Etter tur har avisene hatt ledere som fordømmer regjeringens forslag til ny blasfemilov. Aftenposten føyde seg inn i rekken lørdag.
Lederskribenten roser at den gamle blasfemiparagrafen fjernes, men steiler over at den gjeninnføres under en lovparagraf om hatefulle ytringer og spør hvem som skal avgjøre hva som er legitim satire eller religionskritikk og hva som er forhånende.
Hvordan definere hva som er en krenkelse av religion? Skal definisjonsmakten ligge hos prester og imamer? Hos dem som føler seg krenket? Domstolene får her en noe nær umulig oppgave, og forslaget er vanskelig å forene med prinsipper om likhet for loven.
En lovbestemt begrensning av ytringsfriheten på dette feltet er trolig ment å beskytte religionene, men religioner og livssyn er ikke noe som kan “krenkes”. Forslaget kan også bli brukt til å stemple religiøs opposisjon som ulovlig. Det snevrer utvilsomt inn spillerommet for å drive religions- og kulturkritikk – helt grunnleggende rettigheter i et demokratisk samfunn.
Alt tyder på at Muhammed-striden danner bakteppe for forslaget. Til VG sier justisminister Knut Storberget at etter hans syn, bør ingen av Muhammed-tegnignene rammes av forbudet. Han kan samtidig ikke garantere at det fortsatt vil være lovlig å publisere slike tegninger.
Uttalelsen illustrerer hvordan Storberget med sitt forslag tåkelegger grunnleggende ytringsfrihetsprinsipper. Det må trekkes tilbake.
Leder i morgenutgaven lørdag 24. januar 2009 (ikke på nett)
Related posts: