Det er noen ansikter man ikke glemmer: Samira Ahmed Jassims (51) er blant dem. Hun gikk etter svake kvinner og fikk presset og overtalt dem til å bli selvmordsbombere. Hun skal også ha vært med på voldtekt av kvinnene, for at de skulle miste sin ære og ikke ha noe annet valg enn døden.
Kvinnelige selvmordsombere har de senere år blitt et foretrukket våpen for Al Qaida. Spørsmålene har vært mange: hvem har hatt ideen? Hvem trener dem? Nå vet man noen av svarene.
Samira Ahmed Jassim, 51, is accused of recruiting more than 80 women to become human bombs, including 28 who actually carried out attacks.She has apparently confessed to helping to organise the rape of young Iraqi women.
She would then play on the shame associated with victims of rape in Iraqi society to convince the women to become suicide bombers as their only means of escape.
Her apparent confession was broadcast widely on Iraqi media, along with a video of Jassim, nicknamed “the mother of believers”, talking about her alleged crimes.Major-General Qassim al-Moussawi, a Baghdad security spokesman, said that her arrest by Iraqi security forces on January 21 was a significant breakthrough.
“It definitely has an effect [on the wider security situation] if the person in charge or the recruiter is killed or arrested,” he said.
“Al-Qaeda is like a pyramid, so if you remove the head of that pyramid, the rest of it will start to fall apart.”
.....General al-Moussawi said: “She confessed to training more than 28 female suicide bombers, all of whom conducted operations in different parts of Iraq.”
At least 36 female suicide bombers attempted or carried out 32 attacks last year, compared with eight in 2007, according to US military data.
US officials have said that recruiters often pick on vulnerable women whose husbands have been killed in the violence that consumed Iraq since the invasion.
Some even marry the woman and then convert her into a suicide bomber.
Kvinnen tilhørte gruppen Al Sunna, som er en avlegger av mullah Krekars gruppe Al Ansar.

Det er endel tanker og planer som (heldigvis) er umulige å tenke for de fleste av oss. Samme hvor okkupert Irak er. Kan noen forestille seg noe tilsvarende i Norge under krigen? (jeg sammenligner ikke Irak og Norge, ville båre tanke- og følelsesmessig knytte det tio noe nært).
Nei - fordi vi faktisk ikke evner å tenke i slike baner.
Her er en til. Mye vanligere i div. muslimske land. Men allikevel: Tvangsgiftet, voldtatt av svoger, fengslet. Med sitt lille "uekte" barn. Og utenfor murene venter en "forsmådd" ektemann...:
http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2913180.ece#chNum=1
Og Norge? Vi skal bygge nytt fengsel der, vi. Det gamle er nedslitt, trangt, og så spøker det i deler av bygget...
Kanskje Norge også skulle holde mange-årig kurs for hver eneste afghaner (mannlig altså) om tilgivelse, menneskerettigheter, kvinneverd, mangel på spøkelser mm?
Det er veldig fint m nytt fengsel. Men hva med nye hoder og hjerter?