Den fremtidige legen Usman Rana har forklaringen på hvorfor enkelte personer utvikler en kritisk holdning til egen kultur/islam: de har en vanskelig bakgrunn og har mentale problemer.
Rana stiller også spørsmålstegn ved hvor representative de islamkristiske stemmene er.
- En ting som er felles for mange av dem som står frem, både i Norge og resten av Europa, er at de har tragiske personlige historier. Ut fra dem har de utvklet en veldig kritisk tilnærming til sin bakgrunn. Jeg kan ha forståelse for dem som mener at de da gjerne ikke er representative stemmer fra det muslimske miljøet.
Hvordan hadde journalist Espen A. Eik reagert hvis en kristen hadde stemplet kritikerne som syke og tragiske skjebner? Rana generaliserer og diagnostiserer ut fra helt åpenbare motiver, og slipper unna med det. At han også skal bære hvit frakk en dag, gir uttalelsene en ekstra dimensjon. Det leder tanken hen til misbruk av psykiatrien i det gamle Sovjetunionen. Der fikk også kritikerne psykiatriske diagnoser.
Når man tenker over at temaet var forfølgelse av islams egne kritikere, blir uttalelsen og mangelen på motspørsmål enda mer påfallende. Går det an å skrive om ytringsfriheten uten å forsvare den?
Islamdebatten – hvem får delta?
Espen A. Eik
Aftenposten mandag 9. februar.
Related posts: