Regjeringens forslag om å utvide i loven om “hatefulle ytringer” til å omfatte angrep på religioner og livssyn har fått ufortjent lite oppmerksomhet i mediene, skriver assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, i Aftenposten.
Jensen stiller spørsmål om justisminister Knut Storberget ser perspektivene lovforslaget om begrenset adgang til kritiske ytringer rettet mot religioner og livssyn åpner for:
Mange medier har riktignok fått med seg at den såkalte blasfemiparagrafen i straffeloven foreslås opphevet. Det var ikke uventet. Den siste som ble tiltalt (og frifunnet) for blasfemi i Norge var Arnulf Øverland etter foredraget «Kristendommen – den tiende landeplage» i 1933. I praksis har paragrafen vært sovende.
Det som ikke har fått særlig oppmerksomhet i mediebildet, er at Regjeringen i praksis vil vekke det reelle innholdet i deler av blasfemiparagrafen til live igjen – i samme operasjon som den formelt forsvinner; en reinkarnasjon så å si. Justisministeren varsler nemlig en utvidelse av forbudet mot «hatefulle ytringer» til å gjelde «kvalifiserte angrep på religion eller livssyn».
På farlige veier.
Et konkret forslag til lovtekst skal først presenteres i forbindelse med ikraftsettingen av den nye loven.
Men det er åpenbart at Regjeringen her er inne på farlige veier. Hva er «kvalifiserte angrep»? Og hvem skal eie definisjonsmakten over hva som er «sterkt krenkende»? Den enkelte utøver av de respektive religioner eller livssyn? I så fall kan i prinsippet hvem som helst hevde at det ene eller andre symbol er hellig for oss, og at vi opplever det som sterkt krenkende dersom noen fremstiller dette i en sammenheng som ikke er i tråd med det vårt livssyn og våre skrifter gir rom for. Ser justisministeren hvilke perspektiver dette åpner for?
I justisdepartementes proposisjon står det å lese at den foreslåtte endringen kan “avverge alvorlige konflikter i samfunnet”. Hvilke konflikter?, spør Jensen:
Det er vel ikke andre konflikter enn de som oppstår fordi enkeltpersoner eller grupper ikke aksepterer eller respekterer en vid ytringsfrihet?
Skal Regjeringen gi etter for denne typen betraktninger? Mener Storberget at de danske karikaturtegningene av Muhammed blir rammet av den paragrafen Regjeringen nå vil innføre?
Krenkelser.
Det heter videre i Regjeringens pressemelding at forutsetningen for å rammes av straffebudet er at «ytringene er forhånende eller på annen måte sterkt krenkende, fjernt fra ethvert saklig meningsinnhold og uten å inngå i de prosessene som ytringsfriheten legger til rette for; sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse».
Her begår departementet minst to feil.
Forbeholdt mennesker.
For det første roter man til sitt eget prinsipielle resonnement knyttet til opphevelsen av blasfemiparagrafen, nemlig at religioner og livssyn ikke kan «krenkes». Krenkelser er forbeholdt mennesker, primært enkeltvis – til nød i grupper. Men å krenke religiøse trosretninger eller symboler, må være tillatt. Dette prinsipielle skillet har vi så langt ikke klart å trekke. I stedet for å benytte denne sjansen til å rydde opp i og tydeliggjøre hvilke objekter som kan gjøres til gjenstand for «krenkelse», så kan det se ut som om man i stedet bidrar til å øke forvirringen.
Hatefulle ytringer.
For det andre trekker Regjeringen inn Ytringsfrihetskommisjonens generelle begrunnelser for ytringsfriheten – sannhetssøking, demokrati og fri meningsdannelse – som krav til enkeltytringer. Det er i denne sammenheng en tilsnikelse. Ytringsfrihetskommisjonens kriterier danner et bakteppe for forståelsen av ytringsfriheten. De er ikke ment som krav til den enkelte ytring. Tvert imot mente Ytringsfrihetskommisjonen ikke bare at blasfemiparagrafen burde oppheves. Man antydet også en viss innsnevring av dekningsområdet for forbudet mot hatefulle ytringer – stikk i strid med det Regjeringen nå foreslår.
Beklagelig.
Kommisjonen avslutter dette resonnementet slik: «Viktigst er imidlertid at vi ikke må få en paragraf som svekker retten til fri og åpen religions- og kulturkritikk.» Dessverre kan det se ut som det er i den retningen Regjeringen nå ønsker å gå. Det er i så fall sterkt beklagelig.
Aftenposten: Snevrere religionskritikk
Fritanke.no: Opprop mot regjeringens vern av religion
Les også Fritanke.no: Frykter forbud mot religionskritikk i Norge
Kampanjen Nei til straff for religionskritikk går sin gang – til tross for enkelte nettbaserte “barnesykdommer” og at vi dessverre ligger litt på etterskudd med å oppdatere underskriftslisten. Men i skrivende stund er det kommet inn nærmere 300 underskrifter og 346 e-post er blitt sendt til stortingsgruppene samt partiet Rødt og Justisdepartementet i løpet av 23 timer. Fortsett sånn!