Feil spørsmål til feil personer

Nina Hjerpset-Østlie

I går (lørdag 10. januar, ikke på nett) har Aftenpostens journalist Hilde Lundgaard en artikkel om hvordan norske jøder og palestinske innvandrere bosatt i Norge opplever krigen i Gaza og de voldelige demonstrasjonene i Oslo.

Hun beskriver hvordan Oslos rabbiner Joav Melchior mottar hatmail fordi han er jøde, og stiller ham følgende spørsmål:

“Men forstår du ikke at verden opprøres over de grusomme overgrepene mot sivilbefolkningen (i Gaza, min anm.)?”

Det er to problemer med dette spørsmålet. For det første er det ikke relevant. En kan ikke forklare voldelige angrep på jøder i Norge eller andre steder i verden med at Gazas sivilbefolkning lider. Det finnes ingen automatisk sammenheng mellom det å bli opprørt over noen en ser på TV og voldelig utagering. Frustrasjons-aggresjonshypotesen, som forklarer vold som motivert av frustrasjon, har vist seg å være for enkel. I størst grad påvirkes tendensen til å ty til vold av individuelle forhold, som genetisk utrustning, personlighetstrekk/temperament og sosialiseringsmønstre i familien en vokser opp i. Eksponering for vold i media har liten effekt hvis ikke disse bakenforliggende variablene foreligger. Dette er elementær psykologi som journalister – som nettopp ofte feilaktig blir kritisert for å inspirere til vold gjennom sine kriminalreportasjer – burde være kjent med.

I forlengelsen av dette temaet burde det også problematisere den automatikken media ser i forholdet mellom opplevd diskrimiering og voldelig atferd. Det hevdes at de som herjer i Oslos gater er minoritetsungdom som ikke gjør annet enn å uttrykke frustrasjon over storsamfunnets diskriminerende holdning. De klager over at de ikke får jobb eller bolig til tross for at de snakker flytende norsk og har gode karakterer på vitnemålet. Forklaringen er at de har innvandrerbakgrunn, får vi vite.

Dette er nok også for enkelt. Innvandrere fra Sri Lanka har like mye pigment i huden som innvandrere fra Midtøsten og Nord-Afrika. Navnene deres er like vanskelige for nordmenn å uttale og skrive. Språket deres er like fjernt beslektet med norsk. I fjor utførte Statistisk Sentralbyrå en storstilt levekårsundersøkelse blant innvandrere i Norge. Der kommer det frem at innvandrere fra Sri Lanka i mindre grad enn andre innvandrere opplever å bli diskriminert. Men det burde de, i følge media, for de er jo mørke i huden, snakker gebrokkent og har kort botid her i landet. Likevel topper innvandrere fra Sri Lanka alle positive statistikker. Dette forklarer de selv og forskerne slik:

For det første har tamiler generelt en kultur der de setter utdanning veldig høyt. Foreldre bruker store ressurser på ungenes utdanning. I tillegg har vi en sterk organisasjon som gir gode rollemodeller for barna. Gjennom organisasjonen sørger vi for både aktivitet og skole- og leksehjelp for barna våre, sier Marcus R. Maranayagam, tidligere leder av Tamilsk Barne- og ungdomsaktivitetssenter i Stavanger.

Hvorfor konfronteres ikke de som forstår og bortforklarer vold som naturlig respons på diskriminering med slike eksempler?

Tilbake til Lundgaards artikkel:

For det annet er spørsmålet rettet til feil person. Det er ikke norske jøder eller Israel-venner som skal svare, for det er ikke vi som er problemet. Det er svært provoserende for de fleste av oss å se at folk forherliger terrorisme ved å bruke Palestina-skjerf, men vi går ikke løs på dem som kler seg slik av den grunn. Mange av oss har familie og venner i Israel som enten har overlevd terrorangrep eller har opplevd å miste familiemedlemmer i slike angrep. Vi går ikke løs på palestinere i Norge eller andre steder i verden av den grunn. Norske moskeer har ikke behov for omfattende sikkerhetstiltak og politibevoktning på grunn av trusler fra norske jøder. Pro-palestinske demonstranter blir ikke utsatt for vold eller trusler fra norske jøder eller Israel-venner. Norske imamer får ikke beskjed om å fjerne seg fra “freds”demonstrasjoner på Youngstorget.

