Ukens premiesau Usman Rana

Hans Rustad

09.02.2009 kl. 09.50

Den fremtidige legen Usman Rana har forklaringen på hvorfor enkelte personer utvikler en kritisk holdning til egen kultur/islam: de har en vanskelig bakgrunn og har mentale problemer.

Rana stiller også spørsmålstegn ved hvor representative de islamkristiske stemmene er.

- En ting som er felles for mange av dem som står frem, både i Norge og resten av Europa, er at de har tragiske personlige historier. Ut fra dem har de utvklet en veldig kritisk tilnærming til sin bakgrunn. Jeg kan ha forståelse for dem som mener at de da gjerne ikke er representative stemmer fra det muslimske miljøet.

Hvordan hadde journalist Espen A. Eik reagert hvis en kristen hadde stemplet kritikerne som syke og tragiske skjebner? Rana generaliserer og diagnostiserer ut fra helt åpenbare motiver, og slipper unna med det. At han også skal bære hvit frakk en dag, gir uttalelsene en ekstra dimensjon. Det leder tanken hen til misbruk av psykiatrien i det gamle Sovjetunionen. Der fikk også kritikerne psykiatriske diagnoser.

Når man tenker over at temaet var forfølgelse av islams egne kritikere, blir uttalelsen og mangelen på motspørsmål enda mer påfallende. Går det an å skrive om ytringsfriheten uten å forsvare den?

Islamdebatten – hvem får delta?
Espen A. Eik
Aftenposten mandag 9. februar.

Yrtegel

Bøyer meg i støvet for en verdig vinner av den alltid like populære ukens premiesau.

Usman Rana sine uttalelser føyer seg bare inn i rekken av det islam dreier seg om, og uttalelsen er vel ikke så langt unna tidligere utsagn.

”Hva angår funksjon og stilling er det ingen forskjell på formynderen for en mindreårig og formynderen for et helt folk. Å lede staten, eller i det hele tatt ha et offentlig embete, er for imamen og dem han utpeker som å ha ansvar for barn.”

Ayatollah Khomeini

Vi har i det siste sett flere muslimer i offentlig embete som er begynt med sin rettledning, vinneren av forrige ukes premiesau er en av dem.

”Det islamske styret er et styre av Guds nåde, og dets lover kan verken forandres, modifiseres eller bestrides.”

Ayatollah Khomeini

Noen synes vel det er rart at jeg kommer slepende med en død mann, grunnen er enkel: Vi har Hamas elskende grupper i dette landet, og den nevnte døde mann har mye til felles med Hamas. Og derved følger jeg bare tiden eller tidsånden.
Melvin Snerken

Viser ellers til Ashgar Alis og Shoaib Sultans (nestleder og leder i Islamsk Råd Norge) artikkel i Aftenposten 8.2:

“Til tross for at enkelte liker å fremstille ytringsfriheten som absolutt, er den ikke det. Eksempelvis kan ingen personer påberope seg ytringsfriheten og avsløre statshemmeligheter til fremmede makter, noe Treholt-saken er et eksempel på”.

Her er det flere ting. For det første viser skribentene at de ikke har forstått hva dette dreier seg om. For det andre prøver de å få et “norsk” aspekt inn i dette ved å trekke inn Treholt.

Spørsmålet blir da: dersom “fremstående muslimer” som Rana, Ali og Sultan ikke helt ser ut til å vise noen større forståelse for begrepet ytringsfrihet, hvordan står det da til hos den jevne muslim?
http://ahonen.myopenid.com ahonen.myopenid.com

Som Rustad sier helt klart; arbeidsleirene i Gulag og sinnsykehusene i Sovjetunionen var fulle av mennesker med “mentale problemer”. Avvikere fra den sanne tro og lære.
Den fremtidige legen Rama står dermed overfor en stor og nødvendig oppgave i islams tjeneste i årene som kommer.

Dette er ikke mindre enn skremmende, men føyer seg jo pent inn i rekken av et flertall av journalistenes langt fremskredne menings-lepra når det gjelder å stille kritiske spørsmål til denslags forvirrede svineri.
Bare vi kan få tatt den forferdelige kristendommen av dage er ingen pris for høy. Man ofrer mer enn gjerne både yrkesstolthet og selvrespekt – om man noen gang måtte ha hatt noen…?
Jon Eirik Lundberg

Spørsmålet man kan – og bør – stille seg er: Med hvilken rett kan en person uttale seg på vegne av noen andre? Stort sett forholder folk seg til en meningsytring som et uttrykk for ideer den pågjeldende personen sysler med. Når f.eks. Jostein Gaarder argumenterer for at Israel ikke har eksistensberettigelse, eller Kåre Willoch later som han ikke ser høyre-ekstremismen som bombarderer israelske barnehager fordi jødiske barn oppholder seg der, er det betryggende for oss andre å vite at bare de færreste vil holde oss ansvarlige for deres utspill. Man kan velge selv om man vil la seg overbevise av argumentene deres, og dette valget tar vi som en selvfølge.

Det vil si, helt til noen uttaler seg “på vegne av” en minoritet. Da setter vi denne retten vi beholder for oss selv til side; den gjelder ikke for “dem”. Hvem som helst kan, såfremt de mest overfladiske “etniske kriteriene” er oppfylt, heve stemmen på vegne av titusener, som aldri er blitt bedt om å bekrefte vedkommendes funksjon. Som i visse tilfeller løper en alvorlig risiko for sanksjoner hvis de påpeker akkurat dét.

Valgte politikere snakker på vegne av sine velgere; alle andre snakker på vegne av seg selv, eller den organisasjonen de er blitt valgt til å representere. Ikke i noen av tilfellene gir det anledning til å si at en eneste person i landet snakker på vegne av en hel befolkningsgruppe alene i kraft av etnisitet. Politiske meninger følger ikke etniske eller religiøse linjer. Men hvis man insisterer kan man få det til å se slik ut. Det vil være en håndsrekning til de ideologiske kreftene som nettopp lever av å bryte samfunnet opp i grupper, for deretter å sette gruppene opp imot hverandre.
Sorle S. Hovdenak

Signaturen ESU hadde et innspill om generell psykologisering av jøder i et morgenkåseri i NRK av Morten Lorentzen. At noe slikt sendes på norsk allmenkringkasting finansiert av lisens- og skattekroner er faktisk helt utrolig. Det vitner om en vurderingsevne og tenkeevne i fritt forfall.

Islamister og andre høyre/venstre-ekstreme samspiller sin retorikk i større og større grad.

http://www.document.no/2009/02/gazadekning_-_i_ettertid.html#comment-278378
Ivar G

At lederskapet i dagens arbeiderparti har trykket HAMAS til sitt bryst bare en natulrig utvikling av medbragt tankegods fra deres tidligere opphold på Utøya og medlemskap i AUF. Det er ikke Israel i og for seg som plager dem, men at Israel er en jødisk stat.

Jeg vil bare kort nevne at Palestina-saken på et tidlig tidspunkt hadde splittet den radikale venstreside i Europa. AUF vedtok på landsmøtet i 1971 en resolusjon som krevde at «Israel opphører å eksistere som en jødisk stat». Videre: «AUF går inn for en palestinsk stat» , og stilte seg derved som sponsor for den terror som kom til å prege Midt-Østen de neste 25 årene . Allerede året etter, I 1972 opplevde verden massakren under OL i München.

Håkon Lie: «Slik jeg ser det – del 2 – 1975-1983

Det er heller ingen nyhet at Palaraberne identifiserer seg med Hitler og benytter nazihilsen i sine sammenkomster. PLO innførte nazihilsen allerede under sitt opphold i Beirut. Samarbeidet med Hitler startet forøvrig allerede i 1941 (Hadj Amin al Husseini) da de muslimske Handschardivisjonene ble opprettet i Bosnia.

Det som forbauser meg er at ovenstående ikke er allment kjent og at det bevisst forties at organisasjoner som SOS Rasisme angivelig skal være sterkt infiltrert av tidligere nazister.

Så har vi da hatt valg i Israel og den norske venstresiden skjelver i buksene sine. Kadima eller Likud blir for meg ett fett. Noe annet håp for Israel finnes ikke,
Uten samarbeide med de religiøse partier, vil enhver regjering kunne vise seg å bli oppfyllelsen av Hitlers drøm om en “endelig løsning på det jødiske problem”, slik det er opplest og vedtatt som offisiell norsk utenrikspolitikk: “Den jødiske staten Israel må utslettes”, eller som HAMAS skisserte det i sitt kommunike, den 18. Mai 1999:
“Electorates in the Zionist entity wrapped up a page in their political life and opened a new one with a new professional terrorist leader, who has exerted all efforts over many decades to chase, assassinate, or arrest our people and their leaders in and out of Palestine.The victory of the terrorist Ehud Barak has never and will never change anything concerning the nature of the Zionist project which is based on expansion, hegemony, and oppression.”
Fredsprosess eller ikke. Kun samhold kan redde Israel fra total utslettelse. I 2009 er håpet Likud/Kadima.

De færreste politiske kommentatorer i Norge har noensinne tatt seg bryet med å sette seg inn i realitetene bak grunnleggende, ulike religiøse/ideologiske/politiske motsetninger i Israel, og hvordan ulike mekanismer utløses i den politiske hverdag. Det som først og fremst preger det norske “kommentatorbildet” er skribentenes tilsynelatende, totale uvitenhet om hva det hele dreier seg om, og deres til dels patetiske forsøk på revisjonistisk kannestøperi og historieforfalskning. Det dreier seg sånn sett om det klassiske forsøk med å forandre terrenget i stedet for å korrigere kartet.
For det første ble Israel etablert i 1948, med basis i rendyrket Marxist-Leninisme, etter en intern maktkamp som i realiteten hadde pågått i over 15 år, og hvor politiske drap og likvideringer var hverdagskost, ved siden av daværende “Mapai”,s (Arbeiderpartiet) samarbeide med Hitler, under ledelse av bl.a. Ben Gurion, slik det fremgår av det såkalte “Transfer Agreement”, noe som i realiteten var en forutsetning for opprettelsen av tilintetgjørelsesleirene. Det virkelige målet var ikke bare utslettelse av en “rase”, men tilintetgjørelsen av en religion i overensstemmelse med Marxist-Leninismen og Stalinismen. Hitler og Stalin hadde altså samme mål, for så vidt gjaldt jødene.
Den store fienden fra 1917 og fram til i dag har vært England med sitt “Empire”, verdenshistoriens kanskje mest rasistiske og brutale regimer. I FN gikk England således imot opprettelsen av Israel som uavhengig, suveren stat, og unnlot å avgi stemme. Truman ble nærmest truet til å la USA stemme for opprettelsen, fordi han ellers ikke ville bli støttet av den betydelige jødiske velgermasse ved nomineringen. Truman var nemlig enda ikke USA’s valgte president. Han fungerte som president, etter Roosevelts død. Israel hadde ingen som helst støtte i USA’s utenrikspolitikk før etter 1967. Dette kan leses direkte av i USA’s utenriksregnskaper.
Det var således bare USSR og Frankrike (og senere Norge, med den dramatiske historien om de norskbygde MTB’er fra Aker) som ga Israel våpenstøtte, da araberne gikk til angrep på den nyetablerte “arbeiderstaten”, Israel.
Med andre ord: Den norske støtten til Israel var betinget av Arbeiderpartiets godvilje, og den ble fastsatt av Haakon Lie, den eneste utenlandske journalisten som var tilstede under kampene i 1967 (han var faktisk budsendt av Regjeringen i Israel), og som aldri kunne forstå at Israel unnlot å invadere Damaskus. Det var ingen andre enn Haakon Lie som klarte å få USA “med på laget”. Men allerede i 1971 ble det lagt en ny kabal. Bjørn Tore Godal stokket kortene, som førte til doktrinen “den jødiske staten Israel må utslettes”. Shimon Peres, Kaare Willoch og Kjell Magne Bondevik har tiltrådt kabalen. Den har fått det velklingende navnet “Fredsprosessen”. Målet er en sekulær stat av “Modell 1968″, og alt hva det innebærer av verdinivellering og sosialhumanisme, uten religiøse verdier. I dette spillet er Arafat bare en “nyttig idiot”, så lenge det passer sånn. HAMAS har skjønt dette for lenge siden.
For det andre: Israel ble grunnlagt på FN Resolusjon nr. 181, som knapt noen nålevende politisk kommentator har tatt seg bryet med å lese. Jeg skal ikke ta opp diskusjonen om hvorvidt denne resolusjonen har noen som helst relevans i dagens situasjon, bortsett fra å peke på at “fadderne” var USSR og Frankrike, ikke Storbritannia eller USA (som ble tvunget).
Resolusjonen inneholder en interessant klausul om at det skal utarbeides en Grunnlov for de nye stater, hvor den ene – Jordan – ble etablert flere år senere, og inngikk fredsavtale med Israel. Ideen om “Et Fritt Palestina” er av nyere dato, og er etablert med basis i doktrinen “Den jødiske staten Israel må utslettes”, verken mer eller mindre.
Israel har fortsatt ingen Grunnlov. Det er Høyesterett som til enhver tid har det avgjørende ordet, uansett hva Knesset eller Regjeringen måtte finne på å vedta. Israels Høyesterett er etter manges mening en stor vits, fordi Retten stort sett fatter sine vedtak på grunnlag av politisk synsing, uten lovhjemmel. Noen ganger fatter Høesterett vedtak etter summarisk behandling, andre ganger tar det årevis å få en sak på kartet. Noen saker har rett og slett “forsvunnet”, som etterforskningen av de reelle omstendigheter omkring drapet på Rabin.
Rent valgteknisk er Israel ett eneste stort valgdistrikt, og det er ingen sperregrense for å bli representert i Knesset. Hele 23 representanter fra ulike partier er innvalgt med en oppslutning under 4%.
Forrige gang fikk Netanyahu rett og slett sparken som statsminister fordi han, for å sitere et jødisk ordtak, “danset i to brylluper samtidig”. Selv ihuga Likud-veteraner, som sønnen til tidl. Statsminister Begin, stemte på Barak, som det eneste brukbare alternativ, uten dermed å stemme på Arbeiderpartiet. De ga sin stemme til “One Israel”, Baraks nye plattform, som fikk 26 representanter, og dermed ble Knessets største aktør. Barak blwe – som kjent – en katastrofe for israel.
Nå får vi se hva Netanyahu gjør etter dette valget. Sosialdemokratene i israel har vært på tilbaketog i årevis
De tidligere valg var ingen seier for “sosialdemokratene”, slik man later som. Arbeiderpartiet led i virkeligheten et susende nederlag, og fikk sin representasjon redusert fra 34 til 23 representanter (av 120 mulige). I tillegg kom de 3 representantene fra Gesher og Meimad (deriblant Oslo-rabbineren Michael Melchior). Likud fikk katastrofale 19, mens det ultra-ortodokse “sefardi” (ikke-europeiske jøder), Shas-partiet ble valgets “vinner” med 17 representanter. Meretz (“Ytre Venstre”), med 10 representanter organiserte en e-mail kampanje (20.000 brev) for å hindre at Shas ble med i en samlingsregjering, angivelig på grunn av sommel med å kvitte seg med sin tidligere leder, Deri som er straffedømt for korrupsjon.
Ivar G

New Page 1

Islamister benytter i dag Nazi-hilsen

PLO-kadre hilser Arafat i Beirut
Lars Gule

Ivar G skriver: «At lederskapet i dagens arbeiderparti har trykket HAMAS til sitt bryst bare en natulrig utvikling av medbragt tankegods fra deres tidligere opphold på Utøya og medlemskap i AUF. Det er ikke Israel i og for seg som plager dem, men at Israel er en jødisk stat.»

Arbeiderpartiet har ikke trykket HAMAS til sitt bryst, men erkjent at det er nødvendig å snakke med en bevegelse som har stor innflytelse på palestinsk politikk. Å kalle dette for å «trykke HAMAS til sitt bryst» er ganske usakelig og meget tendensiøst.

Det som bør plage de fleste er at det finnes stater som privilegerer bestemte etniske grupper. I vanglig dagligtale innebærer dette, eller det kan sies å være synonymt med, rasisme. Det er akkurat like ille med en jødisk stat som en hvit stat eller en norsk stat. Dvs. det er helt kurant at en stat er hvit de facto eller jødisk eller norsk de facto. Men når man gjør et politisk program av å etablere eller beholde en eksklusivt etnisk stat, da er det forkastelig rasisme.

«Det er heller ingen nyhet at Palaraberne identifiserer seg med Hitler og benytter nazihilsen i sine sammenkomster.» Hva vet Ivar G om dette? Jo da, det finnes noe palestinere som har sympatisert med Hitler, Haj Amin al-Husseini er den mest kjente. Men hvor representativt var dette? Det sier Ivar G ikke noe om, selvsagt fordi han ikke vet noe om det. Men igjen blir det ganske usaklig og tendensiøst å skrive «Palarabernne, altså bestemt form flertall.

«PLO innførte nazihilsen allerede under sitt opphold i Beirut.» Maken til tøys og tull. Og dette finnes det selvsagt ikke fnugg av bevis for eller dokumentasjon på.

Ta en kikk på bildet som Ivar G har lagt inn. Er dette et bilde av en statisk situasjon? Er armene på vei opp eller ned? Er dette en hilsen, en edsavleggelse (for da bruker man jo Hitlers hilsen daglig i amerikanske rettssaler), eller noe annet? Legg også merke til fingrene som spriker i en slags speiderhilsen eller edsavleggelse. Dette er – selvsagt – ikke noen nazihilsen. Det er en vanvittig tolkning av et bilde, gjort av en fordomsfull ignoramus som ser det han vil se, uten faktiske kunnskaper om palestinerne, deres mange forskjellige grupper, praksiser, skikker osv.

«Det som forbauser meg er at ovenstående ikke er allment kjent og at det bevisst forties at organisasjoner som SOS Rasisme angivelig skal være sterkt infiltrert av tidligere nazister.» Ren møkkaspredning. Dette er et klassisk eksempel på giftig ryktespredning fullstendig uten dokumentasjon. Det er omtrent som ryktet blant fusentastene som deltok i opptøyene i Oslo i januar. Blant dem var det mange som var overbevist om at politiets tåregass hadde ført til at to personer lå i koma på sykehus. Slik kan man hisse opp seg selv og gjøre sin sak og innsats til viktig og farlig. Men det hele var jo bare tull. Akkurat som Ivar Gs insinuasjoner.

«Uten samarbeide med de religiøse partier, vil enhver regjering kunne vise seg å bli oppfyllelsen av Hitlers drøm om en “endelig løsning på det jødiske problem”, slik det er opplest og vedtatt som offisiell norsk utenrikspolitikk: “Den jødiske staten Israel må utslettes”…» Slik kan man også diskreditere seg som idiot. Hvor i all verden kan Ivar G finne at dette har blitt norsk utenrikspolitikk?

Document.no er tydeligvis et sted hvor hvem som helst kan påstå hva som helst. Også det rene rør.

«De færreste politiske kommentatorer i Norge har noensinne tatt seg bryet med å sette seg inn i realitetene bak grunnleggende, ulike religiøse/ideologiske/politiske motsetninger i Israel, og hvordan ulike mekanismer utløses i den politiske hverdag. Det som først og fremst preger det norske “kommentatorbildet” er skribentenes tilsynelatende, totale uvitenhet om hva det hele dreier seg om, og deres til dels patetiske forsøk på revisjonistisk kannestøperi og historieforfalskning. Det dreier seg sånn sett om det klassiske forsøk med å forandre terrenget i stedet for å korrigere kartet.» Mens Ivar G har satt seg inn «i realitetene bak grunnleggende, ulike religiøse/ideologiske/politiske motsetninger i» de palestinske områdene, «og hvordan ulike mekanismer utløses i den politiske hverdag.»

Det som først og fremst preger «kommentaren» til Ivar G er hans åpenbare uvitenhet om hva det hele dreier seg om, og hans til dels patetiske forsøk på historieforfalskning. Det dreier seg definitivt om det klassiske forsøk med å forandre terrenget i stedet for å korrigere kartet.

«For det første ble Israel etablert i 1948, med basis i rendyrket Marxist-Leninisme …» Ho, ho, ho… Ben-Gurion som marxist-leninist! Kostelig.

«… etter en intern maktkamp som i realiteten hadde pågått i over 15 år, og hvor politiske drap og likvideringer var hverdagskost…» Jo, det forekom også internt i sionistbevegelsen, men hverdagskost? Hvor er Ivar G? Derimot forekom drap på palestinere som langt mer av en hverdagskost.

«… ved siden av daværende “Mapai”,s (Arbeiderpartiet) samarbeide med Hitler, under ledelse av bl.a. Ben Gurion, slik det fremgår av det såkalte “Transfer Agreement”, noe som i realiteten var en forutsetning for opprettelsen av tilintetgjørelsesleirene. Det virkelige målet var ikke bare utslettelse av en “rase”, men tilintetgjørelsen av en religion i overensstemmelse med Marxist-Leninismen og Stalinismen. Hitler og Stalin hadde altså samme mål, for så vidt gjaldt jødene.» Antisemittisk dumskap kamuflert som projødisk og proisraelsk støtte. Galskap.

«Den store fienden fra 1917 og fram til i dag har vært England med sitt “Empire”, verdenshistoriens kanskje mest rasistiske og brutale regimer.» Hva betyr dette?

«I FN gikk England således imot opprettelsen av Israel som uavhengig, suveren stat, og unnlot å avgi stemme.» Ja, jo – men Storbritannia sto da vitterlig bak Balfour-erklæringen og en mandatpolitikk som førte til etablering av en rekke sionistiske protostatsinstitusjoner.

«Truman ble nærmest truet til å la USA stemme for opprettelsen, fordi han ellers ikke ville bli støttet av den betydelige jødiske velgermasse ved nomineringen.» Tja, USAs politikk var ikke klar, og hadde mange motiver. Og at Truman tok inntrykk av jødiske velgere er nok riktig, men at han skulle ha opplevd seg som truet? Når han i neste omgang selv bidro til å «true» og presse andre stater til å stemme for FNs delingsplan.

«Det var således bare USSR og Frankrike (og senere Norge, med den dramatiske historien om de norskbygde MTB’er fra Aker) som ga Israel våpenstøtte, da araberne gikk til angrep på den nyetablerte “arbeiderstaten”, Israel.» Nå er det nok slik at i virkelighetens verden så teller den diplomatiske støtten USA definitivt har gitt Israel fra 1948 og fram til i dag for ganske mye. Selv uten våpenstøtte.

«Med andre ord: Den norske støtten til Israel var betinget av Arbeiderpartiets godvilje, og den ble fastsatt av Haakon Lie, den eneste utenlandske journalisten som var tilstede under kampene i 1967…» Var han det, eneste journalist?

«Det var ingen andre enn Haakon Lie som klarte å få USA “med på laget”.» Fantastisk historieskriving. Dette bør Ivar G spresentre i en doktorgrad. Dette er sensasjonelt. Og tøv.

«Men allerede i 1971 ble det lagt en ny kabal. Bjørn Tore Godal stokket kortene, som førte til doktrinen “den jødiske staten Israel må utslettes”.» Helt uten å forsøke å begrunne eller dokumentere kan altså slikt påstås. Seriøsiteten til document.no synker stadig lavere. (Vi nærmer oss vel antipoden). Men dette er ikke det verste, for så får vi lese:

«Shimon Peres, Kaare Willoch og Kjell Magne Bondevik har tiltrådt kabalen. Den har fått det velklingende navnet “Fredsprosessen”.» Altså å skulle utslette den jødiske staten Israel. Men da er ytterligere kommentarer overflødige. Ivar G er sprøyte gal.

I utgangspunktet trodde jeg dette var et innlegg det var verdt å kommentere punkt for punkt, for det så jo ut som om det var noen – om enn fordreide – momenter som ikke burde stå uimotsagte. Det var min feil. Ved gjennomlesing av hele kommentaren kan vi bare konstatere at det hele var tøv og tull. Kanskje en provokasjon fra en nynazist. Uansett, jeg poster dette likevel og beklager uleiligheten.

Interessant dog, at dette mølet har fått stå ukommentert i mange timer.

Lars Gule
uglen.myopenid.com

@ Lars Gule:
Får jeg lov å uttrykke ved denne sjeldne anledning:
Jeg er fullstendig enig med deg. Innlegget til Ivar G er “infiltrativt” møl.
Ivar G

Lars Gule:

HeHe. Du bare vrir og vrenger. Det er visstnok din stil. Vel. deg om det. Men pass på hjertet og ikke hiss deg opp for mye.

Du har ikke påvist en eneste feil i hva jeg skriver, og å antyde at jeg er nynazistisk provokatør er ganske uhyrlig. Til opplysning: Jeg er medlem av Keren Kayemet Leisrael, så det så!

Les Haakon Lie “Slik jeg ser det”. Ellers ikke mulig å kommentere dine anførsler. Hvor er sakligheten? Du fråder jo verre en Willoch på det verste.

“Mein Kampf” skal visstnok være på bestselgerlistene både i Egypt og i Ghaza, men det er kanskje bare et rykte.

Vedtaket på AUF sitt årsøte 1971 er ingen hemmelighet, og jeg ga et korrekt sitat i anførselstegn.

Sovjet var sponsor til opprettelsen av Israel. Det var jo bare rett og rimelig å forvente seg at Storbritannia vedkjente seg Balfourerklæringen (som var et brev fra Utenriksminister Balfour til Baron Rotschild), da man begynte å diskutere Israel i 1947 men det så ikke slik ut i 1948. Erklæringen fra 1917 syntes å være langt unna britenes tanker i 1948. Noe hadde skjedd i mellomtiden…

Gule er vel ikke ukjent med “Altalena” og Rabins rolle. Alt var ikke bare fryd og gammen mellom dem som senere ble borgere av Israel. Men de slåss for sine rettigheter til eget land. HAMAS, som Palestinernes valgte representanter, aksepterer ikke dette.

Det er forbannet hykleri å late som man kritiserer Israel, når man i virkeligheten går til fordekte angrep på jødene, som altså selv i 2009 ikke skal få lov å leve i sitt eget land uten gang på gang å måtte forsvare seg med militær makt.

Araberne kan tape mange slag om Israek, men israel har ikke råd til å tape en eneste gang, for da er det slutt.
Hans Rustad

Red. kan bare beklage at Ivar Gs skriverier er blitt liggende ute så lenge. De er preget av stor forvirring, for å si det forsiktig. Det er interessant å se hvor store motsetninger og spenninger som kan rommes innenfor en og samme person. Kanskje det er noe som særpreger vår tid? 9/11-konspirasjoner osv. Det er umulig å diskutere på slike premisser. Kan bare bli en konklusjon: utestengt.
thekopp.myopenid.com

Der er unektelig en viss likhet.

http://i172.photobucket.com/albums/w1/Asdic_photos/2nibn6p.jpg

Rasisme vil jeg ikke kalle det, men det tydelig vis forskjell på folk.

http://i172.photobucket.com/albums/w1/Asdic_photos/2nibn6p.jpg