Lesverdig om Rosengård

Hans Rustad

Aftenposten-journalistene Olga Stokke og Hilde Lundegaard har tilbrakt uken i Malmø og resultatet er en lang reportasje som ikke er bortforklaringer, men gir et realistisk bilde av store utfordringer.

Mens Dagsrevyen velger å legge skylden på det norske selskapet Acta for kakkerlakker og manglende vedlikehold, etterlater ikke Stokke og Lundegaard noen tvil om at problemene vel så mye befinner seg inne i hodene på innbyggerne. De har ikke noe ønske om å bli svenske.

En rekke faktorer bidrar til det: man får like mye i trygd som lønn, foreldre som aldri har arbeidet overfører samme uvane til sine barn, skoleresultatene er blant de laveste i Sverige. Noen arabiske hijabjenter de treffer er glade for å være kvitt de somaliske og albanske naboene, nå har de bare arabere rundt seg.

Fra hver eneste veranda peker parabolskålene. Det går an å leve et helt liv her, uten å være i kontakt med det svenske storsamfunnet. Systembolaget ga opp for lenge siden.

Tonen er slik at artikkelen ikke kan brukes mot Siv Jensen. Journalistene fant ikke noe som motbeviste det hun sa, om noe så bekrefter den at noe er riv ruskende galt i Rosengård.

En gjeng gutter som er født og oppvokst i Sverige sier på spørsmål at deres hjemland er Palestina.

Ingen vet egentlig hvor mange som bor i Rosengård, for myndighetene holder det hemmelig for byens myndigheter. Noe er helt på tok i Sverige. Slik er sekretessbestemmelsene. Derfor kan det hende at det bor dobbelt så mange i Rosengård som offisielt antatt.

Sabuni har haft många samtal med Malmös kommunalråd Ilmar Reepalu om den stora inflyttningen av nyanlända invandrare till Malmö. Reepalu har krävt att Migrationsverket ska släppa på sin sekretess så att Malmö kan få reda på hur många asylsökande som bor i Rosengård och andra stadsdelar. Enligt utredningen kan det bo dubbelt så många människor i Rosengård än som är folkbokförda där:
– Det är klart att Reepalu måste få veta hur många som bor i hans stad, säger demokratiministern.

I stedet for å ta for seg rapporten om Rosengård har norske journalister og politikere vært mest opptatt av å diskreditere den. Er det av redsel for å finne noe som har relevans for Norge?

Nyamko Sabuni ville inte vid presskonferensen på Rosenbad i dag säga vilka åtgärder regeringen vill sätta in. Först vill hon ta del av utredningens resultat.
– Men jag har länge sagt att kontrollen av de muslimska friskolorna måste stärkas.

De muslimske friskolene har altså ingen positiv virkning. Kan det tenkes å ha relevans for Norge, der Frp nylig gikk mot en slik friskole fordi integering veide tynge i deres vurdering enn retten til å stifte egen skole? For det fikk Frp mye pepper bla. av Kristelig Folkeparti som sa de var rasister.

Hvorfor er norske medier generelt lite interessert i å bringe informasjon fra utviklingen i våre naboland, som opplagt er interessante for veivalgene vi gjør?


“Ökad radikalisering i Rosengård”


Rosengård: «Mange gidder ikke jobbe»

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.

  • hyn.myopenid.com

    Assimilert eller positivt integrert? I dag står Arshed Khan på startstreken i Vasaloppet for sjuende gang. Imponerende stå-på vilje:
    http://www.dagbladet.no/2009/03/01/sport/ski/langrenn/vasaloppet/5079896/

  • sverres.myopenid.com

    Når det gjelder hvor mange som bor i Rosengård så vet vel ikke de sentrale myndighetene det heller fordi man kan regne med at det er stor uregistrert flyt inn og ut av bydelen. Den ligger jo like ved Skandinavias største knutepunkt og det er nok forklaringen til at gettoen utviklet seg der.

    Stakkars integreringsminister Nyamko Sabuni vil ikke si hva som skal gjøres med Rosengård. Hun er nok rådvill fordi de nødvendige tiltakene er sterkere enn hva politikerne tør gjøre.

    USA har stort sett lyktes med integreringspolitikk, men det tok sterk lut. Nå er situasjonene i USA og Europa ganske forskjellige så en direkte sammenligning går ikke, men bare for å gi en indikasjon på hvaslags tiltak som virker minner jeg om at da hvite amerikanere motsatte seg integrering av svarte elever på Little Rock High School i Arkansas, viste president Eisenhower knyttneven og sendte inn 101st Airborne Division for å forsikre at de svarte elevene fikk gå på skolen. Så gikk integreringen seg til etterhvert.

    Poenget er at USA har fått det til gjennom å vise nulltoleranse til integreringsmotstand. I Europa råder ettergivenhet, unnvikelse og ansvarsfraskrivelse mens problemene bare vokser seg større. Store nok til at det begynner å demre for folk flest at noe alvorlig er galt og håpet ligger i at den voksende opinionen vil tvinge politikerne til å ta nødvendige tiltak.

  • thekopp.myopenid.com

    NRK Alltidnyheter hadde i går et interwiev med en talsperson som representere ACTA.

    Han opplyste at da ACTA i 2005 overtok en del av nygningsmassen i Herrgården i Rosengård, overtok de samtidig 40 års vedlikeholdsneglekt.

    Når en beboer klager over en vannlekkasje hun har hatt i 14 år, kan man undres over at noen har en slik ubegrenset tolmodighet….

  • Sorle S. Hovdenak

    sverres har et godt poeng. I USA erkjente man også at tiden måtte tas til hjelp. Det gikk nesten 200 år fra Jeffersons “all men are created equal” til Martin Luther Kings march on Washington. Hvor mye blod jorden sugde til seg i denne kampen er det bare Gud som vet.

    Slik er verden og virkeligheten. Der det er mennesker er det alltid konflikter.

    Den dag i dag vil man få en helt annen versjon av den amerikanske borgerkrigen hvis man spør seg rundt i sørstatene. Det er en klisje at tiden leger alle sår. Historien er forbundet med nåtid og fremtid på den sterkest mulige måte. Menneskets hukommelse strekker seg langt utover ens egen korte levetid.

    Verden er virkelig og den må tas på alvor. Det gjør ikke våre politikere i dag. Man konstruerer en utopisk drømmeverden men ender opp med ragnarok.

    På noen få tiår skal det ultrahomogene norske samfunn, der man ikke ville leie ut til nordlendinger i Oslo og der man intenst mobbet hverandre for dialektforskjeller, gjøres om til en safe haven for all verdens folkeslag. Dette er regelrett politisk galskap der man setter den elementære samfunnssikkerhet på spill.

    Derfor må nå landets grenser stenges. Og så må man prøve å integrere de som har kommet til vårt land på best mulig måte. Det kommer til å ta lang lang tid og det kommer til å bli konfliktfyllt.

    USA er et gigantisk territorium med over 300.000.000 mennesker. Norge er en mygg med en svært vanskelig geografi. Vi har fisk, men hva skal vi leve av etter oljen? Hvor mange kan egentlig den norske jorden i all sin karrighet brødfø? Dette er elementære sikkerhetspremisser i et samfunn. Det er et bevisst og farlig valg at man ikke tar dette med i betraktningen i dag.

    Hvis man nå stenger grensene så kan det kanskje gå seg til i løpet av en konfliktfyllt 100-årsperiode. Det er et realistisk tidsperspektiv. Ingenting i verden skjer ved å knipse med fingrene. At Norge står utenfor EU er en stor fordel. Vi er en selvstendig stat som ikke på noen som helst måte trenger å implementere internasjonale ordninger som går mot Norges nasjonale interesser. Vi trenger politikere som tenker i forhold til landets beste. Så trenger vi politikere som kan knytte sikkerhetspolitiske kontakter med våre nærmeste allierte, som USA.

    Norges engasjement i Midtøsten bør øyeblikkelig opphøre fordi det skaper stor indre turbulens. Norge er ikke en viktig og vektig internasjonal stemme. Denne illusjonenen må begraves. Den ble skapt av politikere med personlige internasjonale karrieremotiver. Det var meget uheldig.

    Første punkt på programmet er å få på plass en regjering som ser vår tids problemer, tar dem på alvor, og tjener det norske folks interesser.

  • Jonas Haugsvold

    Jeg tiltrer særlig avslutningen av Sorleshs innlegg: Det er ikke lenger så lett å oppfatte at norske politiske partier har Norges interesser for øye, de virker mer opptatt av å rette opp alle andre lands elendighet, gjerne på bekostning av våre egne interesser, særlig i verdispørsmål. Denne oppgave utføres i dag på den mest fordelaktige måte av alle våre reisende moralister, typisk representert ved utenriksminister Jonas Gahr Støre og superminister Erik Solheim.

  • capercaillie.myopenid.com

    Hva angår hijab så var det et lite poeng der som først gikk meg forbi, men som en bekjent påpekte:

    -Når lillesøsteren min blir stor kommer hun til å gå med hijab, sier Adnan
    (15).
    -Hun kan velge selv. Men jentene er oppdratt sånn at de skjønner de skal gjøre det. Vi trenger ikke tvinge dem.

    Teksten jeg har uthevet snakker jo egentlig for seg selv. Det var kanskje dette med hva barn (vel, ungdom) og fulle folk sier..

    Det understreker også det jeg har sagt før om at en del muslimske kvinner antageligvis er såpass preprogrammert av skriften at de velvillig og uvitende undertrykker seg selv, men samtidig benekter at det er undertrykkelse. (“Gode roboter”, kalte jeg dem vel)