liv er det jo håp.
Mvh
Donald
------ Sitat ------
[i]I vestlige medier finnes mer kritisk kunnskap og informasjon om islams historie og situasjonen for muslimer i verden, enn det de selv er i nærheten av å produsere. Denne avstanden - som er økende - er i seg selv et betydelig problem. Vesten slår muslimer også når det gjelder kunnskap om deres egen religion. Det er opplagt at dette oppleves ydmykende, og kan utløse en motreaksjon.[/i]
--- Sitat Slutt ---
Moderne vestlig kultur er nettopp åpen og vitebegjærlig. Poenget er å stille spørsmål ved tradisjonelle sannheter, for å teste deres gyldighet og ikke minst om bedre, som i mer rasjonelle og/eller pragmatiske løsninger finnes.
Det er denne egenskapen som har gjort vestlig/europeisk kultur til hva den er idag, dominerende på verdensarenaen innen nær alle felt. På godt og vondt.
På den positive siden har vi ett rimelig trygt samfunn, med en historisk sett eksepsjonell lav dødelighet. Gjennomsnittelig alder ved død er historisk høy.
Vi har også stor grad av egalitet og meritokrati med følgende sosial mobilitet og tilgang til status og økonomisk/politisk makt og medbestemmelse.
På den negative siden har teknologisk hegemoni ført til en imperialistisk utenrikspolitikk. I tidligere tider som direkte kontroll av ymse kolonier, fulgt av interessesfærer mellom stormaktene, nå representert ved økonomisk globalisme.
Det er klart at andre kulturer har liten mulighet til å ta igjen, eller oppnå paritet, med vestlig kultur, teknologi og industri uten selv å gjennomgå endringer mot åpenhet og kritikk av egne dogmer. Det er noe man rett og slett må godta som samfunn og kultur om man ønsker å delta i den moderne verden på noenlunde likefot.
At noen kulturer (i all hovedsak islam hvoren religionen fungerer som statsbærende ideologi) er reaksjonære i forhold til vestlig kultur, og aller helst ønsker seg tilbake til tilstanden vi levde under i senere jernalder, er ikke noe vesten kan klandres for.
At disse reaksjonære kulturer opplever vestlig kunnskapstørst, analyseferdigheter og åpen kritikk av nær alle ideer, innen vitenskap såvel som religion og politikk, som ydmykende da de selv er en lukket dogmatisk kultur, burde strengt tatt være en oppfordring til endring av deres egen innesluttede verdensbilde. Ikke en oppfordring til forsøk på å underminere endog ødelegge vår.
Mange østlige store kulturer som Japan og Kina, har tatt til seg mange av ideene fra den vestlige kultursfære, med tildels stor suksess.
Den muslimske verden derimot, har stort sett stått på stedet hvil gjennom hele det 20. århundret. En slags navlebeskuende arroganse, illusjon av egen storhet, har nektet dem å se at verden har gått fremover, at jern- og middelalderns metoder og føydale samfunn er plassert på historiens skraphaug.
Kulturell underlegenhet bør føre med seg en følelse av ydmykhet. Ikke som skam eller sinne, men som en anerkjennelse av at ens egen kultur må gjennomgå en utvikling for å oppnå anerkjennelse og respekt i en verden hvor kunnskap og frihet verdsettes og dogmer og tvang ses ned på. Ja, faktisk bekjempes aktivt der det er opportunt og praktiskt mulig. Om enn med varierende suksess.
Reaskjonære kulturer må rett og slett våkne fra sin dogmatiske søvn, ellers vil de oppleve å bli fullstendig overkjørt på nær alle områder av mer moderne opplyste kulturer.
Jeg er enig i at det skrives for mye om islam og muslimer på document.no. Etter min mening er det ikke muslimene som er hovedproblemet.
For å illustrere hva jeg mener er problemet, vil jeg sitere Johannes 19,11, hvor Jesus sier: «Du hadde ingen makt over meg dersom den ikke var gitt deg ovenfra. Derfor har han som har utlevert meg til deg, større skyld.»
Muslimene hadde ikke hatt noen makt i Norge dersom den ikke var gitt dem ovenfra. Det er den norske regjeringen og norske politikere som gi dem denne makten. Så det største problemet i Norge er regjeringen og politikerne – ikke muslimene.
Det som jeg ønsker å sette fokus på, og som jeg mener er hovedproblemet, er dette: Hvorfor gir politikerne muslimene denne makten? Hvilke motiver har politikerne for å masseimportere mennesker som er fiendtlig innstilt til nordmenn og det norske styresettet?
Desverre virker det som det er forbudt å diskutere dette på document.no. I hvert fall har jeg opplevd at mange av mine innlegg blir slettet. Det blir spennende å se om dette innlegget slipper gjennom sensuren.
Dette forstår jeg ikke.
Hvis man er innblandet i et trafikkuhell, er det Vegtrafikklovens paragrafer som gjelder. I saker som omhandler islam og vår tilpassning til max 200.000 muslimers ønsker og krav, er den muslimenes ABC som gjelder, og da er det ikke dumt å kjenne til denne boklens innhold, og ikke ta alt for god fisk.
Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke kan avvise muslimers krav, med henvisning til boken, når boken ikke hjemler kravet.
Norsk religionsfrihet påberopes. Ja vel. Hvilken religionsfrihet levnes kristne i muslimske land? Denne?
http://video.google.com/videosearch?q=UNREPORTED+WORLD%3A+Egypt%27s+Rubbish+People&emb=0&aq=-1&oq#
Det er klart; doble standarder er bedre enn ingen standard.
I kveld sendte NRK2 Radio et debattprogram hvor blandt andre Thorbjørn Jagland og et antall muslimske unge deltok. Det ble efter hvert så tullete at jeg ikke orket å høre på sytingen. En av de kvinnelige detagerne er fremdeles fortilet og krenket av Fru Rasmussens (en småbarnssmor fra Syria, i flg. NRK Dagsrevyen) brenning av hijab den 7/3, et tøystykke som muslimske kvinner er pålagt å bære når de er "abroad" i følge den engelske oversettelsen av boken. Hva betyr "abroad" på muslimsk? Jo når de befinner seg i dar al-Harab, i krigens hus, mao i Norge. Men disse er jo norske, med norsk statborgerskap og Norge er deres land. De vil jo heller ikke innrømme at Norge er del av krigens hus, for da ville jo ikke verden stå til Ramadan.
Mener Hans Rustad at vi her på Doc. ikke skal få lov til å resonere ut fra kunnskaper og skrive innlegg ut i fra dette, for ikke å støte landets muslimer?
I forrige uke snakket jeg med en venn av min sønn, en ung tyrker. Han var muslim, men hadde aldri åpnet boken. Han hadde ikke en idé om bokens innhold. Han elsket dyre cognacer og syntes at skinke var topp mat, men var muslim. Muslimsk kvinnesyn var ukjent og han elsket Norge og var født her, men hadde bygget hus hjemme (i Tyrkia). Da de første pakistanerne kom hit, var de pakistanere og ingen ting annet. Fra midten av 80-tallet ble de muslimske innvandrere, til tros for at de allerede var innvandret. Barna deres "vandrer" fremdeles. Omtrent som palestinske flyktninger som har flyktet i 3 genersasjoner, til tross for at de har bodd i byer i Gaza, WB og Libanon like lenge.
Rettsaker er ikke hyggelige når man selv er tiltalt og har et elendig forsvar. Norge er under tiltale, og advokatene er som vanlig villige til å legge seg flate, fordi de ikke kjenner kodene. Jeg skal avholde meg fra å sitere noe som helst, men den smarte lurer den uopplyste. I dette tilfelle er politikerne ikke blandt de smarte.
I Norge er det marginelt flere trøndere enn muslimer, og ennå er det ikke kommet krav onm sådd på alle Oslorestaurantene, ei heller karsk på polet.
Islamic propaganda for Sharia has reached such a high level of misinformation that I simply had to do something.
http://www.frontpagemag.com/Articles/Read.aspx?GUID=6E9AEC6B-9273-4624-B444-AAA44D2DE5BC
----- Sitat -----
Hvorfor gir politikerne muslimene denne makten? Hvilke motiver har politikerne for å masseimportere mennesker som er fiendtlig innstilt til nordmenn og det norske styresettet?
--- Sitat Slutt ---
Med bakgrunn i tildels tunge verv ifra Sosialistisk Ungdom dengang jeg var, vel, ungdom, har jeg litt innsikt i motivene.
Det er ikke å "masseimportere mennesker som er fiendtlig innstilt". Det kommer snarere fra en dyp rettferdighetsfølelse, om enn noe basert på naiv forståelse for kultur generellt og religion spesiellt.
Venstresiden har vært, og vil nok alltid være, opptatt av egalitet på alle områder. I så måte har man en slags misforstått skyldfølelse for vestens suksess, og leser denne som å komme på bekostning av mindre vellykkede kulturer.
Man må huske på at de mer sosialistiske/kommunistiske deler av venstresiden har egentlig aldri godtatt kapitalismens hegemoni i vestlig kultur, og aldri tatt inn over seg hvorfor nettopp kapitalismen har vært en slik viktig bidragsyter til det forholdsvis frie samfunnet vi lever i idag.
At kapitalismen fremmer meritokrati, og dermed kan tilby en større evne til sosial mobilitet, innovasjon og økonomisk fremgang enn noe annet system, er ikke anerkjent tilstrekkelig innen den sosialistiske tankegangen. Man tror man kan vedta seg til denslags, fremfor å la den vokse seg frem av konkurransemessige (evolusjonære) hensyn.
Altså lever man allerede i en ideologisk fantasi-verden, hvor den fremtredende rettferdighetssansen utvides til å favne om alle som av en eller annen årsak ikke finner sin (ønskelige) plass innen meritokratiet, eller rett og slett er imot de krefter som setter ens evner over ens ønsker.
Som sådan, ser man innvandrere det diskrimineres mot som offer som trenger beskyttelse. Man identifiserer ganske riktig at ikke vestlige og lite assimileringsvillige innvandrere har generellt færre muligheter i det norske samfunnet enn innfødte nordmenn og vestlige og andre lett-assimilerte innvandrere har.
Hvor venstresiden ofte tråkker feil, er at den i liten grad er interessert i å se hvorfor endel innvandrere ikke klarer å tilpasse seg samfunnet. Nærmest på refleks tildeles skylden ene og alene ett "urettferdig kapitalistisk" system, med en befolkning som lider av ymse fobier mot dem som ikke ligner seg selv. Altså rasisme.
Hva man har lett for å glemme, er at for å fungere som ett samfunn, må faktisk mindretallet tilpasse seg majoriteten. Ikke omvendt, selv om flertallet selvfølgelig skal ta hensyn til mindretallet der dette faller inn under rammene for ett åpent og demokratisk samfunn og den kultur flertallet forholder seg til.
Når de mer dogmatiske krefter innen venstresiden tilegner en god del innvandrere offer-rollen, umyndiggjør de dem også. Man unnskylder deres mistilpassethet og fiendlighet mot våre verdier og vårt samfunn, fremfor å fordømme den og kreve endring til mer vestlige verdier som er kompatible med vårt åpne samfunn. Man tar ikke på alvor deres kulturelle og religiøse bagasje, men lever i illusjonen om at bare man er forståelsesfull nok, gir inn for nok særkrav, som ironisk nok øker distansen mellom "oss" og "dem", ikke bidrar til økt samhandling. Man antar at med god nok velvilje, vil etterhvert alle innvandrere bli født ,ed ski på bena og inneha en tradisjon for å krangle fredelig om det meste inntil det absurde, bortsett fra brunostens fortreffelighet.
En utopi jeg ikke helt kan skjønne at store deler av venstresiden fortsatt holder fast på.
Jeg er langt ifra mot innvandring, men deler ikke illusjonen kultur-relativistene som dominerer norsk politikk går etter.
Jeg vil ha innvandring fra så mange og forskjellige kulturer som mulig, under to klare forutsetninger:
Først, kun innvandring som bidrar til samfunnet.
Dernest, kun innvandring i den grad at det ikke truer sosial kohesitet. En ting er å holde på tradisjoner fra ens opprinnelige kultur, en annen ting er å fremme slike tradisjoner der de går på tvers av vår kultur og sekulaære samfunnsstruktur.
Vi har åpent rom for det meste av ikke-subvertiv religion og kultur, og hva vi har tilegnet oss gjennom innvandring er i mange tilfeller ett uddelt gode. Hva vi ikke har plass til er totalitære religioner/ideologier og kulturer som søker å underminere vårt åpne samfunn.
Vi skal gjerne ha toleranse, men ikke for intoleranse.
I så måte kan mye oppnås ved å minne diverse venstreside islam-apologeter hva type islam som forkynnes og spres i vårt samfunn fra selvutnevnte talsmenn for islam.
De fleste SVere og APere med lite kunnskap innen området, dem som tror politisk islam er en slags mer fundamentalistisk kristendom, vil gremmes når konfrontert med deres "innvandrer-alibier" egentlige syn på kvinnefrigjøring, homofili og strafferett. Man må appellere til deres rettferdighetssans og likhetstanke, da denne er deres, og min, rettesnor i nær alle spørsmål.
Man må gjøre det klart for dem, at den gift som spres av ortodokse islamister, er ikke vesensforkjellig ifra venstresidens aversjon nummer en; fascisme.
Man må stille dem spørsmålet, at med venner som islamistene er, hva skal man da med fiender?
Når en tyrker som har bodd i Malmö i 40 år rømmer landet, er det avgjort noe galt med innvandringspolitikken.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=560948
@Veldig bra,Zylark. Jeg har bare lyst til å legge til en observasjon. Allerede nå skulle det være temmelig klart at "venstresida" har fremmedgjort seg fra torg og gate med denne islamisme-huingen og da mener jeg å se en ny trend i Norden og Europa. På en rekke videor ser en at nazister,islamister og "venstre" står og huier ville anti-semittiske slagord sammen. Det skjedde i Malmø nylig,det skjer i Berlin og i Frankrike og England. Dette kan man med egne øyne oppspore på Jihad-watch-websider.
"Venstre" har hermed kjørt seg opp i et hjørne hvor folket i "hjemlandet" har ingen interesse av dem, men antisemitter av alle tenkelige avskygninger, Hamasfolk og nynazister,samt Autonome, er eneste allierte. I denne ensomme situasjonen dukker da ANTIFASCIMEN opp i form av AFA og britiske Unite Against Fascism.
Går man gjennom rullebladene til disse organisasjonene, ser på aksjons og angrepsformene, så er jo dette blåkopier av hvordan Hitlers og Mussolinis stormtropper oppførte seg. En banker opp folk, bryter opp møter, blokkerer gatene for å hindre møter,etc Selv jeg som har levd en stund syns det er en ganske uhyggelig trend og jeg finner ikke noen annen forklaring enn at denne ekstrem-opptreden skyldes at Marx-Muhammed-alliansen viste seg å være et politisk selvmord.Panikken har tatt dem.
La oss si at denne siste Malmø-demoen,Stoppa Matchen, hadde funnet sted på 70-tallet og det hadde dukket opp nazistiske KarlsKrona-Kamerater fra Blekingeområdet. Hva hadde skjedd da? Det hadde blitt et masseslagsmål; Karlskronanazistene ville søkt politibeskyttelse og bedt om hjelp til å komme hjem. Noe sånt skjedde ikke: alle gikk sammen og hatet Israel og jøder.
Hva skal man si om dette?
Den evige muslim
LEDER: Den fremmedfiendtlige høyresida har vunnet en foreløpig seier.
http://www.klassekampen.no/55780/article/item/null
Braanen har fullstendig rett i ett av utgangspunktene: Subordinering av mennesker i etniske kasser er begynnelsen på tragedien. Når folk er parkert i grupper kan de som definerer gruppene (storsamfunnet) legge til og trekke fra egenskaper ved dem som det passer. Braanen tilhører selv storsamfunnet, så spørsmålet er om han selv går fri av denne forbrytelsen.
For å gå fri av den må han først nekte for at "gruppen" som sådan eksisterer. I et fritt samfunn finnes det bare individer. Men Braanen skriver at Kolberg langer ut mot muslimer generelt, enda han helt spesifikt har adressert en politisk bevegelse og et mikroskopisk mindretall. For Braanen er det altså ikke noe skille mellom "radikal islam", den politiske ideologien, og islam, religionen, og endelig muslimene som mennesker av kjøtt og blod, det vil si som etnisk gruppe. Braanen slår etnisitet, religion og politikk sammen i ett smekk. Og skaper dermed, som medlem av storsamfunnet, den gruppen han kritiserer alle andre for å rakke ned på.
Så selv om Braanen har helt rett i anklagen om det konspirative, ender han med å bekrefte grunnlaget for alle konspirasjonene selv.
Han motsier seg på et annet punkt også. Han har rett i at det er nå alle de ulike stemmene skal få slippe til. Alt for lenge har storsamfunnet utpekt rabiate eksentrikere som "talsmenn" for en etnisk gruppe, utelukkende på grunnlag av karakteristika vi normalt forbinder med rasisme. Usman Rana bruker sin tid på talerstolen til å utstede diagnoser; men da de er politiske diagnoser står totalitarismen og lyser i alle retninger. Han snakker ikke for andre enn seg selv, og derfor er det essensielt å få frem alle de andre stemmene: Helt korrekt observert av Braanen.
Men likevel er det krav til disse nye stemmene, viser det seg. Det finnes ting de ikke må si eller gjøre. Sara Azmeh Rasmussen, som nok vet mer om islam og hijab enn Braanen, i det hun selv er muslim, skal ikke håndheve sin religionsfrihet og brenne det hun sier er et symbol på undertrykkelse. Det kan gdt være hun tar feil, men det sier Braanen ikke at hun gjør. Han holder faktisk muligheten åpen for at hun har het rett:
"Enten vi liker det eller ikke, brukes dette plagget av en rekke framstående kvinner"
Hvorfor skulle vi IKKE like det, så? Braanen vil ikke gå så langt som til å si at Rasmussen ikke vet hva hun snakker om; hun skal bare ikke uttrykke seg på den måten, basta. Dette er storsamfunnet som overformynder av første klasse. Fordi Azmeh Rasmussen er muslim skal hun ikke heve stemmen som enhver annen venstrefløysaktivist, som uten å mukke brenner hvillket flagg det skal være, ja kanskje særlig det israelske nå for tiden. Den retten har storsamfunnets aktivister, ikke minoritetenes. De kan altså ikke SELV velge hva de vil brenne; storsamfunnet skal velge det for dem.
Endelig skriver Braanen (om å lykkes med integreringen): "Det krever også en sivilisasjonstilstand som anerkjenner at den andre er til som noe forskjellig fra en selv og likevel har rett til å gå på denne jorden."
Hvorfor er det så viktig å anerkjenne den andre som noe forskjellig? Hvorfor er det ikke mer opplagt å anerkjenne den andre som noe av det samme som en selv: Et fritt, opplyst individ med selvbestemmelsesrett over sin fremtid - for eksempel? Kanskje tiden er kommet til å prøve den varianten; om ikke annet så for variasjonens skyld?
Dette fokuset på "den andres annerledeshet" er nettopp gruppeoppdelingen par se; den er forutsetningen for hele rasismen og ideen om "evige" stereotyper. Braanen må først forandre seg selv. Akkurat nå blokkerer han for en forandring hos andre.
@ thekopp - takk for to interessante lenker.
Nonie Darwish´ bok "cruel and usual punishment, - the terrifying global implications of islamic law".
Og videoen fra kristnes Kairo.
Du nevner "islam og muslimers problemer" som en fasett. En ting som kanskje også savnes, som ved all nyhetsformidling, er gode nyheter?
Jeg kan godt forstå at msm ikke hadde lyst til å rapportere denne (og spesielt i disse dager da en gjerne vil unngå å gi gode grunner for ikke å la MUF'erne få bli - samt at det jo av de mest analyseglade muligens kunne gi ett svakt grunnlag for en fremtidig bedring av Bush' ettermæle), men jeg synes document godt kunne gjort ett lite oppslag på denne;
"Dramatic advances in public attitudes are sweeping Iraq, with declining violence, rising economic well-being and improved services lifting optimism, fueling confidence in public institutions and bolstering support for democracy."
"A new ABC News/BBC/NHK Poll in Iraq shows that 84% of Iraqis "now rate security in their own area positively, nearly double its August 2007 level. Seventy-eight percent say their protection from crime is good, more than double its low. Three-quarters say they can go where they want safely triple what it's been."
"Few credit the United States, still widely unpopular given the post-invasion violence, and eight in 10 favor its withdrawal on schedule by 2011 -- or sooner. But at the same time a new high, 64 percent of Iraqis, now call democracy their preferred form of government." "
http://abcnews.go.com/PollingUnit/story?id=7058272&page=1 via Politicalwire.com