Dagbladets John Olav Egeland og Anders Heger, forlegger og leder av Norsk P.E.N., reagerer på hijab-debatten, Siv Jensen og Martin Kolbergs utspill om radikal islam. Egeland er rystet over hatet og sinnet han mener å registrere, og Bestum-gutten Heger mobliserer all sin sosiale forakt overfor en plebeier som Kolberg.
Begge to er representanter for 68-generasjonen, og nådde toppen i det som var deres domene: menings- og ideologiproduksjon. De er smaksdommere, som man foraktelig kaller det i Danmark, der man har tatt et oppgjør med 68-generasjonen. Det har man egentlig ikke gjort i Norge. Men vi begynner å se resultatene av deres arbeid. Egeland og Heger merker at det går ras rundt dem, men de forstår ikke hva som skjer. De skylder på folket, eller øser forakten ut over Kolberg og Ap.
Det er et stykke mentalitetshistorie å observere deres forsøk på å beskrive og forstå noe de selv har skapt. Egelands lørdagskommentar heter med et lån fra Bjørneboe:
En hardere himmel Det norske samfunnet er i ferd med å få mørkere trekk. Det er blitt mer hat, hevn og hardhet.
Dette er den fjerde artikkelen fra Egeland som har samme tematikk. Det åpnet med en gnistrende god artikkel om ytringsfriheten, der han påpekte hvorfor norske redaktører viser så liten entusiasme for ytringsfriheten: den er et stebarn som ikke tilhører det gode selskap. Det ligger i ytringsfrihetens natur at de som forvalter makt, også mediemakt, er ambivalente til ytringsfriheten. Det er først når den settes på prøve at vi ser om vi har noen. De siste års resultater har ikke vært overbevisende. Egeland støttet derfor helhjertet kampanjen mot blasfemiparagrafen.
Men hijab-debatten likte han ikke. Det er for meg en gåte hvordan et menneske i det ene øyeblikk viser stor innsikt i et komplisert fenomen som ytringsfrihet, for i det neste å være stokk dum når tema er hijab i politiet. Med dum mener jeg helt uten evne til å forstå de dypere implikasjoner. At det er snakk om en symbolsk handling med store konsekvenser.
I stedet brokket Egeland seg over politikere som ikke tør lede. Hvis det flerkulturelle fellesskap skal bli en realitet, må noen våge, skrev han. Men poenget er at det har gått opp for folk at det slett ikke er noe tolerant samfunn vi er på vei mot. I stedet er det de intolerante som bruker friheten til å undergrave andres frihet. Det er merkelig at folk som opplevde ML-erne på sitt verste, ikke gjenkjenner de samme trekkene ved hijab-jentene: total uforstand og manglende evne til å forstå andre. Vanlige folk leser dem som en åpen bok.
Da Siv Jensen snakket om snikislamisering, var det dette hun mente: at intoleransen vinner frem og ikke møter motstand. Folk med en viss bakkekontakt forstår godt hva som menes: Man tør ikke si høyt det alle mener og reagerer på. Ordet snikislamisering dekker egentlig noe langt mer. Også en snillisme som lar drosjesjåfører slippe billig unna med trygdemisbruk og svart kjøring.
Men 68-erne får sjokk. 68-generasjonen hadde som en av sine forestillinger at folket ikke var til å stole på. At de egentlig drømte om fascismen. Småborgeren og arbeideren likte å marsjere. Visse ord utløste derfor automatisk forestillingen om at nå var det fascist-instinktet som rørte på seg. Ett av de mest soleklare var "lov og orden". Richard Nixon snakket om "den tause majoritet". For oss 68-ere var dette et stikkord for at flertallet var suspekt, reaksjonært og ikke til å stole på.
Egelands kommentar er som skåret over en slik lest. Jens Bjørneboe bidro til en slik forestilling om det upålitelige folket, at folket lengtet etter en fast hånd og var småborgerlig og fascistisk. Men Bjørneboe hadde også en anarkistisk side, og han hadde forståelse for de som valgte feil, både under krigen og senere. Hos 68-erne er dette blitt til et slapt budskap om at all tilstramming er av det onde.
Det er de som ber om strengere straffer og strengere regler, som er onde. Per definisjon.
Egelands kommentar er dårlig. Han kan bedre. Men det sier kanskje noe at han ikke får tak på temaet. Han spenner over alt for mye, det glir ut mellom fingrene hans. Noe skjer, men hva?
Den som har levd i mediene noen tiår, merker at tonen er blitt mørkere og ofte hatefull. Skjellsordene sitter løst, beskyldningene hagler og karakteristikkene smeller i veggene. I justissektoren har hevnprinsippet langt høyere status enn nåde og rehabilitering...
Det går et sinne over landet, men det er uklart om tendensen er ny eller om vi bare har oppdaget den på grunn av mer demokratiske medier, herunder internett. Trolig handler det om flere tendenser som løper parallelt. Noen tiår med høyrebølge og markedsstat har markspist det folkelige samholdet som før ga utslag i et levende organisasjonsliv og høy deltakelse i politiske og kulturelle prosesser.
...
Dessuten har en ny, stor gruppe som før var taus meldt seg på i debatten. Det handler om hundretusener av mennesker som i tiår var politisk umyndiggjort av ulike eliter, men som nå glefser tilbake, som regel med en fot i Fremskrittspartiet.
En liten flik av selvkritikk: "hundretusener som i tiår var politisk umyndiggjort". Av hvem? Dette hadde fortjent langt større plass. Kanskje det gamle fellesskapet var falskt? Kanskje Egeland og hans kumpaner har vært med på å undergrave det fellesskapet han nostalgisk savner? Har ikke den tanken streifet ham?
Er det en ting liberalere har hatt som varemerke, så er det å raljere med "gamle nordmenn" som lengter tilbake til slik det var før. Nå gjør Egeland det samme. Det er noe nesten senilt over Egelands beskrivelser av utviklingen.
Justissektoren er en annen arena som langt på vei er blitt politisk ensrettet. En sentral tendens er ropet på høyere straffer og lavere terskler for fellende bevis (bl.a i sedelighetssaker). Det som ofte ligger bak er en ny rettsoppfatning hvor straffens lengde eller form er løsrevet fra samfunnets dypeste behov: Å hindre at lovbrytere på nytt begår kriminelle handlinger. Mens en straffesak egentlig er samfunnets oppgjør med den mulige lovbryteren, er den i økende grad blitt en arena for personlig rettferdighet og ære. Det kan virke som om offeret ikke får ære eller oppreisning med mindre gjerningsmannens straff er maksimal. Her beveger vi oss bakover i historien, omtrent til norrøn tid.
Det Egeland ikke liker og ikke vil forstå er at historiens pendel svinger. Han har levd i et historisk friminutt, preget av homogenitet, en beskyttende militærallianse, en velstandsøkning uten sidestykke og en kommunikasjonsrevolusjon. Det har nesten vært Utopia, stedet som ikke finnes. Når så problemene melder seg, hvilket de gjør når verden krymper og avstander oppheves og konvensjoner sier at Norge er forpliktet til å ta imot de som banker på døren, så får Egeland sammenbrudd og sier det er folket og tonens skyld. Tonen er blitt så stygg! Det samme jamret man om i Danmark. Det var den stygge tonen som var så vanskelig å svelge. Den gjorde det så utrivelig. Egeland og hans kollega Tøger Seidenfaden kan ikke forstå at tonen skyldes reelle motsetninger, f.eks. en religion og dens tilhengere som nettopp ikke greier å forsone seg med den globale verden som alle andre må innrette seg etter, men insisterer på å ommøblere huset etter egen smak. Det sier urinnvånerne nei til. Tenk det.
Enten skjønner man dette opplagte faktum, eller så gjør man det ikke. Egeland må befinne seg i en tilstand av paralyse når han sier at rettstilstanden er på vei tilbake til nørrøn tid. Det minner om hans kollega i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, som mener vi har beveget oss forbi 1930-tallet i politisk utvikling. Akkurat hvilket år vi nå befinner oss i, sa han ikke. Men han ville ha frem det samme som Egeland: Det er blitt mørkere og hardere.
Anders Heger øser ut sin forakt over Martin Kolberg som er med på dette rittet. Han mener Kolberg har hengt på seg politiske løspupper. Morsomhetene er på grensen til sjikane - og røper et heller anstrengt forhold til dragqueens. Eller bør man tilhøre et bestemt sosialt lag for å kunne pynte seg? Kolberg mangler stil. Det samme gjør Siv Jensen. Dette snobberiet sitter i ryggmargen på 68-erne. At Heger må spille dette kortet så åpenlyst, vitner om at taket glipper.
Et helt døgn gikk jeg med en ekkel scene på netthinnen. Bildet av Arbeiderpartiets generalsekretær som sniker seg inn i Frps politiske garderobe nattestid og tyvlåner Siv Jensens klær. Martin Kolberg som dragqueen, presset inn i Frp-dronningens småtrashy sølvlamékjoler, omtrentlige sminke og perlekjeder, skjeggstubbene skjult bak tjukke lag av brunkrem og en billig polyesterparykk litt på snei – det gjør nærmest fysisk vondt å tenke på.Men omtrent så uappetittlig var det faktisk å se ham utføre øvelsen i overført betydning på Dagsrevyen torsdag kveld. Usedvanlig lite elegant – som om han stolpret seg fram på høye hæler for første gang i sitt liv, og med et ansiktsuttrykk som om skoene var to nummer for små – forsøkte han å overtrumfe ytre høyre i kombinasjonsøvelsen selvfølgeligheter («norsk lov skal gjelde i Norge») og paranoide overdrivelser («radikal islam her i landet vokser seg sterkt ved henteekteskap»).
Heger har noe rett: Kolbergs utspill vitnet om panikk. Man sier ikke noe så dramatisk uten å forberede det bedre, og særlig ikke når det er å gå i erkefiendens fotspor.
Men grunnen til Hegers aristokratiske, overlegne forakt er å finne et helt annet sted. Det er frykten for at Ap og Frp skal finne sammen, at de gjensidig skal stimulere hverandre til å ta et oppgjør med visse tendenser og sette noen grenser før vi når svenske tilstander. Det finnes nemlig et åndelig slektskap mellom Ap og Frp: Begge er populistiske i den gode betydningen av ordet. Men det er en betydning Heger og Egeland ikke kjenner.
Og det er verdt å merke seg at det ikke er langt mellom Hegers aristokratiske folkeforakt og et krav fra han og hans gelikere om at folk flest ikke bør ha noe å si i styret av landet, at det bare er et utvalg av folket som bør ha stemmerett og at demokratiet egentlig er noe dritt fordi det hemmer elitens "fornuftige" styring av de "ufornuftige" som ikke vet sitt eget beste. Heger har for meg alltid framstått som en motbydelig fysakk, og jeg synes at han blir verre og verre for hvar gang han framstiller seg i offentligheten. Det verste er at dette innbildske mennesket er helt overbevist om at han representerer folkeligheten, demokratiet og fornuften. Så langt går altså selvbedraget i det norske samfunnets politiske eliter.
Velkommen til virkeligheten, gutter og jenter.
De er sofistikerte men skjønner allikevel så fascinerende lite - av menneskenaturen og mellommenneskelig dynamikk.
Det vitner ikke bare om elitisme og aristokrati - det vitner om mangel på sensitivitet for eget sjelsliv. Det er noe almennmenneskelig de gjemmer seg for.
De har del i det, for all del. Men godt hjulpet at mange års trening i virkelighetsfordreining og en kompakt majoritet, har de fortrengt sider ved egen person.
Egeland eller hans nærmeste familie kan aldri ha vært utsatt for brutal kriminalitet, som han snakker. Hevnlyst er en helt normal reaksjon fra et offer. Og når samfunnet straffer, så er det ikke kun det individ- og almennpreventive som skal ivaretas - det er også de krenkete omgivelsers behov for hevn. Samfunnet hevner seg på vegne av ofret, slik at ofret og dets nærmeste skal slippe å gjøre dette selv (det blir så sølete).
Når samfunnet lar hevnaspektet lide under et sentimental ønske om å rehabiliterer seriekriminelle (5 % av de kriminelle begår 70 % av kriminaliteten), da fremmedgjøres befolkningen. Langsomt.
Folket er saktmodig. De godtar forunderlig mye av sine herrer. Både før og nå. Men et sted går grensene, selv for godmodige nordmenn.
At folket ikke lever opp til elitens idealer, er ikke noe nytt. Trøsten får være at heller ikke eliten lever opp til egne idealer.
Ap er både topp og bunn. Stoltenberg og Støre er toppen. Det er lagt til bunnen fra toppen. Nå har virkeligheten tvunget toppen til å bøye seg litt nærmere bunnen. Da knaker det i stive ryggvirvler.
Det neste tiår vil 68erne gå av med pensjon og inn i meningsmørket. De trodde deres verdier var hogd i stein. Stakkars dem så feil de tok.
Takk til Hans Rustad og kommentatorene over for god analyse og klare meninger i en særdeles viktig debatt. Det er Heger og Egeland som har panikk, - ikke Kolberg. Kolberg innser at her må det handles på nasjonens vegne og til dens beste. Heger og Egeland aner at deres tid er i ferd med å renne ut. De har ikke noe forstandig å bidra med lenger.
Det skal ikke bli lett for dem å ro seg inn i varmen etter all den intellektuelle villedning de så aktivt har bidratt med overfor Arbeiderpartiets lederskap over så mange år. De vil se hengivne tilhengere bli borte. Færre og færre vil bry seg om dem. Den reaksjonen kommer alltid når mennesker blant folk flest føler de er blitt lurt og villedet.
Jeg er spent på hvilken plattform Jonas Gahr Støre havner på.
I dag leste jeg en glimrende artikkel på HRS, Rita Karlsens og Hege Storhaugs nettsted, linken er:
http://www.rights.no/publisher/publisher.asp?id=36&tekstid=2399
En liten detalj er verd å merke seg: Usman Ranas ærlige opplysning om sine kontakter på øverste politiske hylle. Jeg antar at den går gjennom IRN og dets møter med statsråder. - Så stemmer alt. Islamisene i Norge og Al Qaradawi har sine folk ved regjeringens bord, slik vi her på document.no lenge har hevdet.
Jeg antar høvdingen Aslam Assan gremmer seg, denne muslimenes frontfigur som fremfor noen har lirket det til med toppene i Arbeiderpartiet. - Her avdekker den unge, fremadstormende, men taktisk ubehjelpelige Usman Rana hvorledes muslimer arbeider: direkte mot regjeringen representanter skal innrømmelser oppnås og underkastelse institueres i samsvar med ideologiens setninger.
Jeg minnes juleaften 2007, da statsminister Stoltenbergs bidrag til julestemningen, med NRKs hjelp var et intervju med muslimen Aslam Assan fra øverste etasje i regjeringsbygget.Tilfeldig? Neppe. Den ene ateist og den andre muslim. Begge uten noe forhold til julen og dens budskap. Tanken var kanskje på finurlig vis på nettopp denne dagen å fremme aksept for islamssk ideologi. Jeg glemmer aldri seansen.
Dette idiotiet om at straff bare er til for hindre tilbakefall hos den enkelte forbryter må snart slutte.
Hvis det hadde vært hovedmålet, så er den gamle grekeren Drakons lover uovertrufne:
Dødsstraff for samtlige forbrytelser!
Poenget er at gjennom å utføre en kriminell handling, såå reduserer den kriminelle sitt menneskeverd, han har ikke lenger de samme rettigheter som en ikke-kriminell, fordi han nektet å følge spillereglene.
Fordi han (midlertidig) har et lavere menneskeverd enn ikke-kriminelle (pga sine handlinger), er det moralsk tillatt for andre mennesker å utføre handlinger mot ham som ville være uhyrlige å utføre mot en ikke-kriminell, f.eks å frarøve ham friheten for en viss periode.
Straffen er det synlige uttrykk for det lavere menneskeverd han selv valgte å gi seg gjennom å utføre kriminalitet.
Det er et fullstendig subsidiært punkt hvorcidt den reaksjonen han møter vil forhindre at han gjør nye kriminelle handlinger, selvom det vil være ønskelig.
Heger og Egeland får panikk når de ser sine skanser truet når en av 'deres egne' tar bladet fra munnen, så de forsøker å bøte på det med god gammeldags ml-retorikk til sin menighet i Dagbladets leserkrets.
Kolberg og AP har fått panikk. Kanskje det er å tro for mye - men har endelig har fått med seg hva mer enn 30% av det brysomme folket mener om den politikk som har vært ført, eller rettere: IKKE har vært ført.
I allefall ble dette en usedvanlig hastesak i de kretser. Det gjenstår nå bare å høre om Støre og andre dignitærer ønsker å bifalle partisekretærens ord. Applaus til Kolberg på det nylig avholdte partimøtet i Oslo er ikke godt nok.
Dette kom på dagsorden ene og alene pga Siv Jensens tale til landsmøtet og den senere gallup.
Hadde ikke denne talen blitt holdt ville vi ikke fått høre uttalelsene fra Kolberg og med de kjedereaksjoner det har medført. I hvertfall ikke på enda lenge.
Islamisene i Norge og Al Qaradawi har sine folk ved regjeringens bord
Ja, og med mindre partiets politiske ledelse i sin helhet skiftes ut litt faderlig fort med individer som har forstått hvilket folk de tjener, er en stemme til AP det samme som å stemme for at personer som Usman Rana skal fortsette å utøve innflytelse på vegne av ideer som ikke hører hjemme hos oss.
Tre år er gått siden karikaturstriden, og den sittende ledelsen har absolutt null troverdighet hvis de dumper imamene av taktiske grunner nå kort tid før valget. De har redd sin seng, og nå skal de få sove i den.
Islamisene i Norge og Al Qaradawi har sine folk ved regjeringens bord.
Interessant påpeking, spesielt sett ut fra erfaringene i UK. Ed Husain skriver i The Telegraph i dag "We must stop appeasing Islamist extremism
We can expect Luton-style protests and worse in the years to come unless the Government gets a grip on Islamism." http://www.telegraph.co.uk/comment/4991879/We-must-stop-appeasing-Islamist-extremism.html
Nick Cohen har artikkel i Observer fra en annen vinkel: "It's little wonder liberal Muslims feel betrayed
Their views are seldom heard as ministers prefer to court radical Islamists." http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2009/mar/15/islam-britain-jamaat-labour-extremists
Handelmåten til islamistene er rimelig logisk, det er mer å hente ved å snakke direkte med Nomenklatura, enn å drive valgkamp nede i Oslo-gryta. Spesielt når man ikke representerer majoriteten, kun spesielle interesser.
Jason Burke i Observer minner oss på at ikke alle som ser verden ut fra våre demokratiske idealer:
"The west can no longer afford to impose its values and notions of democracy on countries that neither want nor need them" http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2009/mar/15/jason-burke-pakistan
Dette gjelder jo andre veien også, jeg ser heller ingen grunn til å innføre det samfunnsystemet som f.eks Pakistan synes er helt OK. Så her gjelder det å få stanset utviklingen i tide.
I sitt sinne skriver Heger: ”Sentrale Ap-politikere har gjort den ene øvelsen mer absurd enn den andre i forsøkene på å stjele Frp-velgere”, og eksemplifiserer det bl.a. med ”inkluderingsminister Andersens idé om å klusse med asylretten for folk som blir tatt på Eventyrbrua med en brukerdose hasj.” Han mener tydeligvis at lovbrudd ikke skal ha konsekvenser – i hvert fall ikke alvorlige konsekvenser. Om man liker det eller ei, er omsetning og bruk av narkotika ulovlig i Norge. Det er ikke mer enn sunt bondevett at en utlending – en asylsøker – som bryter loven, ikke kan forvente belønning (oppholdstillatelse), når reaksjonen mot landets egne innbyggere garantert er straff.
Fengselstraff: det er et moment til, i tillegg til samfunnets behov for å ”hevne” seg og håpet om at tiden bak murene skal virke oppdragende og avskrekkende: forbryterne blir ”tatt ut av sirkulasjon”. De kan ikke begå nye lovbrudd den tiden de sitter inne. (Mot hverandre kan de, men det er en annen diskusjon.) I flere byer har politiet de siste årene gjennomført aksjoner og hentet inn ”gjengangere” for soning rett før høytider eller fellesferie.
Dette med at samfunnet trenger beskyttelse fra dysfunksjonelle har en parallell i psykiatrien. Å nedlegge Reitgjerdet sykehus og lignende institusjoner var et stort feilgrep. Dessverre finnes det mennesker som rett og slett ikke må få gå fritt omkring. Troen på at ”det går nok bra”, og at alvorlig psykisk syke voldsmenn kan ”helbredes”, har kostet mange uskyldige livet. Og sirkelen er sluttet: de som har tillatt at dette har skjedd, straffes ikke!
Anders Heger? Hvem faen er Anders Heger? Kanskje var han en kjekkasstemme for en generasjon som nå ser livet passere i revy - hva vet jeg, men i dagens samfunn er han utdatert. Han forstår ikke dynamikken og hva en ny generasjon og en ny tid må kjempe mot og for.
Typer som Anders Heger tilhørte siste halvdel av det forrige århundre. Nå har de krøpet opp i sine elfenbenstårn der de priser seg lykkelig over å være av en annen verden. Mens folket kravler rundt i søla kan de heve sin gullkantede pensjon og studere sine negler som er plettfrie uten en eneste skittrand. Med nesa i sky kan de gå til graven.
Borgerskapet i Oslo rynker på nesen over folket. De føler seg selv finere, mer sofistikerte og med en utmerket dannelse. Det er jo kun oppblåst staffasje og en indikasjon på solkonge-syndromet. Enhver som selv er av folket og som har virket blant folket vet at folket representerer en fornuft og en anstendighet som borgerskapet i sin selvgode streben har sviktet.
Det er også kun det norske folket man skal rynke på nesen over. Det er den norske landsbygda som er full av harryfolk og trasige tradisjonalister. Den pakistanske og somaliske landsbygda derimot er full av interessante fremmedkulturelle med verdisett som må respekteres og implementeres i norsk lov.
Heger & co representerer et gigantisk hykleri som har sin klassiske fremstilling i Jesu beskrivelse av fariseerne og de skriftlærde. De er hvitkalkede graver: "Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere ligner hvitkalkede graver. Utvendig er de vakre å se på, men innvendig er de fulle av dødningebein og all slags urenhet. Slik er det også med dere: Utvendig, i folks øyne, ser dere rettferdige ut, men innvendig er dere fulle av hykleri og urett."
Forrige generasjons moralske godhetskorsfarere lider av fariseisme. De stiller seg opp ved siden av Emeralda fra Rekvika og høyt og tydelig takker de seg selv for at de ikke er like innskrenket som henne. Pføy og fysj for noen ekle typer.
Og så kommer ungdomspolitikerne diltende etter. Disse stakkars mammadaltene som ikke klarer å frigjøre seg verken fra sin mors skjørt eller sin fars slips. De tråkker i de oppstråkkede fotspor og tror at de er pionérer. AUF-Henriksen er kanskje den fremste blant disse.
Det er en tragedie for Arbeiderpartiet at det er kuppet av overklassedynasti og nettverksfolk som Stoltenberg, Støre og Johansen. Arbeiderparetiet var folkets parti. Et parti med bred forankring i det norske folk.
Min farfar fra Molde var arbeider og arbeiderpartimann, avholdsmann og indremisjonsmann. Det er klart at dette var en uslåelig kombinasjon når det gjaldt arbeidsetikk og samfunns- og familieetikk. Det var slike som han som med slit og møysommelighet bygde opp Norge fra fattigdom til velferdssamfunn. Han etterlot seg ingen pengeformue men han ga et godt livsgrunnlag for sine tolv barn og mange mange barnebarn. For meg representerer han og hans like folket. Det norske folk.
Konfrontert med det radikale islam så begynner Arbeiderparti-politikere i dag automatisk å prate om konservativ kristendom. Det er kunnskapsløst, hårreisende, dumt og uredelig. Det er overhode ingen forbindelseslinje mellom konservativ kristendom, som for eksempel Indremisjonen på Vestlandet, og gale muslimer som mulla Krekar og Al-Qaradawi. Ingen.
Min farfar, indremisjonsmannen, sprengte tunneller for Veivesenet i Romsdals-fjellene og ikke mennesker, fly og bygninger. De møttes på bedehuset for å høre vitnespyrd om Jesus fra Nazaret og kjærlighetens gjerninger, ikke for å spre faenskap og frykt over hele verden.
Koblingen mellom radikal islam og konservativ kristendom er fullstendig ugyldig. Det er et retorisk overgrep og det er et sterkt signal om at Arbeiderpartiet har mistet fotfestet i det folkelige. Det som i dag kalles for konservativ kristendom er den klassiske folkelige norske religiøsiteten som hadde sin opprinnelse i vekkelsesbevegelsene drevet frem av systemkritikere som Hauge og Læstadius. De var frihetens forkjempere, frigjøringsteologer, som konsekvent tok de svakestes parti og reiste usle undertrykte opp.
Med rak rygg og hevet hode kunne sjøsamer, fjellfinner, koksbærere og potetdyrkere stille intrikate spørsmål til statskirkens prester og rokke ved deres ideologi. De fikk sitt menneskeverd og sin stolthet gjennom den sunne kristne forkynnelsen og slik ble de satt i stand til å bli uhyre produktive og sterke bidragsytere til stor-samfunnet.
Dette er bakgrunnen til de beste generasjoner i Norge. Den siste store generasjon var 68-ernes foreldre, de som ikke la seg under nazistenes åk.
Fremskrittspartiets strateger har skjønt dette. Fremskrittspartiet har koblet seg på den sunne, sterke og seirende drivkraft i Norges historie. Arbeiderpartiet har forskanset seg på Oslo Vest der Stoltenberg, Støre og Johansen spiser jordbær i hegerske haveselskaper befolket med selvgode akademiske ateister og statskirkens biskoper.
Så skyter de giftpiler ut mot det forhatte og uregjerlige folket som ennå holder fast på en alminnelig gudstro og en sunn og fornuftig politisk anskuelse.
Hovmod står for fall.
---
Sorle S. Hovdenak
Vel talt Hr. Hovdenak.
Takk Sorle S. Der skrev du innlegget jeg hadde tenkt å skrive, men jeg velger å fortsette med et viktig poeng.
I kampen om blasfemiparagrafen ble det ofte hevdet at dette var noe konservative kristne satte pris på ifølge en viss Sp-statsråd,
Slike utsagn viser hvor lavt kunnskapsnivået om kristendommen har sunket.
Begrepet krenkelse finnes ikke for kristne. Den kristne tro hviler på den ultimate krenkelse; troen på at Guds sønn lot seg korsfeste og dø for menneskehetens skyld. Jesus Kristus ba faktisk sine etterfølgere opm å ta opp hans kors og følge ham, dvs leve et liv i krenkelse. Dersom noen påstår at de er kristne, og samtidig hevder at de blir krenket og ikke aksepterer det, viser at de ikke har forstått noenting av det de sier de tror på. Det er faktisk ikke mulig å være en kristen, og samtidig beklage at du blir krenket. Derfor har også, stort sett, de fleste kristne funnet seg i å bli lattterliggjort o.l. men Støre har aldri forstått dette, og blir derfor himmelfallen når muslimer reagerer med vold når noe går dem imot. Støre viser at de rødgrønne faktisk går rundt og tror at vold er den eneste rette reaksjon på krenkelser og negativ oppmerksomhet, er det fordi det passer inn i tanken omkring klassekampen? Man får inntrykk av de går rundt og tror at kristne i Norge ikke tror ettersom de ikke reagerer med vold.
Det er også interessant at historisk sett er blasfemiparagrafer utelukkende vedtatt for beskytte makthaverne mot opposisjonelle og problemskapere. Blasfemiparagrafer har ikke hatt til hensikt å beskytte sjelslivet til den enkelte kristne.
At vårnåværende forsøk på å hindre hatefulle angrep mot rekigion også skal omfatte kristne, er derfor et eneste stort vikarierende argument. Tvert imot setter de fleste kristne pris på mer eller mindre krenkelser, de er nelig invitasjoner til debatt og samtale, noe vi ikke kan si om Islam.
Enig med Alif der, den var klokkeren.
(Kunne kanskje stått seg som en egen artikkel med litt finpuss? )
Hovdenak har en interessant påstand i sitt skriv: "Koblingen mellom radikal islam og konservativ kristendom er fullstendig ugyldig."
Det burde være interesse for å undersøke sannheten av påstanden til Hovdenak. Det er det ikke. Så lenge det finnes helt vesentlige forskjeller mellom religioner, er det vanskelig å forstå hvorfor religioner stadig blir relativisert til utsagn av typen som "det finnes noe godt (eller vondt) i dem alle". Også av seriøse personer. Det er fordummende, og det tar ikke de religiøse på alvor.
Den danske filosofen Kai Sørlander har for eksempel fremhevet at kristendommen selv legger opp til et skille mellom stat og religion. Så skulle liksom ikke dette forholdet ha hatt betydning for utviklingen av vestlige, sekulære demokratier?
Dagens kronikk i Aftenposten er skrevet av en religionsforsker - Torkel Brekke. Det begynner bra; Brekke skriver han vil ha en debatt om "oss selv, om nordmenn og norskhet" Men så går han i fella. For liksom å sette det han menner er en demonisering av islam i perspektiv, viser han til at de fleste som kom til Norge i 2007 var polske katolikker. Da dukker følgende tullete påstand opp: "Hvis den katolske innvandringen fortsetter i samme tempo, vil vi få en motreformasjon – tilbake til de "pavelige grusomheder", som danske konger reddet oss fra", skriver Brekke.
Det hjelper ikke at Brekke ikke mener dette bokstavelig - svadaet kommer fra en religionsforsker i 2009.
Underlig å erfare hva som må skrives for å få en kronikk på trykk i Aftenposten i dag. Her er det mer å ta tak i for interesserte:
http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2978163.ece
@Ira Rafetaplo
Jeg reagerte også på Brekke sine uttalelser og har funnet frem litt fra Janne Haaland
Matlary, "Religionsfriheten: Ingen hellig ku", Ukeavisen Ledelse 2009-02-27 (kun pdf)
Hun peker på segrasjonen religion og politikk: "En religion som ikke kan akseptere at politikken er en sekulær og separat sfære kan heller ikke påberope seg religionsfriheten. Enten aksepterer man alle menneskerettighetene eller ingen av dem. Det er ingen som tvinger noen religion til å eksistere i et liberalt demokrati basert på menneskerettighetene.
Men man kan ikke påberope seg en rettighet og ikke akseptere rettighetenes innbyrdes forhold til hverandre."
"Enhver religion må logisk sett være forenlig med menneskerettighetene dersom den er basert på et korrekt menneskesyn, kunne man vel si. ’Korrekt’ i denne forbindelse er nettopp det jeg har definert som det menneskesyn man kan definere seg frem til gjennom en lesning av Menneskerettighetserklæringen som tar hensyn til helheten. Hvis vi er ærlige i denne tolkningen, ser vi at erklæringens negative rettigheter – de som handler om «frihet fra» – betoner full likeverdighet mellom mann og kvinne. Hvis dette er den sannhet om hva et menneske er som alle verdens kulturer og religioner kom frem til i 1948 som den «oppsamlede» innsikt i verden, sier det seg at en religion som påberoper seg en teologi som sier noe annet, ikke kan aksepteres som en ekte, dvs. en sann, religion."
Enkelte religioner vil få problemer med den definisjonen. Det burde Brekke tatt med, det er faktisk slik at enkelte handliger er gale og ikke kan forsvares ut fra menneskerettighetene.
Sorle S. Hovdenak - takk for denne kommentaren. Den er oppriktig, ærlig og engasjert. Jeg ønsker at riktig mange AP-velgere, og dem som fortsatt finnes av jordnære i APs lederskikt, leser kommentaren og trekker sine slutninger.
Jeg gremmes når jeg ser hvordan dette partiet, som en gang også var mitt selvsagte valg, har gitt innflytelse til all slags "idealister", NORAD-drømmere og canape-nytende, neglepolerende karrierejegere.
Hvilket annet valg har jeg i dagens Norge enn Siv Jensen og FRP? Mer og mer ser jeg at Siv som politisk lederskikkelse har format for noe stort - kanskje sågar i internasjonal målestokk. Hun er annerledes enn alle de andre. Hun sier fra der andre tier, og hun står oppreist der andre gir etter. Den medspiller som trenger det får hennes støtte når støtten betyr aller mest. Hun er en leder.
Thank you guys.
---
Torkel Brekkes argumentasjon imponerer ikke, den er rett og slett forvirret. Han har selvfølgelig rett i den historiske fremstilling, men i stedet for å kritisere en håpløs ideologi som har kastet vårt samfunn ut i en eskalerende konfliktsituasjon, så velger han minste akademiske motstands vei stukket ut av CULCOM og Støre. Slik er han sikker på å få klapp på hodet og flink-gutt-ros i kantina på Blindern. Men han svikter akademikerens plikt til å kritisere, slik nesten alle akademikere i Norge gjør.
Det negative er som alltid nordmenn og norskhet. Brekke presterer å si: "Vi befinner oss i en ny situasjon med betydelig internasjonal migrasjon, og andre sterke uttrykk for globalisering, som gjør at norskhet i vår tid må handle om andre ting enn kultur."
Men hva da? Skal vi bannlyse vår egen kultur? Skal vi oppheve kulturen? Hva vil det si? Slutte å drikke hjemmebrent og spise ribbe? Slutte med julefeiring? Slutte å feire 17. mai, vifte med det norske flagg med kors i og synge nasjonalsangen? Slutte å fortelle eventyrene der trollene lukter kristenmanns blod? Hva betyr det at norskhet skal handle om andre ting enn kultur? Jeg forstår simpelthen ikke utsagnet. Er det så spissfindig intelligent at det er over min enkle fatteevne eller er det utsagnet i seg selv som rett og slett er koko?
Kan et menneske leve kulturløst? Skal den norske kristne kulturarven underkommuniseres og nullifiseres på grunn av muslimske innvandrere? Er det nå akademikerne på Blindern som skal bestemme hva som er riktig kultur? Hva er det for noe tull? Er ikke det ren kulturimperialisme? Et slikt prosjekt er jo også fullstendig urealistisk.
Det er tydelig at Brekkes problem er den nasjonale kultur, altså norsk kultur. Han betegner det som nasjonalisme: "Problemet er at vi har arvet en nasjonalisme som fortsetter å postulere sterke bånd mellom religion, territorium og folk."
Men for at et samfunn skal kunne bestå og fungere, må det ikke noen sterke bånd til? Var det ikke nettopp båndene mellom religion, territorium og folk som gjorde at nordmenn ikke la seg under nazismens åk? Hvilke sterke bånd er det Brekke vil erstatte den norske nasjonale felleskultur med? De to sterkeste kjente fellesskapsbånd i et samfunn er nasjonalisme og religion, begge kulturelle faktorer. Det er rett og slett et faktum.
Og begge disse faktorer er svært sterkt til stede i det mest vellykkede multikulturelle samfunn verden i dag kjenner, USA. Man finner det amerikanske flagg overalt, man er svært bevisst på og stolt over den amerikanske kultur og religion er en fullt ut akseptert sosialiseringsarena. Hva er det geniene på Blindern vil overtrumfe dette med? Vil de at vi skal bli en amerikansk satelitt? Og jeg som trodde at anti-amerikanismen var en utbredt ideologisk vrangforestilling på Blindern.
Jeg forstår rett og slett ikke hvordan disse statslønnede akademikerne tenker. Det virker heller ikke som om de forstår det selv. Og deri ligger vel årsaken til den nå åpenbarte forvirring på høyeste nivå i Norge. Ingen vet egentlig hva man skal gjøre. Man har bare noen flotte fyndord å vise til. Et Soria Moria luftslott.
Tør jeg få lov til å skyte inn og minne om et par arrangementer på Litteraturhuset i Oslo denne uken:
Mandag 16/3: Aftenposten-debatt: Hva er det med religion?
http://www.litteraturhuset.no/program/2009/03/aftenpostendebatt.html
Tirsdag 17/3: Særkrav vs. likebehandling? Åpent møte om ''snikislamisering'' og religionsfrihet
http://www.litteraturhuset.no/program/2009/03/apentmoteomsnikislamisering.html
@doc.no: hadde det ikke vært en ide å liste arrangementer ala disse og andre liknende relaterte ting på siten, under en egen seksjon/kalender/noe?
Fremskrittspartiets fremgang.
Det var mange bra kommentarer her i dag, takk til sorlesh for to gode innlegg. Om jeg ikke tar feil, øker også medlemsmassen i Fremskrittspartiet mest, mens de andre partiene sliter, kanskje med unntak av SV under kampvoteringer. Dette er interessant. Jeg antar (korriger meg om jeg tar feil) at Fremskrittspartiets økende medlemsmasse består av en del folk som kanskje har passert 30. Dvs de ble ikke medlem av ungdomspartiet. Mange av politikerne har jo vært medlem av ungdomspartiene, hvilket gjør at påvirkningen kommer ovenfra og ned, ikke motsatt som det burde være.
Det relevante spørsmålet bør da være, hvorfor melder folk seg med erfaring i yrkeslivet inn i nettopp dette partiet? Kan det være at erfaringen krasjer med politikken som føres av de resterende partier i Norge? Slik opplever jeg det ihvertfall selv, og der tror jeg at jeg er allminnelig.
Sorlesh: kritiserer på en glimrende måte Torkel Brekkes merkelige, og litt intetsigende kronikk i Aftenposten. Jeg er ikke sikker på om Brekke sogner til religionshistorie eller religionsvitenskap, men uansett kommer man ikke utenom kultur i hans yrke, da religion er kultur, og oftest en kulturell bærebjelke.
Derfor blir det underlig når han sier: "Vi befinner oss i en ny situasjon med betydelig internasjonal migrasjon, og andre sterke uttrykk for globalisering, som gjør at norskhet i vår tid må handle om andre ting enn kultur."
Hva skal det da handle om? Et rent interessefelleskap? Skatteseddel og farge på passet, blir ikke det litt magert? Det er vanskelig å se at norskhet skal handle om så veldig mye annet enn nettopp kultur. Brekke er vel så vidt jeg vet spesialist på Sørasia, og spesielt hinduismen. I India forsøker man jo også å skape en nasjonal identitet, og knuser noen egg i denne prosessen, som for eksempel ved å inkludere jainer og buddhister i hinduismen, mot deres vilje. Når inderne kjemper så hardt for å oppnå en slags nasjonal enhet, fordi de ser at det er en styrke for landet, hvorfor skal vi oppløse vår samhørighet, og dermed svekke landet?
Det lukter Kristin Clemet lang vei, og enten er dette et bestillingsverk, et pliktarbeide av noe slag, eller bare resultatet av at Brekke kjeder seg og har lyst til å se navnet sitt i avisen når han spiser frokost. Brekke kan mye bedre enn dette.
Panikken sprer seg i Klassekampen.
"LEDER: Den fremmedfiendtlige høyresida har vunnet en foreløpig seier."
http://www.klassekampen.no/55780/article/item/null
Bjørgulv Braanen klager over danske tilstander i norsk debatt. Dette har vi en betydelig del av æren for og det burde være musikk i våre ører.
Denne Braanen må være mindre intelligent. Sjekk følgende avsnitt:
"Det er derfor svært ubehagelig å se at det er i ferd med å spre seg en ny aksept for til dels svært brutale karakteristikker av folk med muslimsk bakgrunn. Det er nytt i norsk presse når for eksempel skribenten Aslak Nore uten nærmere begrunnelse får karakterisere den tidligere studentlederen Usman Rana (og undertegnede) som «historieløse ekstremister» i VG, mens den kunnskapsrike lederen av Det islamske forbundet i Oslo, Basim Ghozlan, blir omtalt som den «konspiratoriske antisemitten», også det uten begrunnelse. Dette er språket fra den fremmedfiendtlige bloggosfæren. Det samme er det når skribenten Jan Arild Snoen på nettsida E24 får skrive at «Gahr Støre lefler med diktaturene», fordi Norge ikke vil boikotte den kommende rasismekonferansen i FN-regi."
Det er da grundig dokumentert at IRN får veiledning av holocaustentusiasten Qaradawi. Hvem er det egentlig som er "fremmedfientlig" og farer med "brutale karakteristikker"? J.A. Snoen er visst fremmedfientlig, som påpeker at Støre lefler med diktaturer. Er det rasistisk å betegne f.eks Saudi-Arabia og Iran diktaturer?
Fjaset til Braanen får svar av J.A. Snoen her:
http://www.minerva.as/?vis=artikkel&fid=3027&id=1503200921593824835&magasin=ja&t=Er%20utenriksministeren%20muslim?
Et annerledes og underfundig innlegg ang norskhet og hijab og fjellet.... :)
Fra høyskolen i Oslo, faktisk.
http://www.dagbladet.no/2009/03/16/kultur/debatt/hijab/knut_storberget/5310966/
Vår medmenneskelige kronprins skal delta på et møte på Litteraturhuset kommende søndag, kan Dagbladet fortelle.. Det skal bedrives dialogi, skjønner vi, men alt vil ikke bli bare kos: ”På søndag vil kronprins Haakon blant annet få høre innlegg fra folk bak det sterkt islamkritiske nettstedet Document.no…”
Dagbladet kjenner til document, og bare må hekte på en karakteristikk – det ligger i blodet. Jaja, de vokser det vel av seg.
Siden Dagbladet kan leses som at det vrimler av folk bak det sterkt islamkritiske nettstedet Document.no, lurer jeg på en ting: stiller dere begge, eller bare den ene?
Bytt ut folket: Harald Hanson rdaktør i Dagsavisen gikk inn for å bytte ut folket (Nordmenn) da FrP fikk større oppslutning.
Hanson tilhører også dette skjiktet av 68ere som i sin bestemthet at de er gode må styre over bermen.
Dette later til å ligge i den marxistiske og brødhumanistiske ånd.
Sinnelagstenkning er vitigere enn konsekvenstenkning.
Etter hva jeg forstått var støttespillerne til Stalin, Adolf, Mao, slaveriet av den oppfatning at de representerte det gode uansett konsekvenser, og mer interessant det car ikke de som skulle leve under de samme reglene som andre ble tvunget til - 68ere???
Vi stiller begge, men Hans fører ordet :-)
Morten Strøksnes skrev en glimrende kommentar i lørdagens Bergens Tidende om den norske eliten og den fullstendige mangelen på demokratisk kontroll med blant annet pengebruken under den rødgrønne regjeringa. Kanskje litt på siden av temaet for hovedartikkelen, men allikevel aktuell.
Debatten har blitt for hard synes visstnok Heger. Det er feil. Den er ikke hard nok:
http://www.bt.no/meninger/kommentar/stroksnes/article810556.ece
@Morten Strøksnes. Det som for meg er oppsiktsvekkende med Morten Strøksnes briljant skrevne artikkel er ikke først og fremst hva som sies, for det samme har mange spaltister her på document kommet fram til for lenge siden.
Det som er oppsiktsvekkende er at en storavis som BTidende trykker noe sånt. Det ville knapt ha skjedd for et par år siden, men det forteller at i det siste året har mange illusjoner fallt. Det åndelige klimaet er iferd med å bli annerledes.
Det begynte i 1993 med Oslo-avtalen da eliten i Norge fant ut at de skulle redde verden og som verdens FREDSNASJON NR 1 sendte de komiteer og misjoner til verdens fjerneste hjørne. Som Strøksnes beskriver så briljant: freds og bistandsvirksomhet ble en ny type sysselsetting og rent ut industriell virksomhet i Norge.
Odd Nerdrum - som jeg har jobbet litt med -
var i en periode helt besatt av å finne ut hvor mange mennesker det fantes i Norge som ernærte seg av å synse,beskrive,konsultere, organisere kunstlivet på alle nivåer. Han hadde tall som jeg forlengst har glemt, men dette han kalte KURATORIET var enormt i størrelse.
Likeledes har vi da fredsindustrien hvor naturligvis, som Strøksnes ser, Erik Solheim er arketypens arketype med gamle Berge Furre i Nobelkomiteen. Om det norske folk noen gang fikk rede på hva det har kostet den norske staten å innføre fredene i Palestina, Sri Lanka og LatinAmerika, hadde det gått skakninger gjennom landet.
Og jeg som kommer fra maoistmiljøet på et vis: på et tidspunkt satte dette miljøet på seg en maske av sosialdemokrati. Og da er skæbnen slik at enhver som setter på seg en maske, BLIR SOM MASKEN.
Ved siste valg fant da dette miljøet ut at sosialdemokratiet var på vei mot "Sosialistisk Folkestyre" som var parolen i Klassekampen.
Helt i tråd med bistands- og fredsindustrien påtok da det nye sosialdemokratiske Klassekampen seg oppgaven om å forskjønne og forsvare Islam. Det var en arbeidsdeling med Støre,Solheim og Braanen og alle sammen tilhører "kultur preget av nepotisme,kameraderi,lydighetsmekanismer og korrupsjon"...."en sammenhengende karrierestige for denne klassen å klatre i". Helt riktig,Strøksnes.
La oss nå si at alle disse islamdiggerne i
Klassekampen var interessert - autentisk - i hvordan Islam fungerer, ville de naturligvis tatt en opphold i Saudi Arabia hvor "konstitusjonen er den hellige Koranen og Profetens Sunna" - "the state protects the Islamic and caters to the application of Sharia".
Jeg siterer nå fra grunnloven.
Men noe sånt som et praktisk møte er man ikke interessert i - ingen, fordi dette sjiktet forstår utmerket godt at de er elitens avantgarde for å "dekonstruere" de dumme folkemeningene - for å forbli i Hylland Eriksens metafor. Det handler ikke om å undersøke Islam i praksis, det handler om å påtvinge folket et nytt verdensbilde og det kan man gjøre solid borgerlig karriere på.
Men altså: blomster til Morten Strøksnes.
@ Hårstad: BT var faktisk raskt ute på lederplass med skarp kritikk av politi-hijab og jeg satte nesten kaffen i vrangstrupen da debatt-redaktør Hilde Sandvik omtalte Usman Rana som reaksjonær i sin kommentar 20.februar:
http://www.bt.no/meninger/kommentar/sandvik/article796384.ece
Det er svært sjelden det forekommer i de største avisene at redaksjonen faktisk våger å kalle ting ved sine rette navn.
Dagbladet kan leses som at det vrimler av folk bak det sterkt islamkritiske nettstedet Document.no
Du mener det sterkt fordummende hovedstadsorganet Dagbladet? Man kan sukke mengder av den farlige og sterkt forurensende klimagassen CO2 av mindre...
Du mener det sterkt fordummende hovedstadsorganet Dagbladet?
Ja.