Mediene driver kampanjejournalistikk mot Siv Jensen. Man forsøker å diskreditere det hun sier, men det skjer med uredelige metoder. Det er ikke så vanskelig å sette puslebitene sammen.
Ta rapporten om Rosengård som Siv Jensen viste til: “Hot mot demokrati och värdegrund – en lägesbilde från Malmö”.
Vigdis Alver i Dagbladet slo opp at “den kjente religionsforskeren Mattias Gardell” “slakter Sivs skremselsrapport”. Bare begrepet “skremselsrapport” sier noe om motivet. Det nevnes ikke at Gardell er positiv til islamisme og er mildt sagt omstridt.
Når NTB siterer Dagbladet er en forsker blitt til:
Rapporten som Frp-formann Siv Jensen bruker som grunnlag når hun advarer mot snikislamisering i Norge, slaktes av forskermiljøet i Sverige.
Her brukes ordet “forskermiljø”, men det er utelukkende Gardell som er kilde. Slikt er så avslørende at man skulle tro at NTB ville holde seg for god til det, men det er ingen som kritiserer. Alle de toneangivende mediene er med på kampanjejournalistikken.
VGs Bjørnar Tommelstad og Ida Anna Haugen kan fortelle at: Umulig å ettergå «skremselsrapporten»
Når har skremslet fått hermetegn, men man fastholder mistenkeliggjøringen i ingressen:
Siv Jensen henviser til en svensk rapport når hun advarer mot snik-islamisering. Men det er umulig å ettergå kildematerialet til rapporten.
Lenger ned kommer forklaringen: at alt underlagsmaterialet er ødelagt av sikkerhetsgrunner. Det er allerede kjent, og grunnen er trusler og fare for brudd på anonymiteten, dvs forhold som handler om radikalisering og ekstremisme, men det passer ikke inn. VG etterlater heller et spørsmål om at materialet er borte og ikke lar seg sjekke.
Vanligvis pleier mediene å fremheve folks betydning. Magnus Ranstorp er en internasjonalt anerkjent terrorismeforsker, men det står det ingenting om i VG.
Men kan du forstå at andre ønsker å ettergå rapporten?
- Problemet har vært at man i for stor grad har fokusert på metoden vi har brukt i stedet for å fokusere på funnene i rapporten. Dette er ikke en akademisk avhandling, men rapporten er skrevet på oppdrag for regjeringen, og det er dekning for det som står i den, sier Ranstorp.
- Hva synes du om at din rapport nå brukes aktivt i innvandringsdebatten i Norge?
- Det er Norges debatt. Men på en generelt grunnlag kan jeg si at det er viktig å kunne diskutere temaene vi tar opp i rapporten selv om de er kontroversielle, sier forskningssjefen.
Ranstorp vil gjerne snakke sak, men VG er mest interessert i å lage konflikt. Hva skal Ranstorp mene om norsk innenrikspolitikk? Hva er relevansen? Hvorfor benytter man ikke anledningen til å få en utdyping av hva rapporten handler om, og reaksjonene i Sverige?
Den som kun leser norske medier må få inntrykk av at rapporten er suspekt, i likhet med Siv Jensen.
Related posts: