En samtale med Ed Husain

Hans Rustad

Stor­bri­tan­nia har større inte­gre­rings­pro­ble­mer enn Norge. Men det betyr også at de har stem­mer som har tenkt mer og len­ger enn i Norge. En av dem er Kenan Malik. En annen er Ed Hus­ain, som nett­opp har fått utgitt The Isla­mist fra 2007 på Huma­nist Forlag.

Isla­mis­ten er en god bok. Det fin­nes en slå­ende paral­lell mel­lom SUF og AKP (m-l) og radi­ka­li­se­rin­gen av bri­tiske mus­li­mer. Hus­ain beskri­ver hvor­dan kri­gen i Bos­nia for dem ble en his­to­rie om hvor­dan mus­li­mer ble latt i stik­ken. De gikk i demon­stra­sjons­tog og gjorde Bos­nia til en vik­tig sak på gym­na­set. Det var klare ele­men­ter av ung­doms­opp­rør. Men et opp­rør som la seg inn under det auto­ri­tære, slik mao­is­men også gjorde. Men Hus­ain og kame­ra­tene lot seg verve av poli­tisk islam, av isla­misme, med klar brodd mot sam­fun­net rundt dem.

Det var en ver­den som var fjern fra den sufi-islam som hans reg­liøse for­eldre fra det indiske sub­kon­ti­nent prak­ti­serte. Det er rørende å lese hvor­dan de for­sø­ker å holde Ed innen­for reli­giøse ram­mer. Den poli­ti­serte reli­gio­nen er noe de står helt frem­med for. En gang kom­mer Ed hjem med pale­stina­skjerf, og faren lurer på hva det er. Da han får høre det, blir han for­und­ret og en smule sjok­kert. At sym­pati med andre men­nes­ker kan uttryk­kes gjen­nom et kles­plagg, var for ham under­lig og frem­med. Det var et politisk-aggressivt språk som den inn­ad­vendte reli­giø­si­te­ten ikke forsto.

For­eld­rene for­sto at Ed var i fare, men han smøg seg unna. Det var først da det fløt blod og et men­neske­liv gikk tapt at Ed begynte å tenke.

I dag er han en av lederne for the Quil­liam Foun­da­tion, som står for en libe­ral, åpen islam.

Ed Hus­ain del­tok på dia­log­mø­tet til Abid Q. Raja på Lit­te­ra­tur­hu­set i Oslo. Han hadde ingen for­stå­else for at en per­son som Moham­med al-Chisti fikk slippe til med sitt jødehat.

- Det vil bare resul­tere i at han vin­ner offent­lig aner­kjen­nelse og er sik­ret en plass rundt bor­det.
For meg er ska­den alle­rede skjedd når en ung jødisk gutt bry­ter sam­men i gråt, sier Hus­ain. Vi tref­fer ham i Huma­nis­mens hus dagen etter møtet.

Han er for­bau­set over uten­riks­mi­nis­ter Jonas Gahr Støre og kron­prin­sen som del­tar på et møte der en erklært jøde­ha­ter står på pro­gram­met. Det ville aldri skjedd i Storbritannia.

- Uten­riks­mi­nis­te­ren har folk som sør­ger for at han ikke kas­ter glans over slike folk. Hvis de del­tar er det for å utfordre slike per­soner, ikke klappe dem på skul­de­ren og si “you’re a good guy”.

Hus­ain fikk høre Raja si at hvis ikke dia­log er veien frem­over, hva er alternativet?

- Men det er ikke slik det fun­ge­rer. Det vir­ke­lige pub­li­kum­met til en som Chisti sit­ter ikke på Lit­te­ra­tur­hu­set. Det er ikke en libe­ral middeklasse-elite. Det er folk som sit­ter i en kjel­ler­moske et eller annet sted, sier Hus­ain. Der klap­pes det for at Chisti får opp­tre i full offent­lig­het. Det spil­ler ingen rolle om noen på Lit­te­ra­tur­hu­set buer.

Hvor kam­pen avgjøres

The Quil­liam Foun­da­tion for­sø­ker å påvirke utfal­let av kam­pen mel­lom demo­kra­tiske og anti­de­mo­kra­tiske krefter.

- Jeg mener kam­pen avgjø­res på sentrum-venstresiden, sier Hus­ain. Det vil i første rekke si innen Labour, som han er med­lem av.

- Hvis stri­den redu­se­res til en klas­sisk venstre mot høyre-konflikt, har vi tapt. Det selv­sagt mye mer kom­pli­sert, og det må vi vise. Det er på venstre­si­den sla­get står, sier han.

Hus­ain leg­ger ikke fing­rene imel­lom når han skal karak­te­ri­sere motstanderen.

- Det er en fascis­tisk beve­gelse - den er mot jøder, ønsker å ødelegge Israel, demo­kra­tiet og det åpne sam­funn. Den libe­rale klas­sen i Norge må for­stå det. Ikke glem at de første angre­pene ble ret­tet mot mus­li­mer. Det var i Kairo rett etter kri­gen, da man gikk løs på puber og kinoer. I Saudi-Arabia gikk wahha­bier løs på sufier og shiaer.

Into­le­ran­sen spredde seg, og en begynte med å angripe andre mus­li­mer som ikke var strenge nok.

Situa­sjo­nen

- I Stor­bri­tan­nia var det vans­ke­li­gere for to år siden. Nå avvi­ser også venstre­ori­en­terte isla­mis­tene. The Obser­ver offent­lig­gjorde at Mus­lim Coun­cil of Bri­tain under­teg­net dekla­ra­sjo­nen i Istan­bul som opp­ford­ret til angrep på bri­tiske skip uten­for Gaza.

- Den andre mot­stan­de­ren er folk på venstre­si­den som Gal­loway i par­tiet Respect, med sin anti­ame­ri­ka­nisme og anti­is­rae­lisme. Men da Obama ble valgt kom mot­set­nin­gene til syne, de hadde ikke en sam­lende mot­stan­der len­ger, og marx­is­tene skilte lag med isla­mis­tene. Par­tiet sprakk i to. Det går ikke an å for­ene isla­misme og sosia­lisme. På et eller annet punkt sprek­ker det, sier Hus­ain. Gal­loway ble med islamistene.

Gal­loway og Yvonne Rid­ley skulle del­tatt på kon­fe­ran­sen Decon­struc­ting the War on Ter­ror i Oslo, en kon­fe­ranse som ble orga­ni­sert av Iffit Qureshi og støt­tet av Fritt Ord. I Norge rin­ger det fort­satt ingen bjel­ler når disse nav­nene duk­ker opp. Det skyl­des del­vis at Klasse­kam­pen og Bjør­gulv Braa­nen ikke ønsker å se mot­set­nin­gene mel­lom sosia­lisme og isla­misme, og at han har sans for alli­an­sen Marx-Muhammed.

- Vårt pro­blem er enkelt­jour­na­lis­ter som ser på all mot­stand med tredje-verden-briller. Den jevne mus­lim i Brad­ford leser The Sun, sier Husain.

Radi­ka­li­se­ring

Stor­bri­tan­nia står over­for en ny bølge av radi­ka­li­serte hjemme­av­lede mus­li­mer. Hus­ain mener det del­vis skyl­des den softly-softly poli­tik­ken som regje­rin­gen har fulgt. Man har truk­ket en alt­for sne­ver grense for hva som er aksep­ta­belt, og latt radi­kale få holde på uhind­ret. Man har brukt 900 mil­lio­ner kro­ner på anti­ra­di­kal­se­rings­til­tak, pen­ger som til dels har gått til kref­ter som selv er langt fra mode­rate. Den samme debat­ten har man i Dan­mark: Hvor­dan skal eks­treme kunne bekjempe eks­treme? Men den er ikke kom­met til Norge. Her tror man fort­satt på dia­log, også med antisemitter.

- En ny gene­ra­sjon radi­kale er ved å bryte frem. De mot­tar sterke impul­ser fra inter­nett. Spe­si­elt hvis du kan ara­bisk er det mye å hente. Hvis du søker på Al-Qaida, får du ikke opp gjen­dri­vel­ser, du får opp ste­der som støt­ter dem. I Egypt del­tar 70.000-80.000 regist­rerte på et dis­ku­sjons­fo­rum om jihad.

- Selv på Al-Jazeera har dis­ku­sjons­fo­ru­met blitt over­tatt av jiha­dis­ter, uten at noen rea­ge­rer. Quil­liam Foun­da­tion vil om en stund pub­li­sere en rap­port om hvor­dan folk blir radi­ka­li­sert av net­tet. Det skjer helt på egen hånd - selv­ra­di­ka­li­se­ring - uten at de del­tar i en gruppe. Det er noe nytt.

Luton

For to uker siden kunne sjok­kerte bri­ter se isla­mis­ter som demon­strerte mot hjem­vendte sol­da­ter fra Irak som para­derte gjen­nom Luton. “Slak­tere” og “mor­dere” sto det på pla­ka­tene. Mange pårø­rende ble sinte.

- De føler seg selv­sikre og tør å vise seg frem igjen. Gor­don Brown er ikke like på aler­ten som Tony Blair var, sier Husain.

Kenan Malik skri­ver i sin nye bok om fore­koms­ten av rasisme på 60- og 70-tallet, både blant van­lige folk og innen politiet.

- Den grelle sann­het er at rasis­men idag går den andre veien, sier Husain.

- Hvis en van­lig hvit brite kom­mer hjem til for­eld­rene og sier han/hun vil gifte seg med en med asia­tisk bak­grunn, så sva­rer de “ja, det er ditt valg”. Men hvis en mus­lim går hjem til sine for­eldre og sier at han/hun vil gifte seg med en ikke-muslim, hva blir reaksjonen?

- Så lenge bri­tiske mus­li­mer fort­set­ter å hente ekte­make i opp­rin­nel­ses­lan­det, vil de ikke bli aksep­tert som bri­ter, sier Husain.

- Jeg har en dat­ter, og jeg ønsker ikke at hun skal komme i klemma og bli vur­dert etter slike stan­dar­der: hva hun har på seg, hvem hun er sam­men med, sier Husain.

Sam­ta­len vand­rer. Vi spør Hus­ain hvor­dan han ser på Fadl, den egyp­tiske mus­limske skrift­lærede som en gang var Al-Qaidas ånde­lige far, men nå har tatt avstand fra dra­pene på mus­li­mer fra sin celle i egyp­tisk fengsel.

- Du mener Dr. Fadl? Fadl vil nok fort­satt gå inn for selv­mords­ak­sjo­ner i Israel. Det han sier er: “Ikke drept mus­li­mer her i Egypt, drep dem hel­ler i Tel Aviv”.

Wil­ders

Geert Wil­ders ble nek­tet adgang til Stor­bri­tan­nia av innen­riks­mi­nis­ter Jacqui Smith. Hus­ain kal­ler det en stu­pid avgjø­relse. Begrun­nel­sen var faren for sterke reak­sjo­ner blant bri­tiske muslimer.

- Men mus­li­mer tren­ger ikke beskyt­telse. Dette er mis­for­stått. Vi kan dis­ku­tere ting åpent og fritt, vi fryk­ter ikke en åpen debatt, sier Husain.

Det har kom­met frem i bri­tiske aviser at Tali­ban får støtte fra bri­tiske mus­li­mer, både med logis­tikk, pen­ger og våpen­kom­po­nen­ter. Bri­tiske mus­li­mer får opp­læ­ring i leire langs den afghansk-pakistanske grensen.

- Det er for­ræ­deri, selv­sagt er det det. Disse men­nes­kene assis­te­rer fien­den, sier Husain.

- Men Stor­bri­tan­nia har ikke brukt for­ræ­deri­lo­ver på lang tid. Hvis poli­tiet pågri­per noen, så er det per­sonene som rea­gerte mot isla­mis­tene i Luton. Slik de gjorde det mot dem som rea­gerte på isla­mis­tene under kari­ka­tur­stri­den og pavens tale, sier Husain.

- Bidrar ikke det til å vekke mot­vilje i befolkningen?

- Selv­sagt gjør det det. Folk som Anjem Choudary har en for­tid som kokain-sniffende par­ty­goer som likte damer. Daily Mail vet å kjøre frem disse historiene.

- Hva med Tariq Rama­dan? Han er blitt en stjerne i Norge og er her stadig.

- Rama­dan sier for­skjel­lige ting til for­skjel­lige folk. Han er ikke klar for å bryte for­bin­del­sen til Mus­lim Brot­her­hood og folk som nek­ter å for­dømme selv­mords­bom­bere i Palestina/Israel-konflikten. Man må spørre Rama­dan: Vil du fordømme/ta avstand fra det din beste­far sto for? For­døm­mer han kali­fa­tet, og går han for den seku­lære sta­ten? Rama­dan glir unna disse spørsmålene.

Under sam­ta­lens løp kom­mer det frem hvor­dan den gamle venstre­ori­en­terte tra­di­sjo­nen fort­satt står sterkt i Norge. Da Hus­ain får høre at Tariq Ali er en hyp­pig gjest, både i tids­skrif­ter og på semi­na­rer, ler han:

- Tariq Ali er som et møbel i stua, he is part of the furniture.

Hijab

Hus­ain har fått med seg at Norge har hatt en opp­ri­vende hijab-debatt. Det er noe de ikke har hatt i Stor­bri­tan­nia. Selv har ikke Hus­ain et enty­dig syn. Han sier flere ting.

- I Stor­bri­tan­nia kjen­ner jeg seks-syv kvin­ner som har tatt hija­ben av. Den hadde tid­li­gere et drag av opp­rør, av punk. Det er borte nå.

- Da hija­ben kom på mote var det puri­tanske med­lem­mer av eli­ten som bar den. Men etter en stund gikk de lei. Folk så at de ikke var noe bedre enn alle andre. Nå er det en ny gene­ra­sjon ten­årin­ger som bærer hijab, men de er helt anner­le­des: de ban­ner, røy­ker og har kjæ­res­ter. Så hva blir igjen da? spør Husain.

- Det er et poli­tisk sym­bol. Og av en rekke grun­ner vokser bru­ken - i for­hold til for bare 3-4 år siden.

Hus­ain er split­tet. Han vil gjerne tro at hija­ben mis­ter sin til­trek­nings­kraft og sym­bolske ladet­het med tiden.

- Det er flott at dere har hatt en debatt. Det har ikke vi hatt.

Hus­ain er klar på at det ikke er noen reli­giøs plikt å bære hijab.

- Etter 9/11 og 7/7 sa de skrift­lærde at mus­limske kvin­ner skulle ta av seg hija­ben. Det er ingen reli­giøs plikt, og når situa­sjo­nen kre­ver det skal man ta den av, ellers ska­per det bare pro­ble­mer. I ste­det er det gjort til en norm, og folk blir helt besatt av det, sier Husain.

Det er en selv­føl­ge­lig­het over hans tan­ker som er til­ta­lende. Han tren­ger ikke for­svare seg: han er bri­tisk og mus­lim, i den rekke­føl­gen. Vi deler det samme sam­funn og slåss for de samme verdier.




Om du ikke følger Document på sosiale media kan du følge oss på e-post.

Donere engangsbeløp?Kan du forplikte deg til fast betaling?

Penger kan også doneres til kontonummer 15030249981. Du kan også støtte oss ved å kjøpe bøker eller varer.

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til debatt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir. Se her for nybegynnerhjelp.