Flere innvandrere med muslimsk bakgrunn mener at hijab-debatten er dominert av ortodokse enkeltpersoner eller organisasjoner med ekstreme synspunkter. – Dette representerer ikke oss, sier flere norske muslimer til VG. De etterlyser drahjelp fra samfunnet for å få frem et større meningsmangfold blant muslimer enn tilfellet er i dag.
Seniorrådgiver i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), Sylo Tarku, mener at det er et demokratisk problem at en sterk, ortodoks muslimsk lobby som representerer religiøse særinteresser har kuppet innvandrer-representasjonen både i det politiske maktapparatet, det sivile samfunn og den øvrige debatten i Norge.
Sylo Taraku mener mange av de spissformulerte muslimer med ekstreme meninger har en tendens til å legge skylden på det norske storsamfunnet for alt som er galt med integreringen.
- De er veldig offensive med sine særkrav overfor storsamfunnet og staten. Dette skaper avstand og frykt, og gir et feil inntrykk av hva mange innvandrere egentlig står for, mener Sylo Taraku.
Taraku får støtte av den norsk-syriske skribenten Sara Azmeh Rasmussen, som også mener at Norge har et representasjonsproblem der den mer ortodokse fløyen blant muslimene har fått altfor stor innflytelse i debatten om islam og det multikulturelle samfunnet:
- Ytterliggående får oppmerksomhet
- Liberale og sekulære stemmer blant muslimer kommer også til orde, men bildet er skjevt fordi det er for få som står fram og at det mangler en representativ organisasjon. Derfor blir det slik at de ytterliggående muslimene som er organisert, får mye oppmerksomhet i forhold til andre. Det er veldig uheldig for oss muslimer, for vi er ikke tjent med denne polariseringen, mener hun.
- Muslimer med et demokratisk sinnelag og en godt utviklet forståelse av sekulære prinsipper må bli mer synlige. Bare slik kan fiendebildet som skapes av høreekstreme grupper motarbeides, sier hun.
- Må høre på flere innvandrer-grupper
Sara Azmeh Rasmussen understreker at også ortodokse muslimer har full religionsfrihet og må få respekt for retten til å ha en annerledes livsstil.
- Problemet er at disse fundamentalistene bryter et viktig prinsipp. De strekker religionsfriheten altfor langt, kommer med særkrav hvor de vil ha særbehandling i enkelte sammenhenger, sier hun og trekker fram krav om muslimske rettsinnstanser og bruk av slør i politiet som eksempler.
- Det er lov å praktisere sin religion, men det er viktig å opprettholde det sekulære grunnlaget i et pluralistisk flerreligiøst samfunn. Om vi skal kunne leve sammen, må vi ha en nøytral sone hvor vi kan møtes som borgere. Særkrav fører til skiller, parallelle samfunn, mistro mellom borgere og svekker det felles verdigrunnlaget som er viktig for samholdet i samfunnet, mener hun.
Også Ap-politiker og norsk-kurder Dler Khurshidi og den norsk-iranske legen og profilerte menneskerettighetsforkjemperen Mahmood Amiry-Moghaddam mener det er uheldig at enkelte religiøse grupper er overrepresentert i debatten om innvandring og islam. Heller ikke de kjenner seg igjen i det som utgis for å representere dem som muslimer i forbindelse med hijab-debatten:
- Enkelte grupper er overrepresentert når innvandring og islam diskuteres, men det skal de ha for fordi de er flinkere til å komme fram. Det kan komme av at disse har bodd lengre i Norge og er mer kjent med hvordan ting fungerer her, men også media og andre må bli flinkere til å fremme andre grupper. Det er mange innvandrere som bare trenger litt drahjelp for å være med, sier Khurshidi til VG Nett og legger til:
- Det er de hissige som representerer særinteresser som blir hørt, og det syns jeg er urett, sier Khurshidi til VG Nett.
…
- Selvfølgelig må alle få komme til orde, men de mest religiøse skal ikke få ha monopol på hvem som skal få diskutere islam, mener Amiry-Moghaddam, som heller bruker tid på å bekjempe hijab-politiet i Iran enn politi-hijab i Norge.
- Det er typisk at visse grupper er mer aktive og blir mer hørt. Det er lettere å bli hørt om man har ekstreme synspunkter. Man bør høre på alle parter uten at man begynner å beskylde en part for å være rasister og en annen for å være islamister, mener norsk-iraneren, som også mener det har vært en del saklig argumentasjon.
- Spørsmålet om man skal tillate å bruke hijab i politiet er et meget komplekst spørsmål som trenger mer diskusjon. Jeg vil komme med en oppfordring til andre med innvandrerbakgrunn som ikke deler synspunktene som kommer frem, om å bli mer aktive. Muslimer er like forskjellige som medlemmer av andre religioner, og det er mange som har et mer pragmatisk syn på religionen, om det skal være kilde til et bedre liv eller til konflikt.