Av 41.000 innvandrere som har plikt og rett til å ta norskkurs på 300 timer - gratis - er det bare 14.000 som har fullført. Myndighetene saumfarer T-banen i Oslo og tilbyr gratis bærbar pc og barnepass. Likevel står plassene tomme.
Det er sterke tall Aftenposten serverer. Daværende kommunalminister Erna Solberg skjerpet kravene til norsk statsborgerskap og permanent bosettingstillatelse i 2005. Innvandrere utenfra EØS-området måtte ta 250 timer norsk og 50 timer samfunnsfag. Regelen trådte i kraft 1. september 2005. Da hadde de aktuelle 41.000 innvandrerne tre år på seg til å ta kurset. Men bare 14.000 har gjennomført. Nå har allerede de første fått avslag på søknad om statsborgerskap pga manglende språkferdigheter.
Til tross for rekordstor innvandring sliter skolene i Oslo med å finne innvandrere som vil lære norsk. Utdanningsetaten i Oslo kommune støvsuger T-banen for å finne nye elever. Lærerne løper rundt på perrongene og tilbyr gratis norskkurs, og politikerne har bevilget penger. Skreddersydde kurs.Utlendinger er også blitt tilbudt alt fra gratis bærbar låne-PC, kveldskurs etter arbeidstid, barnevakt, leksehjelp, skreddersydde kurs på arbeidsplassen og spesialkurs i norsk samtidig som de får annen utdanning. Det har skaffet 700 nye elever, men fortsatt er det tomme stoler på norskkursene.
Områdedirektør Bente Fredheim i Utdanningsetaten er ikke fornøyd med at skolen må bruke så mye krefter på å finne innvandrere som vil lære norsk.
Merkelig egentlig.
En kurderkompis og familien som havna på Nesna mottak når de kom hit fikk en halv dag med norskopplæring i uka. Det var litt lite syntes de, og da de kom med forslaget om lærerstudentene ved høgskolen kunne komme å praktisere på dem så ble svaret fra mottaket/myndighetene: "nei".
Dette kan gjøres enkelt;
de 300 timene gjøres som et krav for å få oppholdstilatelse. Med påfølgende utkastelse hvis man ikke har en meget god forklaring.
Spørsmålet videre blir da om man er dårlig i språk skal kastes ut etter 250 språktimer hvis man stryker. Den er en smule grov. Folk har forskjellig språkører. Er vanskelig å lære et språk på ~30 arbeidsdager.
250 timer er ikke for lite til å komme opp på et funksjonelt ferdighetsnivå, men undervisning en dag i uka er for sjelden. To eller fire timer daglig er å foretrekke. Men hvis eleven ikke er motivert for oppgaven, jobber med språket på egenhånd og oppsøker situasjoner der han får praktisert språket, er det ingenting som hjelper.
Mens myndighetene deler ut gratis pc til folk som ikke vil ha de, må Norges lærerne jobbe på over 10 år gamle pc-er, med programvaren fra 2001. eller eldre !
Er det rart at ingen vil bli lærer? Dette er illustrasjon på hvor høyt blir verdsatt dette yrket. Og alt annet snakk om at lærerne er de som lager grunnlag ogbla-bla-bla er bare pjatt.
Hmmm. Min beste venninne er innvandrer. Hun lærte seg norsk, uten norsk kurs. Skrev nye ord på lapper overalt. Også på jobben hun hadde fått.
Så på filmer, med norsk undertekst.
Etter noen år snakket hun flytende. Skikkelig aksent (sjarmerende syns nå jeg), og "å være" blandes av og til med "å bli" - særlig i fortid. Men dama snakker norsk :)
Hun ordnet seg jobb selv (det klarte ikke aetat), etterat hun flyttet fra mottaksstedet, og til en annen by.
Og - hun er takknemlig! Supertakknemlig for at Norge tok imot henne og familien, som reiste vekk fra kuler og bomber og galskap.
300 timer med norsk opplæring er for lite.
Skal man klare å lære seg et språk sånn noen lunde bør man nok ha nærmere 900 timer.
En venn av meg brukte 1 år på å lære språket godt nok til at han klarer seg uten problem i hverdagen.
Han har lært ca. 3000 ord og med et slikt ordforåd går det bra. Noe mindre vil gjøre det vanskelig å komunisere på en skikkelig måte.
I stedet for kurs, burde man arrangere en prøve. De som består får bli, de som ikke består, må reise. To forsøk.
Jeg lærte norsk i løpet av tre måneder. Slo på radio og tv dagen rundt. Leste hele tiden. Tre år senere underviste jeg selv på norsk...
Det handler om vilje. Valg og vilje! Ikke noe annet...
tja, det er vel litt voldsomt. 1000 ord pr.mnd pluss gramatikk. er vel litt tøft det:-)
Men når " Kan" man ett språk?
Kan og kan...
Man lærer hele livet...
Hvis man vil.
Det er utrolig hva mennesker kan, hvis de må. Og utrolig hva de ikke kan, hvis de ikke må. Men i et land som insisterer på at alle ikke-vestlige er barn, så kan man jo ikke kreve noe.
Det er ikke dette, dette handler om, men at trygden kommer uansett om man gidder å ta norskkurs. Uten norskkunnskaper, ingen jobb, men trygden kommer uansett. Rene drømmetilværelsen, hadde det ikke vært for klimaet.
Bare vent. Om noen stiller betingelser for å leve i Norge, uten å være i stand til å forsørge seg selv, kommer anklagene om rasisme, intoleranse og fordommer sammen med fremmedhatet. Folkeretten og Menneskerettighetene står i fare i Norge!
Jeg synes det er nedverdigende, ydmykende å å gå med hånden og be om disse pengene. Har ikke tenkt å parasittere på nordmenns årlange slit. Det er - å vise sin sanne arroganse og disrespekt for folk som har åpnet dørene i sitt hjem!
Roman!
Fine holdninger du gir uttrykk for. Hadde jeg kunnet skulle jeg tatt deg i hånden og gitt deg en klem. ”Slike gutter (og jenter) det vil gamle Norge ha.” for å sitere en kjent sang for nordmenn.
Nei thekopp, det er ingen drømmetilværelse å gå på trygd. Det er tøys! Selv med 30 grader og sol hver dag. Har du spurt noen på trygd om hva de skulle gitt for å få helsa tilbake slik at de kunne ha et normalt liv? Ha en grunn til å stå opp om morgenen, treffe kollegaer og føle seg nyttig? Jeg har sett mange tilfeller, folk går til grunne av mindre. Dagene blir like og meningen faller bort. Økonomisk er det heller intet å hente om man bor i et høykostland som Norge. Det er nesten ikke til å leve av.
Ved å gi folk trygd før de har børsta snøen av klærne så forteller man dem også at man ikke tror de kommer til å klare noe.
USA har mange soleklare mangler i sitt samfunn, men det er ingen tvil om at ideen om at alle mennesker kan få det til er en suksess.
Hvorfor er det svært få trygdede blant Somaliere i USA?
Litt har nok med at de alltid plukker de mest ressurssterke flyktningene mens Norge gjerne gjør det motsatte, men det har også med å gjøre at man som regel lærer å svømme om noen kaster deg ut i elva.
Det å ikke ha noe å gjøre er utrolig passiviserende, jeg har selv tatt fri i forbindelse med jobbskifter, og det som var ment som en måneds slaraffenliv ble ofte til 3 og 4.
Undersøkelser i Storbritannia viser jo at hele familier har vært trygdet i generasjoner, fanget i en håpløs dans rundt trygda, som møll rundt et lys.
Det krever faktisk endel å sparke seg sjøl i rompa og komme seg ut i arbeidslivet igjen, og om man ikke klarer å gjøre det sjøl, så må noen gjøre det for deg.
Å la ting være som de er fordi det er mest behagelig for begge parter er et svik fra den sterkeste, nemlig staten.
Innvandrere er som regel mer ressursterke enn vi tror.