Leder av Ytringsfrihetskommisjonen, professor Francis Sejersted, og professor i rettsvitenskap Eivind Smith slutter seg til kampanjen Nei til straff for religionskritikk, som er et opprop mot regjeringens forslag om å utvide loven om "hatefulle ytringer" til å omfatte religion.
Oppropet støttes også av Elisabeth Aasen, Ingvar Ambjørnsen, Jens Brun-Pedersen, Dagfinn Eckhoff, Levi Fragell, Bernt Hagtvet, Roy Jacobsen, Rita Karlsen, Walid al-Kubaisi, Kristin Mile, Aslak Nore, Anne B. Ragde, Sara Azmeh Rasmussen, Arild Rønsen, Gunnar Skirbekk og Hege Storhaug.
På grunn av den overveldende pågangen på oppropets nettside ble det nødvendig å bytte server, og adgangen til å signere og sende e-post har vært stengt i nesten hele dag. Til tross for dette er det på mindre enn 48 timer blitt avsendt over 700 e-poster til landets stortingsgrupper, partiet Rødt samt Justisdepartementet og underskriftslisten inneholder over 600* signaturer.
Og i dag går VG på lederplass hardt ut mot regjeringens lovforslag om utvidelse av straffelovens paragraf 185 til vern av religioner og den begrensningen av ytringsfriheten forslaget vil medføre:
En slik utvidelse vil vi advare mot. Og vi har heller ikke sans for begrunnelsen. Lovbestemmelsen som skal beskytte enkeltmennesker mot diskriminering og hatefulle ytringer er viktig. Den skal sikre individer og grupper mot rasisme og verbal trakassering. Men å forandre den slik at religioner og religiøse læresetninger får det samme vernet, kan det ikke være noen grunn til. Uansett om enkelte tar det personlig dersom deres religion blir krenket. Det må være forskjell på å krenke et menneske og å krenke en idè eller læresetning.
Vernet mot diskriminering og hatefulle utsagn som individer har i §185, bør ikke utvides på en måte som begrenser ytringsfriheten ytterligere. Vi deler bekymringen til Arne Jensen i Norsk Redaktørforening, som i Aftenposten i går beskrev forslaget som en gjeninnføring av den blasfemiparagrafen man ønsker å fjerne.Selv om vide rammer for ytringsfriheten kan oppleves som støtende for enkelte, holder ikke det som argument for å begrense den.
Også det som er hellig for noen må kunne kommenteres, ja til og med latterliggjøres og krenkes, uten at det er straffbart. Det er en viktig forutsetning for vårt demokrati.
I et intervju med Fritanke.no`s Even Gran, gir statssekretær Astri Aas-Hansen (Ap) i Justisdepartementet en høyst uklar forklaring på regjeringens intensjoner bak den varslede lovendringen:
– Dagens blasfemiparagraf åpner for langt mer sensur enn dette forslaget, og den foreslår vi å fjerne. Vårt forslag skreller bort det aller meste av den gamle blasfemiparagrafen, men beholder en kjerne, sier Aas Hansen.
Enda vanskeligere å få Øverland dømt nåAas-Hansen trekker fram blasfemisaken mot Arnulf Øverland på 30-tallet for å understreke poenget.
– Øverland er den siste som har blitt tiltalt etter dagens blasfemiparagraf. Det skjedde i 1933, og han ble frikjent. Nå lanserer vi en lovgiving som vil gjøre det enda vanskeligere å bli dømt for blasfemi. Jeg synes det illustrerer at det ikke er noen grunn til bekymring, sier hun.
– Kan det ikke tenkes at dette fører til at dagens sovende blasfemiparagraf i praksis blir erstattet av en ny, oppdatert og aktiv paragraf?
– Det er alt for tidlig å svare på, men det er i hvert fall ikke intensjonen fra oss. Poenget er å redusere omfanget av dagens paragraf for å styrke ytringsfriheten, samt beholde det vi ser som en nødvendig rest.
Aas-Hansen hevder at regjeringens lovforslag vil styrke ytringsfriheten, da et forbud mot "krenkende religionskritikk" vil sikre både debattklimaet og dialogen mellom ulike samfunnsgrupper:
– Hvorfor må dere ”beholde en rest”? Kunne dere ikke bare ha fjernet hele blasfemilovgivingen?
– Vi er opptatt av å dempe konfliktnivået i samfunnet, og sikre et debattklima der vi kan føre en dialog mellom ulike samfunnsgrupper og livssyn. Vi har vurdert det slik at denne løsningen bidrar til å forebygge hatske og usaklige angrep som bare virker ødeleggende på det debattklimaet vi ønsker.– Kan du gi noen eksempler på ”kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn” som vil rammes av den nye lovgivningen?
– Nei, det har jeg ikke. Dette vil bli avklart senere, i en ikrafttredelsesproposisjon som sannsynligvis ikke blir lagt fram før om et par år.
– Hva med de mye omtalte Muhammed-karikaturene? Ville de ha blitt rammet, tror du?
– Det kan jeg ikke uttale meg om, for dette har ikke blitt prøvd rettslig etter dagens lovverk heller. Jeg kan ikke gi deg noen eksempler. Denne grenseoppgangen kommer som sagt senere.
I følge statssekretær Aas-Hansen er det ikke den enkeltes personlige, krenkede følelser som skal bli vektlagt når en domstol skal vurdere om en konkret ytring er straffbar. Men loven åpner likevel for at enkeltpersoner kan anmelde og gå til rettssak ved å påberope seg krenkelse på vegne av religionen:
– Nei, det vil ikke vektlegges i det hele tatt. Som ellers i strafferetten er det objektive kriterier som vil legges til grunn. Selv om disse ikke er utarbeidet ennå, vil det ikke bli slik at folk bare kan hevde seg krenket, og så får de medhold i retten. De vil ikke få et styrket vern, sier Aas-Hansen.
Hun understreker at det er religioner, livssyn og trosretninger som sådan som gies et vern i den nye loven. Ikke enkeltpersoners følelser.– Men har religioner som sådan krav på vern? Det er jo mennesker som blir krenket, ikke religionene?
– Joda, men det er slik lovbestemmelsen er bygd opp. Det er ikke enkeltpersoner som har vernet, men religionen som sådan. Selvsagt er det enkeltpersoner som må anmelde og gå til rettsak, men de må hevde en krenkelse på vegne av religionen. Ikke på vegne av seg selv.
VG`s leder 20. januar 2008 finnes ikke på nett.
* På grunn av servertrøbbel "henger" nesten 250 underskrifter igjen i systemet, slik at bare 399 så langt er synlige. Vi håper å få orden på dette i løpet av de nærmeste dagene. Vi oppfordrer også alle som bare har sendt e-post eller ikke har mottatt verifiseringspost for underskriftslisten om å signere listen manuelt en gang til nå som den nye serveren er operativ.
Nok en gang: et glimrende og viktig, godt gjennomført og samlende intitativ. Imaginære blomster sendt til Nina og Lars Gule og de andre støttene; bare navnelisten i seg selv er et uttrykk for at en større felles virkelighet faktisk er mulig.
Til det Ap sier: "Vi har vurdert det slik at denne løsningen bidrar til å forebygge hatske og usaklige angrep som bare virker ødeleggende på det debattklimaet vi ønsker."
Hvis noen lurer på hvor minefeltet befinner seg, så er det i "det debattklimaet vi ønsker". Koblingen mellom politikk og estetikk er dømt til katastrofe. Definisjonen er så flytende at den oser av ideologi. Dette er noe som er hentet ned fra loftet, retorisk restmateriale fra den Kalde Krigens tidlige år (og ånd).
Dette er helt utrolig! Regjeringen driver "loftsrydning" i lovverket, kommer over en gammel, fullstendig utdatert paragraf om "blasfemi", blåser støvet av den og så dukker idéen opp som "ånden i lampen":
- "Neimen, se! Denne paragrafen kan vi pusse opp og ta i bruk igjen! Bare vi skreller bort litt sprukken lakk og gammeldags ferniss, vil den kunne stå som et skinnende eksempel på Regjeringens intensjoner og være et tungtveiende argument til fordel for vårt kandidatur til FNs Menneskerettighetsråd! Dessuten må det jo innrømmes at paragrafen er et utmerket middel til å dempe kritiske røster i samfunnet. Ja, for ytringsfriheten kan i grunnen være nokså plagsom, både for kropp og sjel, og må derfor ikke slippes helt løs."
