Etter tur har avisene hatt ledere som fordømmer regjeringens forslag til ny blasfemilov. Aftenposten føyde seg inn i rekken lørdag.
Lederskribenten roser at den gamle blasfemiparagrafen fjernes, men steiler over at den gjeninnføres under en lovparagraf om hatefulle ytringer og spør hvem som skal avgjøre hva som er legitim satire eller religionskritikk og hva som er forhånende.
Hvordan definere hva som er en krenkelse av religion? Skal definisjonsmakten ligge hos prester og imamer? Hos dem som føler seg krenket? Domstolene får her en noe nær umulig oppgave, og forslaget er vanskelig å forene med prinsipper om likhet for loven.En lovbestemt begrensning av ytringsfriheten på dette feltet er trolig ment å beskytte religionene, men religioner og livssyn er ikke noe som kan "krenkes". Forslaget kan også bli brukt til å stemple religiøs opposisjon som ulovlig. Det snevrer utvilsomt inn spillerommet for å drive religions- og kulturkritikk - helt grunnleggende rettigheter i et demokratisk samfunn.
Alt tyder på at Muhammed-striden danner bakteppe for forslaget. Til VG sier justisminister Knut Storberget at etter hans syn, bør ingen av Muhammed-tegnignene rammes av forbudet. Han kan samtidig ikke garantere at det fortsatt vil være lovlig å publisere slike tegninger.
Uttalelsen illustrerer hvordan Storberget med sitt forslag tåkelegger grunnleggende ytringsfrihetsprinsipper. Det må trekkes tilbake.
Leder i morgenutgaven lørdag 24. januar 2009 (ikke på nett)
Hvorfor er det ingen som snakker om hva dette egentlig gjelder?
I Vesten har vi gjennom 200 år arbeidet frem et vern av individet, og nasjonen. Dette på bekostning av gruppe/familie/klan/religion.
Det er individet som skal beskyttes, ikke trosretninger, ideologier, grupper.
Det er tull å gå inn i finurligheter om hvem hva og div. definisjoner på krenking. Loven skal beskytte individet! Ferdig med det. Alt annet er tull. Unnskyld. Men dette er dhimmifisering. Og de gode hensiktene er så blendende at ingen ser en meter fremfor seg.
kan noen forklare de rødgrønne dette?
Til Grace: det er kun en eneste måte vi kan forklare de rødgrønne dette på og det er ved å bruke stemmeseddelen.
Alt annet vil prelle av.
@promethevs :)
Hei - yes i know. Men AP kryper oppover og oppover. Ola og Kari sover. Innvandring, økt vold, global oppvarming, finanskrise, jødehat, opptøyer. Ingenting ser ut til å virke på norvegia tornerose.
Har du en brennende ild å tenne i hundretuseneres hjerter?? Bevissthetens, årvåkenhetens, håpets, dannelsens, kunnskapens, styrkens ild??
Og la forfengelighet og nytelsessyke brenne opp... :)
Grace: vi skal tviholde på den moderate vei, vi skal klamre oss til fornuftens og moderasjonens stemme. Ytterliggående løsninger kan aldri vinne folket over tid.
Vi må ikke søke mot sjåvinistisk nasjonalisme, men mot den lavmælte fedrelandskjærlighet som var typisk for våre forfedre, den er fortsatt sterkt utbredt i brede lag.
Det er ingen grunn til å være mot innvandring som sådan, men tempoet er selvsagt av største betydning - det tar lang tid å omstille seg. Etter min mening er nå integreringsproblemene store nok til at man i god konservativ ånd kan bremse innvandringstempoet. Samtidig må vi ikke glemme å se de hundretusner av innvandrer som er velintegrerte.
Vi må ikke omtale muslimer i sin alminnelighet som en ensartet masse, da har vi kjøpt islamistenes logikk til overpris (enkelte pseudonymers innlegg her inne hopper jeg automatisk over, som du sikkert skjønner).
Vi finner allierte innen (nesten) alle partier, religioner og samfunnslag - forsiktighetens vei har stor tiltrekningskraft.
En liten tilføyelse når jeg først er i gang: hovedproblemet er ikke at det finnes legfolk som tror at moderat islam ikke eksisterer. Problemet er at våre ledere og intellektuelle heller ikke tror det eksisterer.
Dersom f.eks. journalister og feminister hadde vært seg bevisst at moderate muslimer, dissidenter osv. faktisk eksisterer, hadde de kritisert islamister villig vekk uten være redd for å stigmatisere hele grupper. Det er i det hele tatt en absurd tanke at det å kritisere enkeltstående, men mektige, fanatikere skulle stigmatisere en hel mangfoldig gruppe!
En beskylder sine motstandere for gruppetenkning over en lav sko, men er knapt bedre selv. Det kan vi nok alle ta til oss.
Jeg finner det ganske enkelt forbløffende at en regjering med utganspunkt i SV og AP, gjør slikt ett knefall for lett-fornærmede religiøse ekstremister som dette lovforslaget representerer.
Sekulære vestlige demokratier er bygget på ideen om at ingen politiske eller religiøse forestillinger er hevet over kritikk, eller for den slags skyld, parodi og latterliggjøring.
Politiske og religiøse forestillinger må rett og slett finne seg i å være gjenstand for kritikk. Den som ikke tåler det, men tyr til voldelige midler for å hindre slik kritikk, er i mine øyne kriminelle. Hverken mer eller mindre. Slike fortjener ikke en lovgitt beskyttelse, tvert om, de fortjener en lovgitt forfølgelse.
Det finnes liten tvil om at dette lovforslaget er ledet ut ifra en frykt for islamistisk vold. Ett misforstått konsept om at hvis man bare forbyr kritiske utsagn (uansett art) om islam og dens lære, så vil islamistene holde seg i ro.
I realiteten, betyr det bare at islamistene får arbeidsro.
I et multikulturelt samfunn er man nødt til å ofre frihet for ro og orden. Det vil ikke ta lang tid før konfliktnivået blir uutholdelig om man ikke setter inn tiltak slik som denne loven. Allikevel virker dette noe prematurt siden Norge er et homogent samfunn med kun mindre minoriteter.
Vi kan koste på oss større grad av frihet enn andre land med mer heteregon befolkningssammensetning.
At det var? Man trenger ikke i noe samfunn, multikulturellt eller ikke, å ofre frihet for sikkerhet.
De eneste samfunnet må begrense friheten til, er sosiopater (dem som er likegyldig til andres lidelse) og psykopater (dem som tar glede i andres lidelse).
Om man verdsetter sikkerhet over frihet, vil man effektivt havne i ett totalitært samfunn før man rekker å si "men det var i beste mening...".
I ett land som Norge, må man tåle å bli motsagt på grunnlag av ens politiske eller religiøse overbevisning. Ikke minst har man all rett til å svare tilbake. Men man har ikke rett til å svare tilbake i form av vold eller oppfordring til vold.
Dette lovforslaget, er ett forsøk på å kriminalisere og kneble religionskritikk (les: islamkritikk) av frykt for nettopp voldsutøvelse fra den (lett-)fornærmede part i en religionsdebatt.
En mer konstruktiv løsning, ville vært å heller bruke eksisterende lovgivining til å kriminalisere dem som gjemmer voldsforherligelsen sin bak ens religiøse/ideologiske forestillinger. At den norske stat setter foten bestemt ned mot dem som ikke klarer å føre en dialog uten å komme med dårlig skjulte henvisninger til mulig vold som ett resultat av kritikk mot ens dogmer.
Da man snakket med kristne fra midtøsten var det helt uforståelig for dem at vi kunne godta publisering av muhammed-tegninger. De forholder seg til en annen virkelighet enn oss og vet at slikt fort kan lede til død. Vi lever i et homogent samfunn der vi ikke har lært oss nødvendigheten av å ta hensyn til etnisitet/religion siden kristendommen/nordmenn er så totalt dominerende hos oss. Når dette endrer seg må nok også vi tilpasse oss en annen virkelighet. Det er grenser for mye vold og konflikt befolkningen er villig til å godta som resultat av provokasjoner fra individ eller mindre grupper rabulister.
Med all respekt buchanite, men vi skal ikke godta noen form for vold i vårt samfunn, uansett provokasjoner fra hvem som helst.
Vi skal ikke tolerere intoleranse som leder til vold. Kan man ikke godta at folk bruker ytringsfriheten til å proklamere hva man selv tolker som ubehageligheter, endog provokasjoner, så er ytringsfriheten hul og ikke reell.
Problemet er ikke dem som benytter ytringsfriheten, uansett agenda. Problemet er dem som svarer med vold, eller trusler om vold. Det er dem vi aldri skal godta som likeverdige samtalepartnere. Faktisk, som siviliserte mennesker.
Respekt og toleranse er ikke noe man krever, det er noe man fortjener. Basert på hva man gjør, ikke nødvendigvis hva man sier.
Norge er ikke så homogent som du gir inntrykk av. Vi er ett mangfold av rike kulturer som har gjort steinrøysa vi lever på til sitt land og sin drøm om frihet og velstand. Av disse er det kun en, en eneste, gruppe som finner problemer med å tilpasse seg våre normer for plikter og rettigheter.
Ingen premier for å gjette hvilken.
Selv setter jeg stor pris på det kulturelle mangfoldet vi har oppnådd her i landet. Jeg har stor glede av å møte og jobbe med mennesker fra andre kulturbakgrunner enn min egen. Jeg jobber forsåvidt i kultur/underholdnings-bransjen, så det skulle bare mangle.
Men igjen, det er det unntaket.
Der andre minoriteter er mer enn fornøyd med å holde på sine tradisjoner for sine, og i samstemmelse med norske plikter og rettigheter, er det desverre slik at blandt mange muslimske miljøer (ikke alle, for all del) er slik respekt for de norske og vestlige verdier og normer fraværende. I en slik grad at de krever særrettigheter på bekostning av verts-samfunnet, med dårlig skjulte trusler om vold som brekkstang.
Fellesnevneren er en noe bokstavtro muslimsk overbevisning.
Takk til Promethevs. Fornuft og moderasjon er det eneste som kan staa imot fanatisme og irrasjonalitet.
@Zylark. "...vi skal ikke godta noen form for vold i vårt samfunn..."
Volden er kommet til Norge. Den er her allerede. Man må bare våkne for å innse at den er her for lengst.
Og innse også at de som må gjøre noe med det er redde.
Og de som kan gjøre noe for å velge noen som vil og kan gjøre noe med det, sover og tror at når de våkner -alt vil være borte.
Det trodde tyskerne også da Hitler kom til makten.
Kort innpå. Det finnes ikke noe forbud mot å avblide profeten, men et forbud mot å tilbe gudebilder.
Det finnes bare en islam, og islam er ikke moderat.
http://frontpagemagazine.com/Articles/Read.aspx?GUID=4DE15EF9-A76C-4DD4-81E2-75683AEED74D
Ikke demed sagt at det ikke finnes moderate muslimer.