Ingen forståelse for Levin

Hans Rustad

20.01.2009 kl. 12.07

En kjent taktikk for å sensurere et innlegg er å kalle det uanstendig. Man bryr seg ikke om innholdet, men om formen. Professor i retorikk ved Universitetet i Oslo, Kjell Lars Berge, mener Mona Levin var på grensen til det uanstendige da hun kalte Kåre Willoch for jødehater og rasist.

- Levin var på grensen til uanstendig, sier professor Berge. Han mener utspillet viser at Levin ikke ønsker å ta innover seg de argumentene som bryter med hennes forståelse av Midtøsten-konflikten.

- Willoch jobber mye med sine argumenter, men i denne debatten er han blitt møtt med mye emosjoner.

Dagbladet har spurt et par akademikere om den siste tidens debatt. Svarene man får fra akademia, er kjedelige og forutsigbare. Hvis man mener at Levin ikke har tatt inn over seg argumentene i Midtøsten-konflikten, kjenner man hverken Levin eller konflikten.

Det er det som er i ferd med å skje med den norske debatten. Den er så løsrevet fra internasjonale referanser at man ender opp i et sort hull.

Kritikken av Gilbert er selvfølgelig også tøvete.

Beskyldningene om at Gilbert lyver kan beskrives som ren propaganda. Samtidig fører ikke beskyldningene til noen forståelse for Israel. Dette er ingen bra måte å overbevise andre på, sier Berge.

- Vi er blitt dummere

Mads

Poenget så godt som alle kritikere av Levins uttalelser overser er at det er en krystallklar dobbelstandard som for jøder er krystallklar, men som den anstendige offentlighet fullstendig overser.

Willoch mer enn antydet at en jødisk stabsjef automatisk vil innebære at Obama-administrasjonens politikk vil være pro-Israelsk. Således skapes et inntrykk av at å være jødisk automatisk innebærer lojalitet til Israel, hvilket bringer tilbake den gamle anklagen om jødisk illojalitet. Dette er et sårt punkt for mange jøder av historiske grunner, og det gjøres bare verre av at det nærmest vil være fullstendig utenkelig at lignende påstander i det gode selskap kan fremmes om andre minoritetsgrupper.

Da Carl I. Hagen kritiserte det å utnevne en utenlandsk statsborger til å lede norske immigrasjonsmyndigheter ble han nærmest korsfestet som rasist i norsk offentlighet. Fordi han stilte spørsmål om lojaliteten til en minoritetskvinne ble han umiddelbart en paria og uanstendigheten selv.

Willoch kan derimot komme med slike påstander om jøder uten reaksjoner, fordi de er en minoritet uten samme beskyttelse i norsk offentlighet. Levins utsagn ville ikke vekket oppsikt om hun hadde kalt noen rasist for å antyde splittet lojalitet hos muslimske eller fargede mennesker.

Er Willoch en rasist og jødehater? Nei, det er han nok ikke.

Er det fullstendig illegitimt å stille spørsmål om folk som har eller har hatt andre statsborgerskap muligens kan ha mer enn en lojalitet? Nei, jeg synes ikke det.

Tok Willoch feil i å antyde at Rahm Emanuel er et signal om pro-Israelsk innstilling i Obama-administrasjonen? Sannsynligvis ikke. Jødisk og pro-Israelsk politisk innflytelse er et faktum, og å kommentere dette faktum er ikke kontroversiellt i seg selv, så lenge en ikke henfaller til vulgære og simplistiske overdrivelser.

Men heller er ikke Levins reaksjon uforståelig, tatt i betraktning av at jødene ser ut til å være den eneste minoritet som ikke omfattes av den politiske beskyttelse som kommer andre til del. Norske jøder må undre seg hva grunnen til at et slikt unntak gjøres for akkurat dem, og gamle sår er dermed lette å rive opp.

At denne elementære observasjon ikke engang luftes i norsk offentlighet er ikke et sunnhetstegn.
Charles Martel

@Mads: “Er Willoch en rasist og jødehater? Nei, det er han nok ikke.” Spørsmålet er hva man mener med en jødehater. Willoch sier klart at han støtter de krefter som vil utslette Israel. Er det troverdig når en person sier: “Nei, jeg er ikke jødehater, men jeg støtter 100% de som vil utslette Israel.” Mange på venstresiden klamrer seg nå til denne omskrivningen av anti-semittisme. Hvis man vil utslette et land, hva betyr det egentlig? Er det fjellene, elvene og skogene man vil fjerne? Eller er det de personene som bor der? Hvis noen sier: “Jeg hater ikke nordmenn, det er kun Norge jeg vil utslette!” blir vi da beroliget? For det kan jo heller ikke menes kun landets politikere eller myndigheter. Våre myndigheter representerer nordmenn og Norge, men er ikke “Norge”. Et land er derfor i hovedsak definert av hele sin befolkning. Dette betyr m.a.o. at kravet om å eliminere Israel er et krav om å eliminere de som bor der, dvs. i hovedsak jøder.

Willoch er kanskje ikke jødehater, men han er fordømt nære.
Lars Gule

Mads mener at «Willoch mer enn antydet at en jødisk stabsjef automatisk vil innebære at Obama-administrasjonens politikk vil være pro-Israelsk.» Tja, er det det Willoch mener? Hvordan vet Mads det? Er dette Mads’ tolkning av ett usagn, eller har han satt utsagnet i sammenheng med konteksten det falt i, og/eller mer av det Kåre Willoch har sagt og gjort gjennom et langt liv?

Jeg har tidligere sagt jeg mener formuleringen til Willoch var uheldig. Men det blir helt meningsløst å bruke ett eksempel som bevis på antisemittisme. (I høyden kan man snakke om et antisemittisk utsagn, ikke at Willoch er antisemitt, men slike nyanser er man ikke nøye med på document.no).

Faktum er jo at Willoch selvsagt visste at ikke bare er Rahm Emanuel jøde, men også sterkt proisraelsk. Det var det han burde ha sagt, men han formulerte seg i sionistisk kortform – og gjorde det sionister gjør, nemlig påstå at jøder per definisjon er proisraelske.

Men nettopp fordi dette ikke er sant, det er mange jøder i USA (om enn et mindretall av dem) som er meget Israel-kritiske, er det viktig å være tydelig på denne distinksjonen mellom jøde og proisraelsk. For det riktig som Mads skriver at «Da Carl I. Hagen kritiserte det å utnevne en utenlandsk statsborger til å lede norske immigrasjonsmyndigheter ble han nærmest korsfestet som rasist i norsk offentlighet. Fordi han stilte spørsmål om lojaliteten til en minoritetskvinne ble han umiddelbart en paria og uanstendigheten selv.» Og dette var en korrekt kritikk av Hagen.

«Willoch kan derimot komme med slike påstander om jøder uten reaksjoner, fordi de er en minoritet uten samme beskyttelse i norsk offentlighet.» Men det var jo ikke det som skjedde. Utsagnet møtte reaksjoner. Riktignok også overdrevne reaksjoner, men tross alt kraftige reaksjoner.

«Charles Martel» mener spørsmål ved staten Israels legitimitet er antisemittisme. Et ønske om å avvikle staten Israel som sionistisk stat med særrettigheter for jøder, er antisemittisme i hans øyne.

For dette utlegges av ham som å ville «utslette et land». Og «hva betyr det egentlig?» Er det noen som vil dette? Neppe, men om man for øvelsens skyld vil forsøke å gi denne formuleringen et slags meningsfullt innhold, kan vi være enige med «Charles Martel» om at det ikke er fjellene, elvene og skogene man vil fjerne. Men at dette så logisk skulle bety at det er landets innbyggere man vi fjerne, begår han en alvorlig og grov feilslutning.

Hvorfor er det den eneste tolkingen av å ville fjerne et land (en formulering jeg eller ikke hører blant israelkritikere, men stort sett av dem som vil forvrenge israelkritikernes standpunkter)?

Det er selvsagt mulig å fjerne et land ved å fjerne navnet fra kartet, men la befolkningen bo der som før. Det er også mulig å tenke seg at å fjerne et land kan bety å avvikle landets institusjoner, for eksempel undertrykkende lover og praksiser.

Med andre ord: «Martels» utlegning av uttrykket «å fjerne et land» er for det første en utlegning basert på et usagn som han selv har konstruert, og for det andre leverer han i neste omgang bare den tolkning av utsagnet som passer med hans forvrengte oppfatning av hva israelkritikere mener (når de snakker om å avvikle Israel som sionistisk stat). Derfor blir «Martels» lille øvelse bare en øvelse i billig propaganda.

Lars Gule
Mads

Lars Gule etterspør nyanser, men holder seg ikke for god til å gjøre det enkelt for seg selv ved å i den mest unyansere stil sette opp stråmenn.

Han forsvarer Willoch ved å legge til at ikke bare er Willoch klar over at Rahm Emanuel er jøde, men også at han er politisk sterkt pro-Israel. Dette er selvfølgelig riktig, men hva Willoch fant godt å vektlegge var at Emanuel er jødisk.

Sitat Willoch:

“Det ser ikke lyst ut, for han har jo valgt en stabssjef som er jøde, og det er jo sånn at mange amerikanske velgere ser mye mer på Bibelen enn på dagens virkelighet — og en meningsløst feil fortolkning av Bibelen, svarer Willoch.”

Det ser altså mørkt ut, fordi Rahm Emanuel er jøde. Dette går veldig klart av utsagnet, og Gule setter seg selv i et dårlig lys ved å forsøke å bortforklare dette.

Gule medgir at det var et “uheldig” utsagn og at det “i høyden” kan kalles et antisemittisk utsagn, men kritiserer meg så for å fra et enkeltstående antisemittisk utsagn erklære Willoch som antisemitt.

Ut fra dette kan en kanskje forvente at Gule skal slutte å kalle folk for hel-og-halvrasister på bakgrunn av enkeltutsagn?

Nu vel. Dersom Gule’s forkjærlighet for nyanser er oppriktig kan han kanskje begynne med å lese hva han kritiserer. Ikke med ett eneste ord hevdet jeg at Willoch faktisk er antisemitt, jeg sa faktisk at jeg trodde det ikke var tilfelle.

Derimot problematiserte jeg utsagnet som uklokt og flåsete, og satt i en historisk korrekt fullstendig uansvarlig og om ikke annet I TRÅD MED historisk gjenvendene antisemittiske anklager mot jødene. Jeg har vanskelig for å se hvorfor Gule skal være uenig i dette, i lys av hans egne kommentarer.

Gule bagatelliserer og bortforklarer det faktum at jøder som minoritet i dagens norske offentlighet ikke har samme beskyttelse som andre minoriteter. Han hevder at Willoch fikk kritikk, men faktum er at kritikken var langt mer lavmælt enn den Hagen fikk, og langt krassere kritikk ble rettet mot Levin’s spontane reaksjon enn mot utsagnet hun reagerte på.

Dersom vi skal ha “fortsåelse” for at Willoch kanskje uttrykte seg “klossete” og ikke tolke hva han sa i verste mening, hvorfor skal ikke samme godvilje rettes mot Levin?

Det er tydeligvis forskjell på folk. Dersom en Willoch kommer med utsagn som er fullstendig i tråd med historiske antisemittiske anklager tar Gule han i forsvar. Dersom en Hagen kommer med utsagn som antyder at andre lands statsborgere muligens kan ha splittet lojalitet er ikke Gule like velvillig innstilt.

Dette er en dobbeltstandard, og det bør ikke overraske noen at et folk med jødenes historie spør seg HVA denne dobbeltstandarden skyldes.
Torill Born

Willoch nevner at Bibelen blir feiltolket. Vel, jeg kom i tanker om dette. Skal vi følge Bibel-budene, om at vi blant annet ikke skal lyve, stjele, slå ihjel, osv da tror jeg neppe NOE MENNESKE vil si seg uenig i at dette er universelle sannheter og er KLARE og TYDELIGE og man trenger ikke tolke disse for å forstå dem helt og fullt. MEN derimot hvis man leser Bibelen hvor Gud Fader sier om Israel. “Trøst mitt folk, trøst det, sier Herren”. Ja, da kommer folk opp med at Bibelen må fortolkes, for det er ikke alle som skjønner den. Jeg skal ikke påberope meg noen professor-tittel eller annen tittel fra høyere lærings-instans, men det jeg leser – det leser jeg og forstår det som står – i Bibelen. Men nå leser jo jeg Bibelen med et åpent sinn da….