Jeg forfattet et lite opprop og sendte til (nesten) alle i adresseboken min med henvisning til http://opprop.info/ der essensen er dette:
Det er sterke krefter som ønsker å ta fra oss ytringsfriheten, som det første skritt på veien mot et fullstendig annet samfunn. La ikke mørkemenn og totalitære ideologier ta fra oss dette viktigste verktøyet vi rår over i den vedvarende kampen for å bevare og styrke friheten.
Thomas Hylland Eriksen er også å finne på signaturlista. Dette er et bra initiativ.
” – Vi er opptatt av å dempe konfliktnivået i samfunnet, og sikre et debattklima der vi kan føre en dialog mellom ulike samfunnsgrupper og livssyn. Vi har vurdert det slik at denne løsningen bidrar til å forebygge hatske og usaklige angrep som bare virker ødeleggende på det debattklimaet vi ønsker.”
Her sies det på forståelig norsk at man skal gjøre det straffbart å være usaklig !! Man vil innføre en lov som skal dempe konfliktnivået i samfunnet ved frata oss å si det vi mener. Det er diktatur. Punktum.
Bevare oss alle, hvis ikke dette blir stoppet.
Ytringsfrihet ja.
Ytringsfrihet kan være så mangt, og det er ikke sikkert alle andre legger samme innhold i begrepet, noe de siste dagers ytringer i Oslos gater til fulle har demonstrert.
Kom til å tenke på en anekdote jeg leste i Fantomet en gang da jeg var liten.
Det her var mens Sovjetunionen fortsatt eksisterte, og Ronald Reagan satt i Det Hvite Hus.
Russeren og amerikaneren hadde en polemikk om ytringsfriheten.
"I USA" - sa amerikaneren, "har vi full ytringsfrihet. Der kan man godt gå ut på gata og si at Reagan er en idiot. Hadde man gjort noe sånt i Sovjet, hadde man blitt skutt!" hevdet amerikaneren.
"Pisspreik!" - svarte russeren.
"Hadde jeg gått ut på den Røde Plass og ropt at Reagan er en idiot, hadde jeg fått medalje!":)
Nina Hjerpset-Østlie og Lars Gule gratuleres for denne samlende innsatsen som allerede må gjøre et inntrykk i maktens korridorer. Snakk om de korridorer hvor man iflg. Astri Aas-Hansen vil sikre et passende debattklima gjennom sensurerende lovgivning... vel i et demokrati er det ikke regjeringens oppgave å regulere debattklimaet og om den gjør det begynner den å fraskrive seg sin status som demokratisk. Derfor støtt oppropet!
Takk for et glimende initiativ. I ytterste konskvens er ytrings- og trosfrihet en sak verdt å dø for, og selv om jeg er grunnleggende kritisk til islam, vil jeg forvare en muslims rett til å være muslim. Det betyr også at jeg ikke vil legge noen hindringer på mine meningsmotstandere hvis de vil kritisere min kristne tro, ja til og med håne troen min, selv om jeg selvfølgelig håper på en sivilisert og saklig meningsutveksling.
En eksempel på hva som kan skje om slike lover får passere kan man jo se her nå:
http://islamineurope.blogspot.com/2009/01/netherlands-wilders-to-be-prosecuted.html
Tydeligvis eksempel på et "kvalifisert angrep" ?
Hm, men når i all verden ble en religion en person eller noe slags entitet som har rett på beskyttelse?
Er dette ala den retningen man har tatt i USA der firmaer plutselig har samme rettigheter og legale status som personer?
Dette minner meg litt om filmen "The Corporation"..
Enda mer ullent og vanskelig:
Hvem sin oppfatning av religionen er det som skal stå som grunnlag for om den er krenket eller ei?
Jeg mener, dette er jo tydeligvis ikke opp til enkeltpersonen, siden det skjer en krenking mot religionen; religionen er jo definert av de religiøse skriftene.
Mao dette tilsier jo da at tolkningen av religionen må være den samme for alle.
Eller?
Tror de bare åpner en god gammeldags can of worms her....
Oppropet og epostaksjonen omtales i dagens Klassekampen under Kulturseksjonen(papirutgaven).