Kombinasjonen av tv-bilder og antisemittismen som rir islamismen og store deler av den muslimske verden, radikaliserer. Videoen fra egyptiske Al-Rahma TV er et sjokkerende eksempel på hvor langt man vil gå. Her sitter en TV-predikant ønsker seg et nytt Holocaust over jødene.
Dette er ubehagelig materiale. Hvilke forutsetninger har seerne til å avsløre falskneriet og hatpropagandaen? Det hele fremføres med den største selvfølgelighet, som om det er skole-TV for voksne. Egyptiske myndigheter har vedtatt strenge lover som forbyr hån av islam, og flere har fått unngjelde. Men hat mot jøder spres uhindret. Det burde oppta muslimer i Europa og alle som bekymrer seg for deres status. Kari Vogt skriver om islams syn på jøder i Aftenposten idag, men hun nevner ikke denne antisemittismen, som omfavner nazismen og drømmer om å begå et nytt Holocaust.
I Norge diskuteres en ny blasfemilov. Men er det ikke blasfemi å si “Allah være lovet” når man ser hauger av lik og jøder som skal inn i gasskamre?
Det er selvfølgeligheten denne sadismen presenteres med, og de religiøse gevanter den kles i, som er mest sjokkerende. Al-Ansari snakker som om han sier noe alle vet. Han bare setter prikken over i’en.
Jan-Arild Snoen har sett videoen fra egyptiske Al-Rahma TV:
Al-Ansari forklarer innledningsvis at jødene, i sin evige jakt på penger, alltid sprer fordervelse rundt seg, og at det gikk så langt at det ikke fantes noen annen løsning enn å utrydde dem. Han siterer Muhammeds følgesvenn Ibn Masud for å poengtere at de som undertrykket, altså jødene, måtte drepes av de undertrykte, altså tyskerne, og oppsummerer: “I et nøtteskall skjedde holocaust av jødene i Tyskland på grunn av deres egne handlinger. De drepte tyskere, oppildnet til sosial uro, satte folket opp mot sine herskere og fordervet folkene”.
Videre siterer Al-Ansari et vers i Koranen som inngår i en beskrivelse av jødenes ondskap (Sure 5:64): “Hver gang de nører krigens flamme, slukker Allah den”. Det er ikke tilfeldig at dette skriftordet også inngår i Hamas’ dypt anti-semittiske charter (kapittel 22 og 32).
Deretter viser Al-Ansari mange filminnslag av den typen som også vestlig TV gjerne bruker til å illustrere jødeutryddelsenes vanvidd. Men Al-Ansari har en annen holdning til det han viser.
Først foretar han et kronologisk krumspring. Han viser ødeleggelsene i Berlin i 1945, og forklarer at tyskerne tok hevn over jødene for dette, som naturligvis var jødenes skyld: “La oss se på hva Tyskland gjorde med Israel – eller snarere med jødene – så vi kan forstå at det ikke finnes noen kur for disse menneskene, utenom å påføre dem frykt og terror.” Deretter siterer han Allahs ord fra Koranen (Sure 8:60) om å så frykt i hjertene til Allahs og dine fiender.
Mens horrorbildene fra konsentrasjonsleirene vises, understreker Al-Ansari flere ganger hvor ydmyket jødene ble, og gleder seg tydelig over dette. “Allahs navn være lovet” knyttes flere ganger til ydmykelsene, og han siterer Koranen (Sure 2:61) som omtaler vanære og fornedrelse som skal tildeles opprørske jøder. Mot slutten ser vi en jødisk kvinne som kysser en tysk soldats hånd: “Se hennes ydmykelse. Dette er det vi håper skal skje – men dersom Allah vil – for muslimenes hånd”.
Related posts: