Siv Jensen så rett

Hans Rustad

13.01.2009 kl. 10.38

Siv Jensen fikk høre at hun feilvurderte da hun valgte å gå ut med støtte til Israels rett til å forsvare seg. Frank Aarebrot, Arne Strand og Aslak Bonde var alle samstemte om at Siv Jensen spilte seg selv og partiet ut over sidelinjen i forhold til opinionen.

Det kunne se ut som en gamble da Siv Jensen var hovedtaler på Israel-markeringen. Men utviklingen ga henne rett: De verste opptøyene i Oslo i manns minne viste at Midtøstens vold er kommet til Oslo. Mediene kan skape en opinion om noe som foregår langt unna, men de kan ikke diktere oppfatningen av noe som skjer på åpen gate her hjemme. Folk så hvem som var voldelige, hvem som angrep fredsommelige borgere, ramponerte butikker og ropte “drep jødene”.

Men hva er forbindelsen mellom Gaza og Oslo? Er det ikke bare et beklagelig sammentreff, slik ansvarlige politikere gjerne vil ha det til?

Grunnen til at verdenssamfunnet viser så stor toleranse for Israels handlinger nå, som det ble gjort under Libanon-krigen i 2006, er at Israel står i fremste linje i krigen mot terror.

Norske myndigheter er schizofrene. Vi deltar i Afghanistan, men later som om det er en annen krig enn i Irak, Gaza, Libanon, Somalia osv. Men vanlige mennesker forstår intuitivt at Mumbai og Gaza har noe til felles. Det er de samme kreftene. De har erklært den moderne sivilisasjon krig. De må stoppes.

Det folk så i gatene i Oslo var ødeleggelseslyst og hat. Det er en etnisk-religiøs-politisk mobb. Den skremmer folk, og med god grunn.

Folk ser at lidelsene på Gaza er store, men de ser også at Hamas fortsetter å sende raketter og nekter å gi seg. For Hamas spiller menneskeliv ingen rolle.

Siv Jensen tillot seg å bruke sin dømmekraft og spurte: Hvilken side er Norge på? Norge er på Israels side. Vi har sammenfallende interesser. Norge er ikke på Hamas sin side. Det at Hamas har kapret palestinernes sak, har ledet palestinerne inn i dagens situasjon. Men det er ikke noe Norge kan rette opp ved å gå inn på palestinernes side, slik snart samtlige partier og NGO’er har gjort.

Siv Jensen så helt rett: Norge og Israel kjemper den samme kampen. Det er det politikk handler om, ivaretagelse av interesser. Man ofrer ikke sitt lands interesser av idealisme. Det er det den offisielle norske politikken går ut på.

Man ser et mønster: Den norske regjering ved utenriksminister Jonas Gahr Støre var den første vestlige som anerkjente samlingsregjeringen ledet av Hamas våren 2007.

Det var en oppsiktsvekkende handling. I hvilken grad henger det sammen med regjeringens holdning under karikaturstriden? Presset mot redaktøren av Magazinet, Vebjørn Selbekk, ble til slutt så stort at han ba om unnskyldning til Islamsk Råd Norge, med daværende integreringsminister Bjarne Håkon Hanssen som fadder. Den som mottok unnskyldningen var Mohammed Hamdan. Hans bror Osama er Hamas’ representant i Libanon, og tydeligvis en betydningsfull mann. Han uttaler seg stadig til mediene på Hamas’ vegne.

Etter Selbekks canossagang dro prost i Oslo, Olav Dag Hauge, og Mohammed Hamdan ut på en rundreise i Midtøsten for å forklare Norges syn på tegningene. De var blant annet hos Yusuf al-Qaradawi, som Hauge bare hadde rosende ord om.

Man ser i ettertid at Norge her la seg på en linje som skapte goodwill, og som forpliktet. Man knyttet kontakter. Anerkjennelsen av samlingsregjeringen, UDs støtte til dialog med Det muslimske brorskap, som ble invitert til Norge på seminar av førsteamanuensis Bjørn Olav Utvik – alt peker i samme retning: Norge er på vei bort fra Israel og orienterer seg mot den islamske verden.

Ett annet sterkt signal er Norges varslede deltakelse på Durban II-konferansen til våren.

Konferansen av islamske stater ønsker å beskytte islam mot krenkende uttalelser. Rett før jul legger regjeringen Stoltenberg frem et lovforslag som legger blasfemi inn under rasismeparagrafen.

Siv Jensen har valgt riktig, og trenger å være enda tydeligere. Stoltenberg-regjeringen representerer ikke norske interesser.

Anders Ulstein

Hypotese: FrPs tydelige posisjon i denne saken kan sette en standard som KrF, AP og Høyre vil måtte respondere på skal de holde på deler av grasrota. Kanskje vil vi se mer at dette framover. Her ligger en spennende dynamikk.
Sorle S. Hovdenak

Siv Jensen har vist seg som den eneste signifikante politiker i Norge som er ubøyelig i forhold til siviliserte og demokratiske og liberale og dermed samfunnsoppbyggende prinsipper. Hun har min uforbeholdne støtte. Det mot som hun oppviser fortjener all respekt. Lykke til med valget til høsten.

Takk til Rustad for en glimrende artikkel.
hyn.myopenid.com

A world apart…

Hilary Clinton (13-01-2009)
«USAs påtroppende utenriksminister Hillary Clinton utelukker forhandlinger med Hamas, så lenge bevegelsen ikke anerkjenner Israel og avstår fra vold. Dette er et absolutt standpunkt, framholder hun.»

Støre (13-01-2009)
«- Vi har aldri hatt som holdning at det er parter vi aldri snakker med fordi vi dømmer dem ideologisk, sier Støre.»
http://frpkoden.blogspot.com brumlebass

Det er synd at en utenrikspolitisk konflikt med snart tusen drepte på hjemmebane for noen dager kan overskygges av litt fyrverkeri, noen provokatører og ungdom som mangler både mål og mening. Ja, det var vel en som ble litt skadet også. Rett skal være rett.

Men intervjuer med ungdommene får man jo til å erkjenne at de vel kanskje ikke var fullt så Osama’ske som enkelte i sine snodige sinn hadde håpet.

Ikke det at jeg tror fakta betyr stort.

Indremisjonerende Israelvenner og den gjengse muslimhater (enten det nå er på grunn av dårlig naboskap, rykter eller noe for intens lesing av Korane eller blogger) har kanskje ikke mye til felles men de kan samles bak Siv Jensens butte rygg i disse dager og diskutere rundt hva nå enn disse måtte ha å diskutere rundt.

Og da får de kanskje viljen sin en dag – og får landet over til å bruke dansk medisin?
pm-pm.myopenid.com

Det er pussig, brumle, at det er så mange ungdommer i dagens Europa, som mangler mål og mening. Det er også pussig å se at disse ungdommene stort sett kun gjør det når staten Israel er involvert, det være seg på Gaza, Vestbredden eller Libanon. Det er også pussig hvordan enkelte religiøse på venstresiden ynder å framstille dette som noe nærmest uskyldig avkoblet fra de konfliktene jeg ramset opp her. Hadde det bare vært så enkelt, så hadde vi og andre europeiske land kunne forebygget dette. Dessverre er ikke bildet så enkelt. Det sier sitt at vi i disse voldelige demonstrasjoner er presentert både Hamas, og Hizbullah-flagg, vi er forevist bruk av små barn som skjold (ringer det en bjelle?)og vi er forevist en holdning, både i handling og ord som så alt for godt synliggjør at dette er noe mer. Finn jøden, drep jøden la oss ta jøden, død over jødene, død over Israel. Det er hva vi hører i disse demonstrasjonen i Norge og Europa. Youtube er full av bevis for dette, også fra Norge.

Når du forsøker å koble kristne til muslimhatere, så er det en meget grov overtredelse. Det står helt klart for den gjengse at man står opp for individene, uansett tro. Derimot er det fullt ut akseptabelt å kritisere religionen islam, som er en ideologi, religiøs som sådan, på linje med kristendommen – uten at jeg har sett venstresiden sympatisere med kristne som opplever seg krenket over den stadige kritikken av kristendommen, spesielt ikke i muslimske land. Venstresiden og fanatiske muslimer forenes dog underlig nok når en skal rette kritikken mot Israel, og venstresiden underslår det faktum at disse fanatikerne faktisk går steget lengre, og tar jødene. Venstresiden spiller altså på lag med jødehatere i en merkelig forestilling for den oppegående. Det er nærmest surrealistisk, et absurd teater vi de senere år er vitne til.

Mvh. PM
uglen.myopenid.com

brumlebass skriver: “Ikke det at jeg tror fakta betyr stort.”

Nei, det faktiske forhold betyr kanskje ikke så mye for brumlebass. Det viser han jo klart med sin meget romslige, nærmest unnskyldende beskrivelse av de ansvarlige for vandalismen og volden som preget Oslo før helgen. Der var godt voksne yrkesvandaler fra Blitz-miljøet – de fant det selvsagt meningsfullt å stelle i stand så mye helvete som mulig, men flertallet var ungdommer, noen svært unge, fra innvandrermiljø, som så absolutt også hadde et mål og en mening med sin fremferd.

