Israel-demo i Malmø avbrutt

Hans Rustad

25.01.2009 kl. 22.58

En demonstrasjon i Malmø i solidaritet med Israel og alle sivile ofre i konflikten måtte avbrytes søndag da motdemonstranter kastet gjenstander og kuttet strømmen til høyttaleranlegget. Politiet loset de lovlige demonstrantene vekk, og lot motdemonstrantene overta.

– Båda grupperna hade samma grundlagsskyddade rättighet att uttrycka sin åsikt så vår uppgift var inte att föra bort motdemonstranterna, säger Ewa-Gun Westford, informatör på Skånepolisen.

Men er det en grunnlovfestet rett for en ulovlig motdemonstrasjon å ødelegge en lovlig? Har begge samme rett?

Nyhetsbyrået TT fremstilte det som om det var konfrontasjoner, og at Israel-tilhengerne frivillig valgte å avbryte.

Tonläget mellan de båda sidorna var högt och manifestationen kunde inte helt genomföras. Israel-anhängarna kände sig inte trygga på platsen och avbröt manifestationen efter cirka en timme.

Marianne Wolff, som deltog i manifestationen, upplever det som frustrerande att den inte kunde genomföras fullt ut.

– Stämningen blev alltför hotfull med ägg och två flaskor som kastades mot talarstolen samtidigt som strömmen till högtalarna bröts och en smällare avfyrades. Den näst sista talaren slutade mitt i talet och den sista trädde aldrig fram. Det kändes väldigt hotfullt, säger hon.

När en fyrverkeripjäs smällde av innanför avspärrningarna kände sig många pro-israeler tvungna att avbryta manifestationen. Polisen anvisade de som var kvar till en lugnare plats bakom Stortorget, men då valde arrangörerna att avbryta helt.

Den Israel-vennlige demonstrasjonen ble truet, noen forlot plassen, og politiet henviste de gjenværende til et annet sted. Igjen var det de som tydde til vold som vant frem.

Manifestation för Israel i Malmö

http://m moennes.myopenid.com

Vi venter på den ”dråpen” som skal få oppegående folk fra den såkalte venstresiden til åpen å erkjenne at utviklingen har kurs mot muslimsk dominans med sharia og hele pakken.

Kan man håpe at denne episoden, som jo er en av ganske mange, skal resultere i et ”nå er det nok” fra folk som hittil har vært likegyldig og kanskje islamapologetisk?

Får vi kommentarer fra noen ”omvendte” på denne tråden?
adonis

Jeg er en av de “omvendte”. For noen år siden fulgte jeg nyhetssendingene mer eller mindre ukritisk. Stemte SV og regnet meg som venstreradikal. Var med i Human-Etisk Forbund og kritiserte kristendommen med voldsom kraft.

Men gradvis begynte noe å skje. Jeg husker at jeg begynte å reagere på ubalansen i dekningen av USA. Jeg skrev i en epost til en kamerat at det kanskje ikke er alt som er helt slik mediene framstiller det, eller slik vi har trodd at det er. Tilbake fikk jeg det jeg i dag ser som den tradisjonelle røde forklaringen på verdens problemer – Israel utgjør et problem, USA er aggressivt, etc, etc. Hadde bare disse to moderert seg, eller opphørt å eksistere, ville alt ha blitt mye bedre. Da vil muslimene ha blitt venner med oss igjen.

Vel, jeg skrev ikke noe svar akkurat da. Var usikker. Men noe i meg hadde begynt å stille spørsmål. Etter hvert begynte jeg å stille spørsmål ved hele min virkelighetsoppfatning. Nesten litt som når Neo i the Matrix får vite at han lever i en drømmeverden. Jeg ble urolig. Begynte å lese blogger på Internett. Plutselig satt jeg og leste om forhold i historien som vi aldri hadde hørt et knyst om på skolen. Jeg leste nyheter som aldri dukket opp i vanlige medier, selv ikke flere dager senere.

Behagelig var det ikke. Jeg følte nærmest et svart hull åpne seg under meg. Tryggheten i hverdagen forsvant. Jeg begynte å tenke på framtiden sett i forhold til islam. Hva hvis framtiden ikke blir en fortsettelse av nåtiden, men noe totalt annerledes enn vi har forestilt oss? Hva hvis Europa slik vi kjenner det opphører å eksistere? Hva hvis de som nå er barn får valget mellom sharia-lover, krig og utvandring?

På få år er burkaer og hijaber blitt like vanlige som jeans her i min vesle hjemby. På kjøpesenteret er det arabisk som dominerer lydbildet på formiddagene, da sitter arbeidsløse unge afrikanere der og drikker kaffe og skravler. Ved siden av forknytte grå pensjonister. Oslo kvier jeg meg for å dra til. Helst ville jeg ha hatt en ladd revolver med meg i lomma. Hvis det skulle bli nødvendig å forsvare seg. Avisinnlegg er blitt noe man verger seg for å skrive. For da ville jeg bli fristet til å avsløre min “ukorrekte” oppfatning av utviklingen, og risikere å ødelegge både jobbmuligheter og vennskap.

Samtidig forstår jeg at en del tiltrekkes av islam. Hvis man lengter etter litt åndelighet og opphøydhet, etter perspektiver som går utover det materielle, har dagens utvaskede, høyst eksoteriske statskristendom lite å tilby. Det samme gjelder det ofte gudsavvisende, ateistiske vitenskapsmiljøet. TV har jeg sluttet å se på – der er det for det meste bare søppel likevel.

Vestlig kultur, eller kanskje snarere perversjonene av den, har mange negative sider. Islam er blitt en trussel mot Vesten fordi Vesten ødelegger selv seg. Ingen ny åndelighet har fylt tomrommet som oppsto da kristendommen ble kastet ut. To verdenskriger og et hippieopprør har utvilsomt bidratt til elendigheten. Dagens ungdom kan ikke tro på noe. Ikke nasjonen, for ingen patriotisme eller nasjonalisme har legitimitet her. Ingen kristen Gud, for den guden er blitt ødelagt av generasjoner av trangsynte prester, av påstander som går imot all fornuft. Ikke kjærlighet, på det området finnes bare drifter og sexlyst nå. Vi er bare dyr. Universet skal kollapse og dø. Våre forfedre gjorde bare dritt (jeg er ironisk nå). Det britiske imperiet var bare en samling forbrytelser mot menneskeheten. USA har aldri gjort noe godt. Ingen kan fortelle andre hva de bør mene, det er sjåvinistisk. Hva er det egentlig å leve for? Bortsett fra å dyrke nytelsen så lenge det går? Er det noen vits i å få barn?

Så, inn i dette kaoset, kommer islam.

Bare ett sted i Vesten inspirerer meg. På tross av problemene. Bare ett sted tror man på noe mer. Bare ett sted våger en del fortsatt å holde opp høye idealer som mål. Jeg tror jeg snart flytter dit. Jeg orker ikke mer av det naive, feige, grå, visjonsløse norske sinnelaget. Det stedet heter USA. Der skal vi sette opp en siste skanse. Og neimen om jeg kommer til å dra tilbake som soldat for å redde Norge den dagen landet synker ned i jihad. Hvorfor ofre seg for et land som ikke tror på noe? Som har lagt ned forsvaret sitt? Som har gravd sin egen grav?

Ok. Jeg overdriver litt nå. Jeg har ikke gitt opp alt håp om at Norge kan reddes. Og da tenker jeg ikke bare på islam. Det må noe mer til. Mennesket er ikke bare kjøtt. Det vil ha noe å tro på. Og blir det ikke det gode, blir det noe annet. Helvete, det er da bedre enn ingenting.
Zarathustra Spitama

Adinis, jeg deler din engstelse og regelrette smerte ved den utviklingen vi er inne i. Det finnes likevel en “tro” som fremdeles, utrolig nok, har sine proselytter: dekonstruksjonismen. Det eksisterer åpenbart ennå tradisjoner, ritualer og myter i vårt land som må tilintetgjøres før vi endelig står nakne og åpne ovenfor den kritikkfredede, ekspansjonistiske islamske åpenbaringen. 17-mai har ennå bred oppslutning, skoler avholder ennå juleavslutninger blant annet kirkebesøk, og kalenderen bærer ennå preg av kristen tradisjon. Selv våre krigshelter blir fra tid til annen hedret, sist med en kostbar helaftens spillefilm, så vi har enda et stykke igjen før vi fornøyd kan si at vi har lykkes i å fjerne vårt samfunns grunnmur, og lykkelig kan observere hvordan det hele raser sammen rundt oss. Så det er bare å brette opp armene og ta fatt på siste rest av dekonstruksjonsdugnaden. Visste du forresten at dugnad egentlig er en muslimsk oppfinnelse? Sammen med ostehøvelen og bindersen som Muhammed skapte like etter at han oppfant papiret og trykkerikunsten under sitt eksil i Medina? Satire blir jo snart forbudt så man må benytte anledningen mens man kan, unnskyld alle krenkede.
rogerh.myopenid.com

Til Adonis:

Jeg har gjennomgått den same utviklingen som deg. Jeg oppdaget for noen år siden at utviklingen i samfunnet var betenkelig, og bestemte med for å forsøke å finne ut hva som skjedde. Grunnen til at jeg ikke oppfattet faresignalene tidligere, var at jeg for det første hadde mer enn nok med å tjene penger til å forsørge meg og min familie, og for det andre at jeg trodde at norske media var ærlige eller i hvert fall noenlunde ærlige.

Jeg er imidlertid nå helt overbevist om at vi blir hjernevasket av media på en meget subtil måte. Norske media forsøker ikke å skrive sannheten. Tvert imot så forsøker norske media å avlede nordmenns oppmerksomhet slik at den jevne nordmann ikke forstår hva som holder på å skje før det er for sent. Det er vanskelig å tenke seg at dette kan skje uten at ’noen’ planlegger og styrer denne utviklingen.

Her er noen spørsmål som norske media burde besvare:

Hvorfor forteller ikke media om de virkerlige kostnadene ved innvandringen? (Minst 40-50 milliarder kroner per år).

Hvorfor rapporterer ikke media sannferdig om innvandrerkriminalitet? (73 % høyere voldskriminalitet blant ikke-vestlige innvandrere, korrigert for alder og sosio-økonomisk status. Dette ifølge dansk statistikk).

Hvorfor forteller media om økningen i antall fødsler, men unnlater å fortelle at økningen skyldes innvandrer-fødsler, og at den etnisk norske fødselsraten går ned?

Hvorfor blir inter-rasiale ekteskap eller inter-rasiale forhold glorifisert av norske media?

Hvorfor forteller ikke media at nordmenn kommer til å bli en minoritet i Oslo om ca. 25 år, en minoritet i Akershus om ca 35 år og en minoritet i Norge om ca. 45 år dersom den nåværende utviklingen fortsetter?
JaegerJ

Tanken om emigrasjon til USA som en siste utvei har streifet meg ved flere anledninger. Det har et apokalyptisk skjær over seg, det som skjer i hodet mitt når jeg hengir meg til mine innerste tanker og reflekterer stille over fremtiden. Som en slags kvalitetssjekk, lar jeg min selvutnevnte ”djevelens advokat” gyve løs på mine oppfatninger i håp om at de skal knuses som falske og grunnløse. Hver gang sitter jeg igjen med en følelse av skrekkblandet fryd. Om jeg tar feil, så vet jeg ikke det med sikkerhet før vi har nådd endestasjonen i dette utviklingsløpet. Da er jeg redd det også er for sent.

Vi ser stadig en eskalering i antall saker som er knyttet opp til Vestens knefall for antidemokratiske strømninger. For 5 år siden var det mindre, for 10 år siden enda mindre. Hva er det så om 10 år? 20 år? Og hva med 50 år?

Jeg frykter det verste på vegne av landet jeg elsker.
thorr

Nasjonalistiske eller Israelvennlige demonstrasjoner avbrytes med vold. Kriminalitet og vold skyter opp i skyene. Ytringsfriheten trues både av lovverk og ideologiserte gatepøbler. Jøder forfølges uten at det fordømmes. Den som kritiserer utviklingen er rasist. Islamister rundlurer politikere og offentlighet med dobbelsnakk og haler ut tiden med “dialog”. Alt dette gjentas med urovekkende regelmessighet. Demografien er et kapittel for seg selv. Det eneste eliten har å si til dette er “full fart fremover” med samme kurs. Hva skal man gjøre?