Av Jan Hårstad: Det var en velsignelse å lese professor Matlarys artikkel “Militærmakt uten politisk effekt” 7.1. Her var det i det minste en realistisk nøkternhet som var befriende etter så mye emosjonalitet.
Etter mitt skjønn tar imidlertid Matlary helt feil når hun skriver: “Men også Israel bruker sin våpenmakt uten politisk strategi.” Og hun tror åpenbart at Israel utelukkende er ute etter Hamas rakettskyting.
For kort tid siden fortalte Quartet-medlem Tony Blair til pressen at samtaler mellom israelske Olmert og palestinske Abbas har kommet så langt at partene har kommet fram til en avtale om en nyordning på Vestbredden,men som på det nåværende stadium er en muntlig “agreement”.
Bortsett fra rakettskyterne er da den politiske strategien til Israel å få i stand et regimeskifte på Gaza som enkelt går ut på å erstatte Hamas med Fatah/PA. Dette er også en linje som egyptiske Mubarek støtter fullt ut for hans uttalelser gir grønt lys til en nedkjempelse av Hamas.
Under denne krigen er det kjent at Hamas har tatt seg tid til å ramme Fatahs aktivister på Gaza i bekymring for at disse skulle benytte anledningen til å restaurere sin makt,skru klokka tilbake til tiden før borgerkrigen i sommeren 2007.
Den egyptiske utenriksministeren,Aboul Gheit,har ingen problemer med å lese Israels politiske strategi som han hevder går ut på å knytte Gaza til Egypt og
Vestbredden til Jordan.
En annen ting er om alle disse sakene lykkes når nå Hamas har vunnet den internasjonale mediakrigen med 10-0 over Israel?
Jan Hårstad,
Innlegget ble refusert av Aftenposten.