Jeg forfølges av noen ord Sorle S. Hovdenak lot falle: 68-generasjonen - finnes det noen større svikere? Hvis noen skal gjøres ansvarlig for dit vi er kommet - hvem ellers?
Jeg våkner til stemmene deres. Det er the daily dish fra NRK. I dag er det Kristian Berg Harpviken, nyslått direktør for Fredsforskningsinstituttet, som med sin karakteristiske stemme kritiserer norske soldater for å ha hjulpet amerikanerne i Afghanistan. "Alle" vet jo at Operation Enduring Freedom pr. definisjon er noe svineri. Forsvarssjef Sverre Diesen må motstrebende tilstå at det skjedde to ganger i høst.
Den venstreorienterte kamarilla har sikret seg det mentale overtaket gjennom sin kontroll over massemedier og akademiske institusjoner. De er blitt overjeg-et, og Diesen krymper seg. Harpviken trenger bare la pisken smelle et par ganger.
NRK-reporter Sigurd Falkenberg Mikkelsen støtter opp under Harpvikens uttalelser. Mikkelsen har gått i den antiamerikanske skolen. Ingen slipper igjennom som ikke følger linja. Derfor hører man aldri noe annet enn de samme synspunktene fra akademia og mediene.
Det gir seg underlige og bisarre utslag. Norge er tross alt bare en fluelort på kartet.
Under giverlandskonferansen for palestinerne i Sharm el-Sheikh igår fikk ikke Norge gjennomslag for sin linje. Det var tydelig at utenriksminister Jonas Gahr Støre var frustrert over isoleringen av Hamas. Det ble utlagt - både av utenriksministeren og pressen - som at Obama-administrasjonens politikk er den samme som før. Kun tempo og engasjement er forandret. Hillary Clinton og Obama har mao. ikke forstått det.
NRKs Sidsel Wold kunne fortelle hvor underlig det var å høre den ene talen etter den andre uten at Hamas ble nevnt med ett ord. Men hun stilte ikke spørsmål om hvorfor. En journalist som ikke er sulten på nye vinkler, men gir seg til å belære deltagerne, har utspilt sin rolle.
Pressen, ekspertene og Gahr Støre inntar samme belærende holdning. De har skjønt det, og er oppgitt over hvor tungnemme det internasjonale samfunn er som stiller krav til Hamas, men ikke til Israel.
Tanken synes ikke å streife nordmennene: at det kan være de som er på jordet.
Forsker Hilde Henriksen Waage dundrer i vei. Hun tviler ikke et sekund. Isolasjonen av Hamas vil aldri føre frem. Hamas er en del av løsningen. Hun har sittet i studio og omtalt president Mahmoud Abbas som "quisling", og sa nylig at PA-styret er dypt og inderlig hatet på Gaza.
Den norske eliten begynner å oppvise samme symptomer som Hamas: en langt fremskreden autisme. Man oppfatter ikke lenger omverdenens signaler og har mistet realitetssansen.
Forslaget om akademisk boikott av Israel er et slikt symptom. For en uke siden var det oppe til debatt på Litteraturhuset i Oslo, og professor Trond Nordby var en varm tilhenger. Kun Norske P.E.N.s Anders Heger forsvarte kulturkontakt. Ebba Wergeland fikk seg til å si at boikott også kan være en måte å føre dialog på! Det er helt orwellsk.
En lignende diskusjon pågår på NTNU i Trondheim, der stemningen skal være for akademisk boikott.
Man vil i så fall stille seg på samme side som Hamas og avvisningsfronten som ønsker Israel kastet på havet. Akademisk vil det ha liten virkning på Israel, men det kommer til å kompromittere Norges rolle som fredsmegler og kulturnasjon. Det kommer mao. til å gi Manfred Gerstenfeld rett i hans påstand om at Norge er det mest Israel-fiendtlige landet i Europa.
Hvor kommer disse tankene fra? Hvordan er vi havnet her?
Roger Scruton sier noe viktig: En styrke ved det åpne, liberale samfunn er dets vilje til selvkritikk. Men når all kritikk tilbakeføres til oss selv, dvs. når kritikken alltid rammer Vesten, USA og Israel eller våre egne insititusjoner, da er det noe alvorlig galt.
Det later å være en slags skyldbevissthet som europeere i særlig grad er belemret med. Ta en journalist som Nicholas Kristof i New York Times, en typisk liberaler, sterkt kritisk til George Bush og alt han sto for. Men han har vært ti ganger i Darfur/Chad, flere ganger sammen med George Clooney, og han forteller detaljert fra felten om hva som skjer med menneskene der. Han er selvsagt for at president Omar Bashir tiltales for folkmord.
Det er ikke den norske regjeringen, kunne Aftenposten fortelle. Der holder man seg til Thorvald Stoltenbergs linje: bedre at noen folkemordere går fri enn at fredsmeglingen kompromitteres. Det kan jo bli fred. Også hjelpeorganisasjonene mener det samme. Petter Eide uttalte seg mot sanksjoner for en tid tilbake, da det kunne hindre hjelpearbeidet.
Det er et mønster: Norge er meget selektiv med hvem man vil utfordre. Israel, ja. Men arabiske diktatorer? Eller russiske?
Det verste er ikke regjeringers kynisme og opportunisme, forkledd som idealer. Men at NGO-er, akademiske institusjoner, eksperter og journalister mener stort sett det samme.
At man nå har kommet så langt at man mener det er det internasjonale samfunn som har malt seg inn i et hjørne i forhold til Hamas, sier noe om at autismen begynner å gjøre Norge dysfunksjonelt. Vi kan enten søke sammen med stater og bevegelser som er like autistiske - dvs. i den muslimske verden - og som ønsker å avskaffe friheter, eller vi kan forsøke å bryte ut av det mentale buret og gjenopprette kontakten med det pulserende livet. Lett blir det ikke.
Jeg vil si at den generasjonen som kommer etter 68'erne, dvs. den generasjonen som tok hovedfag ved universitetet 85 til 2000 er minst like ille. Det fornemste eksempelet er Hylland Eriksen. I det hele tatt har vel aldri et land sløst bort så mye penger på høyere utdannelse enn det Norge har gjort i denne perioden. Vi har utdannet enormt med sosialantropologer som mener at kultur er uviktig. Men analysen av at disse sitter som en propp i systemet og kun slipper til de som mener det rette er korrekt. Jeg husker f.eks. da jeg selv engang ville "forske" på sammenhengen mellom kultur og økonomisk vekst, det var ikke god tone, fikk jeg høre.
Vi glemmer altfor lett at landet er et monarki. Skal man lete etter en god illustrasjon på maktens mekanikk skal man gå til Shakespeare. De siste ukenes intriger er en form for moderne Othello; hvem forråder hvem? Og hvem vet egentlig hva det er som foregår? I den monarkiske politiske kulturen er ting ikke egentlig oppe til debatt. Beslutninger fattes av mikroskopiske mindretall, resten holder partilinjen og stemmer ting igjennom. På den måten blir det "might is right". Bruken av hitling og diagnoser i politikernes ordskifte ville aldri blitt akseptert i republikker som Frankrike og USA.
Kombinasjonen av monarki og ideologi er veldig sterk. Kanskje følger de hverandre med nødvendighet; ideologien kan være den monarkiske maktens overlevelse etter oppfinnelsen av parlamentarismen. Strukturene ligger fast, bare med et litt annet utseende. At monarkisk-ideologiske land finner sammen, i felles front mot republikkene (f.eks. Israel og USA) er nok bare naturlig.
Det Shakespeare viser, blant så mye annet får man vel si, er enkeltmenneskets totale ubetydelighet inne i den politiske maktens maskineri. I monarkiet (ideologien) er menneskene bare instrumenter for systemet; i republikken er den lokale autonomien større. Forskjellen i sentralisering av makten er helt avgjørende for den politiske friheten i de to styresystemene.
Dette politiske fortrinnet er ikke bare et spørsmål om behag for de som lever i politikken, det har også en økonomisk side. Noen vil forklare f.eks. USAs enorme økonomi med plyndring og utbytting, men det er overfladisk. Amerikanerne er ikke på samme måte som europeerne "frivillig avhengige" av staten. I Norge tenker alle gjennom staten; "sivilsamfunn" er et fremmedord. Religionen, etnisiteten, kunsten, universitetene - det er ingenting som ikke også er politisk.
Når alt er politikk går tenkningen i stå. Når tenkningen går i stå setter folk seg ned på benken. Eller utfyller et søknadsskjema - og venter. Noen utveksling av ideer kommer ikke på tale; den kjernen som beslutter i monarkiet har de rådgiverne de behøver. Det er i republikken at det skjer en utveksling av ideer, et pulserende politisk liv mellom sivilsamfunnet og makten. Det gjør folk handlekraftige - det vil si produktive.
Å kritisere '68-erne er alltid på sin plass, ettersom de jo skrøt så mye av å ha brutt med det gamle, og derfor har hyklet stort i alle årene etterpå. Men på den annen side kan man jo gå en tur i teatret og se hvordan likene lempes ut i tur og orden. Det er ikke mye den enkelte kan gjøre fra eller til. Forandringer kommer uhyre langsomt, like sjeldent som tronskifter. Det vi kaller parlamentarisme vil andre kalle retorikk. Handling bak ordene er det jo nettopp verre med. Og når det man sier ikke er det man gjør, oppstår det språklige gapet som, når kløften blir påfallende stor, ender i fullbyrdet "newspeak". Politikerne selv er for de flestes vedkommende maktesløse - og det utløser uavbrutte byger med upolitiske problemstillinger (forvaltningssjusk, personsaker, moralisme) som ender i gjørmebad i stedet for debatt.
Det forferdelige med republikkene er at de utstiller dette mer enn vi kan tilsløre. I tråd med vår etablerte fremgangsmåte begynner vi da å kaste søle på dem også. Hvis flertallet virkelig har rett (konsensus), er det jo tross alt det ideologiske monarkiet som er "den riktige samfunnsformen".
For å ta et eksempel; Sidsel Wold.
Problemet er vel egentlig at NRK kun har en person i et område som er så digert. Påfølgende blir det selvsagt det meste overfladisk og platt siden det er begrenset hva en person kan klare å fordype seg i. Litt som document.no, der man i veldig stor grad kopierer andre aviser/nyhetsbyråer og slenger på et par tre linjer med kommentarer. Slike innlegg enten det er her eller på NRK er faren, ikke en eventuell at skribenten er rød eller blå.
Robert Fisk, som sikkert er som en rød klut her, kan iallefall ikke kalles uvitende om situasjonen i Libanon. Det er slike man trenger mer av, på forskjellige områder og i forskjellige farger.
At man ikke tar opp Hamas på konferansen vitner vel egentlig om at man ønsker fremdeles å gå med nesen i sky og hevde at virkligheten ikke eksisterer. Hamas er og forblir en maktfaktor, om enn svekket Hamas er for øyeblikket. På en eller annen måte må Hamas inn i likningen. Israel prater ikke med Hamas sies det, ikke i samme rom som dem er det som stemmer der de kommer med de obligatoriske "vi skal utrydde dere" før de tar en shawarma m/pommes oppå sammen litt senere.
Jeg har til dags dato ikke sett en skikkelig artikkel om fraksjonene i Hamas (gaza/damaskus).
Jeg har heller aldri sett en artikkel som nevner hva slags skole som ble offer for en massakre i Jerusalem mars 2007 og hva slags skole det egentlig var og tilhørigheten til denne skolen (Yeshiva).
Ei heller finnes det egentlig noe om hvordan sefardiske og mizrahiske jøder føler til stor grad ovenfor europeiske jøder og omvendt.
Ei heller at på de palestinske områdene så er det faktisk en sharialov i effekt.
Ei heller at man i tillegg til Sabra og Shatila drar frem de massakerene som skjedde på sent av 70-tallet da Israel fremdeles ikke hadde invadert.
Eller at SLA (South Lebanese Army) besto av halvparten kristne og halvparten shia.
Eller at Hezbollah kom ut i blomst som en reaksjon på PLOs handlinger i Sør-Libanon.
Så enig i at mangfoldet må opp, meninger og tanker må testes og utfordres.
Document.no er en side av saker.
Ofte lett sammensauset røre av "er-norge-og-leser-på-nett-kunnskap", men like nødvendig som klassekampen som har den samme taktikken.
-Norge er meget selektive med hvem man vil utfordre.
Utvilsomt. Dette henger vel og sammen med 68-generasjonens stilling i samfunnet. En del 68-ere kom i skade for å være vel positive til Israel en stund. Etterpå vil de reparere sin egen samvittighet ved å overdrive andre veien. Moralistene på venstresiden bruker tydeligvis dagens Israel for å gjøre opp for egne politiske synder. Dessverre rammer denne politiske ørkenvandringen også neste generasjon sosialister. De unge vil gjerne være hakket mer radikale enn de eldre, altså ender SU opp med å være enda mer ensidige enn SV. Meningstyranniet og konformiteten gjør at svært få kommer med innvendinger mot dette. SV er etter mitt syn et mer ytterliggående parti enn Frp. I SV er man ytterliggående i flokk, noe som er farligere enn en del populistiske enkeltindivider i Frp.
Apropos den nevnte 85-2000 generasjonen: Jo, en politisk ukultur forsvinner ikke over natten.
@Hayk Fatoush
Det er så populært å snakke om proporsjoner i disse tider. Din sammenligning av NRK og document er utenfor enhver proporsjon. Det er nok langt på veg riktig at NRK og document ligner på hverandre hva gjelder kopiering fra andre media. Men i rettferdighetens navn så er budsjettene litt forskjellig på Marienlyst og hos Rustad. Evne er en ting, vilje noe annet.
@Hayk Fatoush: istedet for å okke deg så fælt over at document ikke har dekket de og de temaene du etterlyser, så er det nå fritt fram for deg å skrive artikler om alt det du savner.
Du skriver som om document skulle være en middels norsk avisredaksjon med et titall medarbeidere, men det er i hovedsak to personer som skriver lederartiklene her og de jobber hardt som du kan se.
Du som ser ut som å være innforstått med hva Hamas tenker og står for kan jo påta deg å holde oss løpende orientert om hva som foregår innen Hamas og Ikhwan (Muslim Brotherhood) i regionen.
Det er en sak som ville være av stor viktighet her. Så sett igang og legg bort sutringen.
@Flora
Selvsagt er det forskjell i dimensjonene. Men hva så? Poenget er at både document.no og NRK lever av mengden de produserer. Hvor lang tid tar det å skrive en virkelig god artikkel? (vet det ikke finnes i noen særlig overhengende grad i dette land lengre). Og hvor lenge diskuters det som legges ut på document.no før det falmes og neste sak må legges til for å holde tempraturen oppe. Document.no lever i den samme verden som alle andre, forny deg eller dø ut eller å bli en sær klikk for kun de veldig veldig interesserte
Jeg forventer selvsagt ikke så mye av document.no som av NRK når det gjelder mengde og kvalitet. Det ville bare vært tåpelig. Men kritikken min angående document.no er av det samme prinsipp som jeg har ovenfor NRK.
På samme måte som norsk media generelt faller i kopi-journalistikken gjør document det også. Document.no har iallefall en plausibel unnskyldning for at de må gjøre det. Men det gir ikke noe bedre kredibilitet etter min mening.
Document.no gjør de samme feilene som NRK gjør bare med et motsatt fortegn, et eksempel er f.eks artikkelen om en tidligere libanesisk parlamentsmedlem som dreiv med holocoustfornektelse som ble skrevet som islamsk fornektelse. Mannen var maronitt. NRK hadde nok gjort den samme tabben om de hadde tatt det opp.
Jeg er heller ikke så sikker på at viljen er der.
Men jeg kan jo ta feil der siden jeg tross alt ikke sitter i hodet på andre enn meg selv.
Men hadde viljen vært der så hadde det vært bra, for hvis da i fremtiden document.no hadde vokst ville det tvunget frem bedre publikasjoner over hele linja.
Tviler på at så skjer dog.
På ted.com ligger det et
meget godt foredrag av Jonathan Haidt om "the moral differences between liberals and conservatives". Konteksten er amerikansk, men jeg synes det er relevant og forhåpentligvis on-topic.
Jeg har ofte lurt på hva en slik akademisk boikott som ønskes her i landet mot Israel vil bety i praksis? Kan noen her prøve å belyse det?
Til Roman:
En akademisk boikott kan nok innebære så mangt. Spørsmålet dukket opp under en dagsnytt 18.00 sending mens Gaza-krigen fortsatt pågikk. Historikeren Hilde Henriksen Waage var klart negativ til noe slikt. Begrunnelsen hennes var at vi i Norge trenger tilgang til Israelske forskningsinstitusjoner. Hun var bekymret for at et en boikott ville gjøre historiske kilder i Israel utilgjengelige.
Det Hebraiske universitet er studiested for flere nordmenn. Naturlig nok velger mange å legge deler av teologistudiet hit. For disse vil det vel ikke akkurat være noen fordel om SV får gjennom viljen sin på disse områdene.
Norge bør også være svært selektiv med hvem vi utfordrer. Vi er en bitteliten aktør og man hadde den riktige ideen da Norge forsøkte å holde seg unna stormaktenes spill. Hvorfor skulle vi utfordre Russland som et barn som pirker borti en bjørn?
Staten Norge burde holdt en absolutt nøytral linje i midtøsten. Hvorfor blande seg inn i en strid hvor man i utgangspunktet ikke har noen interesser?
Roman:
"... Jeg har ofte lurt på hva en slik akademisk boikott som ønskes her i landet mot Israel vil bety i praksis? Kan noen her prøve å belyse det?"
Rent akademisk betyr det ingen verdens ting, ihvertfall ikke for Israel. I Norge mangler vi et avansert akademisk og høyteknologisk forskningsmiljø på et slikt nivå at det kan gjøre nytte av samarbeid med israelske kolleger.
Den synlige virkningen ville du finne igjen i kaskader av medieskryt og propaganda fra "akademikere" hvis eneste tilknytning til israelsk forskning er selve boikotten.
Hayk Fatoush skriver;
''For å ta et eksempel; Sidsel Wold.
Problemet er vel egentlig at NRK kun har en person i et område som er så digert. Påfølgende blir det selvsagt det meste overfladisk og platt siden det er begrenset hva en person kan klare å fordype seg i''.
Jeg er uenig med deg her, Hayk, grunnet at denne ene personen kan gjøre mye mer ut av oppholdet sitt enn hun foretar seg. Hun kan f. eks intervjue israelerne om hvordan de opplever ''støtten'' fra Europa, antisemittismen og hvorfor franske jøder trekker til Israel. Jeg er overbevist om at dette ikke skjer, grunnet at Wold og NRK ikke er interessert i det. F.eks bør det være uproblematisk for NRK å lage en reportasje fra Malmø, men det har vi ikke fått. Vel, følger du denne linken, så får du en reportasje fra Rosengård.
http://www.liveleak.com/view?i=704_1223555554
@ mikal13
Vel, hun gjør det. Det kommer mange flere rapporter på radio enn tv, og det gjelder fra alle journalister som er utenriksstasjonert. Om det er nok eller for lite er en annen diskusjon. Hun kan godt lage reportasjer om franske jøder som drar til Israel, og russiske jøder som drar fra Israel eller til Bat Yam og tilsvarende vekk fra Jerusalem. Eller hvordan samfunnet til Israel egentlig er, dvs hvis du har en lavstatusjobb så tjener man svært lite.
Er ikke sikker på om rapporter om aliyah er et gode for Isreal dog.
Men for en person som skal dekke den kruttønna som MØ er så blir det til at man følger etter de "store" begivenhetene.
@ Jan Hårstad
Rull deg videre. Din innsikt går langt under de fleste, både på document.no og dine "hatobjekter".
Fraksjoneringen mellom Gaza og Damaskus i Hamas er rimelig kjent.
@Hayk: skjønner ikke bæret av kommentaren din. Vær så vennlig å redegjør litt så skal jeg komme på banen. mvh Jan H
@Hayk Fatoush
Du er en kunnskapsrik person, akkurat som mange andre - her på document - og andre steder i verden.
Robert Fisk er en sådan person. Fabelaktig kunnskapsrik, men - i mine øyne - ute av stand til å bearbeide sin kunnskap til meningsfylt analyse. Han er anti-establishment/MØ-bikkje med rett til å provosere. Flott at han provoserer, men spørsmålet er hvordan! Han har etter min mening valgt den elitistiske og den "sier du det, så sier jeg deg det motsatte det-versonen".
Når sogninger, trøndere og/eller grünerløkka-innfødte blir oppgitt over hva de ser i nabolaget og av norske politikere, ja så tyr de enten til "gi-faen-i-hele-dritten-holdningen", eller så blir de provosert over fortielse og PK (politisk korrekthet). Jeg tror at den siste reaksjonen er den sunneste. Følgelig vil jeg ikke si at du er på jordet, bare litt på nrkske baner.
Ta oppfordringen til Haarstad, mikael13 og andre på alvor. Tror du virkelig - oppfatter du virkelig - at Sidsel Wold har a) kunnskaper b) holdninger og/eller c) anledning til å dekke slike nyanser som det du etterspør?
Spørsmålet er ikke bare retorisk ment. Har du interesse, kunnskap og vilje til å formidle (hvilket jeg tror du har), ja så gjør det. document.no har plass, nrk har ikke!
Mvh
PS til Hayk Fatoush,
Jeg synes du bør spare deg for personkarakteristikker á la den du ga haarstad. Han er også en meget kunnskapsrik mann - som man meget vel kan argumentere med - det kan man dessverre i liten grad med Sidesel Wold eller andre fra norsk MSM.
Mvh
Støtter Arthur Dent - men er ikke helt sikker på at Fayk er spesielt kunnskapsrik. Når du går han på klingen stikker han av.
Jan Hårstad setter jeg stor pris på, han er en viktig bidragsyter.
Problemet med Sidsel Wold - som er påpekt utallige ganger her på document - er vinklingen. Det å sammenligne Hamas som er en terrororganisasjon (terroriserer både Israel og sine egne)med en demokratisk nasjonalstat som nærmest to likeverdige parter er jo helt absurd. Journalstikk med dette utgangspunkt blir jo helt håpløst.
@Terroraksjonen i Lahore. Som kjent har det nå vært en meget profesjonell terroraksjon mot cricket-teamet fra Sri Lanka.
Jeg håper å komme grundigere tilbake til dette, men jeg ser at israelske Debka har vært raskt ute med å anklage Lashkar e-taiba for angrepet. Hizb-ut-Tahrir trykker også opp en melding med samme budskap.
Det er veteranen B.Raman fra indisk etterretning som har en annen versjon. Han hevder at Harkat- ul- Mujahideen fra Pakistan gjennom mange år har hatt et nært samarbeid med Tamil-tigrene, Liberation Tigers of Tamil Eelam, LTTE. Tigrene har påtatt seg våpensmuglingsoppdrag og ikke minst narkotika-smuglingsjobber for HUM (forkortelsen) slik at HUM etterhvert sto i gjeld til LTTE når det gjaldt gjensidige tjenester.
B.Ramans teori er derfor at denne terroraksjonen var en betaling til TamilTigrene i en fryktelig presset situasjon.
Med det samme jeg var innom denne indiske webben rakk jeg å få med meg hurtiglesning om Talibanisering av Pakistan. Analytikeren ser ikke bort fra at Pakistan talibaniseres, jeg har skrevet om det to ganger nylig, berører
han Kinas politikk i dette.
Som kjent dro selve senior-islamist partiet i Pakistan, jamaat -e - islami, til Beijing i en hel uke, med seks mann og kom tilbake med Memorandum av gjensidig forståelse.
Her framsetter analytikeren den tanken at både Kina og SaudiArabia kan ha interesse av at Pakistan Talibaniseres!!!!
Slik det er nå, under denne Zardari, har statsministeren satt den pakistanske hæren til disposisjon for USAs krigføring i NordPakistan - uten at det har hjulpet betraktelig mot Taliban.
Kina spiller nå både på Zardari og Pakistan-Taliban og når jeg nå over år har forsøkt å sette meg inn i de kinesiske trekkene, får jeg en sterk følelse av at her kommer det Kinesiske Imperiet: dette er raffinert politisk tenkning. Dette er ikke for amatører. Men for de som vil i dybden på det: grunnprinsippene ligger allerede fast i Krigføringens Kunst av Sun Zi.
Nato i Afghanistan er århundrets vits.
Og Iranerne fant opp sjakken. Kina og Iran var verdenshistoriens første supermakter og det har de tenkt å bli igjen.
http://www.southasiaanalysis.org
Ps: det den saudiske Faisal driver og jobber med i utkanten av giverkonferansen som pågår, er å mobilisere til en arabisk enhet for å knuse kjernefysiske Iran. (Haaretz) Det kan fortone seg som om det er like før de ber Israel bli med i prosjektet? Alt er underlagt forvandlingens lov, som Ibsen i et hegelsk øyeblikk mumlet.
@ Arthur Dent
Hårstad har jeg ingen interesse å diskutere med da det for det første ikke er en diskusjon. Som om nyheten at SA vil støtte Israel angående Iran er en sensasjonell nyhet f.eks. Men la det nå ligge, så slipper man en "mudfight".
Angående Fisk og likesinnede (journalistisk) så er disse en utdøende rase så jeg er nok ikke så veldig optimistisk på vegne av de store mediene. Man kan da si at det er slike som document.no som vil ta over den biten, men det vil da være veldig persondrevet om man har en god dekning av andre samfunn eller ikke. I tillegg vil document.no faktisk kun oppnå å komme til et nivå så lenge man ikke drar ut å undersøker selv. Det er nok de involverte klar over selv.
Sidsel Wold har nok alle de 3 punkter som du etterspør. Problemet som jeg anser er hun vil vanskelig få tid til å bruke de alle når hun er alene i hele MØ som ansvarsområde.
At man sammenligner Hamas og Israel er en sport som bedrives mye av der nede. Blir litt som spørsmålet: vil du terroriseres av a eller b?
@Norgesmester i selvbedrag? Om det skulle vært arrangert et norgesmesterskap om hvem som kunne bedra seg selv og andre mest, er jeg overbevist om at redaktør Braanen i Al-Klassekampen vil være en av storfavorittene.
I en leder idag 4 mars 09 når det selvbedraget olympiske høyder og vi har intet annet valg enn å plukke det fra hverandre. Det er slik tenkningen går framover.
Som en slags sannhetens akse skriver Braanen at han og avisa ER ARBEIDERBEVEGELSEN og VENSTRESIDA.
Han er ikke engang interessert i at hundrevis av skribenter har reist spørsmålet om dette er sant og riktig. Jeg er sannheten og veien, er underteksten og atmosfæren og at nå henger VI/JEG på korset omgitt av pøbel, berme og drittstøvler.
Braanen sneier ikke engang innom at Al-Klassekampens eiere, Rødt, på siste meningsmåling er så godt som utradert fra norsk politikk. Det er flere år siden jeg skrev at det ville gå den veien i Klassekampen.
Det var naturligvis i sammenheng med framveksten av Marx- Muhammed alliansen som Braanen har vært en av de sentrale drivkreftene bak. Drivkraft i den forstand at avisa har vært helt åpen for de villeste hatkampanjer mot Israel, selve Nazistaten, som er det eneste parlamentariske demokrati i Midtøsten.
Begeistringen har derimot gått i retning Iran hvor arbeiderbevegelsens ledere kontinuerlig tortureres og fengsles. Muslim Brotherhood, Hamas, som har bekjempet sosialister og kommunister med absolutt alle midler. I Hassan al-Bannas tid holdt Ikhwan-avisene seg med egne spalter om arbeiderledere som burde fengsles eller drepes.
Hizballah i Libanon som torturer,dreper eller kvester alt og alle som står iveien for dem.
Mentaliteten i Hizballahs og Hamas væpnete styrker er nær identisk med nazismens stormtropper, det skal godt gjøres å finne noe i moderne tid som har en slik likhet med nazisme;
Qassembrigadene som skyter knærne av egne landsmenn og likviderer "fiender" på kloss hold i påsyn av familie og barn. Dette har sogar vært framvist på norsk tv i en fransk dokumentær så ingen skal komme og si at dette visste vi ingenting om.
Braanen berører ikke selvkritisk noe av dette selvfølgelig. Hos ham er det de "andre" som er verdens ondskap: "den fremmedfiendtlige høyresida"
Selv om han sto på hue ville ikke Braanen være istand til å forstå at Al-Klassekampen har gjort en kjempejobb for å fyre opp under denne "høyresida" han okker seg så fælt over.
Forskjellen på akademikere og folk flest er at akademikere har bygget seg opp store tårn av symmetriske livs- og verdensanskuelser hentet fra bøker og jobber for å få virkeligheten tilpasset sine kart.
Folk flest uten denne belestheten og kunnskapene er ikke heftet med store filosofiske modeller i hue sitt og kaller SPADE en SPADE.
De begynner ikke å filosofere om den eksisterer eller ikke.
Skulle slike mennesker få Al-Klassekampen mellom hendene og ser denne massive propaganda for aksen Iran, Syria, Hizballah, og Hamas, vil det ta vedkommende tre dager å komme fram til den konklusjon at her satt han/hun med et organ for arabisk-islamsk imperialisme i Norge.
En spade er en spade.
Nå skal da Braanen brette opp skjorteermene:
"Venstresida må rett og slett være like drillet i minoritetspolitiske spørsmål som det FRP er."
Hva er dette for en eufemisme? "Minoritetspolitiske spørsmål"! Det som har vært debattert i årevis er militant Islam og islamiseringen av Europa. Det har knapt stått et ord noe sted om polsk innvandring.Eller rumensk for den saks skyld.
Braanen bedrar seg selv kontinuerlig og det vil han fortsette å gjøre helt fram til den dagen han er modig og voksen nok til å legge bort dette pisset om arbeiderbevegelsen og venstresida og stille spørsmålet om det har vært noe galt med Al-Klassekampens virkelighetsoppfatning og politikk.
Utfra lederartikkelen idag ligger en slik snuoperasjon uendelig langt unna og kommer høyst sannsynligvis aldri. Inntil videre foretrekker Braanen å dingle på korset i Jesuspositur og mumle mellom sprukne lepper: Helvete,det er de andre.
Bjørgulv Braanen:
Under presset fra disse nye politiske konjunkturene har venstresida og arbeiderbevegelsen ikke noe annet valg enn å gå inn i spørsmålene om religion, sekularisme og integrering med samme type grundighet og politisk-demokratisk organisasjonsarbeid som de tidligere har gått inn i andre brennende politiske og sosiale spørsmål.
Ojsann! Dette er nye takter fra den kanten. Den første setningen fra Marx/Engels: Det kommunistiske manifest lyder som kjent slik:
"Hele samfunnets historie frem til nå er historien om klassekamper".
Er Braanen i ferd med å ta avstand fra selveste Marx? Begynner Bjørgulv Braanen såvidt å erkjenne at religion er en del av samfunnets historie? Han vil fra nå av begynne å gå inn i spørsmålet om religion med grundighet hevdes det. Litt av en statement fra en mann som havnet på Dagbladets liste over Norges 10 mest intellektuelle. Jaja, det er iallefall en begynnelse Bjørgulv.
Takk for kommentarene om boykotten. Det var det jeg tenkte meg.
Da oppfatter jeg denne boykottoppfordringen som bevisst valg av ståsted. Posisjon som menneske.
Jeg kan ikke tolke det annerledes enn som
typisk separatistiske og reaksjonære holdninger som Halvorsen og Stoltenberg sprer. Det vil jeg kalle faktisk - gift. Samme giften som Sovjetisk propagandamaskin spredde om Vesten inntil 1990.
Men saken er at mange ser den propagandaen for det den er. Det er ikke så problematisk å se den.
Man klarer ikke skjule seg bak fine ord og gode formuleringer. Folk ser med hvilken overbevisning og kraft de propaganderer. Og det imponerer... De må jo gjøre det for - a cause! De tror på det... det er skremmende.
P.S.
Selvsagt overlever Israel uten Norge. Og den boykotten er a minor irritation for dem.
Men det er en bjørnetjeneste for Norge.
@Hayk: nå må du roe deg ned litt og ikke late som om vi har hatt gående noen diskusjon om noe.
Det vet du er bare vås. Vi har aldri diskutert noe. Utfra det du har skrevet fortoner det seg som om du mener at ditt kompetanseområde er Midtøsten.
Vel,kan du da være så snill å skrive om de aktuelle sakene såsom
1) Samlingsbestrebelsene mellom Hamas og Fatah.
2) Giverlandskonferansens innvirkning på det første.
3) Prince Faisals lobbyvirksomhet for å lage en arabisk front mot Iran.
Jeg er innstilt på å lytte og lære av folk som har større og bredere innsikt enn meg.
mvh Jan H.
68-generasjonen har klart å erobre absolutt alle maktbastioner i landet. De har samtidig klart å innbille folk at de fremdeles er noen opprørere som vil utfordre makta, utrolig! Et satireprogram som "Nytt på nytt" sparker mot Siv Jensen og Frp, mens statsminister Jens Soltenberg og finansminister Kristin Halvorsen skånes for programmets satire i mye større grad. 68-erne har også langt på veg klart å bevare imaget som fredselskende hippier som kun vil elske og ikke ha krig. Vi er så innestengt i vårt mentale bur at ingen ser ut til å spørre hva man sier "ja" til når man sier "nei" til for eksempel Israel.
@Hårstad
Jeg setter stor pris på dine analyser. Spørsmålene du stiller til Hayk er intereesante og sporer forhåpentligvis mange til å gå nøyere inn i dette sakskomplekset. Din innsikt hever nivået på document.
@ Jan Hårstad
Som sagt har jeg ingen interesse av å diskutere/krangle med deg. Så jeg har heller aldri skrevet direkte til deg før nå. Så før vi havner i "pappa er sterkere enn din pappa", så avslutter jeg mitt engasjement med deg (som var ikkeeksisterende; det opplagte). Har heller aldri hevdet at vi har diskutert, om enn så mye du mener at jeg mener det.
Hayk fremstår mer og mer som ett "nettroll". Men det kan han rette opp ved å ta opp Hårstad`s oppfordring. Så får vi se noe mer på hvilket nivå innsikten ligger på - ref 3/3 6:53.
PS: Arroganse kler de kunnskapsløse svært dårlig.
@Hayk: hvorfor er du da så negativt krakilsk og surprompete før vi har diskutert noe i det hele tatt? oppfører du deg ikke litt merkelig nå? Jeg
har overhodet ingen forutfattete synspunkter på hva du mener og står for. stadig mvh Jan H.
En av debattantene på Aftenposten sine sider la inn link til denne videoen som viser hvordan politisk korrekthet har røtter i marxisme.
Noen som kan vurdere filmen og skrive en kronikk om temaet?
http://video.google.com/videoplay?docid=8630135369495797236&ei=qOecSYq5FJLO2QKs4eiODg&q=political+correctness
Ser at jeg burde sett linken ferdig før jeg postet innlegget. En temmelig hoven mann som presenterer det hele og som ligger langt til høyre for meg.
Likefullt, en del viktige poenger, så får en heller justere litt for avsender.