Likestillings- og diskrimineringsnemda har frifunnet ambulansesjåførene i Farah-saken for rasisme, og retter sterk kritikk mot Likestillings- og diskrimineringsombud (LDO) Beate Gangås.
Tidligere har også Statens helsetilsyn og Helsepersonellnemnda kommet til at ambulansesjåførene ikke handlet på rasistisk grunnlag. Nå har Likestillings- og diskrimineringsnemnda konkludert med det samme, og omgjør dermed vedtaket LDO gjorde – uten at ambulansesjåførene fikk anledning til å forklare seg i forbindelse med granskningen:
Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som behandler klager på Likestillingsombudets uttalelser og vedtak, tar i bruk sterke ord når de kritiserer dette.
“Nemnda finner det svært kritikkverdig at Ombudet kom med en slik uttalelse uten at de personene uttalelsen var rettet mot hadde blitt hørt.”
Videre konkluderes det med at Farah ikke ble utsatt for rasisme.
“Nemndas konklusjon er derfor at Ullevål universitetssykehus v/ambulansearbeiderne ikke forskjellsbehandlet Ali Farah i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet eller hudfarge i diskrimineringsloven § 4. Vedtaket er enstemmig.”
Ambulansesjåfør Erik Schjenken er lettet over vedtaket fra Likestillings- og diskrimineringsnemnda:
Schjenken sier ombudets rasismekonklusjon nesten tok knekken på ham.
- Å leve med et sånt stempel har ødelagt helsen min, og også helsen til de rundt meg. Det har vært et sammenhengende helvete, sier Schjenken.
…
Schjenken sier han nå føler seg renvasket for disse anklagene.
- Ja, for rasismebeskyldningene gjør jeg det. Men det føles litt bittert å ha måttet gå gjennom alt dette og få ødelagt livet sånn jeg kjente det fra før.
Han har for øvrig også klaget fire statsråder inn for Sivilombudmannen, fordi han mener de stemplet ham som rasist i ukene etter hendelsen.
I den nye rapporten fra Europarådets kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) har kommisjonen basert seg på LDOs sterkt kritiserte vedtak, og trekker frem Farah-saken som et eksempel på rasismen i Norge.