Aps avtroppende generalsekretær Martin Kolberg blir irettesatt for sitt utspill om radikal islam i Dagsavisen. Journalist Åshild Langved har funnet frem til et knippe personer som ikke viser noen forståelse for Kolberg og dømmer ham nord og ned.
Kolbergs uttalelser var rettet mot radikal islam. Man skulle tro det var uproblematisk. Men det er åpenbart at man ikke godtar at en partisekretær i Ap tar avstand fra radikal islam, da det er å gi en håndstrekning til høyresiden. Kolberg understreker at AP er mot antidemokratiske krefter. For kritikerne er det viktigere at han dermed støtter høyresiden.
Kolberg sa blant annet: «Det er radikal islam som jo er en antidemokratisk ideologi. Det er en form for ekstremisme på alle måter, som er kvinneundertrykkende og voldsoppofrende. Og det er klart at det hører ikke hjemme i Norge på noe sett og vis, og det vil vi bekjempe,»
Dette er for drøyt blant annet for AUFs Martin Henriksen.
– Alle er jo imot ekstremisme, enten det er tvangsekteskap med religiøs begrunnelse eller det er undertrykking av homofile med utgangspunkt i bibelen. Men slike utspill bidrar til generalisering, og er med på å vekke mer frykt enn forståelse. Her bør Jens få nyansert utspillet til Kolberg så fort som mulig, sier AUF-lederen.
Journalist Langved vil at Kolberg skal definere “radikal islam” og konkretisere hvem han mener. En slik fokusering på enkeltord ble også benyttet overfor Siv Jensen da hun brukte ordet snikislamisering. Men Per Kristian Foss fra Høyre slapp å konkretisere parallellen til 30-årenes jødehets.
En annen vinkel er å kritisere Kolberg for at han ikke snakker om noe annet: arbeidsledigheten, feks. Partifelle, og medlem av familie- og kulturkomiteen på Stortinget, Ann Karin Gjul, forstår heller ikke ordbruken; det finnes også ekstreme kristne.
Mannen til Gjul ble nylig slått ned foran inngangen til deres hjem på St. Hanshaugen i Oslo av tre utenlandske gutter. Når Siv Jensen uttaler seg, opplever folk at hun setter ned foten. Kolberg forsøkte å vise at det kan Ap også. Men det er noen som er allergiske mot det. Spørsmålet er: vil de ha noen sjanse i politikken?
Til sist drar Dagsavisen frem religionshistoriker Kari Vogt, for også å få den akademiske velsignelsen av kritikken mot Kolberg.
En av landets fremste eksperter på islam, Kari Vogt, mener det er svært problematisk når termen «radikal islam» ikke defineres klarere.
– Hva legges i denne betegnelsen? Radikal islam viser til ekstremistiske grupper som benytter voldelige aksjoner. Dette er forbudt, og det er politiets oppgave å overvåke slike grupper eller individer. Derfor er det overflødig å gå ut og snakke om radikal islam som om det dreier seg om store grupper av muslimer i det norske samfunnet. Når man ikke definerer tydelig hvem man retter oppmerksomheten mot, så kan man risikere at det oppfattes som at det gjelder muslimer generelt, sier Vogt.
Hun ser på hele innlegget som et «klossete» valgutspill.
– Dette er nok et utspill som vil kunne ramme flertallet, og det fører til en ytterligere mistenkeliggjøring av muslimer fra politiker hold.
Poenget er at folk forstår godt hva man mener med begrepet radikal islam: det er et forsøk på grensedragning. Man bruker et adjektiv for å vise at det ikke gjelder alle. Hvordan greier da folk som Langved, Vogt, Henriksen og Gjul å få det til at han skjærer alle over en kam? Er det kritikk overhodet som de er allergiske mot?