Den nederlandske tegneren som bruker kunstnernavnet Gregorius Nekschot har tatt Margritts kjente bilde og brukt det som en kommentar til den morderiske ekstremismen: Den er minst like sylskarp som Westergaards turbantegning. Og uangripelig. Tegningen viser at det ikke kommer an på hva som fremstilles. Effekten avhenger ikke av sjokk, men bruken av symboler, i dette tilfelle henspilling på Margrittes kjente bilde, og teksten: Dette er ikke en profet.
En islamist vil ane satiren, men den er vanskelig å angripe. Den er elevert, åndfull.
Det kan man ikke si om de tegningene som er blitt Nekschots varemerke. De er til dels grove, og krasse. På meg virker de nesten ondsinnede. Hvis man skal si noe er støtende så må det være Muhammed som gjør det med Anne Frank. Det har noe fornedrende ved seg, som jeg stiller meg uforstående til. Hva er det han forsøker å si?
Kunstnere må tåle å høre slike reaksjoner. De skal ikke skades for sin kunst. Men jeg mener at Nekschots tegninger er krenkende, hvis ordet i det hele tatt skal ha noen mening. Visse konstellasjoner oppleves krenkende. Det trenger ikke ha noe med religion å gjøre. Nekschot har en nese for hva som virker støtende og setter støtet bokstavelig talt inn der, som regel er det bakfra. Den anale stillingen er gjennomgående i hans tegninger. Han vet nok at det oppleves mest krenkende. Noen ganger er det riktig. Man kjenner det på mavefølelsen. Men mange av Nekschots tegninger utløser heller brekninger.
Det er viktig å påpeke disse reaksjonene. Det er en annen type aversjon enn den religiøse vreden. Kunstnere har lov. Kunsten er fri. Men hvis kunsten er aggressiv, kan det hende at reaksjonen også blir det. Dette er ikke lett. Nekschot bruker av en goodwill-konto vi kunne trengt til bedre formål.
Ang mo og Anne Frank.
Tja, jeg må i grunnen si at filmsekvensen av al-Quadrawi hvor han :
1) Sanksjonerer Holocaust uten forbehold,
2) Propaganderer for et utilslørt hat og forakt for jøder, og det skal bemerkes: det er jøder som sådan,- til alle tider, og helt uavhengig av pal-konflikten eller andre vikarierende motiver.
3) Begrunner/rettferdiggjør dette religiøst,
på mange måter er atskillig mer avskyelig.
Min vurdering er selvsagt preget av at jeg er a-religiøs.
Cassanders
In Cod we trust
Jeg vil gjerne gi en kompliment til Rustad for å endelig nyansere litt.
Jeg er nok ikke tilhenger av å sette "munnkurv" på folk som Nekschot, men det er viktig å vite hva sakene i Nederland faktisk dreier seg om.
Nå har jeg gjentatte ganger gjort oppmerksom på at den nederlandske blasfemiparagrafen ble fjernet i parlamentet 20. januar i år, og at det tillegget til diskrimineringsparagrafen som ble foreslått av den kristeligdemokratiske statsråden ble avvist ved samme anledning.
Altså er verken Wilders eller Nekschot tiltalt for blasfemi; ei heller etter noe nylig tillegg til - eller skjerpelse av - diskrimineringsloven.
Både Wilders og Nekschot er siktet for brudd på en hate-speech-paragraf som såvidt jeg husker ble innført i nederlandsk lov i opprinnelig form i 1937, nettopp for å verne den jødiske mioriteten mot nazistisk hets.
I den sammenheng ville det vært opplysende dersom document ville gjengi de fire tegningene som utløste siktelsen mot Nekschot. De er av samme klasse som ovenstående tegning, der Anne Frank sodomeres av en muslim. Jeg skal ikke gå inn for hverken noen siktelse eller domfellelse av Nekschot, men det er ikke uten relevans for debatten at en del av hans arbeider mest av alt minner om den antisemittiske karikaturpropaganda som de tyske nazistene benyttet seg av i den fasen der "endlösung" ble planlagt. QED.
(I parentes skal man bemerke at den myrdede Theo van Gogh antagelig har vært Nekschots læremester i provokasjonens kunst; van Gogh har etterlatt seg en del uttalelser om jøder, sex og Auschwitz, hvorav et par påførte ham siktelse etter nederlandsk rasismelov lenge før han så skjendig ble myrdet på åpen gate.)
Disse nyanseringene er med på å bringe et sårt tiltrengt element av realisme i den fremstillingen av nederlandsk debatt som Rustad fram til nå ukritisk har kopiert fra utenlandske og særs dårlig informerte nettsider. Nederland er et land der ytringsfriheten holdes i sterk hevd, noe som baserer seg på lange og stolte tradisjoner, men som også har like stolte tradisjoner i å verne minoriteter mot forfølgelse.
Det er i spenningsfeltet mellom disse to legitime hensyn debatten rundt Wilders og Nekschot befinner seg. Og hvis Rustad endelig begynner å innse at det faktisk er mulig å hevde at to motstridende - og, tross det, legitime - interesser skal veies mot hverandre, så er det håp om at debatten skal bevege seg bort fra det svart-hvite og fordummende over til det noe mer nyanserende og klargjørende.
Men da er det nødvendig at document slutter å delta i den særlige varianten av "hviskeleken" som består i å kopiere annen- og tredjegenerasjonsrapporter fra mer eller mindre ekstreme anti-islamske nettsider uten å selv sjekke fakta som kun ligger et par tastetrykk unna.
Det er positivt å se at Rustad er i stand til å nyansere. Og at han ser at Neckshot også tidvis bedriver griserier av verste sort. Så får vi heller være enige om å forsvare hans rett til også å bedrive slikt.
Balder har og verdifulle opplysninger og kloke synspunkter. Dersom det blir flere av slike og Rustads nyanseringer, vil document.nos kvaliteter stige betraktelig. Men da burde Rustad kvitte seg med den vulgære og unyanserte «spalten» Ukens premiesau. Hadde det enda vært noe som helst i nærheten av Dusteforbundets klo i denne uthengingen. Men – dessverre – Rustads uthengingsklipp er bare plumpe (om enn langt unna Neckshot – heldigvis).
Lars Gule
Ukens motstykke til Neckshot må være Torgeir Vølstad i Stavanger Aftenblad som omtaler profeten med "fvmh", når han skriver om en moske som er tagget.
http://www.aftenbladet.no/lokalt/stavanger/982087/Mosk_i_Stavanger_tagget.html
Vølstad må vel med rette kunne sies å være forut for sin tid. Lenge før majoriteten av befolkningen er dhimmifisert
Balder:
det er ikke uten relevans for debatten at en del av hans arbeider mest av alt minner om den antisemittiske karikaturpropaganda som de tyske nazistene benyttet seg av i den fasen der "endlösung" ble planlagt. QED.
Det er ikke uten relevans for debatten at behandlingen av Wilders og Nekschot minner mest om Gestapos behandling av dissidenter og nazistenes behandling av jøder i den fasen der "endlösung" ble planlagt. QED.
Gregorius Nekschots bilde av Anna Frank og profeten Mohammed har et mye enklere budskap en mange tror. Om bildet ikke bestod av teksten make love not war og at profeten Mohammed og Anna Frank ikke viftet med sine venstre hender i et forsøk på oppmerksomhet, samt alle de hjerter på en ”sirkus” kasse, så ville mulig bildet ha skiftet litt karakter, men ikke mye. Budskapet er veldig enkelt: Anna Frank er mulig en av de mest kjente jødene i det brede lag av folket han kunne bruke for å skape reaksjoner i vesten, og profeten Mohammed de sterkeste reaksjoner han kunne skape i muslimske land. Dermed skaper han en balanse i regnskapet.
Gregorius Nekschots får de reaksjoner han ønsker. Noen går i baret, akkurat som tre skribenter på denne siden nettopp har bekreftet og gjort.
Gregorius Nekschots slår begge veier og signaliserer ikke annet en det banale, men likeså viktige, budskap om fred og frihet for alle uansett hvor det er. Med andre ord sender bildet budskapet om å stoppe undertrykkingen av mennesker i eget samfunn, uansett legning, med bruk av en forsteinet politisk, ideologisk og religiøs vrangforestilling som ikke er forenelig med et fortsatt langvarig opphold på denne planeten
Om noen ikke tåler denne tegningen så har de et problem med å se den virkeligheten som må ryddes opp i. Personlig så ville jeg ikke se en tegning av et barn på fire år bli voldtatt til døde, og det ville jeg kalle griseri av verste sort.
Og at noen sier i forbindelse med denne tegningen at: ”Neckshot også tidvis bedriver griserier av verste sort” stiller jeg meg forundrene til.
En annen sier: Det har noe fornedrende ved seg, som jeg stiller meg uforstående til. Hva er det han forsøker å si?
En tredje sier: men det er ikke uten relevans for debatten at en del av hans arbeider mest av alt minner om den antisemittiske karikaturpropaganda som de tyske nazistene benyttet seg av i den fasen der "endlösung" ble planlagt.
Gregorius Nekschots er neppe noen antisemitt, grunnen ligger mer i en politisk uenighet med israelsk politikk, og når det gjelder hans syn på islamisme er kommentarer overflødig.
student:
Jeg sendte inn en leserkommentar til Stavanger Aftenblad om latterligheten ”fvmh”. Skulle du sett: innlegget ble refusert!
Aftenbladet har i det hele tatt utviklet seg i en PK-retning som har fått mange sindige rogalendinger til å reagere. Senest i forbindelse med Vølstads artikkel var det en leser som kunne fortelle at han nå hadde sagt opp sitt abonnement – begeret var fullt.
Jeg tror vi i vår kultur faktisk har vokst på vår utfordring av "det hellige". I realiteten er vel dette en noe nær nødvendig forusetning for å kunne endre skadelige sosiale praksiser som dels er begrunne fra, dels innvevd i bl.a. i religiøse systemer.
Det virker naturlig å se van Gogh, Neckshot og f. eks Lars Vilks m.fl. inn i nettopp den problemstillingen som Monica Ali beskriver etter støyen rundt "Brick Lane"
...."en markedsplass for raseri"...som provokatører.
(Se lenke til Jan Hustads artikkel i ny tid fra oppslaget om Kenan Malik).
Det "kulturelle raseriet" blir rimeligvis en utfordring for de borgerliggjorte radikale (som i stor grad utgjør den styrende eliten i Europa).
Hensynet til minoriteter og forestillinger om hvem som er den svake part, har foreløpig fått overstyre en nøktern vurdering av de sosiale praksisene som "raseriet" egentlig forsvarer.
Cassanders
In Cod we trust
Når en leser Gules anbefalinger til Rustads redaksjonelle design må en jo trekke litt på smilebåndet.Tror heller Gule må ta seg et voksenopplærings kurs innenfor estetikk generelt og tenke litt over hvor tomt det ville vært på Doc.no om Gules robuste forstandighet hadde rådet grunnen.
Det er ikke til å komme bort fra at en av Documents viktigste kvaliteter har vært motvekten. Den som tar jobben som motvekt er pr. definisjon ikke balansert, men bidrar til at det totale inntrykket blir mer sådant. Og når man er bortimot alene om å tilby bestemte synsvinkler, ligger det i kortene at det må skje med noe mer snert enn om disse omgivelsene av traust, massiv konsensus ikke hadde vært der. Da havner ting lett på spissen, og selv om de ikke alltid hører hjemme der bidrar det i det minste til at man tenker i litt andre baner enn tidligere. Mange har nok satt pris på de til dels bitende artiklene som har sett dagens lys her; besøkstallene har etter hva jeg forstår økt jevnt og trutt sammen med papiravisenes nedgang, og det ville derfor neppe være noen god idé om skarpheten ble borte. Et nettsted etter Gules hjerte ville trolig ikke bli særlig godt besøkt.
Ellers ser man jo tegn til at synsvinkler som presenteres her siver inn annetsteds, og avisene har såvidt begynt å ane at de ikke kan holde sine lesere for narr i all evighet, selv om museumsvokterne med ML-fortid og fødselsdato en gang på femtitallet (eller deres yngre kloner) fortsatt stritter imot. Gitt disse resultatene, vil det trolig være fornuftig å holde frem omtrent som man stevner. Men ML-generasjonen går av med pensjon om ti år, så den dagen floraen av papirhauger har blitt mer nyansert og Document har vokst seg så stor at man setter dagsorden, vil det dog være fornuftig å etterstrebe balanse snarere enn motvekt. Men dit er det fortsatt et stykke igjen.
"The three judges said that they had weighed Mr Wilders's "one-sided generalisations" against his right to free speech, and ruled that he had gone beyond the normal leeway granted to politicians.
"The Amsterdam appeals court has ordered the prosecution of member of parliament Geert Wilders for inciting hatred and discrimination, based on comments by him in various media on Muslims and their beliefs," the court said in a statement.
"The court also considers appropriate criminal prosecution for insulting Muslim worshippers because of comparisons between Islam and Nazism made by Wilders," it added."
Hvis den aktuelle hatespeech-loven ikke har elementer i seg som minner sterkt om den avskaffede blasfemiloven - og altså omfatter kulten omtale av religion som sådan - hvordan kan da de nederlandske dommerne komme med disse små (uthevede) tilleggsopplysningene i deres rettslige vurdering?
Hvis noen lurer; det ovenstående er sakset fra den obskure nettsiden til BBC News http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/7842344.stm
9 November 2008 i Religious Intelligens - ikke veldig høyrevridd av slagsen heller: http://www.religiousintelligence.co.uk/news/?NewsID=3256 :
"Blasphemy will no longer be a crime in the Netherlands, the Dutch government announced last week. On Nov 1 Justice Minister Ernst Hirsch Ballin said the country’s coalition government would repeal a 1930s blasphemy law in favor of strengthening the current anti-discrimination legislation."
Det lyder ganske kjent, gjør det ikke?
20 januar 2009:
"A day before sending Wilders to trial, on the 20th of January 2009, a majority in the Dutch Parliament backed Ernst Hirsch Ballin, secretary of Justice, key member of the Christian Democrat Party (CDA) and orthodox Catholic, in his desire to outlaw every expression that insults any religion and ideology, and/or any of its members. Formally only in effect after its passing by the First Chamber, this bill revived a ‘dead’ law on blasphemy (article 137d) and an old criminal law (article 137c) that was aimed to curb the hate campaigns against Jews by the Dutch Nazi’s in the 1930s."
Her er flere perler - fra dommernes egen vurdering av saken http://rechtspraak.nl/Actualiteiten/Amsterdam+Court+of+Appeal+orders+the+criminal+prosecution+of+the+Member+of+Parliament+of+the+Dutch+S.htm :
"According to the Court of Appeal Wilders has indeed insulted the Islamic worshippers themselves by affecting the symbols of the Islamic belief as well."
"(...) exception as regards insulting statements in which a connection with Nazism is made (for instance by comparing the Koran with “Mein Kampf”). The Court of Appeal considers this insulting to such a degree for a community of Islamic worshippers that a general interest is deemed to be present in order to prosecute Wilders because of this."
Så medmindre Nederlands hat-lov ikke omfatter beskyttelse av selve religionen (for å unngå å plage de troende - akkurat som blasfemilover har vært kjent for å gjøre) slik den norske regjeringen ønsket seg, så kan vi jo lure litt på hvor disse tankene kommer fra?
Og mens vi er inne på krenkelser" og "fornærmelser" i forbindelse med sammenligninger:
så vidt meg bekjent har ingen i det politiske, kulturelle eller religiøse miljøet i Nederland noengang blitt tiltalt for sine gjentatte sammenligninger mellom Wilders selv og Hitler og/eller partiet hans med nazister - som har vært helt vanlig tale i årevis. Man kan altså skaffe seg en tiltale ved å sammenligne boken koranen med boken "Mein Kampf" og religionen/idelogien islam med ideologien nazisme, men ikke når det gjelder å sammenligne en levende person med Hitler og et lovlig politisk parti (samt deres partiprogram) med nazistisk ideologi. Sa noen blasfemi?
For ordens skyld hva angår Nekschot - som i motsetning til tegningene sine forøvrig fremsto som reflektert; personlig finner jeg Nekschots tegninger dypt støtende og liker ikke å se på dem, men mannen ble faktisk arrestert hjemme hos seg selv av flere politifolk på grunn av dem, og satt i arrest i 30 timer. Det er i grunn en smule drøyt i et demokrati - selv for utiltalende tegninger.
Men hvis noen kan hoste opp teksten til den aktuelle loven på engelsk, og det ikke finnes noen blasfemi-bestemmelser (av samme art som det den norske regjeringen forsøkte seg på) i den, så skal jeg naturligvis spise i meg nesten hvert ord - det er tross alt særdeles vanskelig å overse dommernes vurderinger og formuleringer i forhold til dette uansett hva lovteksten inneholder. Store deler av deres vurdering handler utvilsomt om blasfemi i form av beskyttelse av religion.
Jus er ingen eksakt vitenskap. Den handler om skjønn. Et skjønn som utøves av jurister og dommere. Disse personene er i sin tur påvirket av samfunnet omkring, av den religion / det livssyn de har, sine politiske sympatier og antipatier osv.
I sum må det nok være slik, men det behøver ikke være slik uimotsagt. Geert Wilders har laget en møkkafilm og sagt utrolig mye kunnskapsløst og dumt om islam – og muslimer. Men han bør ikke tiltales eller straffes for det han sier om islam, uansett hvor dumt det måtte være. (Det stiller seg litt annerledes i forhold til det som sies om muslimer).
Hjerpset-Østlie får fint fram at de nederlandske dommerne som har beordret etterforskning av Wilders, glir fra å vurdere hatefulle ytringer mot en religiøs gruppe til å vurdere hatefulle (dumme etc.) ytringer om islam. Det er mildt sagt uheldig. Det var å håpe at noen kunne hjelpe nederlandske myndigheter med denne helt nødvendige grenseoppgangen.
Lars Gule
Man kan få en følelse av at man snakker forbi hverandre.
Hjerpset-Østlie skriver:
Så medmindre Nederlands hat-lov ikke omfatter beskyttelse av selve religionen (for å unngå å plage de troende - akkurat som blasfemilover har vært kjent for å gjøre) slik den norske regjeringen ønsket seg, så kan vi jo lure litt på hvor disse tankene kommer fra?
Hvor kommer tankene fra?
Blant annet fra den norske menneskerettsloven:
http://www.lovdata.no/all/hl-19990521-030.html#2
Der henvises det blant annet til Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter med protokoller, der det heter i artikkel 20:
2. Any advocacy of national, racial or religious hatred that constitutes incitement to discrimination, hostility or violence shall be prohibited by law.
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen har derimot intet obligatorisk krav om slike lover, men tillater dem.
For ordens skyld kan det være greit å nevne at den amerikanske menneskerettighetskonvensjonen også påbyr kriminalisering av fremming av religiøst hat.
Dette er det menneskerettslige grunnlaget for lover som forbyr hate-speech som kan instigerer hat mot og/eller forføgelse av tilhengerne av en religion.
Nederland har slike lover, i likhet med en lang rekke andre land. Det er antagelig ikke vanlig å kalle slikt for "blasfemilover".
Det tror jeg er det beste svaret jeg kan gi når Hjerpset-Østlie spør om "hvor disse tankene kommer fra".
Både ytringsfriheten og antidiskrimineringslovene har grunnlovsvern i Nederland. Derav påføres rettsvesenet plikten til å avveie disse rettighetene mot hverandre i konkrete saker.
Tilbake til Wilders-saken: Leser vi hele denne rettsinstansens (som ikke har en eksakt motsvarighet i Norge, men antagelig best kan sammenlignes med forhørsretten) uttalelse i sammenheng, framkommer konkusjonene i de fire siste avsnittene.
Først sier retten at Nederlands muslimer må finne seg i at deres tro kan vekke sterke reaksjoner, blant annet fordi denne på enkelte punkter kommer i konflikt med nederlandske og europeiske normer og verdier. (Her burde man nesten forvente at documents redaksjon tok bølgen i begeistring.)
"Forhørsretten" sier at den ikke finner tilstrekkelig grunnlag for å kunne sikte Wilders for hate-speech på grunnlag av noen av de krenkende utsagn han kommer med overfor muslimer, med ett unntak: Punktet der han sammenligner Koranen med "Mein Kampf". På det punktet sier retten at en grunnleggende grense overtråkkes, og allmenne hensyn tilsier at det er grunnlag for å sikte Wilders.
Tilslutt understreker retten at Wilders ikke er dømt for noe, men at det er rettens vurdering at det foreligger rimelig grunn til å mistenke at Wilders utsagn er brudd på hate-speech-loven, og at det derfor er grunnlag for å sikte ham.
For å sette denne beslutningen om mistankegrunnlaget for å sikte Wilders i en sammenheng, kan det være greit å nevne at Wilders ikke er den første nederlandske politiker til å siktes for hate-speech.
I 1994 ble partiet "Senrumsdemokratene" og deres leder tiltalt og dømt for rasistisk hate-speech på grunnlag av partiprogrammet. To år senere ble en kristelig politiker tiltalt for hate-speech mot homofile, men frikjent.
For den som ønsker en grundigere (og kritisk) gjennomgang av lovene mot hate-speech i Nederland, kan jeg anbefale følgende artikkel:
http://humanityinaction.org/docs/LIbrary/2000%20Extracted/Shoemaker__Snijders,_2000.pdf
Der kan man blant annet lede følgende kloke kommentar:
"In analyzing the opposing perspectives of various individuals involved directly as professors and reporters in the ongoing dialogue surrounding hate speech as well as those involved indirectly as citizens living under the limitations imposed by the Dutch
government, it is essential to distinguish between what Dr. Jaap van Donselaar, of the Anne Frank Foundation and Leiden University, explains as the principle or ideological view of the debate on one hand and the pragmatic view on the other hand. "There exist so many different views on this topic because people approach it from two distinct levels," he explains. He reveals that many of the discussions in which he has participated tend to
become quite confusing as participants mix up these distinct approaches. The ideological way of conceptualizing the debate on criminalizing hate speech is "a way of thinking about democracy and political rights" based on fundamental principles that disregard actual implementation. The pragmatic way of addressing the situation does not concern itself with philosophical principles, but rather examines the probable tangible societal effects of maintaining or curbing limitations on free speech."
Til dette kan man lett digresjonsartet tilføye at pragmatikk tradisjonelt later til å ha en betydelig høyere stjerne i Nederland enn i Norge, noe som blant annet kan illustreres med henvisning til Nederlands fabelaktig inkonsekvente cannabis-lovgivning som åpner for å se gjennom fingrene med småsalg i lisensierte utsalg, eufemiststisk kalt "coffeeshops", på tross av at både grossistsalg, produkjon og innførsel av cannabis er forbudt.
La meg til slutt enda en gang understreke at jeg ikke går inn for at hverken Wlders eller Nekschot skal dømmes for hate-speech.
Men røverhistoriene om hva som ble besluttet i parlamentet i Amsterdam den 20. januar og, bør nå en gang for alle dementeres. Det samme gjelder påstandene om at Wilders og/eller Nekschot siktes etter blasfemibestemmelser.
Den siste som ble tiltalt (og frikjent) etter den nederlandske blasfemibestemmelsen (som altså ble opphevet i parlamentet 20. januar i år) var den homofile forfatteren Gerard Reve, da han i 1966 ga ut en litterær skildring av et samleie med ingen ringere enn Gud inkarnert i et esel.