Flere forteller at de skulle “hevne seg på politiet” av en eller annen ikke angitt grunn – det er jo meningsfullt og forsåvidt et aktverdig mål hvis man mener at vår samfunnsstruktur med internt voldsmonopol for politi og rettsvesen, er feil.

Mange var ute etter å “jakte jøder” – det er også meningsfullt hvis man hater jøder og gjerne ser de utradert. Men det taler jo til aktørenes fordel at de i ett tilfelle, da de innså at personen de var i ferd med å skulle banke opp ikke var jøde, ifølge Dagbladet avstod fra videre voldhandlinger overfor den aktuelle personen siden det ikke var hjemlet i Koranen.

Andre benyttet vel anledningen til å slåss og knuse vinduer og ellers oppføre seg så ekkelt som mulig, men alle hadde helt tydelig en klar målsetning – å forhindre meningsmotstandere fra å benytte seg av sin demokratiske rett til frie ytringeri fred og ro. Joda, dét er også meningsfullt hvis man er motstander av demokrati.

Dagsavisen refererte en ungdomsleder med en nokså merkelig kritikk av politiets handlemåte: “Hun mener politiet brukte for mye vold og sprayet unødvendig med tåregass både på opprørerne og sivile demonstranter.”
Var ikke “opprørerne” sivile? Hva var de da? Hamas-krigere eller noe sånt?

Men – som brumlebass skriver; “rett skal være rett”, selv om fakta ikke betyr stort – det var vel én som ble litt skadet også. Ja, én av pøblene altså. Men at flere polititjenestemenn fikk hard medfart – slag i munnen med jernstang, steiner i ansikt og hode, osv. – er også bare et ubetydelig faktum som vel ikke er verdt å nevne. Det er jo dét de får betalt for!

Men det er en skam at “en utenrikspolitisk konflikt med snart tusen drepte på hjemmebane” (jeg regner med at det skal bety krigen i Gaza) bokstavelig talt får avleggere i Oslo. Ingen kan vel for alvor mene at voldshandlingene i Gaza vil reduseres ved å flytte noe av volden til Oslo sentrum.
Leif

@hyn:
Det er ikkje så ulike verder.
For 5 dagar sidan hadde pipa ein annan låt:
«Obama camp ‘prepared to talk to Hamas’»
thekopp.myopenid.com

Interessant når ordet “diplomati” ikke finnes i det arabiske språk!
capercaillie.myopenid.com

Thekopp, neivel, Google translate klarer iallefall denne begge veier, frem og tilbake mellom arabisk og engelsk, uten at jeg leser arabisk:

Diplomacy
الدبلوماسية

Eller snakker du billedlig ala “regelene om vikeplikt finnes ikke på Hadeland” nå?
thekopp.myopenid.com

Jeg har opplysningen fra en muslim. Da jeg bodde i England i 1964 hadde jeg en egyptisk nabo. Han kunne fortelle meg at “Alle egyptere lyver” og at dette var helt sant.

I et innlegg som ble borte tidligere idag, postet jeg denne interessante sannhet om muslimsk sannhet eller løgn: “Taqiyya”

“The word “al-Taqiyya” literally means: “Concealing or disguising one’s
beliefs, convictions, ideas, feelings, opinions, and/or strategies at a
time of eminent danger, whether now or later in time, to save oneself from
physical and/or mental injury.” A one-word translation would be
“Dissimulation.”

http://www.al-islam.org/encyclopedia/chapter6b/1.html

Hvilket minner meg om en venn som uttalte at: “Jeg har alltid vært en tviler, men nå vet jeg ikke hva jeg skal tro”
capercaillie.myopenid.com

(Dette blir en skikkelig avsporing, men jeg håper dere tolererer det likevel)

Taqiyya, igjen…

I en av mine aller første innlegg her på doc spurte jeg hvordan man egentlig som utenforstående skulle prøve å tolke Islam, og om man ikke da egentlig havnet i samme bås som Bin Laden og Ayman al-Zawahiri, siden man leser skriften bokstavlig.

Det står jo der; alt fra ting som dikterer renhold og personlig hygiene (f.eks. unngå å vende baken mot Mekka når du setter deg på huk i ørkenen for å gjøre ditt fornødende), til utallige referanser til intoleranse mot det ene og det andre.

Det er klart visse muslimer også gjør denne tolkningen bokstavlig, og man har god grunn og godt belegg for å gjøre det siden alt nå engang står i boka, og man mener at dette er den ultimate sannhet. Det er faktisk det skaperen av verden vil, så hvordan kan de nekte?

Det er uansett ikke dermed sagt, og jeg må vel bare pent spise tidligere egne ord også her nå, at alle muslimer står bak den samme bokstavlige tolkningen og er onde banditter.

Men som helhet representerer Islam totalt sett for meg bare negativitet og innflytelse og kontroll over folk; underkastingen man skal gjøre ting dette våset, helt ukritisk.

Om dette var hvordan en gud ville at vi skulle leve, hadde det holdt å overlevere en arbeidsinstruks på maks 400 ord. Alt det byråkratiet og de billedlige historiene og det ene og det andre, som så innlysende og klart er basert på den tidens historisk aktuelle hendelser og politikk, tilsier at dette er menneskeskapt.

Universelle verdier og regler som går på tvers av religioner og ikke-religiøse samfunn er nettopp slike fordi de ikke tilhører visse grupperingers tro spesifikt.

Man har ikke matematikk, fysikk og liknende som kun fungerer gitt spesifik religiøsitet. Den gyldne regel gjelder også som en slags etisk vitenskap.

Derfor klarer jeg heller ikke å ta folk seriøst som begrunner handlinger og krav i dagliglivet med grunnlag i disse julenissehistoriene for voksne. Jeg synes generelt religiøse folk er klin gærne i hodet når de velger å følge dette røret, enten det er islam eller andre religioner.

Hvordan hadde folk reagert om George Bush stod på talestolen og snakket om hvordan Poseidon eller Mars eller andre greske guder måtte beskytte Amerika i kampen mot terror?

Hva om Bondevik når han hadde sitt sammenbrudd kom tilbake på Stortinget og sa at hans tro på Tor og Odin var hva som ga han styrke i vanskelige tider, eller at aliens snakket til han inne i hodet hans og siden han ba til dem, ville de sørge for å påvirke verden i hans favør?

Man ville vel antatt at det hadde rablet skikkelig for dem begge to..

Jaja, nå sporet jeg vel skikkelig kraftig av, men uansett.

Det at noen tror på religion som livs- eller samfunnspåvirkende faktor er nok til å få meg til å ikke stole fullt på vedkommende. De trenger ikke grunnlag i form av taqiyya i obskure tekster. De er langt over streken allerede.

Religion representerer historie, politikk, iblandet overtro og annet surr. Folk skjønner det ikke, men det er sånn man burde forholde seg til det, og her er jeg forsåvidt enig i det Lundberg har sagt fler ganger. (Selv om han har et noe merkelig syn på hvordan verden fungerer på dette punktet)

Mange her er livredde for å gi slipp på “kristen kulturarv” fordi ellers går alt til helvete. Jeg tror heller at hvis vi kunne ta vare på de gode leksjonene fra kristendommen, og bli helt kvitt koblingen til at religiøse følelser og slikt skal ha noen form for særbeskyttelse eller påvirkning på livene våre, så hadde vi gjort oss selv en stor tjeneste.

Er medmenneskelighet og den gyldne regelen bra og vi kan være enig om dette, er det irrelevant om det var Jesus, Confucius, Yoda eller Jon Blund som sa det.

Alt annet hører bare historiebøkene til (for visse av de, iallefall). De må ha vært store personligheter alle sammen, men det får holde med det.
cskaug.myopenid.com

Det lar seg ikke gjøre å “bli kvitt” de religiøse følelsenes påvirkning på livene, ganske enkelt fordi religiøsitet er et så fremtredende menneskelig trekk. Man kunne nestes like gjerne forlange at mennesket opphørte å være menneske, eller at oksygenet skulle slutte å ha påvirkning på organismen.

Ellers det bare å henvise til det fornuftige Nvan skrev for kort tid siden:

[P]ersoner som tror på en religion, vil gjøre politiske valg og ha politiske oppfatninger som i stor grad er preget av denne troen, og i sum vil samfunnet naturligvis preges av dette. Religion gir meninger, verdier og moral, og vil igjen påvirke hvilke politiske handlinger som anses som ønskelige.

(At lovgivningen i et land som tradisjonelt har vært dominert av kristendommen vil være preget av dette, er således uunngåelig. Men siden vi ikke har teokrati, er det ikke prestene som lager lovene, og den hellige boken er ikke vår offisielle lovsamling.)
Frostbitt

Thekopp: ”Da jeg bodde i England i 1964 hadde jeg en egyptisk nabo. Han kunne fortelle meg at “Alle egyptere lyver” og at dette var helt sant.” Han som sa dette var altså egypter, og må ha løyet til deg. Følgelig kan det ikke være sant at ”Alle egyptere lyver”.
Nemesis

A propos løgn, sannhet, og det som er midt i mellom: hva er Wikipedia? Jeg mener, hvem er det som sitter komfortabelt bak dette navnet og redigerer innleggene, som deretter blir presentert som “fakta” ?