Spørsmålet må rettes til overgriperne, ikke til ofrene. Oslos byrådsleder har allerede antydet at det er ofrene som er ansvarlig for overgrepene. Aftenposten deler tydeligvis dette synet. Men i og med at avisen i løpet av en og samme dag faktisk både oppdaget at Hamas er en antisemittisk bevegelse og at Mads Gilbert ikke er politisk nøytral, er det kanskje for mye forlangt at den også skal kunne kaste av seg enda flere illusjoner på en stund.

Les også Bevisstløst NRK-intervju med ny rabbiner

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.

  • hyn.myopenid.com

    - Vi ble bedt om jakte jøder på Blindern, sier 12-åring

    Ordre: «Jakt på jøder»
    Guttene er overrasket over at så mange hissige ungdommer slapp unna lovens lange arm ved ambassaden. Deretter var det fritt fram.

    - Ingen av de fem ble tatt i løpet av opptøyene i sentrum av byen og mange av dem som gjorde mye hærverk fortalte at de klatret over politibiler og slapp unna politiet fra ambassaden. En gang vi møtte politiet tok de av seg maskeringen og holdt rundt en jente for å late som de ikke gjorde noe galt, forteller guttene, om hverandre.

    - Jeg ble med inn på McDonalds i Storgata. Det var glass over alt, folk der var redde, forteller 12-åringen.

    Da raseringen av restauranten var over fortsatte ungdommene bortover Storgata. Det var flere fraksjoner med ulike agendaer.

    - En av ordrene som ble ropt ut, etter at vi raserte McDonalds-butikken i Storgata, var «Nå drar vi til Blindern og jakter på jøder», forteller tolvåringen.

  • Sorle S. Hovdenak

    Assosiasjon.

    På en tidligere arbeidsplass var det en tamilsk hindu som kom og vasket en gang i uken. Fyren var særdeles hyggelig og vi hadde ofte lengre samtaler. Senere hendte det seg at vi ble naboer i samme rekkehuskompleks. Denne mannen var naturligvis svært stolt av barna sine som tok den høyeste og beste utdannelse du kan få i Norge, lege etc. Han var svært bevisst på at familien var blitt gitt en stor mulighet som innvandrere i Norge, og han så det som hans og hans kones oppgave å skape best mulig vilkår for neste familiegenerasjon.

    Slike møter bærer man alltid med seg fordi man lærer så mye av slike mennesker. Visst var han både fremmedkulturell og med helt andre religiøse tilbøyeligheter enn den evangelisk-lutherske statskirketro; men så er heller ikke slike markører avgjørende, eller i det hele tatt problematiske, når man er innstilt på å fungere i et samfunn, og å få et samfunn til å fungere, og å være et medmenneske.

  • NAF92

    Sorlesh: Det du skriver stemmer på en prikk med mitt eget inntrykk. Tamiler har for øvrig høyere yrkesdeltakelse her i landet enn etniske nordmenn og i Storbritannia gjør himdu-kvinner det generelt litt bedre i arbeidslivet et etnisk innfødte britiske kvinner, målt i form av inntekt.

    I den grad så følsomt materiale som statistikk hvor innvandrere sorteres etter nasjonalitet overhodet er tilgjengelig er bildet for alle praktiske formål det samme overalt, de muslimske nasjonalitetene er i gal ende av statistikkene og de ikke-muslimske i den riktige. Men det har selvfølgelig “ikke noe med islam å gjøre”. Hadde jeg fått en krone for hver gang jeg har hørt eller sett den bortforklaringen hadde jeg vært en rik mann.

  • Leif

    Vedr. «norske jøder» versus «palestinske innvandrere»: Er det Aftenposten eller det Christine Mohn som tenkjer på den måten?

  • http://www.document.no Christine Mohn

    Leif,

    Jeg forstår ikke hva du mener. Kan du være mer spesifikk?

  • Leif

    Den som har øyro …

    Dei fleste jødar i Noreg er kanskje ikkje innvandrarar, medan dei fleste palestinarar i Noreg kanskje er innvandrarar. Men somme jødar i Noreg må kallast innvandrarar. Og alt etter definisjonen, vil det vel vera palestinarar i Noreg som kan kallast norske. (Og ifylgje mange norske media er alle palestinarar med norskt pass for «nordmenn» å rekna.) Og i alle fall må det nyttast same definsojn på begge grupper.

    Dersom Aftenposten – eller eventuelt du – ser på den den eine gruppa som norsk og den andre gruppa for innvandrarar, så seier dette noko uvilje mot å forholda seg likt til begge grupper.

    Men kanskje du beint fram berre har makta å få fram at det er Aftenposten som diskriminerar?

  • Frostbitt

    I likhet med sorlesh har jeg også hatt en kollega fra Sri Lanka. Hun kom til oss via den tids offentlige Arbeidskontor, som betalte (hele?) lønnen hennes for at hun som innvandrer skulle få arbeidserfaring i Norge. (Dette var i et amerikansk firma, så vi var vant med folk med svært så forskjellig bakgrunn.) Det som slo meg som spesielt med henne, var den innbitte *viljen* hun hadde til å skaffe seg fast jobb – til å klare seg selv. Det var ikke snakk om å bruke sosialkontoret; inntekten skulle hun selv sørge for. Historien endte godt: hun ble raskt ansett som en verdifull medarbeider, fikk fast jobb og har hatt det siden.

    Amerikanske selskaper er etter sigende de mest brutale og nådeløse arbeidsgivere som tenkes kan. Imidlertid er det en ting man ikke kan ta fra dem: de blåser i om en person er svart, hvit – eller grønn for den del – så lenge en *bidrar*.

    Gjennom årene i Norge har denne kvinnen bidratt(!) med jeg-vet-ikke-hvor-mye til fellesskapet. Alt kan som kjent ikke måles i penger, men det har hendt jeg har fundert over forskjellen mellom pluss (skatteinntekter) og minus (sparte sosialutgifter) hennes deltakelse i arbeidslivet har utgjort.

    Og moralen? Ganske enkelt at noen tydeligvis har det i blodet: de skal klare seg selv. Andre har det ikke.

  • Gerio

    Slik er det overalt. Det er de ikke-muslimske innvandrergruppene som gjør det langt bedre enn de muslimske. Årsaken er først og fremst at de muslimske innvandrergruppene er så sterkt dominert av kvinneundertrykking. Det er altså ikke slik som SSB skal ha oss til å tro at botid og innvandringsgrunn er det som betyr noe. Det er hvor kvinneundertrykkende/muslimsk gruppen er som betyr noe for hvor godt integrert de blir i samfunnet. Hvor stort fokus de ulike kulturene har på utdanning har også en del å si. Det er ikke tilfeldig at kinesere, koreanere og andre fra nærliggende land blir regnet som mønsterinnvandrere overalt.

    Dessverre tar Norge og Europa imot de innvandrergruppene som fra før av er desidert mest kvinneundertrykkende og dårligst integrert av alle gruppene, mens grupper som integrerer seg langt bedre kommer det færre av, slik som tamiler, indere, fillipinere, kinesere osv.

  • Skolopender

    @Leif:
    “… Dersom Aftenposten – eller eventuelt du – ser på den den eine gruppa som norsk og den andre gruppa for innvandrarar, så seier dette noko uvilje mot å forholda seg likt til begge grupper.

    Men kanskje du beint fram berre har makta å få fram at det er Aftenposten som diskriminerar?”

    Du er inne på noe der.
    Det har seg faktisk slik at noen av jødene i Norge er innvandrere fra Palestina. Vil du ikke da være enig i at også disse jødene er palestinere?

    Hele Israel ligger i Palestina, akkurat som Jordan og Gaza. Vil det ikke da være riktigst å anse Israel for å være en palestinsk stat, akkurat slik Norge er en skandinavisk stat?

    Hva er meningen med å diskriminere jødene ved å fortie deres herkomst og tilhørighet, mens man fremhever det samme for araberne? Er det ikke rett og slett rasisme?

  • grace

    Før 1948 kalte jødene i Palestina seg for palestina-jøder. Araberne kalte seg arabere, de anså seg som del av et større arabisk rike, og Palestina var syddelen av Syria (mange var ikke engang arabere, men folk fra en mengde ulike land, bl.a. grekere, italienere, bosniere, sudanesere, persere, afghanere, kurdere, tyrkere, tjerkessere, armenere)..
    Institusjoner som Palestine Post, Palestine Philarmonic etc var jødiske institusjoner.

    Det skjedde utpå 60-tallet at araberen forsvant, og palestineren oppstod. Siden har de jobbet hardt med å konstruere en identitet.
    Tidl. militærsjef i plo, Zuheir Muhsin: ”Det finnes faktisk intet palestinsk folk. Påstanden om en egen palestinsk identitet blir brukt utelukkende av taktiske grunner. opprettelsen av en palestinsk stat er et redskap i kampen mot israel og for den arabiske enhets sak… Det er kun av politiske årsaker vi snakker om en palestinsk identitet, på grunn av arabernes nasjonale interesser mot sionismen…”

    Og hvor kommer “Palestina” fra? Jo, den romerske keiser Hadrian satte dette navnet på Israel i år 132, etter den romerske krig mot jødene. Jødedom ble forbudt. Jøder ble drept el kastet ut av Jerusalem. Byen ble deretter kalt Alea Capitalino. Hadrian valgte sannsynligvis navnet Palestina etter jødenes verste fiender, filisterne.
    navnet ble også brukt på landområdet (idag Israel, Gaza, vestbredden og Jordan) – som mandatområde England administrerte etter 1.verdenkrig.

    Hvis dagens palestinere hevder de stammer fra filistrene har de to problem: filistrene som folkegruppe er forsvunnet. Filistrene var ikke semitter (de var egeere).

    Altså: en befolkningsgruppe som baserer sin identitet på en konstruksjon.

  • Leif

    til Skolopender: Er det ei aktuell problemstilling? Før me byrjar å diskutera om jødar reint teoretisk kan kalla seg palestinarar, så bør vel dei jødane som helst vil kalla seg palestinarar stå fram?

    Eg må seia at eg sette pris på den måten Christin Mohn berre brukte ordet «palestinar» og «jøde», utan å problematisera det. Alle forstår kva som er meint.

    Sjølvsagt kan alt problematiserast i det uendelege. I desse dagar er «nordmann»-ordet er problematisert in absurdum. Alle identiterar er frå ei side sett meir eller mindre konstruerete. Og den rådande politiske korrektheita er å kalla alle med norskt pass for nordmenn. Det synest eg er både konstruert, uærleg og urett – så vel mot nordmenn så vel som mot den eller dei som – trass i eit norskt pass – kanskje fyrst og fremst har ein jødisk, arabisk, palestinsk, samisk eller russisk identitet.

    I Noreg skal alle ha like rettar. Du skjal ikkje måtta kalla deg «nordmann» før du kan rekna deg som ein av oss. Men den rådande politiske korrektheita er etter mitt syn veldigt etnisitetetsorientert nettopp ved det at ein insisterar på ordet «nordmann».

  • Skolopender

    @Leif:
    Jeg oppfatter kjepphesten din å være at du ønsker å sette et diskrimineringsstempel (rasist) på noen. Det er helt riktig at alt det du snakker om kan problematiseres ad absurdum, men hva er hensikten?

    Du forstår like godt som oss andre at araberne ikke har noe slags monopol på betegnelsen “palestiner.” Hvem som er innvandrer eller norsk er også et definisjonsspørsmål. Men i alminnelig dagligtale blant alminnelige mennesker, er distinksjonene ikke så vanskelige å holde rede på som du vil ha det til.

  • http://www.document.no Christine Mohn

    Leif,

    Beklager sent svar – jeg har vært opptatt.

    Jeg valgte å bruke betegnelsen “norske jøder” for å understreke at dette dreier seg om nordmenn som ikke representerer Israel – jeg kjenner disse menneskene personlig. Jeg valgte å bruke betegnelsen “palestinske innvandrere” fordi det ikke fremgår i artikkelen om den aktuelle familien har norsk statsborgerskap eller har en eller annen form for midlertidig oppholdstillatelse (f.eks. i påvente av søknadsvedtak). Med andre ord var det praktiske hensyn som lå til grunn for mitt ordvalg.

  • promethevs.myopenid.com

    Som kjent setter midtøstenkonflikten sinnene i kok som intet annet og selvsagt skal det være lov å kritisere Israels fremferd, slik mange nå gjør.

    Men når jødene nå jages i Oslos gater hadde jeg faktisk ventet at vår kulturelite skulle bombardere avisspaltene med innleg som advarer mot antisemittisme. Vel, kanskje litt mye å be om, men en og annen kronikk fra antirasismens mange voktere ville vært på sin plass.

    Men det er taust. Lederen for antirasistisk senter tar seg gjerne tid til å dikte rasisme inn i hodet på folk som uforvarende krysser gaten, men finner det altså ikke betimelig å heve pekefingeren når jøder angripes på åpen gate. Hun tar det kanskje som en treningsøkt i multikulturell toleranse?

    Lars Gule har ved et par anledninger antydet at folk som leser Document.no uten å poste protestinnlegg mot rasistiske kommentarer gjør seg til medløpere for rasismen.

    Hva skal man da si om de som går i demonstrasjonstog sammen med folk som roper “drep jødene”?