-Blasfemiloven skal ut på høring

Hans Rustad

Forslaget til ny blasfemilov har ikke vært ute på høring. Det vil først skje når ikrafttredelesesproposisjonen er formulert og det kan ta en stund. Vi snakker om over valget, sier statssekretær i Justisdepartementet, Astri Aas-Hansen til document.no.

Forslaget om å legge blasfemi inn under rasismeparagrafen har vakt sterke reaksjoner. Den nye straffeloven skal opp for Stortinget i vårsesjonen, men ikke blasfemi-tillegget.

-Det er ikke formulert ennå. Først skal lovavdelingen komme med lovforslag som så skal ut på høring.

-Da snakker vi om over valget?

-Det gjør vi. Loven trer ikke i kraft før i 2011, sier Aas-Hansen.

-Hvorfor har minoriteter særskilt krav på beskyttelse, slik det står i proposisjonen?

-Det ser en også på andre områder: minoriteter har særskilt behov for beskyttelse. Men forslaget om vern av livssyn gjelder alle livssyn, ikke bare minoriteters, selv om deres behov er større, sier statssekretæren.

-Det objektive vernet vil være det samme, legger hun til.

Aas-Hansen ønsker ikke å utdype eller konkretisere hva som etter regjeringens syn er “objektive kriterier” for forhånelse av livssyn.

-Vi skal komme tilbake til dette i ikrafttredelsesproposisjonen. Jeg er litt usikker på når den kommer, sier hun.

Da spørsmålet om blasfemiparagrafen var til vurdering under Bondevik II, gikk Ap inn for en avskaffelse av paragrafen. Partiet har endret syn siden 2003-2004.

-Vi kan ikke se bort fra at det er behov for et strafferetslig vern av livssyn. Dette vil også kunne ha en preventiv effekt, sier Aas-Hansen.

En slik lov vil omfatte all kommunikasjon – skrift, tale, film, video, og internett.

Siden blasfemitillegget ikke er inkludert i straffeloven som vedtas til våren, vil motstanderne ha mulighet til å påvirke utfallet. Arbeiderpartiet skal gå til valg på blasfemiforslaget.

Støtt kampanjen Nei til straff for religionskritikk

Leserkommentarer på Document er gjenstand for moderering, som ikke skjer kontinuerlig og under enhver omstendighet ikke om natten. Vi ønsker en respektfull tone uten personangrep, sleivete språk eller flammende retorikk. Vis særlig nøkternhet når temaet er følsomt. Begrenset redigering av skjemmende detaljer kan finne sted. Skriv til kontakt@document.no dersom du ikke forstår hvorfor en kommentar uteblir.

  • Frostbitt

    ”Ikrafttredelesesproposisjonen” sier den advokatutdannede Astri Aas-Hansen med største selvfølgelighet. Tanken er vel at vi, som ikke en gang ante at en slik proposisjon fantes, skal la oss imponere. (Undertegnede er medlem av den stolte organisasjon ”Astronomer mot orddeling” – http://folk.uio.no/tfredvik/amo (hvor man ikke engang trenger å være astrolog for å være medlem)- og lar seg imponere av at det lange ordet på hele 29 bokstaver ikke er delt. Forresten er det vel helst journalistens gode håndverk.)

    Det som er slående er ordbruken, ordvalget – den tekniske uttrykksmåten som gir avstand til temaet. (Det blir nesten umulig for vanlige dødelige å argumenter mot. Hvem klarer vel i en opphetet diskusjon å uttale ”ikrafttredelesesproposisjonen” uten å dumme seg ut? Berit Ås ville sikkert kalt det hersketeknikk.) Man har tydeligvis sendt større soldater – Astri Aas-Hansen – ut i krigen etter at en representant fra SP skjemte seg ut i ”Dagsnytt atten” for et par dager siden.

    Talemåter kan dekke over de mest grufulle fakta. (Jeg bør vel la forslaget til ny lov om dyrevern ligge, men det er redselsfullt hva de ansvarlige kan si er ”lovlig” i Norge. Kvalmen stiger opp hver gang en hører om, eller fra, sauebonden Sponheim.)

    Er det noen på doc som kan sin Wittgenstein? Jeg har bare anelser om hva hans tanker om språk gikk ut på, og vet ikke om han i det hele tatt er relevant her…

  • Jon Eirik Lundberg

    “minoriteter har særskilt behov for beskyttelse.”

    Det er her det går galt. Individer har behov for beskyttelse, og staten er denne beskytteren. I alle minoriteter vil det være individer som har behov for beskyttelse – mot minoriteten. Det er hetsen av individet-som-medlem-av-en-minoritet, dvs. subordineringen og tingsliggjøringen, som er problemet man vil til livs. Men denne tilgangen setter gruppen før individet og bidrar dermed selv til den subordineringen man vil få bukt med.

    Denne måten å resonnere på utløper fra en segregerende ideologi. Den vil kunne brukes av gruppenes ledere til å slå ned interne “opprør”. Én ting er at noen utenfor minoriteten ikke får gjøre narr av dens ideer, noe annet er det at folk som tilfeldigvis vokser opp som medlemmer av den blir nektet å revoltere. Dette bryter med selvbestemmelsesretten, en verdi som markerer overgangen fra undertrykkelse til individuell frihet. Det er denne retten man trekker tilbake. Men for hvem?

    Ikke for mainstreamkulturen, for den består av selvkritikk, selv-hån, selvbebreidelse (ikke minst). Det vil alltid være all ønskelig plass til å latterliggjøre det sekulære samfunnets dogmer og hellige symboler. Det er minoritetenes frihet man beskjærer. Det som nå heter “beskyttelse” vil i praksis bety “fastholdelse”. Det vil skape et over- og et undersamfunn med samme mekanikk som et kastesystem. Det er som å si at “av hensyn til din sikkerhet setter vi deg i fengsel”. Den pågjeldende selv ville kanskje foretrukket friheten og “farene” – det er jo ikke farlig for oss som lever i det – ved et åpent offentlig rom i stedet. Dette må være en idé utklekket i Ekskluderingsdepartementet.